Trender i livsforsikrings- og pensjonsmarkedet i Norge 2019

 


Markedsutvikling i 2019 for alle livprodukter samlet

Det ble i 2019 innbetalt i overkant av 109 milliarder kroner til livsforsikrings- og pensjonsprodukter hos medlemmene i Finans Norge. På samme tid i 2018 var innbetalt premie på 100 milliarder kroner og i 2017 på 93 milliarder kroner. Innbetalinger til tjenestepensjonsavtaler for ansatte i privat og kommunal sektor utgjorde 79 prosent av de samlende premieinnbetalingene, og tilsvarer om lag 87 milliarder kroner.

Figuren under viser markedsandeler basert på innbetalt premie for selskapene som solgte liv- og pensjonsprodukter i 2019.

De seks største selskapene sto for 89 prosent av den totale premien. Denne andelen har vært nærmest uendret de senere årene. Figuren under viser markedsandelene til de øvrige selskapene i fjor.

I figuren under vises premieutviklingen de siste årene for de ulike produkttypene innen livsforsikring og pensjon.

Innbetalt premie til livsforsikrings- og pensjonsprodukter er i økende grad knyttet til avtaler med investeringsvalg. I 2010 utgjorde innbetalt premie til produkter med investeringsvalg 21 prosent, mens innbetaling til slike produkter ved utgangen av 2019 sto for 40 prosent av den totale premien. Det er særlig innbetalinger til private tjenestepensjonsordninger med investeringsvalg som trekker opp denne andelen. Ved utgangen av 2019 var 79 prosent av innbetalt premie til private tjenestepensjonsordninger knyttet til avtaler med investeringsvalg.

Figuren under viser hvordan innbetalt premie for de ulike produkttypene fordelte seg på produkter med og uten investeringsvalg i 2019.

De samlede forsikringsforpliktelsene for Finans Norges medlemsselskaper utgjorde ved utgangen av 2019 om lag 1 443 milliarder kroner. Dette er en økning i forpliktelsene på 9 prosent sammenlignet med året før. De totale forpliktelsene omfatter tall fra livselskapene og skadeselskapene som selger livsforsikringsprodukter.

Forsikringsforpliktelsene for tjenestepensjon i privat og kommunal sektor utgjør nå 90 prosent av de totale forpliktelsene. I figuren under vises utviklingen i forpliktelsene de siste årene fordelt på ulike produkttyper.

Forsikringsforpliktelsene er i det vesentligste knyttet til produkter uten investeringsvalg, og ved utgangen av 2019 utgjorde produkter med investeringsvalg ca. 27 prosent av de totale forpliktelsene. Dette tilsvarer i underkant av 393 milliarder kroner mens produkter uten investeringsvalg var på rundt 1 050 milliarder kroner.

Den samlede forvaltningskapitalen i norske livselskaper var ved utgangen av 2019 på 1 698 milliarder kroner, en økning på om lag 11 prosent fra året før. Selskapsporteføljen utgjorde 8,7 prosent av den totale forvaltningskapitalen. Til forvaltning i kollektivporteføljen hadde livsforsikringsselskapene 1 157 milliarder kroner, mens investeringsvalgsporteføljen var på 393 milliarder kroner. 

Det fremkommer i figuren under hvordan den samlede forvaltningskapitalen fordelte seg mellom ulike aktivaklasser de seneste tre årene. Eiendom ligger hovedsakelig i kategorien «Datterforetak med mer».

I figuren under vises det hvordan forvaltningskapitalen i de ulike underporteføljene er fordelt mellom ulike aktivaklasser i 2019.

Privat tjenestepensjon

I privat sektor pålegger lov om obligatorisk tjenestepensjon alle arbeidsgivere å opprette pensjonsordninger for sine ansatte, med visse unntak blant annet knyttet til stillingsprosent. Private tjenestepensjonsordninger skal etableres som enten ytelsesbasert, innskuddsbasert eller hybrid, og loven fastsetter minimumskrav til utformingen av tjenestepensjonsordningene. En hybridordning (alderspensjon etter tjenestepensjonsloven) har egenskaper fra både ytelsesordninger og innskuddsordninger, og ble innført i 2014.

Det var om lag 1,55 millioner medlemmer i private tjenestepensjonsordninger i Norge med aktiv opptjening av alderspensjonsrettigheter ved utgangen av 2019. Innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger er i dag dominerende innen privat tjenestepensjon og det er nå 1,46 millioner medlemmer i slike ordninger. På samme tid hadde også i underkant av 72 000 privat ansatte aktiv alderspensjonsopptjening i ytelsesordninger og 16 200 i hybridordninger.

Figuren under viser utviklingen i antall medlemmer i private tjenestepensjonsordninger fordelt mellom de ulike pensjonsordningene i privat sektor fra 2005 og frem til i dag. 

I figuren under fremkommer antall medlemmer i de aktive innskuddsordningene og pensjonskapitalbevisene hos de ulike livselskapene i Finans Norge ved utgangen av 2019.

Lov om obligatorisk tjenestepensjon pålegger arbeidsgivere i privat sektor å ha pensjonsordning for sine ansatte. Bedriften skal innbetale en andel av lønn fra 1G til 12 G, med maksimal ramme på 7 prosent. Det er samtidig gitt anledning til å innbetale inntil 18,1 prosent for lønn mellom 7,1G og 12 G. I tillegg er det mulig å foreta innbetaling av pensjonsinnskudd fra første lønnskrone. Grunnbeløpet G utgjorde pr. 01.05.2019 kr. 99 858 og justeres 1. mai hvert år. 

Ved utgangen av 2019 var 25 prosent av medlemmene i innskuddspensjonsordninger omfattet av minimumsordninger etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Dette utgjør ca. 365 000 medlemmer. Med minimumsordning menes ordninger der det betales inn innskudd på 2 % av lønn over 1G. 

Om lag 2,9 prosent av medlemmene i innskuddsordninger var ved utgangen av 2019 med i ordninger med maksimale sparesatser, det vil si ordninger med 7 prosent innskudd fra første krone for lønn opp til 12 G og 18,1 prosent innskudd for lønn mellom 7,1 og 12 G. Dette innebærer at om lag 8 700 flere var medlem i ordninger maksimale sparesatser enn året før.

I 2019 hadde 30 prosent av arbeidstakerne medlemskap i innskuddspensjonsordninger med innskudd fra første krone. Dette tilsvarer om lag 437 200 medlemmer, mot ca. 378 000 året før.

Figurene under viser innskuddsnivåer for ansatte med innskuddsordninger ved utgangen av 2019 for henholdsvis innskudd fra første krone og fra 1 G.

Den totale innbetalte premien i privat tjenestepensjon i 2019 var på om lag 41 milliarder kroner, hvilket er en økning på 9 prosent sammenlignet med året før. Innbetalingene til innskuddsbaserte pensjonsordninger fortsetter å øke, og utgjorde ved utgangen av fjoråret ca. 78 prosent av innbetalingene til private tjenestepensjonsordninger. Totalt ble det innbetalt nesten 32 milliarder kroner til innskuddsbaserte ordninger, mens de ytelsesbaserte ordninger utgjorde i underkant av 7 milliarder kroner. Innbetalingene til hybridpensjonsordninger var ved årsskiftet på 828 millioner kroner. I tillegg ble det innbetalt 1,6 milliarder kroner for uførepensjonsdekninger etter tjenestepensjonsloven.

Figuren under viser utviklingen i innbetalt premie for privat tjenestepensjon de siste årene.

Den totale innbetalte premien i privat tjenestepensjon i 2019 var på om lag 41 milliarder kroner, hvilket er en økning på 9 prosent sammenlignet med året før. Innbetalingene til innskuddsbaserte pensjonsordninger fortsetter å øke, og utgjorde ved utgangen av fjoråret ca. 78 prosent av innbetalingene til private tjenestepensjonsordninger. Totalt ble det innbetalt nesten 32 milliarder kroner til innskuddsbaserte ordninger, mens de ytelsesbaserte ordninger utgjorde i underkant av 7 milliarder kroner. Innbetalingene til hybridpensjonsordninger var ved årsskiftet på 828 millioner kroner. I tillegg ble det innbetalt 1,6 milliarder kroner for uførepensjonsdekninger etter tjenestepensjonsloven.

Figuren under viser utviklingen i innbetalt premie for privat tjenestepensjon de siste årene.

De samlede forsikringsforpliktelsene for tjenestepensjon i privat sektor var ved utgangen av 2019 på 707 milliarder kroner, mot 633 milliarder kroner i 2018 og 605 milliarder kroner i 2017. Dette innebærer en økning siste året på om lag 12 prosent. 

Figuren under viser hvordan forsikringsforpliktelser for de ulike private tjenestepensjonsordningene har utviklet seg de siste årene.


*I figuren over inngår pensjonsbevis i «Etter tjenestepensjonsloven».

Forpliktelsene for aktive ytelsesbaserte ordninger falt med 2 prosent i 2019, og utgjorde ved årsskiftet 64,5 milliarder kroner. Tilsvarende har pensjonskapitalen tilknyttet aktive innskuddsbaserte ordninger steget med 26 prosent siste året. Livselskapenes forpliktelser for slike ordninger utgjorde pr. 31.12.2019 i overkant av 190 milliarder kroner. 

Forsikringsforpliktelsene knyttet til rettigheter etter tjenestepensjonsloven har økt med 15 prosent gjennom 2019 og tilsvarer nå ca. 8,4 milliarder kroner. Alderspensjon etter tjenestepensjonsloven (hybridpensjon) omfatter ca. 16 200 arbeidstakere og forpliktelsene tilknyttet disse er om lag 3 milliarder kroner. Dette er en økning på 61 prosent sammenlignet med 2018, men forpliktelsene står fremdeles kun for 0,4 prosent av de samlede forsikringsforpliktelsene knyttet til privat tjenestepensjon. Ved utgangen av fjoråret var forpliktelsene knyttet til uførepensjonsrettigheter etter tjenestepensjonsloven på om lag 5,4 milliarder kroner, tilnærmet uendret fra året før. 

Livsforsikringsselskapenes forpliktelser knyttet til fripoliser, pensjonskapitalbevis og pensjonsbevis er økende, og ved utgangen av 2019 utgjorde disse i underkant av 443 milliarder kroner. Dette er en økning på 9 prosent fra året før. Fripoliser er oppsparte pensjonsrettigheter fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning i et tidligere arbeidsforhold eller hvis arbeidsgiver har redusert eller omdannet tjenestepensjonsordningen. Pensjonskapitalbevis og pensjonsbevis er tilsvarende fra henholdsvis innskuddsbasert tjenestepensjon og hybridordninger. 

Fripoliserettighetene alene utgjør nå 335 milliarder kroner, en økning på 3 prosent siden 2018. I perioden 2010 til 2019 har fripoliseforpliktelsene økt med 152 prosent. Dette er blant annet en følge av at mange ytelsesordninger de senere årene er omdannet til innskuddsordninger. Høsten 2014 ble det mulig å konvertere fripoliser med garanti til fripoliser med investeringsvalg. Dette gjelder kun for alderspensjonsrettigheter. Ved utgangen av 2019 utgjorde fripoliser med investeringsvalg ca. 17 milliarder kroner. Dette er en økning på 14 prosent fra 2018. Det er i dag ca. 1,35 millioner fripoliser, hvorav 417 000 er under utbetaling.

Antall pensjonskapitalbevis har også økt betraktelig de siste årene. Ved utgangen av 2019 var det om lag 1,9 millioner pensjonskapitalbevis. Pensjonskapitalbevis utstedes blant annet når en arbeidstaker slutter i en bedrift med innskuddspensjonsordning. I tillegg har ca. 1,46 millioner arbeidstakere aktiv opptjening i innskuddsordninger. Når egen pensjonskonto innføres vil en arbeidstakers pensjonskapitalbevis og nåværende innskuddspensjon samles på en konto. Dette vil blant annet kunne medføre lavere kostnader og gi den enkelte bedre oversikt over sine pensjonsrettigheter.

Figuren under viser antall aktive innskuddsordninger og pensjonskapitalbevis hos de ulike selskapene i Finans Norge pr. 31.12.2019.

Ved utgangen av 2019 var forsikringsforpliktelsene knyttet til pensjonskapitalbevis på 108 milliarder kroner, en økning på 33 prosent sammenlignet med 2018. På samme tidspunkt var forpliktelsene knyttet til pensjonsbevis, det vil si rettigheter fra tidligere medlemskap i hybridordninger, på 299 millioner kroner.

Individuell pensjonssparing1

Mange vil kunne ha behov for å spare ekstra til pensjon utover de oppsparinger som skjer gjennom folketrygden og hos arbeidsgiver.  Dette kan blant annet gjelde personer som ikke omfattes av obligatorisk tjenestepensjon eller som kun har tjenestepensjonsordninger tilsvarende minimumskravene til obligatorisk tjenestepensjon. 

Det ble i november 2017 innført en ny individuell pensjonsspareordning med skattefradrag (IPS) i Norge. Denne erstattet den tidligere IPS-ordningen fra 2008. Med den nye ordningen ble det innført skattesymmetri i skattesatsene for fradrag og beskatning ved uttak. Sparing i IPS kan tilbys via banker, livsforsikringsselskaper, pensjonsforetak og verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond. IPS som tilbys via livsforsikringsforetak må inneholde et forsikringselement.

Det ble i 2019 innbetalt 2,1 milliarder kroner til IPS-ordninger, fordelt på om lag 127 000 avtaler. 

Offentlig regulering begrenser maksimalt sparebeløp for den nye IPS-ordningen til 40 000 kroner i året. I 2019 innbetalte IPS-sparere i gjennomsnitt 16 800 kroner, mot 17 000 kroner i 2028 og 23 400 kroner i 2017. De eldste kundene sparer mest, og i 2019 var gjennomsnittlig innbetaling for personer over 60 år på ca. 25 200 kroner.

Figuren under viser hvordan gjennomsnittlig sparebeløp fordelte seg mellom de ulike aldersgruppene for kvinner og menn i 2019.

Det er nå oppspart en samlet pensjonsbeholdning på 6 milliarder kroner i IPS-avtaler. Ved utgangen av 2019 var 58 prosent av pensjonsbeholdningen knyttet til avtaler inngått av menn. 

Personer mellom 50 og 59 år utgjør den største kundegruppen med 42 prosent av de oppsparte midlene, tilsvarende 2,5 milliarder kroner. 

Figuren under viser pensjonsbeholdningen er fordelt på alder og kjønn pr. 31.12.2019.

Denne artikkelen er basert på tallgrunnlag fra Finans Norges medlemsselskaper, jf. 
https://www.finansnorge.no/statistikk/livsforsikring/, dersom annet ikke er presisert.

 

 1 Tallene under dette punktet omfatter IPS-avtaler hos Finans Norges medlemmer samt medlemmene i Verdipapirfondenes forening