Viktige veivalg for yrkesskadeoppgjør

Utgåva:
2, 2007
Språk: Danska
Kategori:

Arbeidstakere er i dag omfattet av to ordnin­ger; trygd og forsikring. Begge gir erstatning ved skader og sykdommer i arbeidslivet. Dette kalles det ”tosporede” system. For det første gir trygden kompensasjon gjennom de gene­relle ordinære trygdeytelser. For det andre har trygden særlige regler for spesiell kompensa­sjon (eller betingelser) for de som yrkesskades. I tillegg kommer erstatning fra den lovpålagte yrkesskadeforsikringen som arbeidsgiveren har tegnet i et forsikringsselskap.

Nå står kanskje ordningen foran flere prin­sipielle endringer. Det dreier seg om hvorvidt erstatningsoppgjørene skal fratas forsikrings­selskapene og legges til et frittstående eget oppgjørskontor. Videre dreier det seg om å eventuelt slå sammen yrkesskadedekningene i trygd og forsikring til en ordning. I tillegg reiser flere og flere spørsmål om ikke ordnin­gene bør utvides til også å omfatte belast­ningslidelser.

Kjønstadutvalgets forslag

Et offentlig utvalg (Kjønstadutvalget) avga i januar 2004 en utredning med forslag om endringer av gjeldende system for kompensa­sjon ved arbeidsulykker og sykdommer (NOU 2004:3). De viktigste forslagene til endring var å slå sammen trygde- og forsikringsord­ningen til en markedsbasert forsikringsord­ning, samt å etablere en egen klageordning som skal sikre likebehandling og riktige opp­gjør. I tillegg ble det foreslått å opprette et nøytralt organ for oppnevning av medisinske spesialister og for overprøving av avgitte spe­sialisterklæringer (tidligere fremmet i NOU 2000:23), meldeplikt for arbeidsgiver og for­sikringsplikt for skoleelever m.m.

Sentrale aktører – deriblant NHO og LO – hadde imidlertid avvikende syn på de viktig­ste flertallsforslagene i utredningen. Ulike syn kom også frem i departementets etterføl­gende høringsrunde. Blant annet ønsket LO at ordningen med to spor skulle videreføres og at trygdens vedtak skulle binde forsikringssel­skapets skadesaksbehandling. NHO derimot støttet forslaget om å samle ordningene i en forsikringsbasert løsning, men at behandlin­gen av erstatningsoppgjørene skulle skje ved et nøytralt basert oppgjørskontor og ikke i de enkelte risikobærende forsikringsselskapene.

Departementets arbeid

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) signaliserte i 2006 at noe burde skje, og at de sikter på å følge opp enkelte forslag fra utred­ningsarbeidet. Konkret viste departementet til at de ville vurdere forslaget om å legge erstat­ningsoppgjørene til et eget sentralt oppgjørs­kontor. I en pressemelding og senere uttalel­ser høsten 2006 signaliserte arbeids- og inklu­deringsminister Bjarne Håkon Hanssen at departementet ville foreslå i samle det tospo­rede system til en ordning. Man ville også se på eventuelle utvidelser av ordningen i form av å ta inn belastningslidelser senere.

Partenes argumentasjon

Hvilke hensyn departementet mener skal be­grunne et forslag om å frata forsikringsselska­pene erstatningsoppgjøret og legge disse til et monopolisert oppgjørskontor, er det derfor ingen som vet i skrivende stund. En samlet forsikringsbasert løsning er begrunnet med et forenklingshensyn.

NHO har blant annet begrunnet sitt syn med at en ordning med monopolisert oppgjør vil gå raskere og gi større grad av likebehandling.

FNH ser ingen grunner til å tro at en mono­polisert ordning vil ivareta disse hensynene særlig godt, og baserer sitt syn på erfaringene med pasientskadeerstatningsordningen. Denne ordningen viser et høyere konfliktnivå enn forsikringsbaserte løsninger (målt i andel retts­saker). Det synes også som om den danske ”Arbeidsskadestyrelsen” ikke er så rask som påberopt. I argumentasjonen forholder man seg til måltall på behandlingstid og inkluderer ikke de saker som tar lang tid fordi de gjen­opptas.

FNH registrerer at flere skadelidteadvoka­ter er skeptiske til en løsning hvor oppgjørene legges til et monopolisert oppgjørskontor, og mener det er til ulempe for arbeidstakerne.

I likhet med flertallet i det offentlige utval­get

, mener FNH at det er de mest sentrale hensynene som er viktig å vektlegge vil bli bedre ivaretatt av andre grep enn å monopoli­sere erstatningsoppgjørene. Dette vil også være et sterkt inngrep i en naturlig og langvarig praksis når det gjelder rollefordeling mellom ulike aktører i et marked.

Næringens hovedsynspunkter

FNH mener på grunnlag av blant annet argu­mentene ovenfor at;

  • behandlingen av erstatningsoppgjørene er selskapenes leveranse av den solgte forsik­ringsvaren og derfor etter en god rolleforde­ling skal skje i selskapet
  • erfaring tilsier at en slik løsning er mest rasjonell og effektiv både mht konkurranse om god og rask saksbehandling, riktigst mulige avsetninger og lavt konfliktnivå
  • aktiv skadebehandling og rehabiliterings­tiltak blir bedre ivaretatt når oppgjørene skjer i det enkelte forsikringsselskap
  • mange av dagens årsaker til forsinkelser vil fjernes dersom man følger opp forslaget om nøytrale medisinskfaglige organer til opp­nevning og overprøving av medisinske spesialist(erklæringer)
  • et eget klageorgan for yrkesskader vil sikre riktige og likeverdige oppgjør.

 

Behov for klart regelverk

Når det gjelder belastningslidelser, mener FNH at forsikringsnæringen er i stand til å overta denne oppgaven dersom myndigheter, arbeids­givere og arbeidstakere ønsker dette. Forut­setningen er imidlertid at regelverket blir så godt og klart at selskapene kan risikovurdere og prissette risikoen knyttet til belastningsli­delser og at de kan foreta de nødvendige vurderinger i forhold til om et skadetilfelle er erstatningsmessig.

Det er således viktige veivalg man står overfor fremover.