I juni 2025 publiserte KPMG IFRG Limited i Storbritannia rapporten «Insurers’ Sustainability-Related Disclosures: Benchmarking Insurers’ Sustainability-Related Disclosures in the 2024 Reporting Cycle». Rapporten analyserer bærekraftsrapporteringen til 45 ledende forsikringsselskaper globalt og gir verdifulle innsikter i hvordan bransjen forholder seg til nye rapporteringsstandarder, økte regulatoriske krav og klimarelaterte hendelser som stadig hyppigere påvirker både samfunnet og forsikringsmarkedet.
Basert på denne omfattende benchmarkanalysen oppsummerer denne artikkelen rapportens hovedfunn, fremvoksende praksiser og sentrale rapporteringstema innen forsikringsbransjen. Den gir et overblikk over hvordan aktører i sektoren jobber med å tilpasse sine bærekraftsrapportering til regulatoriske forventninger, markedsbehov og strategiske prioriteringer.
Les hele rapporten her. (PDF-fil)
Se tabell over selskapenes rapportering her. (Excel-fil)
Sammendrag
Etter hvert som bærekraftsmandater utvikles og divergerer, forblir sammenlignbarheten i forsikringsselskapenes rapportering utfordrende. Selskapene har en mulighet til å levere tydeligere og mer målrettede bærekraftsrapporter, med forsikringsspesifikke data som er bedre integrert med de finansielle redegjørelsene.
De fleste forsikringsselskaper gir omfattende bærekraftsrelaterte opplysninger i både årsrapporter og separate bærekraftsrapporter. Kvantitative data er godt utviklet for områder med etablerte metoder, som klimaendringer og egen arbeidsstyrke. For andre områder, som forbrukere og lokalsamfunn, er det imidlertid mer begrenset datagrunnlag. Dette kan reflektere rammeverk og metodikk som fortsatt er under utvikling, samt varierende vurderinger av hva som anses som vesentlig.
Finansierte og forsikringsrelaterte utslipp
Finansierte utslipp er de absolutte utslippene som banker og investorer finansierer gjennom sine lån og investeringer. Forsikringsrelaterte utslipp er utslipp forbundet med spesifikke (gjen)forsikringspoliser aggregert i (gjen)forsikringsporteføljen.
Det er merkbar fremgang i dekningen og detaljgraden av kvantitative opplysninger om finansierte utslipp. Imidlertid er det inkonsistens i metodene som brukes og investeringene som inkluderes. Forsikringsrelaterte utslipp opplyses av kun et lite mindretall, noe som gjenspeiler pågående data- og metodeutfordringer.
Natur- og biologisk mangfoldsrelaterte opplysninger
49 prosent anerkjenner risiko knyttet til natur og biologisk mangfold, men forsikringsselskapenes syn på vesentligheten av temaet varierer. Det er rom for at vurderinger av naturrelaterte risikoer og muligheter kan bli mer omfattende og sofistikerte etter hvert som dette temaet modnes over tid.
Omstillings- og ekstremvær-handlingsplaner
42 prosent av forsikringsselskapene publiserer omstillingsplaner, en økning fra året før. Mange forsikringsselskaper adresserer ekstremvær kun i risikovurderinger. De har en mulighet til å forbedre sine opplysninger med handlingsplaner for å redusere eller tilpasse seg ekstreme værhendelser.
Forbrukere og sluttbrukere
Forbrukerstrategier tar sikte på å forbedre kundeopplevelsen gjennom digital transformasjon og finansiell inkludering. Litt over halvparten av forsikringsselskapene opplyser om sine sosiale risikoer, virkninger og muligheter. Med skiftende geopolitiske og databeskyttelsesrisikoer, er integrering av kunderisikoanalyse i risikostyringsrammeverket avgjørende.
Forretningsskikk
De fleste forsikringsselskaper gir omfattende kvalitative opplysninger om styringen. Regulatoriske endringer, samt digitale og AI-fremskritt, fører til at mange forbedrer retningslinjer og rammeverk for å overholde utviklende rapporteringskrav og håndtere data- og teknologirisikoer. Flere kvantitative opplysninger, som måleindikatorer og mål for styring av forretninger, kunne muliggjøre mer effektiv sporing av fremdrift.
Struktur og plassering av opplysninger
Forsikringsselskaper som utgir emnespesifikke rapporter:
* Klimaendringer: 17 forsikringsselskaper
* Egen arbeidsstyrke: 6 forsikringsselskaper
* Skattetransparens: 6 forsikringsselskaper
* Natur og biologisk mangfold: 4 forsikringsselskaper
* Selskapsstyring og forretningspraksis: 3 forsikringsselskaper
* Forbrukere og sluttbrukere: 2 forsikringsselskaper
* Samfunnsengasjement: 2 forsikringsselskaper
Selvstendige rapporter om spesifikke emner, som klimaendringer, øker. Imidlertid integrerer 20 prosent av forsikringsselskapene alle sine bærekraftsrelaterte opplysninger i årsrapporten, uten å presentere noen separate rapporter.
Tilknytning til finansielle rapporter
Forsikringsselskaper har begynt å inkludere kvantitativ informasjon og scenariebaserte klimarisikovurderinger i finansielle rapporter.
Bærekraftsrelaterte opplysninger i finansiell rapportering består typisk av korte uttalelser om hvordan klimaendringer kan påvirke verdivurderinger av finansielle instrumenter, investeringseiendommer, forsikringskontraktforpliktelser og immaterielle eiendeler. Dette er i tråd med fjoråret. I den nåværende rapporteringssyklusen gir imidlertid et lite antall forsikringsselskaper (fem) detaljerte, evidensbaserte opplysninger. Disse beskriver deres risikovurderinger og forbinder resultatene av klimascenariebasert analyse med potensielle finansielle effekter på eiendeler og forpliktelser i de finansielle rapportene.
Forsikringsselskaper kan inkludere scenariebaserte risikovurderinger for å forbedre koblingen mellom bærekraftsrelaterte opplysninger og de finansielle rapportene, og støtte estimater av potensielle finansielle effekter. Vurderingene kan utvides utover klima til å vurdere potensielle finansielle effekter av andre bærekraftsrelaterte risikoer, som sosiale og styringsrelaterte risikoer.
Klimaendringer
Klimarelaterte opplysninger dominerer i volum på tvers av flere jurisdiksjoner og publiseres ofte i separate rapporter.
Selv om de fleste forsikringsselskaper opplyser om Scope 1 og 2 klimagassutslipp (GHG) i detalj, opplyser bare åtte om Scope 3 forsikringsrelaterte utslipp. Dette skyldes sannsynligvis metodologi- og datautfordringer.
Flere forsikringsselskaper publiserer omstillingsplaner, men fortsatt ikke flertallet, mens mange fokuserer på risikovurderinger for ekstremvær.
Et økende antall forsikringsselskaper, men fortsatt ikke et flertall, publiserte omstillingsplaner i den siste rapporteringssyklusen. Denne trenden forventes å fortsette, da flere forsikringsselskaper har opplyst om intensjoner om å publisere omstillingsplaner i fremtiden. Det blir stadig vanligere at forsikringsselskaper rapporterer grønne/bærekraftige investeringsstrategier og kundescreeningprosesser som unngår eller begrenser deres eksponering mot karbonintensive næringer. Forsikringsselskaper ser ekstremvær som en stor risiko, der klimaendringer øker hyppigheten og alvorlighetsgraden av hendelser.
Å utvikle en omstillingsplan og forstå de underliggende omstillingsveiene og tilhørende risikoer er avgjørende for å nå netto-null-mål.
Omstillingsplaner kan forbedres med kortsiktige mål for å måle fremdrift mot langsiktige mål, og med strategier og handlingsplaner for å redusere eksponering og tilpasse seg ekstreme værhendelser.
Nesten alle forsikringsselskaper vurderer risiko fra ekstremvær, men ikke alle opplyser om handlingsplaner for ekstremvær.
Av de som gjør det, fremhever 15 produktinnovasjon og prisjusteringer som sentrale risikostyringsinitiativer. Noen forsikringsselskaper (20) opplyser om støtte til klimaresiliensinitiativer, som arbeid for strengere byggekoder og forbedret samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Forsikringsselskaper ser ekstremvær som en stor risiko, der klimaendringer øker hyppigheten og alvorlighetsgraden av hendelser.
Nesten alle forsikringsselskaper setter mål for karbonreduksjon, men nesten en tredjedel (12) setter ingen kortsiktige mål. Kortsiktige mål er viktige for å gi et klart bilde av fremdriften mot netto null. De fleste målene gjelder operasjonelle snarere enn finansierte eller forsikringsrelaterte klimagassutslipp.
Finansierte og forsikringsrelaterte utslipp
Flere forsikringsselskaper har opplyst om finansierte utslipp i den siste rapporteringssyklusen enn i det foregående året. Opplysningene er også mer disaggregerte, spesielt i Europa. Data for finansierte utslipp er typisk disaggregert etter aktivaklasse, men et lite antall forsikringsselskaper opplyser etter sektor eller region.
Bare åtte forsikringsselskaper opplyser om forsikringsrelaterte utslipp, en liten økning fra de fire som gjorde det i 2023-analysen. Forsikringsselskaper står fortsatt overfor betydelige utfordringer med å skaffe utslippsdata og anvende pålitelige beregningsmetoder, spesielt for forsikringsrelaterte utslipp. Bransjen har en mulighet til å samarbeide med organisasjoner eller partnerskap som Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) for å utvikle veiledning på dette området. I mellomtiden har International Sustainability Standards Board (ISSB) foreslått lettelser for finanssektoren angående rapportering av forsikringsrelaterte utslipp. Hvis denne lettelsen vedtas, kan det føre til reduserte opplysninger i regioner der ISSB er hovedrammeverket for rapportering.
Vann og marine ressurser
De fleste forsikringsselskaper begrenser opplysninger til vannforbruk, og resultatmål er sjeldne. Bare syv forsikringsselskaper rapporterer indirekte risikoer knyttet til vann og marine ressurser via deres forsikringsvirksomhet og investeringsporteføljer.
Biologisk mangfold og økosystemer
Få forsikringsselskaper opplyser om detaljerte risikovurderinger for biologisk mangfold.
De fleste mangler omfattende opplysninger, måleindikatorer og mål, da dette fortsatt er et relativt nytt tema i forsikringssektoren.
Natur og biologisk mangfold får økt oppmerksomhet i forsikringsselskapenes risikostyringspolicyer.
Forsikringsselskapene har ulike meninger om vesentligheten av biologisk mangfold for deres virksomheter. De som anerkjenner potensielle konsekvenser av sine investeringsaktiviteter på natur og biologisk mangfold, har begynt å inkludere natur og biologisk mangfold i sine investeringspolicyer og strategier.
Det er en liten økning i antall forsikringsselskaper som tar i bruk Task Force on Nature-related Financial Disclosures (TNFD)-rapporteringsrammeverket. Et lite antall opplyser om en intensjon om å ta i bruk rammeverket i fremtiden.
Det er rom for mer omfattende og dyptgående vurderinger av naturrelaterte avhengigheter, konsekvenser, risikoer og muligheter på tvers av forsikringsverdikjeden. Forsikringsselskaper kan vurdere TNFD-anbefalingene, inkludert LEAP-tilnærmingen (Locate, Evaluate, Assess, and Prepare) for å støtte deres vurdering av naturrelaterte risikoer og muligheter.
Ressursbruk og sirkulær økonomi
Rapportering fokuserer primært på avfallshåndtering og resirkulering. Bare syv forsikringsselskaper, hovedsakelig fra skadeforsikringssektoren, identifiserer risikoer og muligheter. Risikoer som nevnes inkluderer økende skadefrekvenser på grunn av knapphet og prisvolatilitet på materialer.
Muligheter inkluderer innovasjon av skadeprosesser for å oppmuntre til reparasjon fremfor erstatning.
Egen arbeidsstyrke
De fleste forsikringsselskaper gir detaljerte opplysninger om egen arbeidsstyrke. Måleindikatorer og mål er vanlig for mangfold, likestilling og inkludering. I Storbritannia, Europa, Japan og Australia opplyser mange om virkninger, risikoer og muligheter ved å tiltrekke seg og beholde talent.
Leverandører og deres ansatte
Opplysningene fokuserer primært på leverandørstyring og klimamålindikatorer, som utslipp i leverandørkjeden. Noen forsikringsselskaper rapporterer også om leverandørenes måleindikatorer for mangfold. forsikringsselskaper, i Storbritannia, Nord-Amerika og Europa, rapporterer bærekraftsrelaterte risikoer i leverandørkjeden.
Opplysningene gjelder hovedsakelig håndtering av tredjepartsrisikoer gjennom leverandørers etiske retningslinjer og due diligence.
Berørte lokalsamfunn og samfunnsengasjement
Måleindikatorer og mål er typisk knyttet til donasjoner, frivillighetstid og støtte gitt til lokalsamfunn.
Noen få forsikringsselskaper opplyser om risikoer knyttet til virkninger på lokalsamfunn av deres investerings- og forsikringsaktiviteter. Disse forsikringsselskapene anerkjenner at investering i, eller forsikring av, enheter som kan ignorere lokalsamfunnets rettigheter, kan medføre omdømmerisiko.
Forbrukere og sluttbrukere
De fleste opplysninger inkluderer detaljerte forbrukerstrategier, måleindikatorer og mål.
Europeiske forsikringsselskaper gir mer omfattende risikoinformasjon enn forsikringsselskaper i andre jurisdiksjoner.
Forsikringsselskaper prioriterer strategisk kundeplanlegging, men noen mangler målbare mål og IRO-vurderinger (virkning, risiko og mulighet).
Måleindikatorer og mål
Netto promoter-score og kundelojalitet er de vanligste resultatindikatorene knyttet til forbrukere og sluttbrukere. Selv om de fleste forsikringsselskaper (82 prosent) opplyser om kundelaterte resultatindikatorene, er det færre enn halvparten som også setter mål.
Måleindikatorer med mål: 17 forsikringsselskaper
Kun måleindikatorer: 20 forsikringsselskaper
Skadeforsikringsselskaper tar i bruk ESG-kundescreening.
52 % av skadeforsikringsselskapene integrerer ESG i kundescreeningprosessen.
Det blir stadig vanligere at skadeforsikringsselskaper integrerer ESG-kriterier i kundescreeningprosessen. Et betydelig antall har implementert eksklusjonspolicyer for høykarbonindustrier.
Digitale transformasjonsstrategier er en trend.
Digitale transformasjonsstrategier:
* Kunstig intelligens: 10 forsikringsselskaper
* Digitalisering: 6 forsikringsselskaper
* Begge: 23 forsikringsselskaper
For å forbedre kundeopplevelsen og oppnå relaterte mål, digitaliserer og/eller integrerer 87 prosent av forsikringsselskapene AI i sin kundestøtte, skadevurderinger og helsevurderinger.
Forretningspraksis
Kvalitativ informasjon om forretningskultur og etiske retningslinjer er bredt opplyst.
Mange forsikringsselskaper rapporterer også risikoer, virkninger og muligheter vedrørende forretningspraksis, og hvordan de håndterer disse. Imidlertid opplyser bare 29 prosent om relaterte mål.
Europeiske forsikringsselskaper er ledende i å opplyse om IRO-er, måleindikatorer og mål for forretningspraksis.
De fleste forsikringsselskaper demonstrerer et modent, om enn kvalitativt, nivå av opplysninger om forretningspraksis. De detaljerer lederansvar, styringsstrukturer, retningslinjer og prosedyrer for ansatte og databeskyttelse av kunder, leverandørstyring og tiltak mot korrupsjon/bestikkelser. Regulatoriske endringer, bestikkelser og korrupsjon, samt teknologiske trusler er de hyppigst opplyste risikoene. Noen forsikringsselskaper opplyser nå også om virkninger og/eller muligheter knyttet til forretningspraksis. Disse er for det meste knyttet til forbedring av omdømme, retningslinjer og prosedyrer, og forhold til interessenter. Dette gjelder hovedsakelig forsikringsselskaper som rapporterer under CSRD.
Opplysninger kan forbedres ytterligere ved å etablere måleindikatorer og mål for forretningspraksis for å effektivt spore fremdrift.
Forsikringsselskaper som opplyser om IRO-er for forretningspraksis:
* Virkninger: 17 forsikringsselskaper
* Risikoer: 37 forsikringsselskaper
* Muligheter: 8 forsikringsselskaper
For håndtering av datarisk og cybertrusler opplyser 84 % forsikringsselskaper om data- og teknologirisikoer.
De fleste forsikringsselskaper anerkjenner risikoer som ligger i digitalisering og AI. Mange gir også detaljerte opplysninger om sine risikostyringstilnærminger, som inkluderer retningslinjer for cybersikkerhet og databeskyttelse, overvåking gjennom IT-/risikokomiteer og ansattopplæring.
Et mindretall opplyser om kvantitative mål: 29 % opplyser om resultatmål for selskapsstyring og forretningspraksis.
De fleste forsikringsselskaper som opplyser om kvantitative mål er europeiske selskaper som rapporterer under CSRD.
Skattetransparens
Skattetransparens er et voksende bærekraftsrelatert emne. Opplysninger inkluderer ofte data om skattebidrag per land og tilnærminger til skatterisikostyring. Et lite antall forsikringsselskaper i Sør-Afrika, Storbritannia, Australia og Europa har publisert separate rapporter om dette emnet.
ESG-rapportering hos Europas største forsikringsselskaper 2024
I 2024 har Europas største forsikringsselskaper styrket ESG-rapporteringen, særlig gjennom innføringen av CSRD og ESRS. Flere integrerer bærekraftsinnhold i årsrapportene, ofte kombinert med egne bærekraftsrapporter, og viser til rammeverk som TCFD, GRI og SASB. Rapporteringen gir mer detaljer om klimarisiko, sosiale tiltak og styring, med økende grad av ekstern verifikasjon. Tabellen (kan leses her -- Excel-fil) oppsummerer rapporttype, rammeverk og omfang for et utvalg av de største aktøren:
