Pensjon er vanskelig. Saksområdet er faglig sett innfløkt, og næringens og myndighetenes språkbruk gjør det ikke enklere for forbrukerne. «Aldri har så mange skjønt så lite av noe som er så viktig for dem», sa Finans Norges adm. dir. Idar Kreutzer i en fjernsynsdebatt for en tid tilbake.
Etter omleggingen av det norske pensjonssystemet ble fleksibiliteten større og valgmulighetene flere enn tidligere. Forutsetningen for å utnytte fleksibiliteten på best mulig måte er imidlertid kunnskap. Mangler du oversikt, er det vanskelig å vurdere om ytelsene fra folketrygd og tjenestepensjon gir deg tilstrekkelig å leve for som pensjonist, eller om du har behov for egen pensjonssparing i tillegg. Uten oversikt kan det også være vanskelig å overskue konsekvensene av de valgene du tar, for eksempel når det gjelder pensjoneringstidspunkt.
Dette var utgangspunktet for Finans Norges språkprosjekt. Prosjektet er et samarbeid med Språkrådet, og hensikten er å gjøre det enklere å være forbruker. Arbeidet bygger på klarspråk-tenkningen som er kjent fra offentlig sektor. En tekst er skrevet i klarspråk når mottakerne finner det de trenger, forstår det de leser og kan bruke det til å gjøre det de skal. Det skal være målet for finansnæringens kundekommunikasjon også.
Fagspråk for oss – gresk for kundene?
Sommeren 2016 gjennomførte Finans Norge en undersøkelse for å kartlegge om publikum forstår næringens språk. 1000 personer fikk spørsmål om hva ulike pensjonsbegreper betyr. Svarene viser at vi har en jobb å gjøre:
-
26 prosent valgte korrekt definisjon av fripolise.
-
16 prosent kunne redegjøre for pensjonskapitalbevis.
-
49 prosent definerte tjenestepensjon riktig.
-
45 prosent visste hva levealdersjustering er.
-
De aller fleste forsto ikke ord som innskuddsfritak og dødelighetsarv.
Undersøkelsen er en nyttig påminnelse til alle som arbeider i finansnæringen om at språk er viktig. Vi må ikke la vår egen språkbruk bli en snubletråd for forbrukerne.
Finans Norges undersøkelse viser at svært mange har vanskelig for å forstå pensjonsspråket
Kort om arbeidet
I første fase av prosjektet leverte livselskapene som var med i arbeidsgruppen et utvalg av egne tekster. Disse ble kartlagt, og selskapene fikk hver sin rapport fulgt av konkrete forslag til språkforbedring. Tekstene ble vurdert etter ti kriterier, og tilbakemeldingen ble visualisert slik at det skulle være enkelt for selskapene å bruke resultatene i pedagogisk øyemed.
Eksempel på tilbakemelding. Vurderingen gjelder brevene til et av selskapene i prosjektet. ”Karakterskalaen” går fra 1 til 5.
Teksttilfanget som ble samlet inn i den første fasen ble brukt som råmateriale i prosjektets andre fase. Det ble utarbeidet en språklig bransjestandard for den samlede livnæringen og en ordliste med definisjoner av vanskelig begreper. Det ble også laget en verktøykasse med praktiske tips og råd til bruk for selskapene i arbeidet med språkforbedring.
Språkstandarden skal følges i all skriftlig kommunikasjon med kundene. Den inneholder fem punkter:
-
Kundens behov skal legge føringer for teksten
-
Teksten skal være oversiktlig
-
Språket skal være oppdatert
-
Teksten skal forklare nok til at kunden kan forstå
-
Teksten skal ha korrekt språk og tegnsetting.
Ordlisten inneholder foreløpig noe over 100 ord og begreper som forekom i tekstmaterialet fra selskapene. Listen er dynamisk, og det er meningen at publikum og selskapene selv skal kunne melde inn nye termer som bør tas inn i listen.
I forbindelse med prosjektet har finansnæringen dessuten avlagt et språkløfte. Vi skal «skrive enklere og mer forståelig om pensjon slik at forbrukerne kan ta gode og informerte valg for sin egen framtid."
Dette vil vi oppnå
Nytteverdien av et mer forbrukervennlig språk er stor, både for samfunnet og for den enkelte. Økt bevissthet hos forbrukerne om egne forsikrings- og pensjonsbehov gir riktigere pensjonsdekning i befolkningen. Økt kunnskap vil også føre til redusert behov for kundestøtte og dermed til kostnadsbesparelser for livselskapene. Dessuten er økt språklig bevissthet i finansnæringen et mål i seg selv.
Les mer om ordlisten: https://www.finansnorge.no/ordliste/
Les mer om språkstandarden: https://www.finansnorge.no/siteassets/ordliste-og-sprakstandard/finans-norges-sprakstandard.pdf
Andres tåkeprat
Språkrådets nettside for klarspråk har en fane som heter ”Le og lær”. Der finnes det mange godbiter for den som vil more seg over andres tåkeprat. Et par eksempler følger her:
” Planleggingsfasen gir implikasjoner på alle delene i verdikjeden og gir direkte implikasjoner på det produktet eller den tjenesten som anskaffes, både i forhold til pris og kvalitet. Innkjøpsledelse er dermed avgjørende for enhver virksomhet med en viss anskaffelsesandel av brutto budsjett og viktigheten av innkjøpsledelse øker proporsjonalt med anskaffelsesandelen og anskaffelsenes kritikalitet i forhold til virksomhetens tjenesteproduksjon.»
” For konstruktive prosesser i etterkant av skolevurderingen anbefales det at skolen differensierer og tilpasser fremleggingen av resultatene i basisanalysen i tråd med anbefalingene, innholdet og modellene for den umiddelbare oppfølgingen av skolen.”
Les mer: http://www.sprakradet.no/Klarsprak/le-og-laer/le-av-andre/Takeprat/
Finansnæringens språkløfte
«Finansnæringen i Norge skal skrive enklere og mer forståelig om pensjon slik at forbrukerne kan ta gode og informerte valg for sin egen framtid».