Forsikringsbransjen i et lavutslippssamfunn

CO2-utsläpp
Artikelförfattare: Petter Solerød
Position: Analyseansvarlig
E-mail: petter.solerod@cicero.no
Organization: Cicero Consulting
About:

Jobber som prosjektansvarlig for markedsanalyser, innovasjonsarbeid og forretningsutvikling innenfor bank og forsikring. Står bak en nylig publisert rapport som analyserer forsikringsbransjen i et 2050-perspektiv og transformasjonen som kreves skal til for å nå bærekraftmålene.


Utgåva:
1, 2024
Språk: Norska
Kategori:

Overgangen til et lavutslippssamfunn betyr store endringer for store deler av næringslivet, og forsikringsbransjen er intet unntak. Transformasjonen av samfunnet krever endring i både produkter, tjenester, praksis og forretningsmodeller, noe som betyr nye muligheter og nye utfordringer.

Dagens bransje er langt mer ressurskrevende enn den kan være for å bidra til ambisjonen om 90-95 prosent utslippskutt innen 2050. Dette skyldes flere årsaker, men bunner ut i antallet skader og erstatninger, samt begrenset evne til gjenbruk og gjenvinning i forbindelse med disse.

Behov for en ny tilnærming til forsikring

For å redusere skader må forsikringsselskapene endre sin tradisjonelle forretningsmodell. Skadebehandling, erstatning, reparasjon og gjenoppbygging kan ikke lengre stå i sentrum av det strategiske arbeidet. Ressursmangel må løftes som en langt større risiko enn de fleste opererer med i 2023, og forretningsmodellen må endres.

Fremover må proaktivitet, skadeforebygging og skademinimering settes øverst på agendaen og være driverne for utvikling av produkter og tjenester. Det må stilles økte krav til kunden, og kommuniseres tydelig at forsikringstakere som ikke er villig til å gjennomføre bærekraftige og fremoverlente tiltak må betale dyrt for dette. De som er med på innsatsen, belønnes med bedre og billigere forsikringer.

Den teknologiske utviklingen, med stadige fremskritt på felter som maskinlæring, dataanalyse og kunstig intelligens, bidrar til en sårt trengt plattform for utviklingen av prediktive modeller og risikoanalyse. Smarte forsikringsprodukter gjennom bruk av sensorteknologi, måledata og annen innsikt har potensialet til å eliminere en stor andel av skader – spesielt knyttet til vær- og slitasjerelaterte hendelser.

Forebygge, transformere og forbedre

Tar man utgangspunkt i «unngå, flytte, forbedre»-rammeverket som både FNs klimapanel og Klimautvalget 2050 løfter frem som foretrukket verktøy, er det tydelig man at forsikringsbransjen kan implementere en lignende modell.

I utvalget sin rapport er de klare på at dersom Norge skal lykkes med å begrense utslipp, så handler det om å unngå så mye som mulig av det som bidrar til utslipp. Alt av utvinning, produksjon, transport og annen utslippsgenerende aktivitet det ikke er behov for må minimeres.

For forsikringssektoren handler dette om skadeforebygging – som må løftes som fokusområde på flere nivåer. Ingenting er bedre for miljøet enn skadene som aldri skjer. I dette arbeidet spiller forsikringsselskapene en nøkkelrolle. Beviset ser man i omstillingen av den norske bilindustrien.

I stedet for å vente og håpe på at bildene består og at ulykkene uteblir, så oppfordrer man, gjennom forsikringsproduktet, til skadeforebyggende tiltak gjennom en årlig sjekk av de mest kritiske delene av bilen. Denne proaktive tilnærmingen bidrar til mer vedlikehold, færre ulykker og mindre behov for ressurskrevende reparasjoner og kondemneringer.

Men utviklingen trenger ikke stanse her, og det neste nivået innen skadeforebygging er tilgjengelig også for andre forsikringsprodukter. Gjennom smartteknologi og databruk skapes løsninger som identifiserer risikoer i sanntid. Utviklingen av prediktive modeller lar ikke bare bilen kjøre en kontinuerlig sjekk av bilen, men det kan gi store gevinster på andre felter. I hus, hjem og bygg handler det om å varsle før skaden oppstår. Her finnes det muligheter for alt fra en beskjed på telefon når batteriet i røykvarsleren må skiftes til en telefon fra forsikringsselskapet som følge av oppdaget slitasje på rør- og kloakksystem eller grunnmur. Det skadeforebyggende potensialet i sensorteknologi, overvåkning og prediktive analyser er enormt, og for å bidra mot klimaambisjonene for 2050 må dette potensialet tas ut.

Samtidig som skadeforebygging og unngåelse av utslipp er førsteprioritet, er ikke dette alltid et alternativ. Nye bygninger må bygges, reiser må gjennomføres og skader vil oppstå. Her må man ty til tiltak som faller inn under andre nivåer i pyramiden.

Hvordan reduserer vi skadeomfang? Hvordan maksimerer vi utnyttelsen av naturressurser? Og hvilke materialer og teknologier kan tas i bruk for å sikre et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn?

For at målene nedsatt i klimaloven skal nås er dette omstillingen forsikringsbransjen skal gjennom. Suksess innen skadeforebygging, gjenbruk og gjenvinning er et absolutt krav for å lykkes.

Kunden må inkluderes på reisen

En vellykket omstilling krever at kundene forstår både rasjonale bak og fordelene med tiltakene som foreslås. Undersøkelser har vist at nordmenn flest forstår alvoret knyttet til klimaendringer og global oppvarming, men det er fremdeles et arbeid som må gjøres frem mot 2050 for å sikre at forbrukerne forstår og støtter alle kravene et lavutslippssamfunn stiller.

Forsikringsbransjen skal gjennom en omstilling som medfører at kundene betaler for et annet produkt enn tradisjonelt. Trygghet er fremdeles hovedmålet, men dette skal oppnås gjennom skadeforebygging fremfor skadebehandling og erstatning. Dette er et budskap som må selges inn på en fornuftig måte.

Konkurransen i forsikringsbransjen vil flyttes fra en kamp for å være landets beste skadebehandler til en kamp om å være den beste skadeforebyggeren. Intuitivt så fremstår det som en smal sak å overbevise forbrukerne om at det beste for dem er forebygging og skademinimering, men endring skaper usikkerhet og reaksjoner vil ikke alltid være logiske.

Dersom de skadeforebyggende tiltakende er så vellykkede som optimistene håper, risikeres det at forbrukerne glemmer hva de betaler for. Derfor er det viktig med tydelig kommunikasjon rundt endringene i forsikringsselskapenes verdiforslag og deres nyttighet.

Flere ønsker gjenbruk

Gjenbruksaspektet har forbrukerne allerede begynt å tilvenne seg. Spesielt blant yngre er bærekraft et viktig hensyn i hverdagen. Kjøp og salg av brukte klær, møbler og teknikk allerede normalt, og gjenbrukte artikler anses av mange som statussymboler. Bevisstheten knyttet til ressursmangel og klimaendringer skaper en åpning for økt gjenbruk og gjenvinning også i byggenæringen. Forbrukerne vil kreve garantier om at kvalitet, levetid og forsikringsdekning opprettholdes, men med dette på plass, vil de økonomiske og miljømessige gevinstene være store nok til å overbevise mange om at gjenbruk og gjenvunnet materialer er veien fremover.

Et grønt skifte og en overgang til et lavutslippssamfunn uten transformasjon av næringslivet fremstår utenkelig. Ting skjer ikke over natten, men alle som tar denne 2050-ambisjonen på alvor bør starte med scenarioanalysene umiddelbart. Omstillingen av forsikringsbransjen er essensiell for å oppfylle klimamålene. Det er opp til selskapene å velge mellom proaktivitet eller å avvente myndighetskrav. Historien tyder på at de som agerer tidlig får en mer lønnsom og mer behagelig reise.