Kvinnekroppen: En konstruksjonsfeil eller heksekunst?
For de gamle grekere var kvinnekroppen egentlig en mannekropp, men med en stor produksjonsfeil: Alt var jo på innsiden, ikke på utsiden som for menn.
Kunnskapen om kvinners kropp økte ikke hurtig i de mange følgende hundreår. Men mistanken om at det var noe feil og noe farlig med kvinnekroppen, den holdt seg på et høyt nivå. Kvinners syklus ble ansett som et bevis på alt som var feil. Bare nærheten til kvinner med menstruasjon kunne forårsake at avlinger ble ødelagt, og at dyr ble gale.
I 1484 kom 2 heksejegere, Jacob Sprenger og Heinrich Kramer, med boken «Malleus Maleficarium» (eller Hekse-hammeren). Denne skulle dokumentere og beskrive at det var en kort vei fra vanlig kvinne til heks, og inneholdt grundige beskrivelser av hvordan det skulle håndteres. Kvinners død ved brenning var en anbefalt teknikk. Og dette var en anvendt håndbok i både den katolske og protestantiske kirken for de neste 300 år.
Inn på 1900-tallet var holdningen til menstruasjonen ikke mye mer konstruktiv. Og det som var ansett som nesten verre enn menstruasjonen, var menopausen eller klimakteriet, altså når kvinner sluttet å menstruere. Da var egentlig løpet kjørt, og kvinners rolle langt på vei utløpt. «Crazy, sad and useless» var en samtidig oppsummering av en post-menstruell kvinne.
Tampax og hormoner
Men verden stoppet ikke, og forskning og produktutvikling gikk videre. I 1936 ble Tampax oppfunnet og forenklet livet for mange kvinner, i 1942 fikk man identifisert og isolert østrogen som et hormon med effekt på kvinners syklus, og i 1955 kom revolusjonen p-pillen. Symptomer og effekter fra menopausen ble gradvis identifisert, og i 1966 utga den amerikanske gynekologen Robert Wilson boken «Feminine Forever». Det var den første grundige gjennomgangen av menopause som et sykdomsforløp, og med beskrivelser av hormon-erstattende behandlinger (HRT). Wilsons poeng var ikke så mye at dette var til kvinners beste, men mer at de ved HRT kunne fortsette å fremstå som attraktive partnere for sine menn. Men dog.
Kvinnehelsegapet
Og så fortsatte vel utviklingen i behandling av kvinnehelse i et bedre og mer likestilt spor? Nei, ikke helt.
I dag er det riktig nok slik at kvinner i snitt lever lengre enn menn, men de tilbringer 25% mer av livet i dårlig helse enn menn. I den medisinske forskningen er det fremdeles en tendens til at kvinner vurderes som en mindre versjon av menn. Helsedata er fremdeles i mange land og sammenhenger ikke kjønnsfordelt, og frem til 1990-taller krevet ikke den amerikanske tilsynsmyndigheten FDA at nye legemidler skulle testes på kvinner i det hele tatt. Faktisk var det ulovlig å teste mange midler på kvinner i det hele tatt. Legemiddelselskapet Pfizers patenterte medikament Sildenafilsitrat skulle eksempelvis egentlig testes på kvinner, som et middel for å lindre kraftige menturasjonssmerter. Da det også ble testet mot en mannlig referansegruppe for bieffekter, avdekket kontrollørene tilfeldig hvorfor referentene plutselig valgte å ligge med ryggen opp. Det medførte en ny markedsstrategi, et nytt navn (Viagra) og noen milliarder dollar i ny og uventet omsetning for Pfizer. PMS fikk klare seg selv.
Så vi sliter fremdeles med et stort helsegap mellom kvinner og menn. Fremdeles får halvparten av kvinner som lider av endometriose aldri en diagnose. Det tar kvinner flere år lengre å få en kreftdiagnose eller en diagnose på diabetes enn menn, og det er dobbelt så stor sannsynlighet for at kvinner dør etter hjerteinfarkt som menn. I en omfattende studie fra 2024 av World Economic Forum og McKinsey Health, Closing the Women’s Health Gap, ble det beregnet at samfunnskostnaden ved forskjellen på menn og kvinners er mer enn 1 000 milliarder dollar. Årlig. Ved å fjerne det gapet ville man legge hele prosenter til nasjonalproduktene, man ville legge år til kvinners liv, og liv til kvinners år. De tre største kildene til gapet er menopause, PMS/PMDD og fertilitet. De tre har også det felles at de stort sett ikke kan forsikres,
Hvilds etablering
Da vi etablerte Hvild for 2 år siden i Norge, var formålet å bidra til å lukke helsegapet mellom kvinner og menn. Vi startet med å fokusere på menopause og sykliske lidelser. En vesentlig del av problemet med sykliske lidelser, og særlig med menopause, er tilgang til kvalifisert behandling. Kunnskapsnivået i helsevesenet i hele Norden om menopause og menopause-symptomer er altfor lavt. Dette gjelder hos fastleger og i allmennpraksis generelt, men også blant spesialister.
I 2002 ble det sluppet foreløpige og uautoriserte resultater fra en stor amerikansk studie om kvinnehelse, Women’s Health Initiative (WHI). Dette varslet om kraftig øket risiko for brystkreft hos kvinner som brukte HRT, ble slått stort opp i mediene i hele verden, og slo ned som en bombe både blant leger og kvinner flest. Bruken av HRT nærmest stoppet over natten, og en hel generasjon av verdens kvinner gikk ubehandlet inn i menopause med tilhørende symptomer og plager. Det har senere blitt avdekket og dokumentert at det meste var feil ved den delen av studien, og konklusjonene har blitt trukket uforbeholdent tilbake. New York Times har beskrevet det som en av vår tids største helseskandaler. Men som for dementier flest, nådde ikke dette frem til mange. Skaden hadde skjedd, og det er fremdeles en stor utfordring å få frem korrekt informasjon og korrekt behandling til de som trenger det.
Hvor ble det av hormonene?
Det har siden 2002 skjedd en revolusjon i forståelsen og behandlingen av symptomer fra overgangsalder, særlig gjennom effektiv hormon behandlingsterapi (HRT). Det finnes nå en lang rekke hormonpreparater som er identiske til de som kroppen produserer selv, og som ikke har ulempene til eldre syntetiske midler. Det kan settes sammen HRT-kombinasjoner som er unike og presise for den enkelte kvinne og hennes behov, og som ofte gir svært effektiv og hurtig behandling. Utfordringen er at dette ikke når de fleste kvinner som trenger det. Fremdeles er det slik at de fleste som lider av ubehandlede symptomer fra menopause aldri får en riktig diagnose, og følgelig heller ingen effektiv behandling.
I forbindelse med etableringen av Hvild skrev jeg boken «Din komplette guide til overgangsalderen», sammen med vår medisinske rådgiver, den norske gynekologen dr. Mari Chammas. Vi intervjuet et antall kvinner med alvorlige plager, og et gjennomgangstema var at veien til korrekt diagnose og behandling hadde vært krevende. Et tidsforløp på 5 år eller mer var ikke uvanlig. I mellomtiden hadde man typisk blitt utredet for det meste fra kreft til HIV, fått utskrevet beroligende midler og sovemidler. Men ikke HRT. Mange leger skriver fremdeles ikke ut HRT av frykt for brystkreft, selv om HRT faktisk nå er ansett som både trygg og anbefalt første-linje behandling for de eller fleste kvinner som lider av alvorlige symptomer.
Menopause, sykefravær og arbeidsevne
Mange av symptomene fra ubehandlet overgangsalder påvirker kvinners livskvalitet, men også deres arbeidsevne. I Norge er sykefraværet blant kvinner nesten dobbelt så høyt som for menn, og den viktigste forskjellen er diagnosen «lette psykiske lidelser». Forskning fra andre land, supplert med Hvilds egne norske studier, tilsier at dette ofte egentlig dreier seg om menopause-symptomer. Kombinasjonen av manglende kunnskap og stigma knyttet til alle aspekter av kvinners sykler, gjør at det gis feil diagnose, feil registrering, og feil behandling. Arbeidsgivere observerer på sin side et høyt fravær, men uten korrekt kunnskap er det ikke mulig å gjøre noe med det.
Hvilds digitale plattform
Hvild startet derfor med å utvikle en digital plattform for arbeidsgivere, på flere spåk, om menopause, syklisk helse og fertilitet. Den inneholder mye informasjon og kunnskap, men også guider for praktisk håndtering av disse forholdene på jobb. Det er egne kanaler for ledelse, HR, ombud og ansatte. Kanalene for ansatte har i tillegg mye innhold rettet mot partnere og familie. Plattformen har også oppsett for kurs og kvalifisering innen kvinnehelse.
Med bruk av plattformen kan en arbeidsgiver legge til rette for at kvinner får og opplever støtte rundt sin sykliske helse på jobb. Det i seg selv kan gi veldig gode resultater, det har vi tydelig sett eksemplet på.
Hvilds medisinske tjenester og helseforsikring
Samtidig så vi et behov for å legge til rette for den enkelte kvinne med bedre diagnostisering, behandling og tilgang til HRT der hvor det måtte passe. Hvild etablerte derfor en helt ny digital tjeneste, med umiddelbar tilgang til spesialisert medisinsk rådgivning og behandling. Dette omfatter også leveranse av HRT rett hjem, der hvor dette inngår i behandlingen.
Fremdeles gjensto en stor utfordring, og det var hvordan dette skulle finansieres for den enkelte kvinne og den enkelte arbeidsgiver. Et naturlig valg, som både er effektivt og skattemessig gunstig, er åpenbart helseforsikring. Vår gjennomgang av eksisterende helseforsikringer viste imidlertid store mangler på egnede dekninger. I mange tilfeller (stort sett for alt tilknyttet kvinnelig fertilitet), er dekning som regel eksplisitt unntatt. For noe som gjelder halvparten av verdens befolkning.
Vi klarte ikke å generere interesse for produktutvikling blant de etablerte aktørene. Så da laget vi vår egen forsikringsmessige og aktuarielle modell. Da det heller ikke viste seg mulig å interessere etablerte forsikringsselskaper i hele pakken av digital rådgivning, digital behandling og forsikringsmodell, gjorde vi det også selv. For å gjøre en lang historie kort, fant vi frem til SCOR som reassurandør, som var både villig og i stand til å utvikle det ferdig sammen med oss. Uten SCOR hadde dette aldri blitt realisert, og heller ikke uten finansiell backing fra det norske family office Glastad Capital.
Med en ferdig reassurert modell kom vi enkelt til enighet med svenske Eir Försäkring om fronting og system. Takket være deres gode og fleksible digitale løsninger, kunne de fullføre prosessen sammen med oss. Hvilds Kvinnehelseforsikring, verdens første menopause-forsikring, ble lansert sent i 2024.
Status
Hvild er nå i markedet i Norge med alle tjenester. Forsikringsløsningene blir gjort tilgjengelige gjennom forsikringsmeglere og forsikrings-plattformer. Vi har i de 2 årene siden etableringen arbeidet med et tyvetall av Norges største arbeidsgivere, som til sammen har mer enn 100 000 ansatte. Dette omfatter private bedrifter, offentlige instanser som departementer, direktorater, universiteter og helseforetak. Vi har også støttet flere fagforeninger og andre organisasjoner i deres arbeide med kvinnehelse på jobb. Disse organisasjonene omfatter mer enn 1 million medlemmer og tilknyttede årsverk.
Målsetningen er nå å skalere opp til øvrige nordiske markeder med alle tjenester, og deretter videre innen EU. Og det er en stor verden der ute; mer en milliard kvinner er i, eller kommer snart til, menopause. De fleste uten behandling. Det må vi snakke om og gjøre noe med. Heldigvis kan man nå gjøre det uten å bli brent som heks.
