Tid for handling

Innledning

Etter en årelang debatt er det enighet blant forskere om at klimaendringene finner sted. De fremtidige konsekvensene vil forverres om ikke store endringer blir gjort. Alle aktører i samfunnet må bidra. Også forsikringsnæringen står overfor utfordringer i tida som kommer.

Klimaendringer forårsaker allerede mer ekstremvær. Uansett hvor flinke vi blir til å redusere utslipp fra nå av og framover, vil skadene forårsaket av endret vær og klima øke de neste 30 til 40 årene. Utslipp som allerede har funnet sted, påvirker klimaet. Vi er nødt til å handle raskt for å beskytte våre samfunn og økonomien. Myndighetene har hovedansvaret for å se på konsekvensene og årsakene til klimaendringer, og iverksette tiltak. Forsikringsnæringen fratas likevel ikke det ansvaret den har som skadeforebygger og risikobærer.

Alle muligheter må brukes

Næringen kan forholde seg til de klimarelaterte skadene på to måter. Den ene er å ekskludere mest mulig av klimarelaterte skader fra erstatningsvilkårene. Det er den defensive tilnærmingen. Den andre er å finne gode og tjenlige forsikringsløsninger. Det er den offensive tilnærmingen. Norske skade- og livsforsikringsselskaper har valgt den siste løsningen.

Forsikringsnæringen mener at alle samfunnsaktører må bruke sine muligheter. Det inkluderer også myndighetene. Byggverk kan ikke lenger føres opp i områder med kjent risiko for ras, leirskred eller oversvømmelse. I dag kan kommuner som har tillatt bygging på utsatte steder, tegne en ansvarsforsikring mot de kravene som måtte komme fra den skadelidte bygnings­eieren. En slik ansvarsforsikring er en kortsiktig løsning, og kun en omfordeling av kostnadene ved en skade. Dette er en helt unyttig øvelse i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Større usikkerhet

Det samme gjelder langt på vei konsekvensene av underdimensjonerte kommunale avløpsrør, lukking av bekker, manglende fordrøyningsområder og installasjoner som reduserer infiltrasjonskapasiteten i bakken. Nye utbygginger uten tilstrekkelig oppgradering og dimensjonering av rør og bibehold av mark, myrer og vannveier har like store samfunns­økonomiske konsekvenser uansett om det er bygningseierne, forsikringsselskapene eller kommunene som skal dekke skadekostnadene.

Ut fra et rettferdighetsprinsipp, og ut fra hva som er økonomisk forsvarlig, vil forsikrings­selskapene alltid tilstrebe å tilpasse premien til risikoen ved det objektet som skal forsikres. Vi går nå inn i en tid der klimaendringene medfører økt usikkerhet om skaderisikoens størrelse. Det betyr at det kan bli vanskelig å fastsette riktig premie. Når ny erfaring gir økt kunnskap om risikoens størrelse, så vil det gjenspeile seg i premien. For de som har bygg helt nede i sjøkanten eller på stormutsatte fjellplatåer, kan derfor premien bli høyere enn i dag.

Et varmere klima, endringer i flora og fauna og migrasjon som følge av endrede livs­betingelser, vil sannsynligvis gi endringer i sykdomsbildet for befolkningen i Norge. Det vil gi helsemyndighetene nye utfordringer, men også nye utfordringer for de som tilbyr livs­forsikring, helse- og sykdomsforsikring. Forsikringsselskapene vil ha en offensiv tilnærming for å finne gode løsninger.

Samfunnets sårbarhet

Et offentlig utvalg er oppnevnt for å utrede samfunnets sårbarhet og behov for tilpasning til konsekvensene av klimaendringene. Utvalget skal foreta en utredning med det mål å bidra til bærekraftig utvikling gjennom økt kunnskap om hva klimaendringene betyr for Norge, og gi råd om hvordan myndigheter og andre best kan gå frem for å forebygge negative virkninger av disse endringene på mennesker, samfunn og miljø. Utvalget skal legge særlig vekt på konsekvensene for menneskers helse og sikkerhet, fysisk infrastruktur og bygninger, næringsliv, naturmiljø og primærnæringer.

Forsikringsselskapene bærer en finansiell byrde ved å forsikre mot tap og skader som følge av ekstreme værhendelser, og må derfor også delta i debatten om klimaendringene. Enkelt­personer og foretak i Norge er avhengige av at forsikringsnæringen beskytter dem mot sannsynlige økte skader som følge av mer ekstremvær i fremtiden. Selskapene er eksperter i å anslå de finansielle kostnadene ved dårlig vær, og kan derfor hjelpe myndighetene med å treffe fornuftige beslutninger for en bærekraftig fremtid.

Nordisk klimakonferanse

I desember 2009 skal FN avholde sin store klimakonferanse i København (Cop 15 Copenhagen). Forsikringsforbundene i Norden ønsker å markere næringens ansvar ved å arrangere sin egen klimakonferanse i København 17. september. Her skal resultatene av fire nordiske prosjekter legges frem for politikere, myndigheter, samarbeidspartnere og forsikringstakere.

De nordiske lands forsikringsforbund har innledet et samarbeid om fire prosjekter som skal gjennomføres i 2009:

Beste praksis

Det skal lages en oversikt over alle klimarelaterte tiltak som er iverksatt av skade-, livs- og pensjonsforsikringsselskapene i Norden. Formålet med oversikten er å synliggjøre forsikringsselskapenes klimaengasjement som et ledd i næringens samfunns­ansvar. 

CO²-utslipp

Mengden CO² som slippes ut som følge av brann og oversvømmelser i hvert av landene skal beregnes. Resultatene skal brukes til å øke bevisstheten om slike skaders klimakonsekvenser, samt gi et nytt argument for skadeforebygging.

Statistikk

Det lages en nordisk statistikk for siste ti år for om mulig å illustrere endringer i frekvensen og omfanget av naturskader.

Forbrukerundersøkelse

Forbrukernes forventninger til forsikringsselskapenes klimaengasjement kartlegges gjennom en forbrukerundersøkelse med det formål å utvikle mer målrettede klimatiltak, for å styrke politiske og andre interessenters beslutningsgrunnlag og for å finne mulige utviklingstrekk.

Klimaregnskap

Å gjennomføre et klimaregnskap i egen virksomhet er relativt enkelt. Et klimaregnskap baserer seg på en gjennomgang av det samlede energiforbruket knyttet til daglig drift av virksomheten. Målet er å få en oversikt over CO²-utslipp til en virksomhet målt i CO²-ekvivalenter. Gjennom en slik analyse kan virksomheten enklere identifisere tiltak for å redusere energiforbruket og dermed også redusere egne utslipp. Hensikten med karbonindikatorene i rapporten som utarbeides, er å måle virksomhetens karbonintensitet i forhold til antall ansatte og verdiskapning, i tillegg til å synliggjøre bedriftens utslippsnivå i forhold til andre aktører. FNH har fått utarbeidet et klimaregnskap for ansatte i FNH for 2008. Dette vil danne utgangspunkt for å forsøke å redusere det samlede CO²-utslippet i organisasjonen i 2009.