Pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere skal «tvangsflyttes» til innskuddspensjonsordningen til nåværende arbeidsgiver. Den enkelte kan motsette seg dette, og skal også kunne be om at sparingen i innskuddsordningen hos arbeidsgiveren skal kunne skje hos en annen pensjonsleverandør enn den arbeidsgiveren har.
I en artikkel i Nordisk Forsikringstidsskrift nr. 1/2018 beskrev vi et forslag om at all pensjonsopptjening knyttet til innskuddspensjon, både hos nåværende og tidligere arbeidsgivere, skulle samles i en «Egen pensjonskonto». En slik løsning vil være kostnadsbesparende og forhåpentligvis gi mer pensjon til den enkelte.
«Egen pensjonskonto» kan være både hos arbeidsgivers pensjonsleverandør/ pensjonsordning eller hos en selvvalgt pensjonsleverandør.
Det har vært mange motsetninger i arbeidet frem mot det endelige lovforslaget som nå foreligger. Hovedgrunnen til dette er at forslaget vil kunne påvirke markedet for tjenestepensjon vesentlig, men det er også andre punkter det ikke har vært enighet om.
Lovforslaget fra regjeringen bygger i stor grad på forslaget som ble sendt på høring. Det vises derfor til artikkelen i 1/2018 for en nærmere beskrivelse av forslaget.
Endret marked
Det er sterk konkurranse om bedrifters pensjonsordninger. Likevel er det slik at små bedrifter ofte vil få et dårligere pristilbud fra pensjonsleverandørene enn store bedrifter (dvs. at de vil få høyere kostnader). Unntaket kan være om bedriftene er med i en felles innkjøpsordning. Slike felles innkjøpsordninger er gjerne opprettet av arbeidsgiverorganisasjoner.
Når det gjelder pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgiver, så har kostnadene på disse bevisene vært til dels høye hos de fleste pensjonsinnretninger. De har også vært markert høyere enn kostnadene på ny individuell pensjonssparing som ble innført i 2017 selv om disse produktene er veldig like.
Når størsteparten av pensjonsbevisene nå skal flyttes sammen med arbeidsgivers pensjonsordning, vil kostnadene knyttet til disse bevisene nødvendigvis falle bort. Dette vil isolert sett føre til lavere inntekter for pensjonsleverandørene, noe som trolig vil føre til at de må vurdere sine kostnadsstrukturer på nytt.
Det er forventet at forsikringsselskapene som er store på bedriftspensjonsordninger vil kunne få tilført veldig mange pensjonskapitalbevis når egen pensjonskonto innføres. Noen pensjonsleverandører har ikke så mange bedriftspensjonsordninger, men kan ha mange pensjonskapitalbevis. Disse pensjonsleverandørene forventes å miste mange kunder.
Når den enkelte selv kan velge pensjonsleverandør kan det imidlertid oppstå nye markedseffekter. Organisasjoner, som for eksempel arbeidstakerorganisasjoner, kan få en ny rolle i pensjonsmarkedet. Dersom disse klarer å fremforhandle gode priser for sine medlemmer hos en pensjonsleverandør, eller til og med starter eget innskuddspensjonsforetak/pensjonskasse, kan disse bli en ny aktør i markedet, en konkurrent til pensjonsinnretningene som ikke finnes i dag.
Innføringen av «Egen pensjonskonto» vil føre til at den enkelte ansatte blir en langt viktigere kunde enn før. I dag er både forsikringsselskapene og meglerne vant til at det er bedriften de diskutere med når det gjelder pensjon.
«Egen pensjonskonto» vil også påvirke hvor mye kapital bedriftene vil ha i pensjonsordningen. Kapitalen til forvaltning kan bli både større og mindre enn i dag. Dermed vil også pensjonsinnretningene måtte vurdere bedriftene annerledes i fremtiden enn i dag.
Endringene i markedet er helt avhengig av om hele lovforslaget trer i kraft på samme tid, eller om det skjer stykkevis og delt. Etter lovforslaget skal alt tre i kraft samtidig. Argumentene for en slik løsning er nettopp mulige markedseffekter dersom endringene ikke skjer samtidig.
Pengeflyt
Det er foreslått en periode på 3 måneder etter at «Egen pensjonskonto» er innført der den ansatte kan si at de ikke vil at deres pensjonskapitalbevis skal overføres til arbeidsgivers pensjonsinnretning. Dette innebærer at i løpet av 3 måneder, eller heller, rett etter at det har gått 3 måneder, så skal veldig mange milliarder av kroner flyttes mellom pensjonsinnretningene. Slik flytting av midler vil kreve vesentlig planlegging og overvåkenhet for at den skal ikke skal påvirke finansmarkedene i Norge på en uheldig måte.
Informasjon om valg
For at den enkelte skal kunne velge om de ønsker at pensjonskapitalbevisene skal overføres til arbeidsgivers pensjonsordning eller ikke, må den enkelte få god og riktig informasjon om valgmulighetene. Slik informasjon er en utfordring, siden forskjellige pensjonsleverandører vil kunne vektlegge ulike forhold, og fordi informasjonen kan være både uforståelig og svært detaljert om den skal være korrekt.
Bransjen har derfor startet et arbeid i Finans Norge for å prøve å finne ut hvordan slik informasjon kan sikres best mulig. Det er særlig aktuelt å legge mest mulig informasjon ut på nettsiden for pensjonsopplysninger, norskpensjon.no. Informasjonen må imidlertid standardiseres så langt som mulig, noe som kan være både en fordel og en ulempe.
Fordeling av kostnader
Også fordelingen av kostnader mellom arbeidsgiver og arbeidstaker har vært et diskusjonsområde. Det er tenkt at arbeidsgiver ikke skal betale mer forvaltningskostnader enn om dagens ordninger fortsatte, og at de ikke skal behøve å betale forvaltningskostnader for pensjon som er opptjent hos andre arbeidsgivere.
Forvaltningskostnadene er i dag en prosent av kapitalen under forvaltning til enhver tid. Dette gjør at det kan bli vanskelig å beregne hvor store kostnader arbeidsgiver skal dekke dersom arbeidstakeren har valgt en selvvalgt leverandør, uten å måtte innhente informasjon om kapitalen hos den selvvalgte leverandøren. Det er derfor foreslått forenklinger i beregningen av hva arbeidsgiver skal betale. De endelige reglene for slike beregninger skal komme i forskrifter som ennå ikke er kommet på høring.
Hvordan kostnadene vil se ut i fremtiden vil kunne avgjøre hvilken vei markedet vil gå, det vil si om «Egen pensjonskonto» havner hos arbeidsgivers pensjonsordning eller om det blir en ny og spennende konkurranse i markedet.
På plass fra 2021?
Det forventes at lovforslaget blir vedtatt våren 2019, og at «Egen pensjonskonto» kan være implementert fra 2021. Det håpes på at forslag til forskrifter til loven kommer før sommeren 2019, siden forskriftene er av stor viktighet for å få «Egen pensjonskonto» på plass fra 2021.