De yrkesaktive bør jobbe litt lenger og får litt mindre fleksibilitet, de uføre kan få bedre alderspensjon og minsteytelsen skal fastsettes på en ny måte, foreslår pensjonsutvalget.
I forbindelse med at den norske pensjonsreformen fra 2011 har virket et tiår, har et regjeringsoppnevnt utvalg evaluert reformen. Før sommeren 2022 leverte det bredt sammensatte Pensjonsutvalget sine forslag.
Hovedkonklusjonen er at pensjonsreformen var nødvendig, men at det nå også er behov for å justere reformen for å styrke pensjonssystemets sosiale bærekraft og skape bred politisk oppslutning om pensjonssystemet over tid.
Pensjonsutvalget har i hovedsak sett på folketrygden, men intensjonen er at regler for tjenestepensjon og AFP skal tilpasses forslagene.
Eventuelle endringer må vedtas av Stortinget.
De viktigste forslagene fra Pensjonsutvalget
Oppsummert er dette de viktigste forslagene:
1. Aldersgrensene i pensjonssystemet bør økes gradvis fra og med 1964-kullet. Det betyr at du ikke kan gå av med pensjon ved 62 år slik som i dag.
2. Minsteytelsene bør følge den generelle velstandsutviklingen frem til at du tar ut alderspensjon.
3. Uføre bør få en alderspensjon som over tid står i et rimelig forhold til de sammenlignbare arbeidsføres alderspensjon.
Hovedmålet med pensjonsreformen var å styrke bærekraften i pensjonssystemet både ved å begrense veksten i utgiftene til alderspensjon og å styrke insentivene til å arbeide for å bedre pensjonssystemets finansieringsgrunnlag.
Pensjonsutvalget mener det fortsatt er betydelige utfordringer i pensjonssystemet, og viser blant annet til at levealderen har økt mer enn hva som var forventet – og at den trolig vil fortsette å øke fremover. Utvalget mener også at reformen bør evalueres hvert tiende år og at større endringer må skje på bakgrunn av slike evalueringer.
Et av de største grepene i pensjonsreformen var levealdersjustering, som betyr at yngre årskull må utsette uttaket for å få samme årlige pensjon som de eldre.
De viktigste grepene i pensjonsreformen var:
· Pensjonsopptjening for alle år i arbeid.
· Nøytrale uttaksregler. Du skal få like mye i pensjon gjennom alderdommen uavhengig av om du tar ut pensjonen tidlig eller sent.
· Mulighet til å kombinere arbeid og pensjon.
· Levealdersjustering og ny regulering.
Pensjonsreformen var nødvendig
Pensjonsutvalget mener det var behov for en pensjonsreform og at utfordringene fortsatt er betydelige.
· Levealderen har økt mer enn ventet og forventes å øke ytterligere.
· Det er nødvendig å justere reformen noe for å sikre den sosiale bærekraften.
· Pensjonssystemet bør ha bred politisk oppslutning over tid.
· Systemet bør evalueres hvert 10. år, og større endringer bør gjøres på bakgrunn av slike evalueringer.
Foreslår økte aldersgrenser
Pensjonsutvalget foreslår at aldersgrensene bør økes gradvis fra og med 1964-kullet i takt med økt levealder. Aldersgrensene vil kunne øke med 1-2 måneder hvert år.
Innføringen av levealdersjustering i pensjonsreformen innebærer at det er nødvendig å øke avgangsalderen for å oppnå like høy alderspensjon som tidligere årskull. Økte aldersgrenser i takt med økt levealder er en naturlig utvikling.
Tidligste uttaksalder bør økes
Den laveste alderen for å ta ut pensjon og eventuelt å gå av bør økes fra dagens 62 år, mener utvalget. Det kan gjøre det vanskeligere å få ut AFP (Avtalefestet pensjon) i fremtiden.
«Normert pensjonsalder» erstatter dagens 67 år
Utvalget foreslår at det blir innført et nytt begrep i folketrygden som blir kalt for «normert pensjonsalder». Det er den alderen du «bør» jobbe til for å tilpasse deg til økende levealder. Ved denne alderen har du en ubetinget rett til å ta ut alderspensjon og aldersgrensen tilsvarer dagens 67 år. Fører innføringen av «normert pensjonsalder» til at folk flest jobber litt lenger i alderdommen, får de få litt mer i pensjon. Samfunnet får nytte av deres arbeidsinnsats litt lenger og økte skatteinntekter.
Kan beholde ytelser fra folketrygden lenger
De som har andre ytelser fra NAV enn alderspensjon, slik som dagpenger, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller sykepenger skal få beholde disse lenger enn til 67 år og kanskje frem til normert pensjonsalder. De får dermed pensjonsopptjening lenger og tar ut alderspensjonen sin over færre år. Det øker deres alderspensjon.
Kan tjene opp pensjon lenger
I dag tjener du opp pensjon om du jobber til du er 75 år. Utvalget foreslår at du i fremtiden skal kunne tjene opp pensjon om du jobber lenger enn dette når levealderen øker.
En ny måte å fastsette minsteytelser
Pensjonsutvalget foreslår å fastsette minsteytelser på en ny måte.
For de som er født i 1963 eller senere heter minsteytelsen i folketrygden garantipensjon, for de som er eldre kalles minsteytelsen for minste pensjonsnivå. Mange pensjonister mottar det som tidligere ble kalt for minstepensjon.
Flertallet i utvalget foreslår «årskullspesifikke minsteytelser» som bør reguleres med lønnsutviklingen frem til «normert pensjonsalder» (i dag er det 67 år).
- Minsteytelsene opprettholder dermed sin verdi sammenliknet med gjennomsnittslønnen over tid.
- Etter uttak skal minsteytelsen reguleres med gjennomsnitt av pris og lønn slik som ordinær alderspensjon.
Enslige pensjonister bør få en høyere minsteytelse enn hver person i et par. Forskjellen mellom garantipensjonen for enslige og for gifte/ samboende bør økes.
Bedre alderspensjon for uføre
Utvalget er enige om at alderspensjon til uføre må bli bedre og at den bør stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. Hvor lenge arbeidsføre vil arbeide er usikkert. De tar trolig ut noe velstandsvekst i form av mer fritid.
Forslag fra flertallet i utvalget
Utvalgets flertall, som består av de fem fagekspertene og de politisk oppnevnte representantene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, mener at de uføre bør få om lag like høy pensjon som de yrkesaktive. De foreslår at:
1. De uføre skal få opptjening av alderspensjon til 65 år i ny opptjeningsmodell for alderspensjon, mot 62 år i dag.
2. De uføre skal fra 1964-kullet bli overført til alderspensjon på et senere tidspunkt enn dagens 67 år. Hensikten er å skjerme dem for mellom halvparten og to tredeler av virkningen av levealdersjustering.
Utviklingen må vurderes over tid for å stabilisere de uføres alderspensjon i forhold til de arbeidsføres alderspensjon.
Forslag fra mindretallet i utvalget
Mindretallet i utvalget, som består av SV og Frp, mener at de uføre bør få om lag like høy alderspensjon som yrkesaktive som går av ved den normerte pensjonsalderen. De foreslår at:
1. Uføre får opptjening til 67 år/normert pensjonsalder i ny opptjeningsmodell for alderspensjon og
2. Fra 1964-kullet skjermes helt for virkningen av levealdersjustering
Hva blir trolig effekten av forslagene?
Forslagene om økte aldersgrenser vil trolig føre til færre alderspensjonister og flere uføre. De vil også gi økte utgifter til uføretrygd og økt alderspensjon til uføre. Samtidig blir det økt verdiskapning og økte skatteinntekter om flere står i arbeid lenger. Forslagene vil gi en betydelig utgiftsvekst i folketrygden som i 2060 utgjør om lag 20 milliarder 2021-kroner.
For at pensjonsreformen skal være en suksess, må tjenestepensjons- og sliterordningene støtter opp under endringene. Mye vil dermed avhenge av hvordan partene i arbeidslivet tar arbeidet med evalueringen videre.
Forslagene i evalueringen innebærer at årskullet blir viktigere for pensjonen. Dette kan gi økt behov for informasjon og veiledning fra NAV og tjenestepensjonsleverandørene.
Veien videre
Arbeids- og inkluderingsministeren har varslet at det kommer en stortingsmelding med forslagene fra pensjonsutvalget i løpet av våren. Den vil inneholde en rekke høringssvar. Stortinget vil så kunne ta stilling til de mer prinsipielle spørsmålene rundt forslagene før departementet begynner arbeidet med lovbehandling.
