Livsforsikring i Den europeiske union - En oppsummering av de viktigste bestemmelser i livsforsikringdirektivene

202 TEMA EUNFT 3/1994 Gjennomføringen av et enhetlig Europeisk marked har gjort det nødvendig å samordne de ulike lover og reguleringer som gjelder fors- ikring i de forskjellige EU-land. For de nå- værende medlemsstater resulterte denne pro- sessen i Direktiv nr. 3 av 10. November 1992, med bestemmelse om at de skal inkorporeres i det enkelte lands lovregler innen 1. juli 1994. Det ville være uriktig å antyde at det vil eksistere et homogent forsikringsmarked i Europa allerede fra sommeren 1994, i det de nasjonale regler i de enkelte land varierer for sterkt fra hverandre. Likevel er det blitt tatt et vesentlig skritt henimot et enkelt likeartet mar- ked der alle selskaper kan operere fritt og efter de samme retningslinjer. De forskjellige regler for avslutning og opp- stilling av årsregnskapene innen EU er i ferd med å koordineres, selvom mange av disse Livsforsikring i Den europeiske union En oppsummering av de viktigste bestemmelser i livs- forsikringdirektivene av Dr. Klaus Miller, Bayerische Rück, München Dr. Klaus Miller, født 1960, er sjef for Bayerische Rück’s Livreassuranse-virksomhet i de nordiske land. Han har bak seg en lang rekke vitenskapelige publikasjoner innen feltet matematikk og statistikk. retningslinjene muliggjør forskjellige valgmu- ligheter, men bare én av disse vil kunne bli valgt når man overfører disse retningslinjene til nasjonal lovgivning. Dette, såvel som sterke individuelle najonale forskjeller når det gjelder velferds- og skatteregler, betyr at hvert enkelt land har sine egne spesielle behov for å tilpas- se sin lovgivning. Denne artikkel oppsumme- rer de viktigste hovedpunkter i de tre Livsfor- sikringsdirektivene, som har blitt endret på mange felt i løpet av en 15 års prosess. For de land som allerede er medlemmer av EU vil det være situasjonen i 1994 som vil danne utgang- spunktet for tilpassing av de individuelle lands lovgivning. På bakgrunn av den nåværende diskusjon m.h.t. Norges, Sveriges, Finnlands og Øster- rikes tilknytning til EU, vil det kanskje være nødvendig å benytte et noe annet utgangs- Klaus Miller 203 TEMA EU punkt når man vurderer hvert lands indivi- duelle tilpassningsprosess. Skjønt de skandi- naviske land kan ha fordel av den intense diskusjon som pågår i de nuværende EU-stater vil det ikke være mulig for dem å basere sine egne nye lovutkast på tilpassningsendringe- ne i de andre land eftersom deres tidligere reguleringer avviker fra alle de andre lands lovgivning når det gjelder den offentlige kon- troll. Selv ikke lovgivningen i Danmark, som til nu er det eneste skandinaviske EU-land, er tilstrekkelig overenstemmende med de andre skandinaviske land. Den eneste mulighet som da gjenstår er å foreta en direkte analyse av teksten i direktiv- ene. Hovedpunktene i de tre Guidelines er: 1. Bare én lisens for alle EU-land. 2. Kontroll av forsikringsselskapene 3. Solvens- og Kapitaldekningsregler 4. Kapitalinvesteringsreguleringer 5. Aktuarenes rolle 6. Forsikringstekniske rammebetingelser, pre- miebegninger og premiegrunnlag 7. Informasjonsplikten overfor forsikringsta- gerne. 1. ”Single Licence Principle” (én og samme lisens for alle EU- land) Forsikringsselskapene i ethvert medlemsland har fri adgang til til å drive sin virksomhet i all andre EU-stater. Godkjennelse av myndighet- ene i eget land vil være tilstrekkelig til å drive forretningsvirksomhet i ethvert annet med- lemsland. Dette betyr da at f.eks. svenske, finske og danske selskaper fritt kan selge sine produkter i Norge (og vice versa), enten gjennom avde- lingskontorer eller datterselskap. Fri konkurr- anse fra land utenom Skandinavia er også i prinsippet mulig men kanskje noe mindre sann- synlig? En viktig faktor når det gjelder dette emne kan ventes fra den norske, svenske og finske tilpasning til EU-reglene, og ikke minst over- gangsordninger for bestemte sentrale deler av direktivene (dette forbehold gjelder hele den- ne artikkel og må has in mente når man sam- menligner EU-direktivene med eksisterende lov i søkerlandene). Den nasjonale tilpassing er naturligvis et kjernepunkt så man kan si at EU’s direktiver bare er en begynnelse for intense diskusjoner med myndighetene. En tilpassning av den nasjonale forsikrings- lovgivning til det 3dje direktiv vil likevel kunne skje (som det gjorde for det første og det annet) og ville da ha den samme virkning for de nordiske livsforsikringsselskaper. Derfor er det så viktig at de nye rammebetingelser ikke setter søkerlandenes forsikringsselskaper i en ugunstig konkurransemessig situasjon. 2. Kontroll av forsikringsselskapene ”Den finansielle kontroll av et forsikringssel- skap, inklusive den virksomhet som drives enten via avdelingskontorer eller som fri tje- neydelse, skal utelukkende være underlagt medlemsstaten” (art.2, 3dje Direktiv). En fors- ikringstager som inngår et forretningsforhold med et utenlandsk selskap (f.eks. ved å kjøpe en livpolise) må derfor godta at hans medkon- trahent (forsikringsselskapet) ikke er gjenst- and for kontroll av forsikringsmyndighetene i hans eget land. I denne forbindelse er det viktig å skjelne mellom den finansielle kontroll, som hoved- saklig gjelder selskapets forhold til myndig- hetene, og kontrollen m.h.t. de lovregler som regulerer forholdet mellom forsikringsselskap og forsikringstager. Retningslinjene for den den finansielle kontroll er formulert i Direktiv- ene for livsforsikringsselskapene og må bli tilpasset den lokale regulering i det enkelte nye medlemsland. Lovbestemmelsene ad de indi- viduelle poliser vil ble regulert av lokale retts- regler. Dette er riktignok ikke særskilt nevnt i 204 TEMA EU direktivene idet grenselinjen mellom disse to aspekter ikke er klart definert og de er da også i noen grad avhengig av hverandre. 3. Solvens- og kapital-dekningsregler ”Ethvert medlemsland skal forlange fra enhver næringsdrivende med hovedkontor innen området en adekavat solvensmargin for hele virksomhetten”. (Art. 18, 1. direktiv, med endr. Art. 25, 3dje direktiv) Sovensmarginen skal bestå av foretagen- dets totale aktiva fri for kjente forpliktelser, minus enhver aktiva-post uten konkret tilknyt- ning (goodwill etc.) Følgende poster skal inkluderes: Spesifikke, materielle aktivaposter: 1. Innbetalt aksjekapital Tilleggsforklaring: for gjensidige selskaper det reelle, opprinnelige innbetalte fond plus eth- vert medlems aktivaposter som tilfredsstiller visse kriteria nevnt i Art. 25, 3dje dir. 2. 50 % av den ikke innbetalte aksjekapital Tilleggsforklaring: eller opprinnelige fond, så- lenge den innbetalte del tilsvarer 25% av aksje- kapitalen eller fondet. 3. Frie reserver Tilleggsforklaring: lovbestemte og frie reser- ver, uten tilknytning til forsikringstekniske forpliktelser. 4. Envhert fremført overskudd 5. Ansvarlig lånekapital Tilleggsforklaring: kumulativ preferanse-ka- pital og ansvarlig lånekapital kan bli inkludert, men i så fall bare opp til 50% av marginen, forutsatt at ikke mer enn 25% består av ansvar- lig lånekapital med fast avtalt forfallsdag, eller kumulative preferanse aksjer med fast forfall som tilfredsstiller visse spesielle krav nevnt i Art. 25, 3dje Dir. 6. Andre verdipapirer Tilleggsforklaring: verdipapirer uten fast for- fall og andre papirer som tilfredsstiller de be- tingelser som er nevnt i Art.25. 7. Gevinst-reserver (d.v.s. fonds for gevinst-deling med forsikringstage- re) Tilleggsforklaring: i den grad det er godkjent under det nasjonale regelverk kan inkluderes gevinstreserver som kan brukes til å dekke ethvert tap som måtte oppstå og der disse ikke er blitt gjort tilgjengelig for fordeling eller utde- ling til forsikringstagerne på det tidspunkt informasjonene blir koordinert for publisering i årsregnskapet. Følgende immaterielle aktivaposter kan med- tas, efter søknad, med behørig underlag, over- for det nasjonale kredittilsynet i hovedkonto- rets land: 8a. 50% av fremtidige overskudd Tilleggskommentar: beregnet på grunnlag av forventet overskudd veiet under hensynta- gen til den gjenværende løpetid for polisene (se formel nedenfor). 8b. Forskjellen mellom Zillmeriser- te og Ikke-Zillmeriserte reserver Tilleggskommentar: forskjellen mellom en Ikke- Zillmerisert eller Delvis-Zillmerisert matema- tisk reserve, og en matematisk reserve Zillme- risert efter en sats lik påslaget for akkvisisjon- skostnader inkludert i premien. 8c. Skjulte reserver Reserver som følge av under-estimerte aktiva- poster og over-estimerte gjeldsposter, unntatt matematiske reserver der overreserveringen ikke er av en eksepsjonell karakter. Det estimerte årsoverskudd som er nevnt i de overfor nevnte poster skal være det artime- tiske gjennomsnitt over de siste 5 år, efter følgende formel: 205 TEMA EU representert av total forsikringsbestand. Det totale beløp som skal dekkes av sol- vensmarginen (M) kan deles opp i de respek- tive marginer for vanlig livsforsikring (U), til- leggsdekninger (R) som invaliditet eller ulyk- ke, og unit-linked produkter (UL) M=MLl+MUL+MR Hver enkelt av disse marginer er summen av de to reultatkomponenter investeringsrisiko- en (l) og forsikringsrisikoen (2). Fradrag må eventuelt gjøres for avgitt reassuranse. Den nødvendige margin for vanlig livsfor- sikring fremkommer av MLl=MLl+MLl hvor I dette tilfelle defineres henholdsvis den matematiske reserve og total risikosum. Netto og brutto referer seg til de tilsvarende situasjo- ner med eller uten reassuranse. Med andre ord: 4% av den matematiske reserve plus 3 promille av total risikosum (begge poster veiet under hensyntagen til reassuranse). Alt avhengig av polisens varighet kan para- meteret 0.3% i den siste ligning bli redusert til 0.15% (3 og 5 år) eller 0.1% (opp til 3 år). Den angitte tid i parantes reflekterer det høyst mulige fradrag for reassuranse som er satt til 15% (= 100% –15%) m.h.t. investeringsrisiko og 50% m.h.t. forsikringsrisiko. A(j) er årsoverskuddet i år j, der j = 0 henfører seg til det løpende regnskapsår og D står for den tidsperiode som polisene fortsatt har å løpe før forfall (max 10 år). Den forventede gevinst P kan bare bli basert på foretagendets forsikringsvirksomhet. I de fleste tilfelle stammer mesteparten av postene 1—7 fra ”frie reserver” og ”gevinst- reserver” som er kjent under ulike navn i de enkelte EU-land. Det ligger utenfor rammen for denne korte oppsummering å gå i detaljer m.h.t. regnskaps-prinsippene i de enkelte EU-land (en internasjonal sammeligning av livselskap- enes solvensmarginer ble presentert av Baye- rische Rück under deres siste Livsforsikrings- symposium i München i oktober 1993). I mange tilfelle inneholder disse reserver f.eks. bonus som vil bli utdelt til forsikringstagerne ved slutten av forsikringstiden. Den viktige forsk- jell er at disse beløp ikke er garanterte når årsregnskapet settes opp og derfor ikke kan utgjøre en del av solvensmarginen. Detaljene kan bare bli bragt på det rene i de enkelte staters tilpassning til Livdirektivene. Postene under punkt 8 er bare tillatt efter ansøkning. Vanligvis er det slik at fremtidige overskudd ville være tilstrekkelige til å møte alle krav og ingen av de øvrige poster ville være nødvendig, men dette er bare et teoretisk argu- ment. Forsikringsselskaper i Europa vil nor- malt bare beregne og utvise sin solvensmargin ved hjelp av postene 1 til 7. En sterk og sund kapital-situasjon vil kunne bli et sentralt salgs- argument i fremtiden. Den fastsatt minimums-margin skal gi ut- trykk for forsikringsselskapets risiko-situasjon. Denne består av investeringsrisiko (skjønt den tilsvarende post i formelen baseres på den matematiske reserve som utgjør en del av regn- skapets debetside) og av Forsikringsrisikoen, 1 2 P = — ? Aj min(D, 10) 1 5 j = –4 0 206 TEMA EU Lignende formlet gjelder for unitlinked for- retning. Marginen fremkommer av MUL =MUL+MUL hvor Her defineres V og R som henholdsvis den matematiske reserve og total risikosum. Netto og brutto gjelder tilsvarende situasjoner med og uten reassuranse. Parameteret 0.3% er i dette tilfelle ikke avhengig av forsikringstiden. Når det gjelder invaliditet og ulykke så er situasjonen anderledes. Grunnlaget er her Brut- to Premie (GP) for det løpende år samt skade- utbetalingene (C). Den nødvendige margin er forskjellig for premieinntekter over eller under 10 mill. ECU. En tredjedel av minimum solvensmargin skal utgjøres av garantifondet. Minst 50% av dette fond skal bestå av de spesielle poster nevnt i Art. 18/1. Fremtidige gevinster, skjulte reser- ver og ekstra Zillmerizing godtas ikke som del av dette garantifond. Garantifondet kan ikke være mindre enn 800.000 ECU. Når det gjelder gjensidige organ- isasjoner kan ethvert medlemsland redusere minimumsgarantien til 600.000 ECU. Da forskjellige typer av reserver spiller en viktig del i å fylle opp solvensmarginen må man være klar over at produktutviklingen vil ha en betydelig innflytelse på et selskaps solvens- margin. Det bidrag til reserven som ett bestemt produkt kan ha for solvensmarginen vil da være av betydning for gevinst-analysen av alternative produkter i fremtiden. 4. Regulering og kontroll av Kapitalinvesteringene ”Medlemsstatene skal ikke kreve at for- sikringsselskapene investerer i bestemte ty- per aktiva” (Art.22(5), 3dje Dir.). Det er ingen generell begrensning i Livdi- rektivet for de forskjellige inversteringskate- gorier, men derimot for de individuelle inves- teringsobjekter. De generelle begrensninger eksisterer vanligvis i de enkelte medlemsstater og var på plass efter at overgangsordningen under Livdirektivet ble gjennomført i de ene- kelte lands lovgivning. Følgende begrensninger gjelder for aktiva som dekker de tekniske reserveavsetninger: 1. 10% av selskapets total brutto tekniske reserver i fast eiendom. 2. 5% av selskapets totale brutto tekniske reserver i aksjer og andre omsettelige verdipa- pirer som anses som aksjer, obligasjsoner, gjeldsbrev og andre kapital- eller pengemar- kedsinstrumenter, fra et og samme samme fore- tagende. 207 TEMA EU 3. 3% av selskapets totale brutto tekniske reserver i kontanter. 4. 10% av selskapets totale brutto tekniske reserver i aksjer, andre verdipapirer som blir behandlet som aksjer og gjeldsbrev som ikke blir omsatt i et regulert marked. På disse punkter vil vanligvis de lokale lov- regler være betydelig mer presise og detaljerte. Et nærmere studium av hvorledes f.eks. 100 % eierskap i et annet forsikringsselskap vil bli betraktet er nødvendig. Det foreligger også visse begrensninger og retningslinjer når det gjelder balansen mellom tilgodehavender og forpliktelser i utenlandsk valuta. Medlems- landene kan forplikte selskapene å ikke dekke sine tekniske reserver inkl. de matematiske reserver, ved tilsvarende aktiva, hvis dette ville utgjøre mer enn 7% av de aktiva som eksisterer i annen valuta (Bilag 3, 3dje Dir.). 5. Aktuarenes rolle Ansvarlig aktuars rolle vil styrkes. Skjønt hans oppgaver ikke er spesifikt understreket i direk- tivene, fremkommer likevel hans betydning i en rekke formuleringer slik som ”premiene for ny forretning skal være tilstrekkelige, beregnet efter fornuftige aktuarielle retningslinjer, slik at forsikringsselskapet er i stand til å møte alle sine forpliktelser, og spesielt, å kunne avsette adekvate tekniske reserver” (Art. 19, 3dje). Eller ”De tekniske reserver skal være kalkulert efter en tilstrekkelig konservativ aktuariell vurdering” (Art. 18, 3dje). Fra de bestemmelser i de 3 Livdirektivene som henfører seg til aktuarielle spørsmål synes det klart at ansvaret for de tekniske reserver og det beregningsgrunnlag som velges efter den lokale ansvarshavende aktuars anvisninger, vil få en betydelig innflytelse på solvensmar- ginene. Myndighetene i de nye medlemsstater vil kunne være interessert i klart å få fastslått at ansvars-posisjonen for ansvarshavende ak- tuar, ikke bare skal gjelde overfor selskapets styre (han kan jo også være et medlem av dette samme styre), men at aktuarfunksjonen også må ses i sammenheng med, og bedømmes utifra de vanlig gjeldende regler og retnings- linjer i anerkjente aktuarkretser. Slik er i alle fall situasjonen i Tyskland, som pr. idag er et ytterst regulert marked. Detaljerte aktuarielle retningslinjer er blitt formulert og den ansvar- lige aktuars rolle vil bli fastslått i en ny og oppdatert lov om kontroll av forsikringssel- skaper. 6. Forsikringstekniske ramme- betingelser, premieberegninger og beregningsgrunnlag ”Premier for ny forretning skal være tilstrekke- lige, på basis av fornuftige aktuarielle ret- ningslinjer, til å gjøre selskapene istand til å møte alle sine forpliktelser, og spesielt til å kunne etablere adekvate tekniske reserver. Alle aspekter ved selskapets finansielle situ- asjon skal derfor tas med i beregningen, uten at bidrag fra andre kilder enn premier og inntekt som genereres av dette på en systematisk og permanent måte, kan sette selskapets solvens i fare på lengre sikt”. (Art. 19, 3dje) Den sentrale spørsmål vil være i hvilken grad det er tillatt å forskuddsfinansiere nye produk- ter ved hjelp av gevinst fra den eksisterende portefølje. Dette var tidligere ikke tillatt, men nu, med nye grunnlagsrenter, nye dødelig- hetstabeller og ulike bonussystemer vil det være vanskelig å fordele overskudd på en rettferdig måte mellom nye og gamle porteføl- jer. Forsikringsselskapene behøver ikke å få forhåndsgodkjent sine forsikringstekniske planer og beregninger. Dette betyr at ansvars- havende aktuar alene har ansvaret for disse spørsmål og heller ikke kan/må støtte seg til myndighetenes kontroll, slik han har måttet gjøre i flere av medlemslandene inntil nu. Bruken av dødelighetstabeller basert på 208 TEMA EU selskapenes eget erfaringsmateriale er nu et tillatt alternativ. Å benytte ulike grunnlags- renter for premier og matematiske rserver er også mulig. Den øverste grense for denne sats er f.eks. 60% av statsobligasjonenes rente- sats. Denne begrensing må fastsettes og juste- res av myndighetene i fremtiden. Hvorvidt denne begrensing vil bli basert på en 10-års flytende gjennomsnitt eller på en annen meto- de må avgjøres når de relevante bestemmelser i direktivene blir inkludert i den nasjonale lovgivning. 7. Informasjonsplikten overfor forsikringstagerne Bilaget til 3dje Livdirektiv inneholder en detalj- ert liste over all den informasjon som må bli meddelt forsikringstagerne før kontrakten slut- tes og også i løpet av kontraktstiden. Listen gjelder bl.a. gjenkjøpsverdi, generel- le opplysninger om skatteregler som gjelder den bestemte polisetype, oversikt over under- liggende aktiva for unit-linked poliser og plik- ten til å oppdatere forsikringstageren om for- hold som kan anses å være av betydning for ham. Et sentralt punkt i denne forbindelse er at direktivet understreker at infomasjonen skal gis forsikringstageren før kontrakten inngås. Dette betyr at det ikke er tilstrekkelig å vente med å sende all den informasjon som vanligvis forelegges i slike tilfelle samtidig som polisen sendes ut. I praksis vil dette kunne lede til visse kontortekniske problem som forsikrings- selskapet må være forberedt på å 1øse. Noen sluttbemerkninger Når dette skrives er det usikkert om Norge eller de andre skandinaviske søkerland vil slutte seg til EU. Likevel kan det være vel verdt å tenke på eventuelle nødvenige skritt som må taes — i tilfelle. Å implementere og å tilpasse en forsikringslov er ingen lett oppgave, og hele prosessen vil nødvendiggjøre en omfat- tende diskusjon blandt aktuarer, forsikrings- selskaper, de berørte organisasjoner og natur- ligvis myndighetene, —for ikke å snakke om de politiske partier. De poster som er nevnt i denne artikkel er egentlig bare toppen av et isfjell og en mer detaljert analyse av den nu gjeldende lokale lovgivning er selvsagt nødvendig for å kunne vurdere virkningen av et EU-medlemskap og derav følgende tilpasning av det 3dje Livdirek- tiv. La meg også tilslutt understreke at denne artikkel bare er en enkel oppsummering av mange teknisk kompliserte problemer som bør studeres i detalj av alle aktuarer og andre som vil kunne bli berørt av de ny betemmelser som vil måtte komme inn i den lokale lovgivning om eller når man blir medlem av EU.