Kan forsikringsselskaper gå konkurs?

Article author: Stein Haakonsen
Position: Fagsjef
E-mail: stein.haakonsen@fno.no
Organization: Finans Norge
About:

Ansvar for prosjekter og oppgaver knyttet til samfunnsansvar generelt. Arbeider spesielt med klima- og miljøspørsmål og skole- og utdanningsspørsmål.


Release date:
1, 2016
Language: Norwegian
Category:

 

Det har vært ytterst få konkurser i norsk skadeforsikring, takket være streng lovregulering, solide solvenskrav, skadeavsetninger og en garantiordning i bunnen. Med innfasing av Solvens II ved siste årsskifte kan norske forsikringskunder om mulig sove enda tryggere om natten.

De største kostnadene for et skadeforsikringsselskap er erstatningsutbetalingene. Fordi eksakt størrelse på framtidige utbetalinger er uviss, kan de ikke fullt ut forhåndsberegnes. Derfor må forsikringsselskapene sette av betydelige ekstra kapitalreserver og forvalte disse med optimal sikkerhet. I Norge har vi allerede siden 1990 hatt et regelverk som sier noe om hvordan og hvor mye som må avsettes til å dekke framtidige skadeutbetalinger.

Skadeforsikringsselskapene i Norge har fram til nå avsatt drøye to ganger premiebeløpet knyttet til den forsikringsrisikoen de til enhver tid påtar seg.

Forsvarlig kapitalforvaltning

Kapitalreservene er for en stor del plassert i relativt sett trygge obligasjoner, dessuten i relativt sett mer usikre aksjeinvesteringer.  Et forsikringsselskap kan generelt sett gå konkurs hvis skaderisikoen blir for høy; gjennom uventet høye skadeutbetalinger, eller hvis markedsrisikoen blir for høy; gjennom tap av reservekapital etter uheldige plasseringer.

Forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter har derfor bestemmelser om forsvarlig kapitalforvaltning, med blant annet minstekrav til forsikringstekniske avsetninger og en maksimalgrense for hvor stor andel av kapitalen som kan være i aksjer. Reglene gjelder for både norske og utenlandske selskaper, meglere og agenter med virksomhet i Norge.

Norske forsikringsselskaper må ha konsesjon fra Finanstilsynet. Utenlandske forsikringsselskaper som tilbyr forsikring i Norge må ha godkjenning fra tilsynet, eller ha meldt grenseoverskridende virksomhet. Forsikringsmeglere og agenter skal tilsvarende ha egen godkjenning.

Men kundene rammes ikke

En forsikringskonkurs vil kunne få svært alvorlige følger, både for den enkelte kunde og for hele samfunnet. Men god lovgivning, selskapenes egne kapitalreserver og fondene i Garantiordningen for forsikring, borger for at konkurser er usannsynlig i det norske markedet. Det har også inntruffet svært få konkurser, mye takket være disse ordningene.

Og de få gangene det likevel har skjedd, har forsikringsselskapene sørget for sømløs overføring av kunder fra konkursrammet selskap til et av de solvente. Etter alle solemerker vil denne praksisen følges videre, dersom det skulle bli bruk for det. Kundene løper altså ingen risiko for bli salderingsposter i en eventuell konkurs.

Garantiordningen

Garantiordningen i forsikring skal sikre utbetaling av krav fra sikrede eller skadelidte til et kriserammet forsikringsselskap. En viss andel av forsikringsselskapenes forsikringstekniske avsetninger eller premieinntekten, må øremerkes Garantiordningens fond.

Forsikringsnæringen mener nå at Garantiordningen med fordel burde avvikles, blant annet fordi kapitalkravene i nylig innførte Solvens II, vil gi tilstrekkelig sikring..

Finans Norge mener dessuten at ordningen er konkurransevridende fordi utenlandske selskaper ikke er pliktige til å sette av midler til et slikt fond. Banklovkommisjonen har fått i oppdrag fra Finansdepartementet å behandle Garantiordningens videre skjebne, og avklaring er ventet i løpet av 2016.

Solvens II

EU-myndighetene har utarbeidet et eget regelverk (EU-direktiv) kalt Solvens II, som setter et minstekrav til reservekapitalen, både i skade- og livselskaper. Ifølge Solvens II må reservekapitalen innrettes slik at sannsynligheten for å gå konkurs i løpet av det kommende året ikke er større enn en halv prosent. Direktivet er gjort gjeldende i Norge fra 1.1.2016.
 


FAKTABOKS 1

Forsikringskonkurs lite sannsynlig i Norge

  • Strenge solvenskrav gjelder i det norske markedet og norske skadeselskaper ligger allerede langt over minimumskravene.
  • Kraftig børsfall utgjør antagelig den største konkursrisikoen for forsikringsselskapene. Men i Norge er det en lovmessig begrensning for hvor stor andel av aktiva som kan plasseres i aksjer.
  • Fordi soliditeten var god, klarte norske selskaper seg godt gjennom både 11. septemberkrisen i 1999 og Finanskrisen i 2008, på tross av pressede lønnsomhetsmarginer.

FAKTABOKS 2

Forsikringskonkurser i Norge

Slutten av 1970-tallet

  • Dovre Forsikring måtte opphøre etter flere års underskudd, hovedsaklig på grunn av utilstrekkelig kapitaldekning. Selskapet unngikk direkte konkurs, men ble besluttet oppløst i ekstraordinær generalforsamling.
  • Norges Forsikringsforbund håndterte de uavklarte erstatningssakene.
  • Kundene fikk sine oppgjør og porteføljen ble avviklet.

1973

  • Norsk bilforsikring Gjensidige er det eneste norske selskapet som har gått forsikringsteknisk konkurs.
  • Hovedårsaken var utilstrekkelig risikodifferensiering i tariffene. Blant annet manglet bilforsikringspremiene kjørelengdedifferensiering.
  • Samtrygd, nå Gjensidige, overtok kundeansvaret.

1986

  • Forsikringsselskapet Norge ble kjøpt av Forenede Forsikring i 1986, rett før det gikk konkurs.
  • Hovedårsaken var utilstrekkelig risikodifferensiering i tariffene. Blant annet manglet bilforsikringspremiene aldersdifferensiering.
  • Forenede, nå Gjensidige, overtok kundeansvaret.

1991

  • UNI Storebrand Forsikring ble satt under offentlig administrasjon.
  • Hovedårsakene var kapitalmangel, en mislykket oppkjøpsstrategi og etterfølgende kursras som følge av mistillit i aksjemarkedet.
  • Den norske stat overtok selskapet og opprettet Nye UNI Storebrand.
  • Kundene fikk sine oppgjør, men regningen ble betalt av aksjonærene og skattebetalerne.

1993

  • Star Forsikring ble satt under offentlig administrasjon og ble etter noen rettsrunder overlatt til Garantiordningen for forsikring.
  • Ledelsen ble senere dømt for å ha tappet selskapet for penger.
  • Kundene fikk sine oppgjør og porteføljen (næringslivsforsikring) ble avviklet.
  • I 2007/2008 viste det seg at boet likevel dekket det nominelle beløpet som Garantiordningen hadde hatt i utlegg.

2000

  • Det japanske livsforsikringsselskapet Chiyoda Mutual Life søkte 9. november 2000 om beskyttelse fra kreditorene i skifteretten med 245 milliarder kroner i gjeld.
  • AIG Star Life Insurance Co. overtok kundeansvaret