Samfunnsansvaret er integrert i den ordinære forretningsvirksomheten mener finansnæringen. Det kommer til uttrykk gjennom ansvarlige investeringer - investeringer hvor hensynet til miljø, mennesker og samfunn inngår i investeringsbeslutningen.
Finansnæringen har medansvar for etterlevelse av internasjonale minimumsstandarder og etiske normer i selskaper der finansbedriftene har eierinteresser. Menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, anti-korrupsjon, våpen- og tobakkproduksjon er hovedområdene det arbeides med. Finansnæringens retningslinjer for ansvarlige investeringer er gjerne forankret i FNs Global Compact, FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper.
Ansvarlige investeringer bygger også på erkjennelsen av at ansvarlig forretningsdrift lønner seg i det lange løp: Kortsiktig gevinst kan fort ødelegge for den langsiktige. Finansbedriftene forvalter svært store verdier på vegne av sine kunder – ofte med lang tidshorisont, for eksempel når det gjelder pensjonsmidler. Bærekraftig forvaltning er det viktigste ansvaret man har overfor kundene, understreker finansbedriftene.
Norske finansbedrifters arbeid med ansvarlige investeringer blir lagt merke til. Storebrand ble 16. juni 2011 utnevnt til Sustainable Asset Owner of the Year av Financial Times og International Finance Corporation. Under prisutdelingen ble konsernet beskrevet som en pioneer på området
Minimumsnivå
Statens pensjonsfond utland (SPU) har gjennom sine retningslinjer og analyser etablert et minimumsnivå som gjør det praktisk mulig for alle finansbedrifter å arbeide med ansvarlige investeringer. Små bedrifter som vanskelig kan ha ressurser og kompetanse til å drive analysevirksomhet på egen kjøl, kan lene seg til arbeidet som gjøres av SPU. Større bedrifter har som regel ambisjoner ut over dette fordi de har mulighet for å bygge opp egne analysemiljøer. Disse følger markedet nøye og velger ulike tilnærmingsmåter.
Noen overvåker markedet kontinuerlig og griper inn ved alvorlige hendelser eller systematisk svikt. Hensikten er hele tiden å påvirke i positiv retning. Selskapet får mulighet til å svare for seg og rydde opp. I denne prosessen stilles gjerne følgende krav:
- Det kritikkverdige forholdet skal opphøre
- Hendelsen og konsekvensene håndteres på ansvarlig vis
- Det må finnes systemer og rutiner som hindrer gjentakelse og
- Tredjepart må verifisere punkt 1-3.
Ved manglende vilje til å rette på de kritikkverdige forholdene ekskluderes selskapet. Tilnærmingsmåten omtales gjerne som negativ utvelgelse (negativ screening) der verstingene utelukkes.
Positiv utvelgelse
Andre finansbedrifter benytter seg også av positiv utvelgelse (positiv screening). Det betyr at selskaper sammenlignes og at de beste velges. Rangeringen skjer på bakgrunn av selskapenes miljøstyringssystemer, tiltak for å begrense korrupsjon, prinsipper for eierstyring eller selskapsledelse, forhold til arbeidstaker- og menneskerettigheter osv. Disse finansbedriftene ser negativ utvelgelse som et første steg og mener at det må mer til for å sikre en bærekraftig utvikling i en verden preget av sterk befolkningsvekst og pressede økosystemer.
Ulik praksis
Når det gjelder publisering av analyser og vurderinger, varierer praksis. Enkelte finansbedrifter er åpne om sine retningslinjer og om hvilke selskaper som utelukkes og hvorfor. Informasjon publiseres jevnlig, og siktemålet er å sette press på markedet. Andre finansbedrifter offentliggjør ikke slike opplysninger. Begrunnelsen er at det er enklere å komme i dialog med den man vil påvirke når informasjonen ikke blir tilgjengelig for omverdenen. Det blir også lettere å arbeide videre med ekskluderte selskaper slik at disse igjen kan inkluderes i porteføljen.
En del av finansbedriftene integrerer arbeidet med ansvarlige investering i eierskapsutøvelsen: Gjennom dialog forsøker de å påvirke selskaper de har eierandeler i til å bevege seg i ønsket retning. Kritikkverdige forhold tas opp i investormøter og generalforsamlinger hvor finansbedriftene selvsagt også bruker stemmeretten aktivt. Finansbedriftene rapporterer at spørsmål knyttet til bærekraft, menneskerettigheter osv. i økende grad reises på generalforsamlingene.
Blant virkemidlene i påvirkningsarbeidet er også samarbeid – for eksempel gjennom ”Bærekraftig verdiskaping”. Bak detteinvestorsamarbeidet står de største institusjonelle investorene i Norge. Målet er å påvirke norske børsnoterte selskaper til å skape både økonomiske verdier og miljø- og samfunnsmessige verdier. Investorenes holdning er at dette er en viktig forutsetning for fremtidig finansiell avkastning. Til sammen representerer ”Bærekraftig verdiskaping” en forvaltningskapital på 2 500 milliarder kroner. 1 000 milliarder er direkte investert i det norske markedet. (Kilde: Oslo Børs’ nettside)
Ansvarlige investeringer
Ansvarlighet i investeringsvirksomheten går hånd i hånd med hensynet til avkastningskrav. Finansbedriftene mener at avkastningen på kort sikt ikke påvirkes, mens langsiktige trender tyder på at det er positiv sammenheng mellom ansvarlige investeringer og avkastning. Det er dessuten ingen bærekraftig strategi å være inne i selskaper som bryter internasjonale konvensjoner og som ikke er villige til å rydde opp etter seg. Ansvarlige investeringer er en forutsetning for fremtidig konkurransenkraft!
Vedlegg: FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (norsk oversettelse hentet fra Folketrygdfondets nettside)
Prinsippenes utgangspunkt er at ansvarlige investorer integrerer temaer knyttet til miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring i sin forvaltning. (Environmental, Social and Corporate Governance, ESG).
1. Vi skal innarbeide ESG-temaer i investeringsanalyser og beslutningsprosesser
2. Vi skal være aktive eiere og innarbeide ESG-temaer i vår eierskapsutøvelse
3. Vi skal arbeide for tilfredsstillende rapportering av ESG-temaer fra de selskaper vi er investert i.
4. Vi skal fremme aksept for, og implementering av, prinsippene i finansmarkedet
5. Vi skal samarbeide for å sikre en effektiv gjennomføring av prinsippene
6. Vi skal rapportere om våre aktiviteter og utviklingen i arbeidet med implementering av prinsippene