54 personer er omkommet i branner i Norge fram til medio desember, melder Direktoratet for sivilt beredskap. Det betyr heldigvis en liten nedgang sammenliknet med samme tidspunkt i fjor, men tallet er høyere enn i 2012 og 2011.
I fjor omkom hele 61 personer i brann. De siste tallene gir et visst håp om at utviklingen nå kan gå riktig vei. Det har riktig nok ikke inntruffet såkalte katastrofebranner – brann med tap av minst fem menneskeliv i én og samme hendelse - siden 2008. Slike kan inntreffe på nytt innen årets utløp og forstyrre den positive utviklingen.
Brannerstatninger så langt i år
Forsikringsselskapenes felles brannstatistikk for årets første tre kvartaler viser samtidig at antall og erstatninger knyttet til materielle brannskader øker igjen etter en betydelig nedgang i foregående år. Erstatningene i år er etter tre kvartaler på nesten 3,5 milliarder kroner, en økning på nesten ti prosent. Økningen gjelder særlig for villa-, hjem- og hytteforsikringer.
Vinterens store branner i Lærdal og Flatanger har bidratt mye til økningen. Sommerens mange lynnedslag trekker også betydelig opp, særlig når det gjelder antallet. Fordi antallet har økt mer enn erstatningene, går imidlertid gjennomsnittserstatningene ned.
Mange med ukjent årsak
Nærmere en firedel av brannene har ukjent årsak. En undersøkelse av alle branner og branntilløp med kjent brannårsak meldt til forsikringsselskapene de siste fem årene, viser imidlertid at opp mot halvparten skyldes feil ved elektriske anlegg eller feil bruk av elektrisk utstyr. Hvert år forårsaker forøvrig lynnedslag alene skader for opp mot et par hundre millioner kroner.
Forsikringsselskapene driver et betydelig skadeforebyggende arbeid, enkeltvis og felles gjennom Finans Norge. Forsikringsselskapenes Godkjenningsnevnd (FG) og Restverdiredning (RVR) er en del av Finans Norge. Skadeforebyggende forum (Skafor), som har kontorfellesskap med Finans Norge, må heller ikke glemmes, som sentral møteplass for det skadeforebyggende arbeidet i hele landet.
Storbrannene sist vinter
Storbrannene i Lærdal og Flatanger var de to alvorligste av flere større branner sist vinter. Beregninger fra Finans Norge viser at disse to alene krevde minst 350 millioner kroner i forsikringserstatninger. Det inntreffer vanligvis flest branner vinterstid, men det er likevel sjelden at flere branner med så store materielle skader kommer nærmest samtidig.
Begge steder spredte brannene seg uvanlig raskt på grunn av manglende snødekke, ekstrem tørke og sterk vind, som stadig skiftet retning. De spesielle klimatiske forholdene bidro til at de materielle skadene ble særlig omfattende.
Lærdalsbrannen
Lærdalsøyri ligger innerst i Sognefjorden og har rundt tolv hundre innbyggere. Brannen brøt ut om kvelden 18. januar 2014. Tettstedet har mange verneverdige bygninger. Til sammen 41 bygninger, hvorav 17 bolighus, ble til slutt flammenes rov. Det er flere enn i noen annen bymessig brann i Norge i fredstid på over nitti år. Det har vist seg vanskelig å fastslå den direkte årsaken til brannen fordi flere av husene der brannen startet, var fullstendig utbrent. Politiet måtte til slutt konkludere med at brannårsaken aldri vil bli funnet.
Betydelig innsats fra lokalt brannvesen og mange frivillige, pluss forsterkninger fra nabobygdene, begrenset skadeomfanget og bidro til at ikke menneskeliv gikk tapt. Det deltok mannskaper fra i alt tolv brannstasjoner. Sivilforsvaret og Røde Kors var med hele tiden. Den samlede innsatsen, sammen med rask evakuering av sentrum, sparte utvilsomt menneskeliv og berget også mesteparten av den verneverdige bebyggelsen. Erstatningsutbetalingene fra forsikringsselskapene etter brannen er anslått til rundt 200 millioner kroner.
Mange gress- og lyngbranner
I tillegg til storbrannen i Lærdal inntraff samme måned en rekke gress- og lyngbranner på Vestlandet og i Trøndelag. De fleste ble slukket før de hadde gjort stor skade, men alle hadde potensial for storbrann. I slutten av januar var brannfaren ekstraordinær langs hele vestkysten fra Nord-Rogaland til og med Nord-Trøndelag. Slik var også forholdene i Flatanger da det brøt ut brann der.
Flatangerbrannen
Denne lyngbrannen brøt ut om kvelden 27. januar, i kystkommunen Flatanger i Nord-Trøndelag, ni dager etter brannen i Lærdal. Den spredte seg raskt i den sterke vinden. Her gikk heller ingen menneskeliv tapt, men nesten seksti bygninger ble ødelagt eller skadet, flere enn i noen annen brann i Norge siden krigen. Skadene var fordelt på flere mindre steder, blant annet Håstad, Hasvåg og Småværet. Den sved også av et areal på femten kvadratkilometer. I så måte var det den største brannen i norsk utmark siden skogbrannen i Froland 2008. Erstatningsutbetalingene fra forsikringsselskapene etter brannen er anslått til rundt 150 millioner kroner.Dyrekjøpt erfaring
Brannene har vist at selv ikke et moderne brannvesen kan forhindre brannspredning når en rekke uheldige omstendigheter inntreffer samtidig. Det synes å være et åpenbart behov for mer kunnskap om slike branner. Forskningsleder Anne Steen-Hansen ved SINTEF har også etterlyst en havarikommisjon for storbranner. Hun mener at branner under ekstremt tørre forhold er et nokså nytt fenomen i Norge, og at vi burde lære av land som har mer erfaring med slikt, som Australia, den amerikanske delstaten California og land i Sør-Europa.
I Sverige har det tekniske forskningsinstitutt SP advart om at slik kunnskap er mangelvare i hele Norden. SP mener også at klimaendringene kan bidra til økt storbrannrisiko. Denne oppfatningen deles for øvrig av stadig flere.
Faktaboks
Kommentarer:
Tallene vil erfaringsmessig kunne endres noe. Se forøvrig brannstatistikk fra Finans Norge.
Aktuelle nettsteder:
Interaktiv brannstatistikk (BRASK) fra Finans Norge
http://www.fno.no/Hoved/Statistikk/skadeforsikring/Brannstatistikk/
Gode råd mot brann:
http://www.fno.no/Hoved/Fakta/Skadeforsikring/Skadeforsikring-a---a/Brannforsikring/
Se også skadeforsikringsselskapenes nettsider.
Kilder: Finans Norge, Norsk Brannvernforening, Wikipedia
Foto: If Skadeforsikring