Våren 2019 vedtok Stortinget den største endringen i offentlig tjenestepensjon noensinne. De nye pensjonsreglene innføres fra 1.januar 2020, og bygger på avtalen som ble inngått mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet mars 2018. Flere ser denne endringen som den siste etappen i reformeringen av det norske pensjonssystemet. Denne artikkelen ser nærmere på om ny offentlig tjenestepensjon vil bidra til at pensjonssystemet blir enklere å forstå.
Bakgrunn
Fra 2020 vil alderspensjon i folketrygden (NAV), privat tjenestepensjon og offentlig tjenestepensjon være endret gjennom det som omtales som pensjonsreformen. Reformen er et resultat av et langvarig arbeid som startet allerede i 2001 da regjeringen Stoltenberg 1 oppnevnte Pensjonskommisjonen. Sentrale mål for reformen er blant annet gode insentiver til å stå i arbeid, bedre mobilitet i arbeidsmarkedet samt et enkelt og forutsigbart pensjonssystem.
Kort om ny offentlig tjenestepensjon
Nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon gjelder personer født fra og med 1963. De nye reglene innføres fra 2020 og første pensjonsuttak basert på nye regler vil skje i 2025.
Påslagspensjon
Den nye ordningen for alderspensjon har fått navnet påslagspensjon og vil være en pensjon som kommer i tillegg til alderspensjon fra NAV. Opptjening til påslagspensjon skal være 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G (12 x 99 858 = 1 198 296). I tillegg gis det opptjening på 18,1 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 7,1 G og 12 G fordi 7,1 G er taket på opptjening i alderspensjon i NAV.
Årlig opptjening samles i en beholdning som benyttes ved beregning av årlig pensjon. Forenklet sagt vil beholdningen fordeles på et forventet antall år som pensjonist fra uttakstidspunktet. Samlet opptjening og tidspunktet for uttak mellom 62-75 år vil derfor avgjøre hvor høy livsvarig pensjon blir.
Både opptjent pensjon som akkumuleres i pensjonsbeholdningen og pensjon under utbetaling vil få en garantert regulering. Videre kan påslagspensjonen fritt kombineres med arbeid.
Ny offentlig AFP
Ny AFP vil bli en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til alderspensjon fra NAV og påslagspensjon. Det er ikke vedtatt endelige regler for ny AFP, men i avtalen mellom Regjeringen og partene i arbeidslivets er hovedlinjene for ny AFP-ordning beskrevet.
Ytelsen skal beregnes som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13—61 år. AFP skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år som en livsvarig ytelse og ha garantert regulering.
Ordningen skal utformes etter mønster av AFP-ordningen i privat sektor og det forutsettes at det etableres systemer for medregning av kvalifikasjonstid mellom AFP-ordningene i offentlig og privat sektor.
Betinget tjenestepensjon
Betinget tjenestepensjon skal være et tillegg til påslagspensjonen for dem som ikke kvalifiserer for ny AFP. Betinget tjenestepensjon skal tjenes opp med tre prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i år fram til fylte 62 år og skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.
Overgangstillegg
For årskullene 1963–1970 innføres et overgangstillegg. Tillegget skal gis i alderen fra 62 til 67 år til dem som går av med pensjon før 67 år. Størrelsen på tillegget utgjør 0,15 G (15 000) for 1963-kullet, og trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert påfølgende årskull.
2011-tillegg
Årskullene 1963-1967 skal få et tillegg hvis de har opptjening før 2011. Tillegget skal utgjøre 1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget justert for tjenestetid. 1963-kullet skal få 100 prosent av fullt tillegg og tillegget skal trappes ned med 20 prosentpoeng for hvert påfølgende årskull.
Alderspensjon opptjent før 2020
Alle som har opptjening i dagens pensjonsordning, vil få med seg en pensjonsrettighet når de starter å tjene opp rettigheter i påslagsordningen. Den opptjente pensjonsrettigheten i dagens ordning skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år.
Av dagens omlag 1 000 000 yrkesaktive i offentlig sektor anslås det at om lag 75 prosent er født i 1963 og senere.
Vil det bli enklere å forstå pensjonssystemet?
Et av målene med pensjonsreformen i Norge har vært å lage et enklere pensjonssystem. Det er ulike syn på om man har lykkes med dette så langt i reformarbeidet. I det følgende ser vi nærmere på noen aspekter ved ny offentlig tjenestepensjon som kan tenkes å påvirke denne vurderingen.
Parallelle regelverk i lang tid
Ny offentlig tjenestepensjon innføres fra 1.januar 2020 for de som født i 1963 og senere. Det betyr at alle som er født i 1962 og tidligere, blir værende i dagens pensjonsordning som er svært forskjellig fra den nye ordningen.
Det vil derfor være nødvendig for leverandører og andre å skille klart mellom ulike kull når den enkelte skal informeres. Det viktigste spørsmålet for å sikre relevant informasjon om offentlig tjenestepensjon fremover blir derfor: når er du født?
Dagens medlemmer i offentlig tjenestepensjon som omfattes av ny ordning vil ha opptjening i dagens ordning. Dette er en rettighet som de får med seg videre og som sammen med opptjening i ny ordning fra 2020 vil utgjøre samlet pensjon. Det vil derfor i lang tid være en gruppe som får pensjon både beregnet etter dagens og nye regler.
Selv om nytt regelverk isolert blir vurdert som enklere vil det bli en lang overgangsperiode hvor kompleksiteten for mange øker på grunn av to parallelle regelverk.
Mange ulike elementer, men færre på sikt
Som beskrivelsen av ny ordning viser vil det for de første kullene som omfattes være opp til 6 ulike elementer som utgjør samlet pensjon.
Det vil heldigvis bli enklere for yngre kull på sikt. De som er født på 1990-tallet vil kun ha opptjening i ny ordning og tre ulike elementer vil bidra til samlet pensjon.
Selv om antall elementer for de første kullene bidrar til kompleksitet, kan det være greit å minne om at de er innført for å sikre den enkelte et bedre samlet pensjonsnivå.
Økt fleksibilitet krever flere valg
Økt fleksibilitet for den enkelte har vært et gjennomgående grep i gjennomføringen av pensjonsreformen i Norge. Mulighet for uttak av pensjon mellom 62-75 år og delvis uttak er eksempler på fleksibilitet som er innført i pensjonssystemet. Formålet med å øke fleksibiliteten har vært å legge til rette for økt tilbud av arbeidskraft.
Et annet eksempel på økt fleksibilitet i ny offentlig tjenestepensjon er at beslutningen om å ta ut pensjon blir frikoblet fra om man slutter i arbeid eller ikke. Det åpnes for at den enkelte kan ta ut pensjon mellom 62-75 år og samtidig arbeide 100 %.
På den ene side vil det ikke lenger være nødvendig med regler for hvordan pensjon skal avkortes ved inntekt, noe som åpenbart er en forenkling både for den enkelte og de som administrerer offentlig tjenestepensjon. På den andre side vil den enkelte stilles ovenfor et valg som er nytt i offentlig tjenestepensjon; bør jeg ta ut pensjon hvis jeg skal fortsette i 100 % arbeid? Hva lønner seg for meg vil bli et spørsmål offentlig ansatte vil bruke mer tid på i fremtiden.
Dette eksempelet viser at økt fleksibilitet både kan føre til forenkling og til flere valg som den enkelte må ta stilling til.
Mobilitet mellom offentlig og privat sektor
Et viktig mål for myndighetene i arbeidet med pensjonsreformen har vært å legge til rette for god mobilitet for arbeidstakere mellom ulike sektorer. God mobilitet betyr i denne sammenheng at arbeidstaker skal kunne bytte jobbe mellom privat og offentlig sektor uten pensjonsmessige konsekvenser.
Slik regelverket er i dag risikerer godt voksne arbeidstakere å redusere verdien av sin samlede pensjon med 1-2 millioner kroner ved bytte av jobb. Grunnen til dette er at de risikerer å tape både offentlig og privat AFP.
I avtalen om ny offentlig AFP er siktemålet at regelverket skal ligne privat sektor AFP. Dette vil gjøre det enklere å oppfylle kvalifikasjonskravene og redusere muligheten for at bytte av jobb reduserer fremtidig pensjon.
Dette vil gjelde mellom offentlig sektor og privat sektor hvor bedriften er omfattet av privat AFP. Det vil fortsatt være et mobilitetshinder mellom bedrifter som har AFP (offentlig/privat) og de bedrifter i privat sektor som ikke er omfattet av privat AFP.
Behov for tilpasset informasjon
Ny offentlig tjenestepensjon vil fullføre pensjonsreformen i Norge. Det bidrar åpenbart til et enklere pensjonssystem at regelverket i offentlig og privat sektor vil nærme seg hverandre. Flere valg for den enkelte, parallelle regelverk og overgangsordninger er momenter som trekker pensjonssystemet i en mer komplisert retning på kort sikt.
Et spørsmål som er vanskelig å besvare er hvor mye informasjon den enkelte trenger for å være rustet til å ta gode pensjonsvalg. Det som trolig er sikkert, er at grunnleggende konsekvenser av ulike valg må forståes hvis incentivene i pensjonssystemet skal fungere. Derfor vil tilgang til tilpasset informasjon og pedagogiske pensjonskalkulatorer avgjøre om målene med pensjonsreformen oppnås, og om den enkelte finner veien ut av pensjonsjungelen.