Trender i livsforsikrings- og pensjonsmarkedet i Norge 2020

 

Markedsutvikling i 2020 for alle livprodukter samlet

Det ble i 2020 innbetalt i overkant av 104 milliarder kroner til livsforsikrings- og pensjonsprodukter hos medlemmene i Finans Norge. På samme tid i 2019 var innbetalt premie på 109 milliarder kroner og i 2018 på 100 milliarder kroner. Innbetalinger til tjenestepensjonsavtaler for ansatte i privat og kommunal sektor utgjorde 78 prosent av de samlende premieinnbetalingene, og tilsvarer om lag 81 milliarder kroner.

Figuren under viser markedsandeler basert på innbetalt premie for selskapene som solgte liv- og pensjonsprodukter i 2020.

 

 

I 2020 sto de seks største selskapene for 86 prosent av den totale premien, en nedgang fra 89 prosent i både 2019 og 2018. Figuren under viser markedsandelene til de øvrige selskapene i fjor.

 

 

I figuren under vises premieutviklingen de siste årene for de ulike produkttypene innen livsforsikring og pensjon.

 

 

Innbetalt premie til livsforsikrings- og pensjonsprodukter er i økende grad knyttet til avtaler med investeringsvalg. I 2010 utgjorde innbetalt premie til produkter med investeringsvalg 21 prosent, mens innbetaling til slike produkter ved utgangen av 2020 sto for 45 prosent av den totale premien. Det er særlig innbetalinger til private tjenestepensjonsordninger med investeringsvalg som trekker opp denne andelen. Ved utgangen av 2020 var 80 prosent av innbetalt premie til private tjenestepensjonsordninger knyttet til avtaler med investeringsvalg.

Figuren under viser hvordan innbetalt premie for de ulike produkttypene fordelte seg på produkter med og uten investeringsvalg i 2020.

 

 

De samlede forsikringsforpliktelsene for Finans Norges medlemsselskaper utgjorde ved utgangen av 2020 om lag 1 547 milliarder kroner. Dette er en økning i forpliktelsene på 7 prosent sammenlignet med året før. De totale forpliktelsene omfatter tall fra livselskapene og skadeselskapene som selger livsforsikringsprodukter.

Forsikringsforpliktelsene for tjenestepensjon i privat og kommunal sektor utgjør nå 90 prosent av de totale forpliktelsene. I figuren under vises utviklingen i forpliktelsene de siste årene fordelt på ulike produkttyper.

 

 

Forsikringsforpliktelsene er i det vesentligste knyttet til produkter uten investeringsvalg, og ved utgangen av 2020 utgjorde produkter med investeringsvalg 30 prosent av de totale forpliktelsene. Produkter med investeringsvalg utgjorde ved årsskiftet i overkant av 460 milliarder kroner, en økning på 17 prosent sammenlignet med 2019. På samme tid var forsikringsforpliktelsene knyttet til produkter uten investeringsvalg på om lag 1 087 milliarder kroner, en økning på 4 prosent fra 2019.

Den samlede forvaltningskapitalen i norske livselskaper var ved utgangen av 2020 på 1 819 milliarder kroner, hvilket tilsvarer en økning på om lag 7 prosent fra året før. Selskapsporteføljen utgjorde 8,6 prosent av den totale forvaltningskapitalen. Til forvaltning i kollektivporteføljen hadde livsforsikringsselskapene ved utgangen av 2020 om lag 1 203 milliarder kroner,

Det fremkommer i figuren under hvordan den samlede forvaltningskapitalen fordelte seg mellom ulike aktivaklasser de seneste tre årene. Eiendom ligger hovedsakelig i kategorien «Datterforetak med mer».

I figuren under vises det hvordan forvaltningskapitalen i de ulike underporteføljene er fordelt mellom ulike aktivaklasser i 2020.

 

I 2020 utbetalte Finans Norges medlemmer 40 milliarder kroner i alders-, AFP og etterlattepensjon fra individuelle og kollektive pensjonsordninger. Dette var en økning på 5 prosent sammenlignet med 2019. Utbetalinger fra fripoliser alene utgjorde 12 milliarder kroner.

Videre utgjorde engangsutbetalinger av dødsfallskapital fra individuelle kapitalforsikringer og gruppeliv 3,7 milliarder kroner. Gruppelivsutbetalinger utgjør 60 prosent av utbetalingene.

Om lag 1,8 milliarder kroner ble utbetalt i uførekapital fra individuelle kapitalforsikringer og gruppelivsforsikringer. Dette var en nedgang på 7 prosent sammenlignet med 2019. I samme periode ble det utbetalt 8,9 milliarder kroner i uførepensjon fra individuelle og kollektive pensjonsordninger.

Figuren under viser hvordan uførepensjonsutbetalinger fordeles mellom ulike type ordninger.

 

Privat tjenestepensjon

Lov om obligatorisk tjenestepensjon pålegger alle arbeidsgivere i privat sektor å opprette pensjonsordninger for sine ansatte, med visse unntak blant annet knyttet til stillingsprosent. Private tjenestepensjonsordninger skal etableres som enten ytelsesbasert, innskuddsbasert eller hybridordning, og loven fastsetter minimumskrav til utformingen av tjenestepensjonsordningene. En hybridordning (alderspensjon etter lov om tjenestepensjon) har egenskaper fra både ytelsesordninger og innskuddsordninger, og ble innført i 2014.

Det var om lag 1,57 millioner medlemmer i private tjenestepensjonsordninger i Norge med aktiv opptjening av alderspensjonsrettigheter ved utgangen av 2020. Innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger er i dag dominerende innen privat tjenestepensjon og det er nå i underkant av 1,5 millioner medlemmer i slike ordninger. På samme tid hadde også i underkant av 37 000 privat ansatte aktiv alderspensjonsopptjening i ytelsesordninger og 44 100 i hybridordninger. Antall medlemmer i hybridordninger har økt med 180 prosent sammenlignet med utgangen av 2019. Den store økningen er i stor grad påvirket av at en større kunde omdannet sin ytelsesordning til hybridordning fra 2020.

Figuren under viser utviklingen i antall medlemmer i private tjenestepensjonsordninger med aktiv opptjening av alderspensjon fordelt mellom de ulike pensjonsordningene i privat sektor fra 2005 og frem til i dag.

 

Lov om obligatorisk tjenestepensjon pålegger arbeidsgivere i privat sektor å ha pensjonsordning for sine ansatte. Bedriften skal innbetale en andel av lønn fra 1G til 12 G, med maksimal ramme på 7 prosent. Det er samtidig gitt anledning til å innbetale inntil 18,1 prosent for lønn mellom 7,1G og 12 G. I tillegg er det mulig å foreta innbetaling av pensjonsinnskudd fra første lønnskrone. Grunnbeløpet G utgjorde pr. 01.05.2020 kr. 101 351 og justeres 1. mai hvert år.

Ved utgangen av 2020 var 23 prosent av medlemmene i innskuddspensjonsordninger omfattet av minimumsordninger etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Dette utgjør om lag 352 600 medlemmer. Med minimumsordning menes ordninger der det betales inn innskudd på 2 % av lønn mellom 1G og 12G.

Om lag 3 prosent av medlemmene i innskuddsordninger var ved utgangen av 2020 med i ordninger med maksimale sparesatser, det vil si ordninger med 7 prosent innskudd fra første krone for lønn opp til 12 G og 18,1 prosent innskudd for lønn mellom 7,1 og 12 G. Dette innebærer at om lag 44 700 arbeidstakere var medlem i ordninger maksimale sparesatser. Til sammenligning var antallet 42 360 medlemmer året før.

I 2020 hadde 33 prosent av arbeidstakerne medlemskap i innskuddspensjonsordninger med innskudd fra første krone. Dette tilsvarer om lag 491 540, mot 437 200 medlemmer i 2019 og 378 000 i 2018.

Figurene under viser innskuddsnivåer for ansatte med innskuddsordninger ved utgangen av 2020 for henholdsvis innskudd fra første krone og fra 1 G.

 

Den totale innbetalte premien i privat tjenestepensjon i 2020 var på om lag 42 milliarder kroner, hvilket er en økning på 3 prosent sammenlignet med året før. Innbetalingene til innskuddsbaserte pensjonsordninger fortsetter å øke, og utgjorde ved utgangen av fjoråret ca. 80 prosent av innbetalingene til private tjenestepensjonsordninger.

Totalt ble det innbetalt nesten 34 milliarder kroner til innskuddsbaserte ordninger, mens premieinnbetalinger for de ytelsesbaserte ordningene utgjorde i overkant av 5 milliarder kroner. Innbetalingene til hybridpensjonsordninger var ved årsskiftet på 1,83 milliarder kroner, en økning på 121 prosent fra 2020. Økningen er i hovedsak et resultat av at en større bedrift har omdannet sin ytelsesordning til hybridordning i løpet av 2020. I tillegg ble det innbetalt 1,7 milliarder kroner for uførepensjonsdekninger etter tjenestepensjonsloven.

Figuren under viser utviklingen i innbetalt premie for privat tjenestepensjon de siste årene.

De samlede forsikringsforpliktelsene for tjenestepensjon i privat sektor var ved utgangen av 2020 på 768 milliarder kroner, mot 707 milliarder kroner i 2019 og 633 milliarder kroner i 2018.

Figuren under viser hvordan forsikringsforpliktelser for de ulike private tjenestepensjonsordningene har utviklet seg de siste årene.

 

Forpliktelsene for aktive ytelsesbaserte ordninger falt med 12 prosent i 2020, og utgjorde ved årsskiftet om lag 57 milliarder kroner. Tilsvarende har pensjonskapitalen tilknyttet aktive innskuddsbaserte ordninger steget med 17 prosent siste året. Livselskapenes forpliktelser for aktive innskuddsordninger utgjorde pr. 31.12.2020 i underkant av 223 milliarder kroner, mot 190 milliarder året før.

Forsikringsforpliktelsene knyttet til alderpensjon og uførerettigheter etter tjenestepensjonsloven har til sammen økt med 43 prosent gjennom 2020 og tilsvarer nå ca. 11,9 milliarder kroner. Alderspensjon etter tjenestepensjonsloven (hybridpensjon) omfatter nå om lag 45 500 arbeidstakere med tilhørende alderspensjonsforpliktelsene på 5,1 milliarder kroner. Til sammenligning var antall medlemmer i hybridordninger i 2019 ca. 16 200 mens forpliktelsene var på 3 milliarder kroner. Selv om forpliktelsene har økt med 72 prosent gjennom 2020, så utgjør alderspensjonsforpliktelsene knyttet til hybridordninger kun for 0,7 prosent av de samlede forsikringsforpliktelsene for privat tjenestepensjon. Ved utgangen av fjoråret var forpliktelsene knyttet til uførepensjonsrettigheter etter tjenestepensjonsloven på om lag 6,8 milliarder kroner, en økning på 26 prosent fra året før.

Livsforsikringsselskapenes forpliktelser knyttet til fripoliser, pensjonskapitalbevis og pensjonsbevis er økende, og ved utgangen av 2020 utgjorde disse i underkant av 477 milliarder kroner. Dette er en økning på 8 prosent fra året før. Fripoliser er oppsparte pensjonsrettigheter fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning i et tidligere arbeidsforhold eller hvis arbeidsgiver har redusert eller omdannet tjenestepensjonsordningen. Pensjonskapitalbevis og pensjonsbevis er tilsvarende fra henholdsvis innskuddsbasert tjenestepensjon og hybridordninger.

Fripoliserettighetene alene utgjør nå 345 milliarder kroner, en økning på 3 prosent fra 2019. I perioden 2010 til 2020 har fripoliseforpliktelsene økt med 161 prosent. Dette er blant annet en følge av at mange ytelsesordninger de senere årene er omdannet til innskuddsordninger. Høsten 2014 ble det mulig å konvertere fripoliser med garanti til fripoliser med investeringsvalg. Dette gjelder kun for alderspensjonsrettigheter. Ved utgangen av 2020 utgjorde fripoliser med investeringsvalg i underkant av 19 milliarder kroner. Dette er en økning på 9 prosent fra 2019. Det er i dag i underkant av 1,4 millioner fripoliser, hvorav 429 000 er under utbetaling.

Antall pensjonskapitalbevis har økt betraktelig de siste årene. Ved utgangen av 2020 var det utstedt lag 2 millioner pensjonskapitalbevis. Pensjonskapitalbevis utstedes blant annet når en arbeidstaker slutter i en bedrift med innskuddspensjonsordning. I tillegg har ca. 1,5 millioner arbeidstakere aktiv opptjening i innskuddsordninger.

Med innføringen av egen pensjonskonto i 2021, vil som hovedregel en arbeidstakers pensjonskapitalbevis og nåværende innskuddspensjon samles på en konto. Medlemmene kan imidlertid reservere seg fra en slik sammenslåing. Innføringen av egen pensjonskonto vil blant annet kunne medføre lavere kostnader og gi den enkelte bedre oversikt over sine pensjonsrettigheter.

Figuren under viser antall aktive medlemmer i innskuddsordninger og antall pensjonskapitalbevis hos selskapene i Finans Norge ved utgangen av 2020.

Ved utgangen av 2020 var forsikringsforpliktelsene knyttet til pensjonskapitalbevis på 131 milliarder kroner, en økning på 21 prosent sammenlignet med 2019. På samme tidspunkt var forpliktelsene knyttet til pensjonsbevis, det vil si rettigheter fra tidligere medlemskap i hybridordninger, på 473 millioner kroner.

Individuell pensjonssparing[1]

Mange vil kunne ha behov for å spare ekstra til pensjon utover de oppsparinger som skjer gjennom folketrygden og hos arbeidsgiver. Dette kan blant annet gjelde personer som ikke omfattes av obligatorisk tjenestepensjon eller som kun har tjenestepensjonsordninger tilsvarende minimumskravene til obligatorisk tjenestepensjon.

I november 2017 ble det innført en ny individuell pensjonsspareordning med skattefradrag (IPS) i Norge. Denne erstattet den tidligere IPS-ordningen fra 2008. Med den nye ordningen ble det innført skattesymmetri i skattesatsene for fradrag og beskatning ved uttak. Sparing i IPS kan tilbys via banker, livsforsikringsselskaper, pensjonsforetak og verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond. IPS som tilbys via livsforsikringsforetak må inneholde et forsikringselement.

Det ble i 2020 innbetalt 2,5 milliarder kroner til IPS-ordninger i Norge, fordelt på om lag 158 000 avtaler. Av dette ble ca. 1,3 milliarder innbetalt til IPS-avtaler inngått via norske livselskaper.

Offentlig regulering begrenser maksimalt sparebeløp for den nye IPS-ordningen til 40 000 kroner i året. I 2020 innbetalte IPS-sparere i gjennomsnitt i underkant av 17 000 kroner. Dette er om lag tilsvarende som i 2019 og 2018. Kvinner sto i 2020 for 44 prosent av sparingen i IPS-avtaler, og totalt har i underkant av 72 700 kvinner spart til pensjon gjennom IPS.

Figuren under viser hvordan gjennomsnittlig sparebeløp fordelte seg mellom de ulike aldersgruppene for kvinner og menn i 2020.

 

Det er nå oppspart en samlet pensjonsbeholdning på 9,4 milliarder kroner i IPS-avtaler. Ved utgangen av 2020 var 58 prosent av pensjonsbeholdningen knyttet til avtaler inngått av menn.

Figuren under viser utviklingen i pensjonsbeholdningen siden innføringen av IPS

 

 

 

 

 

Denne artikkelen er basert på tallgrunnlag fra Finans Norges medlemsselskaper, jf.

https://www.finansnorge.no/statistikk/livsforsikring/, dersom annet ikke er presis