Endringer i den norske naturskadeforsikringsordningen – etablering av nytt fond for naturskadekapital

Storm
Artikelförfattare: Christian Kjellby Nesset, Kristin Solevåg, Kristian Olsen Willumsen, Martin Olasveen Enger
Name: Christian Kjellby Nesset
Position: Partner
E-mail: ckn@sands.no
Organization: SANDS Advokatfirma DA
About:

Christian leder firmaets avdeling for forsikring, erstatning og ansvar. Han har omfattende erfaring fra rådgivning på vegne av norske og internasjonale forsikringsforetak, forsikringsformidlere, reassurandører, banker og ulike næringsdrivende. 


Name: Kristin Solevåg
Position: Special Counsel
E-mail: krs@sands.no
Organization: SANDS Advokatfirma DA
About:

Kristin arbeider i firmaets avdeling for forsikring og ansvar, og har omfattende erfaring fra rådgivning og tvisteløsning for forsikringsselskap, banker og næringsdrivende. Hun har spesialkompetanse innen forsikrings- og erstatningsrett, kontraktsrett og prosedyre.


Name: Kristian Olsen Willumsen
Position: Advokat
E-mail: kow@sands.no
Organization: SANDS Advokatfirma DA
About:

Kristian er tilknyttet firmaets faggruppe for forsikring. Han bistår med rådgivning overfor norske og internasjonale forsikringsforetak, forsikringsformidlere og forsikringstakere, samt tvisteløsning.   


Name: Martin Olasveen Enger
Position: Advokatfullmektig
E-mail: moe@sands.no
Organization: SANDS Advokatfirma DA
About:

Martin er tilknyttet firmaets avdeling for forsikring, erstatning og ansvar. Han bistår med rådgivning og tvisteløsning overfor forsikringsforetak, forsikringsformidlere og forsikringstakere.


Utgåva:
Språk: Norska
Kategori:

 

Innledning og bakgrunn for endringene

Det er bred enighet om at den norske naturskadeforsikringsordningen i all hovedsak fungerer godt overfor allmennheten og forsikringskundene[1]. Ekstremværet «Hans», som i august 2023 førte til store ødeleggelser flere steder i Sør-Norge på grunn av flom og jordskred, var en påminnelse om viktigheten av en velfungerende naturskadeforsikringsordning. 2023 var også året Norsk Naturskadepool har hatt de høyeste utbetalingene i ordningens historie med over 3,5 milliarder kroner i utbetalinger.

Med klimautfordringene vi står overfor i dag, er det god grunn til å anta at omfanget av naturskader vil øke i tiden fremover, slik at behovet for ordningen bare blitt større fremover.

Imidlertid har enkelte sider ved naturskadeordningen blitt kritisert[2]. Fra forsikringskundesiden, har det siden 1990-tallet blitt pekt på at naturskadeforsikringspremien har vært for høy over tid, og at forsikringsselskapene dermed har bygget opp betydelig naturskadekapital i strid med forutsetningene for ordningen.

Også innad i forsikringsnæringen har det blitt rettet kritikk mot organiseringen av ordningen og de økonomiske forholdene. Særlig har enkelte mindre forsikringsselskaper hevdet at dagens ordning innebærer en konkurranseulempe for nye selskaper og selskaper i vekst. Kritikken går blant annet ut på at de etablerte forsikringsselskapene har kunnet bygge opp betydelig naturskadekapital fra skadeår hvor naturskadeforsikringsordningen har gått med overskudd, som disse selskapene kan trekke på i år hvor ordningen går med underskudd og benytte som ansvarlig kapital for å oppfylle solvenskapitalkravet. Nyetablerte- og forsikringsselskaper i vekst må på sin side bruke annen kapital for å dekke eventuelle underskudd fra naturskadeforsikringsvirksomheten og solvenskapitalkravet.

I 2017 ble det oppnevnt et naturskadeforsikringsutvalg for å evaluere deler av naturskadeforsikringsordningen, herunder de deler av ordningen som ble kritisert. I tråd med anbefalinger fra flertallet i dette utvalget, ble endringer i ordningen vedtatt i statsråd den 26. januar 2024.

Endringene vil tre i kraft fra 1. januar 2025. I tillegg til endringer i den eksisterende naturskadeforsikringsloven, ble det vedtatt en ny tilhørende forskrift om naturskadeforsikring, som vil erstatte alle de tidligere tilhørende forskriftene til naturskadeforsikringsloven.

Vi vil i denne artikkelen redegjøre for de viktigste endringene i naturskadeforsikringsordningen. For helhetens skyld vil vi først gi en kortfattet beskrivelse av ordningen.

Overordnet om den norske naturskadeforsikringsordningen

Den norske naturskadeforsikringsordningen er innrettet slik at ting som er forsikret mot brannskade, også er forsikret mot naturskade. Med naturskade forstås «skade som direkte skyldes naturulykke i form av skred, storm, flom, stormflo, flodbølge, meteorittnedslag, jordskjelv eller vulkanutbrudd»[3].

Premien for naturskadeforsikringen er en promillesats av brannforsikringssummen, og satsen er lik for alle forsikringstakere. Prisen for brannforsikring kan variere. For 2024 utgjør naturskadeforsikringspremien 0,07 promille av brannforsikringssummen.

Forsikringsselskaper som erstatter naturskade, er pliktige medlemmer av Norsk Naturskadepool. Poolordningen innebærer at hvert forsikringsselskap som er medlem av skadepoolen, gjør opp sine skader og betaler ut erstatninger til sine forsikringskunder. Forsikringsselskapene overfører deretter informasjon om skadene, utbetalingene og avsetningene til poolen. Selskapenes naturskadeerstatning blir deretter utliknet mellom selskapene i poolen basert på selskapenes markedsandel per 1. juli i skadeåret.

Naturskadeforsikringsordningen er for øvrig del av en todelt erstatningsordning for naturskader, som er ment å utfylle hverandre. I tillegg til naturskadeforsikringsordningen, som er en privat ordning, er det etablert en statlig ordning for naturskadeerstatning. Den statlige ordningen er avgrenset mot den private naturskadeforsikringsordningen, ved at det ikke ytes naturskadeerstatning dersom det er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning, eller dersom den skadelidte faktisk får dekket skaden av forsikring. Typiske dekningsobjekter i den statlige ordningen er private veier, broer, kaier, moloer, skogbruksareal og dyrket mark.

Nytt felles fond i Norge

Den største endringen går ut på at det etableres et system der forsikringsselskapene skal overføre eventuelle overskudd fra naturskadeforsikringsordningen til et felles fond som skal forvaltes av Norsk Naturskadepool. Overskudd fra skadeår der naturskadeforsikringsordningen går i pluss skal altså ikke lenger avsettes som naturskadekapital i hvert enkelt forsikringsselskap. Tilsvarende skal forsikringsselskapene i skadeår hvor naturskadeforsikringsordningen går i minus få dekket sine andeler av underskuddet av poolens felles fond for naturskadekapital.

Gjennom en overgangsordning tas det sikte på å bygge ned den totale naturskadekapitalen i forsikringsselskapene. Ordningen går ut på at det opprettes et fond som i overskuddsår skal tilføres midler frem til det når en verdi på fire milliarder kroner. I overgangsperioden vil forsikringsselskaper som i dag har positiv naturskadekapital trekke på denne i skadeår hvor ordningen går med underskudd. Selskaper med positiv naturskadekapital må likevel overføre sin andel av overskuddet til det felles fondet i skadeår hvor ordningen går med overskudd.

Selskaper uten opparbeidet naturskadekapital vil på sin side få dekket sin andel av underskuddet med fondets midler. I dette ligger det en forskjellsbehandling hvor aktører som i dag har positiv naturskadekapital i overskuddsår må overføre et overskudd til fondet, samtidig som de i overgangsperioden ikke får nyte av fondets midler i underskuddsår. Nyetableringer uten allerede opparbeidet naturskadekapital vil derimot i denne perioden kunne forsikre naturskader så å si uten risiko for tap. Etter verdien på fire milliarder kroner er nådd vil denne overgangsordningen avløses av en permanent ordning, hvor alle selskaper som er med i poolen vil få trekke på fondets midler i år med underskudd.

Den naturskadekapitalen som måtte være igjen i selskapene når overgangsperioden er over, vil forbli i selskapene som særlig naturskadekapital. Det fremstår ikke helt avklart hvordan denne særlige naturskadekapitalen skal kunne anvendes.

I tillegg til etablering av at felles fond for naturskadekapital, endres naturskadeforsikringsloven ved at det presiseres at skadepoolen er et eget rettssubjekt. Det gjøres også endringer i definisjonen av naturskade, ved at det presiseres at flodbølgeskader erstattes og ved at skader som følge av meteorittnedslag innlemmes i naturskadeforsikringsordningen.

Den nye forskriften angir særlig nye regler om organisering og sammensetning av naturskadepoolen og dets styre, og beskrivelse av de oppgaver som vil følge med den nye ordningen og det nye fondet.

Kan åpne lettere tilgang til Norge som forsikringsmarked

For allmennheten og forsikringskundene har nok endringene begrenset praktisk betydning, og ordningen forblir en velfungerende ordning. Endringene kan dog tenkes å påvirke naturskadeforsikringspremien.  

De nye endringene antas å være et skritt på veien til ytterligere konkurranse i forsikringsmarkedet, men hvor stor effekt endringene vil ha for konkurransesituasjonen, gjenstår å se.


[1] Bl.a. NOU 2018:17 pkt. 7.2.4

[2] Prop. 62 L (2021-2022) pkt. 2.1.1

[3] Naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd