Den norske pensjonsreformen har medført behov for tilpasninger i regelverket for de offentlige tjenestepensjonsordningene. Ass. fagdirektør Bjørn Bogstad i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) gir i denne artikkelen en nærmere omtale av noen hovedtrekk.
Hva er offentlig tjenestepensjon?
Offentlig tjenestepensjon er – som det ligger i navnet – tjenestepensjonen de til dem som jobber i offentlig sektor. En tjenestepensjon er igjen en pensjon som tjenes opp gjennom et arbeidsforhold eller et yrke, og som gir en ytelse som er ment som et tillegg til den pensjonen som arbeidstakeren vil få fra folketrygden. Andre uttrykk som brukes om offentlig tjenestepensjon, er statspensjon, kommunal pensjon og kommunal pensjonsordning.
Det er ikke bare ansatte i offentlige sektor (typisk stat, kommune og fylkeskommune), som har offentlig tjenestepensjonsordning. Også ansatte i virksomheter som ikke er en del av offentlig sektor, kan ha offentlig tjenestepensjonsordning. Eksempler på slike virksomheter er interkommunale foretak, helseforetak, forretningsdrivende virksomheter m.m. Et særtrekk ved disse virksomhetene er at de har en nær tilknytning til det offentlige, typisk fordi de enten helt eller delvis er eid av det offentlige, eller tidligere har vært en del av det. Et annet særtrekk er at disse virksomhetene enten utfører oppgaver for det offentlige, eller utfører oppgaver som det offentlige har en særlig interesse av at blir utført.
De offentlige tjenestepensjonsordningene slik de er i dag
Et særtrekk ved de offentlige tjenestepensjonsordningene er at de er tilnærmet like i innhold. Årsaken til dette er den såkalte Overføringsavtalen som gjelder mellom de fleste leverandører av offentlig tjenestepensjon. Denne avtalen innebærer at avtalepartene forplikter seg til å ha ytelser og pensjonsplaner som er tilnærmet identisk med de ytelser og den pensjonsplanen som Statens pensjonskasse har, og som igjen følger av lov om Statens pensjonskasse.
I praksis betyr dette at alle offentlige tjenestepensjonsordninger som er tilsluttet overføringsavtalen, har et regelverk som er likt det som går fram av lov om Statens pensjonskasse. En kan derfor si at regelverket i offentlig sektor er likt det som går fram av lov om Statens pensjonskasse. Dette står i motsetning til det som er tilfellet i tjenestepensjonsordninger for ansatte i privat sektor, hvor det er store variasjoner mellom pensjonsordningene.
At ordningene er like, vil si at de gir alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon og barnepensjon. Ytelsene beregnet ut fra et pensjonsgrunnlag som enkelt fortalt er lik den faste lønnen i den stillingen som gir rett til medlemskap i den offentlige ordningen på det tidspunktet en meldes ut av ordningen (sluttlønnen). Pensjonsprosenten er for egenpensjon (alders- og uførepensjon) 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, mens den er 9 prosent av grunnlaget for enke- og enkemannspensjon og 15 prosent for barnepensjon. Fulle pensjonsytelser forutsetter en opptjeningstid i ordningen på 30 år, og blir forholdsmessig redusert dersom opptjeningstiden er kortere.
Ved fastsettelsen av opptjeningstiden, kommer i de fleste tilfeller overføringsavtalen inn. Denne avtalen innebærer blant annet at all opptjeningstid en person har hatt i en offentlig ordning ved pensjoneringen overføres til den siste pensjonsordningen vedkommende var medlem i før pensjonering. Det er derfor denne ordningen som utbetaler all pensjon som er tjent opp i offentlige pensjonsordninger, mot refusjon fra de ordningene vedkommende tidligere har været medlem i.
Ytelsene fra de offentlige tjenestepensjonsordningene blir samordnet med ytelser som pensjonsmottakeren får fra folketrygden. Samordningen skjer i de fleste tilfeller ved at det blir gjort et beløpsmessig fradrag i tjenestepensjonen for ytelsen fra folketrygden.
Som i privat sektor er det etablert ordninger med avtalefestet pensjon for arbeidstakerne i offentlig sektor. Disse pensjonsordningene er etablert gjennom tariffavtaler. De er, på samme måte som i privat sektor, ikke en del av de ansattes tjenestepensjonsordning. Ordningene er rene førtidspensjonsordninger i alderen 62 til og med 66 år, og erstattes av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen når retten til slik pensjon foreligger (for de fleste fra 67 år).
Måten AFP-en blir beregnet på, avviker fra det som gjelder for avtalefestet pensjon i privat sektor. Pensjonene blir beregnet på samme måte i alderen 62 til og med 64 år (som uførepensjon fra folketrygden). Deretter (fra fylte 65 år) går pensjonen over til å bli beregnet som en tjenestepensjon, men slik at ytelsen etter 65 år ikke skal være lavere enn en pensjon som vedkommende fikk før fylte 65 år. I hele AFP-perioden blir pensjonen redusert mot arbeidsinntekt som pensjonisten har ved siden av pensjonen.
Hvordan er de offentlige tjenestepensjonsordningene og AFP tilpasset endringene i folketrygdens alderspensjonsordning?
Med virkning fra 1. januar 2011 skjer det endringer i folketrygdens alderspensjonssystem. Noen av de viktigste endringene er: (1) mulighet til selv å velge når en ønsker å ta ut alderspensjon og i hvilket omfang (med en nedre grense på 62 år), (2) det skal ikke lenger skje noen prøving av alderspensjonen mot arbeidsinntekt, (3) det innføres en ordning med såkalt nøytralt pensjonsuttak (totalt utbetalt pensjon skal være uavhengig av lengden på utbetalingsperioden), (4) pensjonene skal justeres for endringer i den gjennomsnittlige levealderen, og (5) pensjoner under utbetaling skal reguleres på en noe mindre gunstig måte enn i dag. I tillegg er det fra 1. januar 2010 innført et nytt opptjeningssystem for dem som er født i 1954 eller senere.
Endringene i folketrygdens alderspensjonssystem medførte behov for tilpasninger i regelverket til de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det var enighet om at tilpasningen skulle skje i samarbeid med partene i arbeidslivet. Av den grunn var det enighet om at tilpasningen skulle skje i forbindelse med lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2009. Partene ble da enige om en tilpasningsavtale. Avtalen ble inngått i juni 2009, og innebærer at dagens regler for offentlig tjenestepensjon og AFP i hovedsak videreføres, med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som er nødvendig som følge av Stortingets pensjonsforlik av mai 2005. I dette vedtaket ligger det blant annet at de offentlige tjenestepensjonene skal levealdersjusteres (ytelsene justeres for endringer i levealderen), og at pensjoner under utbetaling skal justeres med halvparten av lønns- og prisveksten fra den ene året til det andre.
På bakgrunn av avtalen mellom partene fra 2009 fremmet Regjeringen forslag til lovendringer i saken i Prop. 107 L (2009-2010). I lovforslaget heter det at forslagene bare vil gjelde for de offentlige tjenestepensjonsordningene som er lovregulert. Det går likevel frem at det er en klar forutsetning fra regjeringens side at det blir gjennomført tilsvarende endringer i de offentlige tjenestepensjonsordningene som er tariffavtalte (de kommunale pensjonsordningene).
Lovforslagene ble vedtatt av Stortinget uten endringer, med unntak av at det ble innført en garantiordning for samordning av tjenestepensjon med AFP fra privat sektor. Lovendringene ble sanksjonert i statsråd i juni 2010.
De lovendringene som så langt er gjort, gjelder bare for personer født før 1954. Dette er personer som vil få sin alderspensjon fra folketrygden fullt ut beregnet etter de ”gamle” opptjeningsreglene i folketrygden. Det er så langt ikke kommet noen lovforslag knyttet til personer som er født i 1954 og senere, og som får hele eller deler av sin alderspensjon fra folketrygden beregnet etter de nye opptjeningsreglene.
Punktvis kan de viktigste forholdene i tilpasningen av offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte til endringene i folketrygden fra 1. januar 2011 sammenfattes slik:
- Fortsatt pensjonsdekning (minst) lik 66 prosent av sluttlønnen etter 30 års opptjeningstid i den offentlige tjenestepensjonsordningen.
- Ytelsene fra de offentlige ordningene skal samordnes med pensjon som samtidig mottas fra folketrygden.
- En videreføring av dagens AFP-ordninger for medlemmer av offentlig ordninger.
- Avkorting av pensjonen mot arbeidsinntekt over kr 15.000 pr. år ved uttak av AFP.
- Nye elementer innføres:
- Levealdersjustering
- Ny regulering av pensjoner under utbetaling.