Forsikringsdistribusjonsdirektivet (IDD) har trådt i kraft, og foretakene som treffes, har kommet et godt stykke på vei. Men de jobber fremdeles med å identifisere og implementere gjenstående tiltak før utgangen av året.
EY har bistått flere store og mindre finansforetak og distributører med implementeringsarbeidet. Her deler vi noen av erfaringene våre så langt.
Året 2022 startet med et brak og vårt inntrykk var at på det tidspunktet var det blandede forventninger og noen usikkerheter til betydningen av nytt regelverk. Spørsmål som hvilke deler av verdikjeden i forsikringsvirksomheten ville bli hardest rammet, og om dette ville ha negativ innvirkning på inntjeningsevnen til selskapene, var sentrale temaer.
Forsikringsdistributører skal nå registreres hos Finanstilsynet. De nokså omfattende søknadsvilkårene ser til å fungere som en sterk driver for det omfattende implementeringsarbeidet virksomhetene fremdeles står midt oppi. Personkretsen for kvalifikasjons- og vandelskrav (egnethetskrav) er nå utvidet og mange forsikringsformidlere må nå inkludere 15 timers årlig etterutdanning i sine opplæringsplaner. Dette materialet må holde riktig kvalitet og være godkjent av Finanstilsynet.
Banker, kredittforetak og verdipapirforetak anses ikke lenger å være et aksessoriske agentforetak, og det er flere spørsmål som må tas stilling til: Hvem skal anses som faktisk leder av forsikringsvirksomheten i foretaket? Skal daglig leder i en bank ta 15 timers årlig etterutdanning? Hvem anses å være en forsikringsagent i kontakt med kunden, - kan en ikke-autorisert kunderådgiver snakke med kunden om forsikring generelt, eller blir de ansett som forsikringsagent med tilhørende kvalifikasjons krav?
I tillegg ser vi at strengere dokumentasjonskrav for informasjon og anbefalinger som gis før, under og etter avtaleinngåelse, medfører både strukturelle og tekniske implikasjoner for foretakene.
Sterkere ansvarliggjøring av foretakene
Innføringen av de nye reglene har som hovedformål å styrke forbrukervernet og blant annet å ta ned risikoen for råsalg og uforsvarlig virksomhet. Samtidig har nok intensjonen for de fleste til nå også vært å tilby relevante dekninger for både private og næringsdrivende.
Det skjerpede regelverket skal bidra til økt transparens og likere spilleregler for alle som driver forsikringsdistribusjon. Tidligere har det trolig vært rom for større ulikheter blant aktørene hva gjelder målrettet arbeid med styring og kontroll, og ansvarlig salgspraksis og friere tolkning av hva som egentlig ligger i dette begrepet.
Det er ikke sikkert at det var lettere å «få lisens til å formidle» forsikringsprodukter før IDD, men forsikringsforetakenes anledning til å føre egne agentregistre og løsere krav til definisjoner av personkretser og opplæringsplaner kunne muligens bidra til at søknadsprosessen for distributører var noe smidigere og mindre streng. Selskapenes ansvar for å løpende sikre og påse forsvarlig virksomhet gjennom utkontraktering og tredjeparter er heller ikke nytt, men det var kanskje en mildere grad av operasjonalisering av dette ansvaret tidligere, sammenlignet med kravene nå, hvor alle vilkår og kriterier må kvitteres ut og dokumenteres før virksomheten kan starte.
Det er strenge føringer for produktstyrings-prosesser, hvis formål er å til enhver tid sikre at produktet er tilpasset den tiltenkte målgruppen, og sikre at distribusjonsstrategien er hensiktsmessig. Dette er syklusbaserte prosesser, som krever jevnlig evaluering, og som må integreres i hele distribusjonsapparatet.
Forsikringsavtaleloven stiller strenge informasjons og dokumentasjonskrav. Foretakene må sørge for at agentene har god kunnskap om alle produkter som tilbys, slik at de er i stand til å tilby egnet produkt til kunden i samsvar med kundens behov. Kunden skal være i stand til å gjøre en informert kjøpsbeslutning før avtaleinngåelse og all informasjon som gis til kunden, skal dokumenteres og lagres på et varig medium. Dette betyr at opplysningene som er innhentet, skal kunne tilgjengeliggjøres i fremtiden i uendret form. I tillegg er det foretakene som bærer ansvaret, dersom informasjonsplikten ikke er oppfylt ved avtaleinngåelse.
Foretakene har så langt brukt mye tid på å gjennomgå interne strukturer for internkontroll og virksomhetsstyring. Flere av foretakene innser nok at de har god oversikt over egen virksomhet og allerede gjør mye bra, men at det har vært et behov for formalisering av rutineverk.
Styrende dokumenter må oppdateres, prosesser skal kartlegges, gap indentifiseres og lukkes. Dette arbeidet er svært krevende og det er nødvendig med bred involvering av ledere, produkteiere og øvrige nødvendige fagmiljøer i første og andre linje. Dette for å sikre at man forstår alle implikasjoner ved beslutningene som tas underveis, slik at man får en bred forankring og involvering i arbeidet.
Vi opplever så langt at foretakene bruker god tid og gjør grundige analyser, både internt og med innsikt fra eksterne interessenter og relevante parter. Dette for å sikre gode prosessforbedringer og systemløsninger. I tillegg bruker forsikringsselskapene tid på å utvikle tydeligere rammeverk og planer for løpende oppfølging av distributører og deres krav til god virksomhetsstyring og internkontroll.
Fremover
Innføringen av det nye regelverket medførte naturligvis med seg usikkerhet om hvor hardt det ville treffe inntektssiden i foretakene, og om nå hele næringen skulle bli «så compliant» at det begrenset alle former for vekststimuli.
Det er vanskelig å spå effekten av strengere krav til virksomhetene og hvorvidt disse vil redusere antall aktører i markedet, men det er grunn til å tro at regelverket fører til økt og likere ansvarliggjøring av alle aktører i forsikringsnæringen.
IDD er allerede innført i Norden og regelverket synes ikke å ha vært en showstopper for å kunne levere kritiske produkter og tjenester til samfunnet. Det er heller ingen tegn til at vekst i selskapene har stagnert eller at deres evne til å oppnå ambisiøse salgsmål eller å drive økonomisk bærekraftig er redusert.
Spillereglene for alle næringsaktører er skjerpet, men det er tydelige spor av at de som lykkes med en god implementering, også merker økt kundetilfredshet og lojalitet. Økonomisk vekst henger selvsagt sammen med dette. I tillegg merker selskapene margin-gevinster gjennom effektiv drift, som følge av god oversikt over egen virksomhet.
Skjerpede regler kan være en driver for innovasjon og nye forretningsmuligheter. Den digitale utviklingen og kundenes ønske om å være mer selvhjulpne gjennom gode brukervennlige plattformer, oppmuntrer også foretakene i større grad til å bli mer digitale. Det er allerede mye spennende løsninger på for eksempel spareområdet og andre investeringsplattformer, som ikke krever mellomledd. Nye teknologier, som crypto- og blokkjedeteknologi, har et iboende potensiale som noen få i bransjen forstår hele rekkevidden av per i dag.
