Anette Aasen er fagsjef i Pensjonskasseforeningen i Norge. Anette er utdannet samfunnsøkonom fra NTNU. Hun har jobbet mange år som konsulent innen analyse, utredning og internrevisjon. I tillegg har hun jobbet i Finanstilsynet og Byrådsavdelingen for finans i Oslo kommune. Pensjonskasseforeningen organiserer pensjonsordningene for bedrifter og kommuner som har valgt å forvalte sine pensjonssystemer selv.
Vi har snakket med Anette om det å være ung i en bransje som gjerne blir sett på som en tradisjonell bransje med godt voksne ansatte.
Hva førte deg til forsikringsbransjen?
Jeg har alltid vært opptatt av samfunnsansvar, økonomi, og det å kunne bidra til å gjøre en forskjell i samfunnet jeg er en del av. Også pensjon som jeg jobber med nå, det handler jo om trygghet, risiko og bærekraft, både for enkeltpersoner og samfunnet. Så jeg tror nok det var mer en kombinasjon av bransjens viktighet og den faglige bakgrunnen jeg har, og mulighetene jeg ser for utvikling, som gjorde at jeg ønsket å være en del av bransjen.
Hvordan fant du den jobben du har nå? Var det noen som ble du hentet til, eller søkte du deg hit?
Jeg ble kontaktet via LinkedIn av et rekrutteringsselskap, og så var de på jakt etter rett kandidater til denne fagsjef-jobben i pensjonsgassforeningen.
Hvilke forventninger hadde du til denne jobben?
Jeg hadde forventninger om at det var et faglig sterkt miljø i bransjen, men også så jeg for meg at det var en litt konservativ bransje og regelstyrt, og det stemte jo at det var mange faglig sterke ressurser i bransjen. Men jeg ble overrasket da over hvor mye utvikling som faktisk skjer i bransjen, både innen regelverk, og knyttet til hvordan bransjen tenker rundt bruk av teknologi. For pensjon handler det jo for eksempel det å gjøre komplekse pensjonsvalg mer forståelige for folk flest da.
Hvordan skal man få til det?
Det er et stort og evig tema. For mange er pensjon veldig komplisert. For bransjen er det viktig å huske på at for mange oppleves pensjonen som veldig vanskelig, men samtidig så angår det jo hos alle, så jeg tror det er viktig at man er bevisst på hvordan man kommuniserer faget, slik at folk flest forstår.
Og så tror jeg at med et enklere språk og formidling gjør vi faget mer tilgjengelig, og vi gjør det mer interessant og attraktivt for yngre målgrupper. Så jeg tror kommunikasjonen i bransjen er en sånn liten nøkkelgreie.
Var det noe som overrasket deg da du kom på innsiden av bransjen?
Ja, jeg er overrasket over hvor mye utvikling som skjer, både på regelverkssiden, at det er jo hele tiden ting som er i forandring. Og så teknologi selvfølgelig. Bransjen henger med i svingene når det gjelder teknologibruk. Så det er kult.
Når du sier at det skjer mye på regelverkssiden, tenker du at det er bransjens fortjeneste?
Ja, men det er litt delt. Det er jo både regelverksendringer til det bedre for samfunnet, for å få et bærekraftig pensjonssystem, men så er det jo også regelverk som på en måte kan bli litt overkill, som kanskje kveler bransjen litt. Så dette er både en utvikling som er veldig positivt for samfunnet, men samtidig en del regelverksutvikling som kanskje kan være litt negativt for bransjen. Så da er det viktig å ha folk eller organisasjoner som taler bransjens sak i utviklingen av regelverk.
Hvordan har du opplevd det å være ung i en tradisjonell bransje?
Å være ung i en etablert og tradisjonell bransje kan jo være utfordrende, men også en styrke. Man kommer jo inn med nye perspektiver, og stiller spørsmål som jeg tror kanskje kan føre til utvikling. Og så handler det jo om å være nysgjerrig, vise engasjement, og samtidig lære av de med lang erfaring. Så jeg tenker jo egentlig mest at det bare er en styrke, og jeg tenker at det kan være en bra ting.
Jeg er jo 36 år og har jo litt erfaring, men jeg mener uansett at alder i seg selv ikke sier noe om verdien du bringer til jobben. Det som virkelig teller er jo engasjementet, altså viljen til å lære. Og når du viser det, og du bygger kompetanse, da du blir lyttet til, og kan bidra med løsninger som faktisk betyr noe. Jeg føler absolutt at jeg blir tatt på alvor.
At man husker på at de yngre kanskje ikke har med seg alle begrepene og hele historien, så å gjøre fagfeltet mer forståelig slik at det appellerer mer til yngre tror jeg er viktig, hvis man ønsker flere inn i bransjen.
Hva slags utviklingsmuligheter har unge mennesker i bransjen?
Jeg tenker jo at bransjen byr på et bredt spekter av fagfelt, og det er mange komplekse temaer og problemstillinger du kommer borti, så jeg tenker at man hele tiden har noe nytt å lære i denne bransjen.
Opplever du at det er noen gode arenaer for oppdatering og utvikling? Bruker du noen sånne arener, eller har du noen?
Ja, absolutt. Det synes jeg faktisk er en sånn bra ting i denne bransjen. Det er jo veldig mange møteplasser innenfor bransjen og innenfor pensjonsverden. Det er masse seminarer, konferanser og kurs du kan være med på. Det er både de store selskapene som arrangerer slikt, og fagforeninger og interesseorganisasjoner arrangerer også møteplasser. Jeg har en jobb der jeg deltar på mye slikt, også for å hele tiden være oppdatert.
Opplever du i jobben din at det er noen fagfelt innenfor forsikring, pensjon, forvaltning som du gjerne skulle ha fordypet deg enda mer i?
Ja, svaret er at det er mange ting jeg har lyst til å sette meg inn i. Altså har jeg jo bare jobbet innenfor spesifikt pensjon under et år nå. Så ja, den listen er veldig lang.
Hva er ditt ansvarsområde her i denne jobben din?
Det er jo statistikk, analyse og rapportering. Jeg arrangerer jo mye kurs og seminarier også. Og jobber også opp mot for eksempel DORA (Digital Operational Resilience Act), det nye regelverket som kommer. Vi har i dag IKT-forskriften, så det er et mer utvidet regelverk sammenlignet med det. Der har jeg laget en del veiledningsmaterialer til pensjonskassene for å hjelpe dem med å komme i gang med å implementere dette regelverket. Og holder også litt foredrag om dette temaet. Men jeg har særlig ansvar for det med tall og analyse.
Hva opplever du som er den største utfordringen du har møtt når du igjen kommer fra utsiden og inn på innsiden av bransjen?
Det som har vært mest utfordrende nå har vært å sette seg inn i et komplekst regelverk. For å formidle det på en enkel og relevant måte for medlemmene våre. Og det gjelder jo både i bank, forsikring og pensjonskasser. Så det å gjøre komplekse temaer eller problemstillinger mer forståelig og engasjerende, det er jo både en krevende og en viktig oppgave. Og det gjelder jo i veldig mange jobber. Å oversette stammespråket til noe operasjonelt. Når man jobber opp mot politikere for eksempel, er det superviktig. Når man avgir høringssvar og er for teknisk og detaljert, så kan det bli et problem. Selv om man tenker at administrasjonen i departementene på en måte er godt oppdatert, så er det ikke sånn at de er nede i dybden på absolutt alle temaer de har ansvar for.
Hva motiverer deg til å bli i bransjen? Hvorfor bør unge mennesker tenke at dette er en spennende bransje å rekruttere til?
Hvis man er glad i faglige utfordringer og er i en bransje som byr på mye av det, så er det noe som motiverer. Og så tror jeg og håper at forsikringsbransjen blir stadig mer attraktiv for unge. Det er en bransje med stor samfunnsverdi, og den rommer et mangfold av fagområder fra økonomi og analyse til teknologi, jus og kommunikasjon. Så for unge som ønsker å jobbe med noe meningsfullt og samtidig utvikle seg faglig, så finnes det utrolig mange muligheter her. Jeg får jobbe med alt fra faglige analyser og regelverksoppfølging til kommunikasjon og interessepolitikk. Og det synes jeg gjør hverdagen både variert og meningsfullt. Det er givende å kunne bidra til at pensjonskassene som forvalter folks fremtidige trygghet får gode rammevilkår og kan tilby solide og bærekraftige pensjonsordninger.
I tillegg gir det å jobbe i en fagforening tydelig formål. Man jobber ikke for én aktør, men for hele fellesskapet av pensjonskasser. Det synes jeg er veldig verdifullt.
Hvordan tror du bransjen vil utvikle seg?
Jeg ser at bransjen er i en endring, og unge ansatte vil spille en nøkkelrolle i den utviklingen. Jeg tror vi vil stå foran store skifter både teknologisk og demografisk, og i folks forventninger til for eksempel bærekraft. Unge bringer med seg nye perspektiver, digitale ferdigheter og en annen måte å kommunisere og tenke på. Så jeg tenker det er helt nødvendig at bransjen får inkludert disse for å være relevant i fremtiden. Samtidig tror jeg at de beste løsningene skapes i et team med mange folk. Både en miks av folk i alle aldre, ulike kjønn og av farlige bakgrunner. Så de unge må absolutt være med på laget.
Hvilke råd vil du da gi til unge mennesker som skal ut i verden og har sikkert en utdannelsesbakgrunn som gjør at de kan velge ulike bransjer? Hvorfor skal de velge forsikringsbransjen?
Jeg tenker at forsikringsbransjen er mye mer spennende og meningsfylt enn kanskje mange tror. Også må de unge huske at man ikke trenger å kunne alt fra starten. Det viktigste er at man er nysgjerrig og ønsker å lære og har lyst til å jobbe med noe som betyr en forskjell for folk.
Når du ser deg rundt i det miljøet du vanker, tenker du at forsikringsbransjen klarer å tiltrekke seg unge mennesker? Eller tenker du at bransjen har et forgubbingsproblem?
Nei, jeg tror absolutt man kan klare å tiltrekke seg unge mennesker. Men jeg registrerer jo når jeg er på disse møteplassene at alderen er litt høyere. Men jeg tror absolutt man kan tiltrekke seg unge arbeidstakere, hvis man er bevisst på hvordan man kommuniserer ut, og hvordan man jakter de nye kandidatene.
Hvis du hadde hatt all makt og skulle endre en ting i bransjen, hva kunne det vært?
Jeg har ikke noe konkret svar der. Det blir jo at det er viktig å huske på kommunikasjonen innen bransjene og utad, at man gjør fagfeltet tilgjengelig og at man appellerer til de unge.
