Det er ingen tvil om at bærekraft, "det grønne skiftet" og ESG er begrep som har kommet for å bli, og at disse vil påvirke finansmarkedene i uendelig fremtid. Det som foreløpig har vært mest prat er i ferd med å materialisere seg når EUs taksonomiforordning og offentliggjøringsforordningen er ventet å tre i kraft i Norge i løpet av høsten 2022 - men har vi kompetansen til å møte en grønnere fremtid? Klarer forsikringsbransjen å gjøre bærekraft til et konkurransefortrinn i tillegg til en rapporteringsstandard?
Nye bærekraftkrav
EUs taksonomi, som er ventet innført i Norge i løpet av høsten, skal være selve bærebjelken i EUs arbeid med bærekraft. Standardisering og transparens skal flytte penger mot bærekraftige prosjekter, og gjøre det tydeligere hva som karakteriseres som bærekraftige prosjekter eller selskap. Taksonomien skal blant annet bidra til å avdekke “grønnvasking” ved at det stilles konkrete krav til hva et bærekraftig produkt eller selskap er. Forsikringsselskapene kan bruke taksonomien for å bestemme hva som skal forsikres og hva de skal investere i. I henhold til EUs taksonomi må den enkelte aktivitet gi et vesentlig bidrag til minst ett av seks mål for å være bærekraftig. De seks målene er 1) begrensning av klimaendringer, 2) klimatilpasning, 3) bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, 4) omstilling til en sirkulærøkonomi, 5) forebygging og bekjempelse av forurensning og 6) beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer. Samtidig skal ikke aktiviteten gjøre vesentlig skade på noen av de øvrige fem miljømålene og minimumskravene til sosiale forhold og styring må oppfylles. Selv om kravet i første omgang vil gjelde selskap med mer enn 500 ansatte, er det planlagt at denne terskelen skal reduseres til 250 om noen år.
I tillegg til taksonomien er det naturlig å nevne offentliggjøringsforordningen og EUs nye regelverk om bærekraftrapportering. Førstnevnte stiller krav til at finansselskaper rapporter på ESG-forhold, for å forbedre informasjonen om hvordan bærekraft er hensyntatt. Forsikringsselskaper blir dermed underlagt å offentliggjøre informasjon om hvordan de hensyntar og integrerer bærekraftrisikoer i investeringsbeslutningsprosesser og når det ytes investerings- eller forsikringsrådgivning. Målet med EUs nye regelverk for bærekraftrapportering (CSRD) er bedre og mer standardisert bærekraftrapportering. Dette er ventet å gjelde fra 2024, og vil erstatte EUs direktiv for ikke-finansiell rapportering (NFRD) som gjelder i Norge i dag.
Det er snarere et spørsmål om når enn om. Det er ingen tvil om at bærekraftkravene har kommet for å bli og at dette vil påvirke forsikringsbransjen i mange år. De beste i klassen er godt i gang og har god kontroll, men det er strekk i laget og store forskjeller selskapene imellom.
Bærekraft i DNA'et
Selv om innføringen av EUs taksonomi har tatt lengre tid enn ventet, er det ingen tvil om hvilken vei dette går. Skal forsikringsselskapene holde seg relevante i fremtiden mener vi at bærekraft må bli en del av DNA'et til selskapet. Ikke bare i rapporteringen, men i alt selskapene gjør og foretar seg - produkter, tjenester og skadeoppgjør. Det å ha kontroll på bærekraft i egen organisasjon vil bli en "lisence to operate" som de ikke kommer utenom.
Selv om initiativene ofte starter på konsernnivå, så er det gledelig å se If innføre obligatoriske bærekraftkurs for alle sine ansatte. For å lykkes må hele organisasjonen, fra toppledelse til de som snakker med kundene trenes og læres opp i dette. Bærekraft må inn i DNA'et til selskapene om de skal evne å bruke dette til noe annet enn å kun rapporterer korrekt.
Kompetansemangel
En sentral utfordring forsikringsbransjen står ovenfor i jakten på en mer bærekraftig fremtid er kompetanse. Finans Norge publiserte nylig kompetansesjekken 2022. 97 prosent av de spurte bedriftene svarer at de vil trenge mer kompetanse innen bærekraft og klimarisiko i løpet av de neste 2-3 årene. Undersøkelsen peker også på at særlig bedrifter med over 500 ansatte har hatt utfordringer med å finne relevant bærekraftkompetanse når de skal ansatte. Og selv om flere utdanningsløp har gått i retning av bærekraft i en eller annen form, så er det liten tvil om at dette går for sakte til å holde tritt med utviklingen og kravene som legges på bransjen.
Vi i Cicero Consulting mener selskapene som identifiserer kompetansen de mangler internt, og er tidlig ute med intern utdanning og kompetanseheving vil få et fortrinn i fremtiden. Å basere intern kompetanse på rekruttering kan bli en krevende oppgave i fremtiden. Det er ikke bare forsikringsbransjen som står ovenfor et grønt taktskifte. Alle næringer vil rammes, og relevant bærekraftkompetanse vil bli en høyt etterspurt ressurs i mange år.
Bærekraft som konkurransefortrinn
For to år siden gjennomførte vi i Cicero Consulting en omfattende undersøkelse på 1 000 SMB-bedrifter i Norge. Flere av spørsmålene gikk på bærekraft. Noen av hovedfunnene fra undersøkelsen var at norske bedrifter ikke hadde nevneverdig betalingsvilje for bærekraftige banktjenester. Selv om flertallet av bedriftene fulgte med på utviklingen, så svarte 14 prosent av bedriftene at bærekraft ikke er interessant for øyeblikket. Cirka 20 prosent av bedriftene svarte også at de forbant det grønne skiftet med økte kostnader. Selv om flere bedrifter også så på det grønne skiftet som en mulighet.
Vi mistenker at mange privatkunder har det samme forholdet til bærekraft. En av de største utfordringene forsikringsbransjen står ovenfor, blir å overbevise kundene om mulighetene, og ikke utfordringene med det grønne skiftet. Flere av forsikringsselskapene gjør mye bra. Grensen for kondemnering av bil er hevet til 80 prosent, gjenbruk av deler har blitt en del av skadehåndteringen og sirkulærøkonomi har for mange blitt en standard.
For at bærekraft skal bli et konkurransefortrinn må selskapene bli enda bedre på kommunikasjon, og samtidig se dette fra et utenfra og inn-perspektiv. "What's-in-it-for-me?" fra et kundeperspektiv er en god syretest for å sjekke om budskapene holder vann. Kanskje gjenbruk bør belønnes mer? Skal forsikringsselskapene tilby håndverkertjenester som gir automatiske rabatter ved oppgradering av bolig? Eller skal selskapene inngå et samarbeid med et byggevarehus om rabatter på for eksempel vinduer og varmepumper?
Det finnes garantert både gode og mindre gode ideer for hva forsikringsbransjen kan og bør gjøre. Men en ting er sikkert. Vi forsikrer alle eiendelene vi setter kjærest; mobiler, biler, hus og ikke minst oss selv. Forsikringsbransjen har en kjempemulighet til å ta en tydeligere posisjon i folks liv - å gå fra lavinteresse til høyinteresse med bærekraft som verdiforslag.
