Skadeforebyggende virksomhet

119 NFT 2/1993 blikk på forsikringsbransjen, både når det gjel- der deres rolle som samfunnsinstitusjoner og krav om effektiv og rasjonell drift. Det bør kunne føre til at selskapene har et økt engasje- ment i det skadeforebyggende arbeidet, sam- tidig som det blir stilt større krav til effektivite- ten av egen skadeforebyggende virksomhet. Undersøkelse basert på spørreskjema Hensikten med denne artikkelen er å beskrive den skadeforebyggende innsatsen selskapene gjør, hvilke ressurser som blir brukt og even- tuelt nytten av denne innsatsen. Grunnlaget for artikkelen er et spørre-skjema med 20 spørs- mål som ble sendt til de gjensidige selskapene i Norden. Fem av spørsmålene skulle besvares av administrerende direktør. Svarene gjelder for året 1990 for de spørsmål hvor svaret måtte vise til en tidsperiode. For øvrig ble svarene gitt pr. 1. juni 1991. I alt 13 selskaper svarte på spørreskjemaet, Skadeforebyggende virksomhet Innsatsen til de gjensidige selskapene i Norden av Tore Vaaje, Gjensidig Forsikringsbransjen har lang tradisjon med skadefore- byggende arbeid. Dette engasjementet omfatter skade- forebyggende virksomhet i egen regi, gjennom bransje- organisasjoner og ved støtte til eksterne organisasjoner som driver skadeforebyggende virksomhet. Hensikten med denne artikkelen er å få fram synspunkter fra selskapenes ledere om den skadeforebyggende virk- somhet selskapene driver, og å få et bilde av omfang og innretning på denne innsatsen. Undersøkelsen er basert på et spørreskjema til de gjensidige forsikringsselska- pene i Norden. 1. Innledning Forsikringsselskapene har lang tradisjon i å engasjere seg i skadeforebyggende aktivite- ter. I tidligere tider var det særlig det brannfo- rebyggende arbeidet som selskapene støttet. I den senere tid har selskapene i varierende grad beskjeftiget seg i skadeforebyggende arbeid på de fleste områdene, særlig i trafikken, mot innbrudd og vannskader og mot yrkesska- der. Motivene for at selskapene skal engasjere seg i dette arbeidet, kan være forskjellige. I tillegg til et reelt ønske om å redusere skadene og derved få ned skadeutbetalingene, har nok profileringshensyn vært medvirkende til sel- skapenes engasjement. Det er et økende krav til kostnadseffektivi- tet i selskapene. Det er derfor av stor betyd- ning at kostnadene til skadeforebyggende til- tak kan forsvares ut fra nyttebetraktninger. Samfunnet for øvrig har et stadig skarpere Tore Vaaje 120 men ikke alle spørsmålene ble besvart av alle. Det betyr at for enkelte spørsmål er det mindre enn 13 svar. Stor forskjell i sikringsnivået i de nordiske landene De nordiske landene har variable resultater å vise til når det gjelder sikkerhet på ulike områ- der. I tabell 2 er vist rangeringen landene imellom når det gjelder sikkerheten på noen områder. Tabell 2: Rangering av sikkerhetsnivået i de nordiske landene (1 er best, 4 er dårligst) Område DK SF N S Trafikksikkerhet 3 4 1 2 Sikkerhet i yrket 2 3 4 1 Sikkehet hjem/fritid 2 3 4 1 Døde i brann 1 4 3 2 Brannerstatning 3 1 4 2 Som mål på sikkerhet er brukt antall drepte i forhold til innbyggertallet. For brannerstat- ninger er benyttet brannerstatninger i forhold til BNP. Kildene er Breiland (1991), Skadefore- byggende Forum (1988) og Statistisk Sentral- byrå (1990). Tabellen viser at alle de fire landene har et område de kan oppvise best resultater på, men for øvrig viser Sverige gjennomgående å ha den høyeste sikkerheten av de fire landene. Danskene har en klar annenplass, men finnene må vel rangeres foran Norge når vi tar hensyn til gode resultater på området brannerstatning. En aktuell problemstilling er å se om denne rangeringen på de ulike områdene gjenspeiler seg i selskapenes skadeforebyggende virk- somhet. 2. Ledelsens syn på bransjens og eget selskaps skadeforebyggende innsats Lederne i selskapene ble spurt om hvordan de vurderte omfanget av bransjens og eget sel- skaps skadefore-byggende innsatser. Vurde- ringen skulle gis separat for aktiviteter innen følgende bransjer: * Motorvogn (Trafikksikkerhet) * Privat * Bedrift/foretak/erverv * Person (ulykke) både privat og bedrift — ekskl. motorvogn. Vurderingen skulle angis på en fem-delt skala fra utilfredstillende til tilfredstillende som vist på figurene 1 og 2. For å sammenfatte vurderin- gene i én størrelse er det utregnet en score hvor ”Utilfredsstillende” er gitt vekten 1 og ”Til- fredsstillende” gitt vekten 5. En ”Score” på 3 er altså hverken tilfredsstillende eller utilfredsstillende. Forsikringsbransjens skadeforebyggen- de innsats vurderes som moderat Lederne er hverken fornøyd eller misfornøyd med omfanget av det skadeforebyggende ar- beidet bransjen gjør i eget land. Det framgår av figur 1. Generelt var lederne mest fornøyd med tra- fikksikkerhetsarbeidet (Score 3,7) og minst fornøyd med innsatsen for å forhindre person- skader og innsatsen på privatsektoren (Score 2,8). Tilfredsheten var størst i Finland (3,6) og i Sverige (3,3) og minst i Danmark (2,9) og Norge (2,5). Eget selskap vurderes å Tabell 1: Antall svar på undersøkelsen. Danmark 3 selskaper Finland 5 selskaper Norge 2 selskaper Sverige 3 selskaper I alt 13 selskaper 121 Figur 1: Lederens vurdering av omfanget av selskapenes skadeforebyggende virksomhet i eget land Vurdering Antall svar Utilfreds Litt utilfreds Verken eller Litt tilfreds Tilfreds 0 1 2 3 4 5 6 Motorvagn Privat Bedrift Person sjen i eget land. Her utmerker Norge seg med et stort sprik mellom oppfatning av egen inn- sats (Score 3,6) i forhold til hele bransjens innsats (Score 2,5). Grunnen til at eget selskap vurderes å gjøre en større innsats enn bransjen som helhet, kan tolkes på flere måter. En tolkning er at de gjensidige selskapene i virkeligheten gjør en større innsats enn de andre selskapene. En annen er at innsikten i eget selskaps skadefo- rebyggende aktiviteter er bedre enn innsikten i andre selskapers aktivitet. yte mer enn gjennomsnittet Lederens vurdering av omfanget av eget sel- skaps innsats er vist i figur 2. Innsatsen i eget selskap vurderes å være større enn i bransjen som helhet, med unntak av på trafikksiden. Det er særlig på personsi- den at eget selskap (Score 3,2) vurderes å gjøre en større innsats enn bransjen som helhet (Score 2,8). Finnene og nordmennene er mest tilfredse (3,6) tett fulgt av Sverige (3,5) og til slutt Danmark (2,6) som til og med har en lavere vurdering av eget selskaps innsats enn bran- 122 Figur 2: Lederens vurdering av omfanget av skadeforebyggende innsats i eget selskap Vurdering Antall svar Meget dårlig Dårlig Verken eller Godt Meget godt 0 1 2 3 4 5 6 Motorvagn Privat Bedrift Person 3. Ledelsens syn på nytteverdien av bransjens skadeforebyggende innsats Nytteverdien ikke god nok? På spørsmål om hvordan lederne vurderte nytteverdien av bransjens skadeforebyggen- de innsats, svarte lederne at de ikke var særlig godt fornøyde. Svarene er vist i figur 3. Svare- ne ga en samlet score på 3,3, beregnet på en tilsvarende skala som beskrevet foran. Nytteverdien ble ansett å være størst innen- for trafikk (3,5) og bedrift (3,4) men ikke særlig lavere kom person (3,2) og privat (3,0). Store nasjonale forskjeller Dette spørsmålet ga de største nasjonale forskjellene. Mest tro på nytten av selskapen- es skadeforebyggende virksomhet ble vist fra Finland (3,7) og Sverige (3,6) og minst fra Danmark (2,6) og Norge (2,5). 123 4. Kvaliteten på arbeidet i eget selskap God tiltro til kvaliteten på det skade- forebyggende arbeid i eget selskap Det var jevnt over god tiltro til det skadefo- rebyggende arbeidet i eget selskap. Det fram- går av figur 4. Særlig kvaliteten på det arbeidet som var rettet mot bedrifter, ble vurdert som godt (4,0), deretter trafikksikkerhetsarbeidet (3,8). Ikke langt dårligere vurderes privat (3,6) og person (3,5). Også her var de nasjonale forskjellene store. Best vurdering av egen kvalitet ble gitt fra Sverige (4,1) og Norge (4,0). Ikke langt etter kommer Finland (3,9), og lavest vurdert i egne øyne var Danmark (3,0). Her utmerker Norge seg med en høy vurde- ring av kvaliteten på egen innsats, men lederne har liten tro på nytteverdien av bransjens skadeforebyggende innsats så langt. 5. Skadeforebygging i selskapenes målsetning Skriftlige målsetninger, men ikke uttrykte ambisjonsnivå Med to unntak hadde alle selskapene skriftlige målsetninger om skadeforebyggende virksom- het. De to unntakene var et finsk og et dansk selskap. Med ett unntak var det ikke uttrykt noe om ambisjonsnivået. Ett selskap hadde som mål at ”skadeforholdene” skulle være bedre enn bran- sjens gjennomsnitt. Figur 3: Lederens vurdering av nytteverdien generelt av selskapenes skadeforebyggende virksomhet Vurdering Antall svar Meget dårlig Dårlig Verken eller Godt Meget godt 0 1 2 3 4 5 6 7 Motorvagn Privat Bedrift Person 124 For øvrig var målsetningene hovedsakelig tatt inn i strategiplaner e.l. som generelle for- muleringer. Eksempler var — profilere seg som skadeforebyggende — selskapets forretningsidé omfatter skade- forebyggende — viktig del av forsikringsproduktet 6. Regnskapsføring av kostnader til skadeforebygging Kostnadene til forebygging betraktes som driftskostnader Med unntak av ett finsk selskap blir kostnade- ne til den skadeforebyggende innsatsen ut- giftsført som en del av driftskostnadene. I tillegg finansierer begge de norske selskapene i undersøkelsen en del av aktivi-teten fra fond som er avsatt av overskudd. Ett finsk selskap angir ”annet” (almenna uppgifter). I tillegg kommer utgifter og bortfall av inn- tekter som følge av vilkår og tariffer som stimu- lerer til skadeforebyggende innsatser. Et tiltak som berettiger til reduksjon eller bortfall av egenandel ved skade, vil belaste skadekost- nadene. En premierabatt for skadeforebyg- gende tiltak vil redusere premieinntekten. Slike størrelser kommer ikke fram i noen regnskap. Økt skadeforebyggende innsats i konflikt med selskapenes overordnede styringsmål? Et av de viktigste overordnede styringsmål i forsikring er driftskostnadsprosenten, dvs. driftskostnadene i forhold til opptjent premie. Det stilles klare krav til at driftskostnadspro- senten skal holdes nede eller reduseres. En økning i den skadeforebyggende innsat- sen vil få som konsekvens at driftskostnadene og derved driftskostnadsprosenten øker - alt- så i konflikt med et av selskapenes sentrale mål. Figur 4: Lederens vurdering av kvaliteten på skadeforebyggende virksomhet i eget selskap Vurdering Antall svar Meget dårlig Dårlig Verken eller Godt Meget godt 0 1 2 3 4 5 6 7 Motorvagn Privat Bedrift Person 125 Dersom den skadeforebyggende innsatsen er lønnsom, og det må vi anta, vil det medføre reduserte skadekostnader og derved totalt sett øke driftsresultatet. Det gir igjen grunnlag for lavere premier som kommer kundene til gode. Det er ”en god sirkel”, men kommer i konflikt med målsetningen om en lav drifts- kostnadsprosent, slik de skadefore-byggen- de innsatsene er regnskapsført til nå. Et tilsvarende problem oppstår når vi tilbyr premierabatt eller reduksjon/bortfall av egenan- del for å stimulere til skadeforebyggende tiltak. Reduksjon i egenandel øker skadekostnade- ne. Premierabatt reduserer opptjent premie, og driftskostnadsprosenten øker derved indirek- te. For å støtte opp under målet om lav drifts- kostnadsprosent, bør reduksjon i egenandel velges før premierabatt for tiltak som ønskes innført. Sett ut fra den skadeforebyggende virk- ningen av slike stimuli, er dette sannsynligvis en dårlig løsning. Premiereduksjon er en sikker gevinst som forsikringstakeren får hvert år. Rabatt i egenandeler er en redusert ulempe når skaden først skjer — noe de fleste håper ikke vil skje. Dessuten kan bortfall av egenandel bidra til noe mindre aktsomhet. Kan en alternativ regnskapsføring av kostnadene til skadeforebygging løse målkonfliktene? For å unngå at den skadeforebyggende virk- somheten øker driftskostnadsprosenten, kan andre måter å regnskapsføre disse utgiftene på diskuteres: 1) Bidrag til skadeforebygging som skade- kostnad. Det gjøres også i dag ved endel skadebe- grensende tiltak som kan henføres til enkelt- skader, f.eks rehabilitering. 2) Bidrag til skadeforebygging som en del av premien. Før premien tas til inntekt for selskapet, avsettes en viss del av premien til skadefore- byggende formål. Det gjøres ved offentlige lovpålagte bidrag i f.eks. Finland. 3) Bidrag til skadeforebygging som dispone- ring av overskudd. De norske selskapene i undersøkelsen gjør dette til en viss grad. Noe av årets overskudd i lokale enheter kan avsettes til skadeforebyg- gende fond. Ulempen kan være at bidragene kan bli for konjunkturavhengige. 7. Lønnsomhet for hvem? Det bør være en forutsetning at kostnadene til skadeforebyggende tiltak skal gi minst like stor reduksjon i skadekostnadene som utgifte- ne. Nytte/kostnads-faktoren bør altså være større enn 1. Spørsmålene er: Kostnad for hvem? Nytte for hvem? Skal vi se på selskapets nytte/kostnadsforhold? Skal vi se på kund- enes bedriftsøkonomiske eller privatøkono- miske regnestykke, eller skal vi bruke en sam- funnsøkonomisk tilnærmingsmetode? Ser vi det fra selskapets side, tilsier en sne- ver nytte/kostnadsvurdering at reduksjonen i skadekostnadene minst skal overgå kostnade- ne til selskapets skadeforebyggende virksom- het. Men en reduksjon i skadekostnadene vil over tid komme kundene til gode i form av lavere premier. Selskapets nytte i form av en lav skadeprosent, vil i så fall bortfalle. Derimot vil selskapet sitte med en markedsfordel om det skadeforebyggende arbeidet fører til en mer konkurransedyktig pris. Konklusjonen er at det ikke er mulig å benytte en tradisjonell nytte/ kostnadsvurdering av det skadeforebyggen- de arbeidet begrenset til selskapets skade- kostnader alene. Sett fra en kundes side, dvs bedriftsøkono- misk eller privatøkonomisk, kan vi i utgangs- punktet ikke regne med at den tar med i regnes- tykket mer enn kundens egne direkte kostna- der til skadeforebyggende tiltak og kundens sparte skadekostnader. Men de direkte skade- kostnadene er i hovedsak forsikret, og derfor vil bare en del av besparelsene komme kunden til gode. 126 En måte å se det på er å betrakte selskap og kunde under ett. En skadeforebyggende inn- sats fra selskapets side vil oftest også medføre kostnader hos kunden. Ofte vil det være vans- kelig å skille disse kostnadene. Selskapenes kostnader består ofte i å utvikle hjelpemidler og til bistand, mens kunden må dekke de direk- te gjennomføringskostnadene. Nyttesiden blir reduksjon i de direkte og indirekte skadekost- nadene, enten de er forsikret eller ikke. Når det gjelder tingskader, kommer vi da nær opp til en samfunnsøkonomisk betraktningsmåte. Annerledes stiller det seg om vi har person- skader inne i bildet, f.eks. yrkesskader. Her er det betydelige utgifter og overføringer fra det offentlige, både til behandling og til trygdey- telser. Det betyr at hverken kunde eller forsik- ringsselskap konfronteres med disse kost- nadene, men det er like fullt en utgift for sam- funnet. Det er samfunnets reelle kostnader som skal tas med. Et regnestykke begrenset til selskapets og kundens kostnader og bespa- relser, blir meget ufullstendig og lite oversikt- lig. I tillegg kan også komme tjenestepensjoner og kollektive og private forsikringsordninger. Overføringer av denne typen, inklusive erstat- ningen fra forsikringsordningen, skal ikke reg- nes inn i et samfunnsøkonomisk regnestykke, men er inntekter for kundene som til en viss grad kan svekke motivasjonen til å sikre seg - i alle fall i prinsippet. Samfunnsøkonomisk nytte/kostnadsvurdering bør benyttes Innsatsen for å forebygge skader er fordelt på samfunnet, kundene og selskapet. Nytten er også fordelt på selskap, kunden og samfunnet for øvrig. Dersom vi bare tar deler av kostnade- ne eller nytten i betraktning, vil vi ikke få en optimal prioritering av tiltakene. Dessuten er det nesten umulig å foreta en faglig vurdering av tiltakene på en annen måte. Konklusjonen er at en samfunnsøkonomisk vurdering bør benyttes for å velge ut og prioritere skadefo- rebyggende tiltak. 8. Organisering av skadeforebyggen- de virksomhet i selskapene Vanlig med egen enhet for skadefore- byggende aktiviteter – unntatt i Danmark Både de svenske, norske og finske selska- pene, med tre unntak, hadde egne avdelinger som hadde skadeforebyggende virksomhet som hovedbeskjeftigelse. Ingen av de tre dans- ke selskapene hadde egne avdelinger for ska- deforebyggende virksomhet. Totalt 140 personer er ansatt i egne skade- forebyggende avdelinger i de gjensidige sel- skapene i Norden. Av disse var 70 ansatt i et finsk selskap. Det er mulig at dette selskapet bruker en noe videre definisjon på skadefore- byggende virksomhet enn de andre selska- pene. For de selskapene som hadde egne skadefo- rebyggende avdelinger, varierte antall ansatte med skadeforebygging som hovedbeskjefti- gelse fra 2 til 10 pr. 1.000 ansatte. Det vanligste var 4-5 pr. 1.000 ansatte. Varierende organisatorisk plassering En del selskaper har delt den skadeforebyg- gende innsatsen på flere enheter, avhengig av innsatsens karakter, f.eks. privat/bedrift eller utvikling/kundekontakt. I ett tilfelle lå en avde- ling for forskning direkte under administreren- de direktør, og i to tilfeller var skadeforebyg- gende avdeling direkte under vise-administre- rende direktør. For øvrig var avdelingene plas- sert i enheter med betegnelser som ”företags- enhet”, ”skadeenhet”, ”verksam- hetsutveckling”, ”fagavdeling”, ”Marknads Stød och Utveckling” o.l. Bare halvparten av selskapene har egne budsjetter for skadeforebygging Bare de finske og norske selskapene hadde skadeforebyggende aktiviteter som en egen post i regnskapene. For de svenske selska- pene var også visse prosjekter med skadefore- 127 byggende formål spesifisert. 9. Kostnadene til skadeforebyggende virksomhet Under 1 % av premien går til å forebygge skader I tabell 3 er vist hvor stor del av premien som går til forebyggende tiltak. Det er store vari- asjoner selskapene imellom, men samlet over- skrider ikke bidragene i noen land 1 % av premien. Med unntak av Danmark, går den vesentlig- ste del av ressursene til tiltak i egen regi. De største bidragene til aktiviteter i bransjens regi har de finske selskapene, mens i Sverige bru- kes storparten til selskapenes egne aktiviteter. Skal vi ta tallene som de er, ser vi at innsatsen i Norge er økende, mens den er avtakende i Finland og Sverige. Det kan være grunn til å tro at den siste undersøkelsen ikke har fanget opp alle bidragene til bransjeaktiviteter. Norge har hatt en betydelig opptrapping av det skadeforebyggende arbeidet i egen regi. Danmark: Nesten hele bidraget kommer fra ett av de tre selskapene. Det ene selskapet som bidro noe vesentlig,brukte 2,5 % av pre- mien til skadeforebyggende virksomhet, ho- vedsakelig som bidrag til organisasjoner e.l. Finland: Bidragene varierer sterkt, fra 0,2 % av premien til nesten 3 %. Svært lite av selskap- enes bidrag går utenom egen aktivitet eller til bransjens felles aktiviteter. Norge: Bidragene varierer fra vel 0,6 % til noe under 1,0 % av premien. Bortsett fra Danmark har Norge den høyeste andel av bidragene til eksterne organisasjoner. Sverige: De to selskapene som svarte, bidro med samme andel av premien til skadeforebyg- gende virksomhet. Tiltak i egen regi prioriteres. Stadig mindre til skadeforebygging? I Försäkringstidningen 2/87 er det en artikkel om nordiske selskapers innsats for å forebyg- ge skader. Oversikten gjelder alle selskaper, ikke bare de gjensidige. Det må også tas forbe- hold om at defini-sjonene på skadeforebyg- gende innsats og bidrag er det samme som i denne undersøkelsen. Tallene gjelder for 1984. I tabell 4 er undersøkelsene sammenstilt, og de to siste kolonnene i tabell 3 er slått sammen til ”Bidrag”. Svarene er ikke vektet etter selska- penes størrelse. Tabell 3: Andel av premien til skadeforebyggende tiltak og fordeling på aktivitetstype. 1990. Andel av Andel av kostnadene (%) LAND premie til skadeforeb. Egen Bidrag til Bidrag til aktivitet innsats org. mv. bransjeaktiv. Danmark 0,36 % 2 % 82 % 16 % Finland 0,85 % 67,9 % 0,3 % 31,8 % Norge 0,82 % 65 % 25 % 10 % Sverige 0,90 % 87 % 6 % 7 % 128 Tabell 4: Andel av premien til skadeforebyggende innsats i 1984 (alle) og 1990 (gjensidige selskaper). Prosent av premien til skadeforebyggende tiltak LAND 1984 1990 Egen Bidrag Totalt Egen Bidrag Totalt innsats innsats Danmark Kan ikke angis 0 0,4 0,4 Finland 0,6 1,5 2,1 0,6 0,3 0,9 Norge 0,1 0,4 0,5 0,5 0,3 0,8 Sverige 0,6 1,0 1,6 0,8 0,1 0,9 Tabell 5: Fordeling av utgifter til skadeforebyggende aktiviteter i gjensidige selskaper i Norden, 1990. Andel Fordeling på bransjer LAND av Bransje premie Egen Bidrag Bidrag til % innsats til org. bransjen Motorvogn 19 — — Privat 24 — — ? Danmark Bedrift 53 100 — Person 4 — 100 Totalt 100 100 100 100 Motorvogn 29 20 — 57 Privat 13 1 3 Finland Bedrift 21 56 100 12 Person 37 23 — 28 Totalt 100 100 100 100 Motorvogn 45 16 17 50 Privat 22 38 35 22 Norge Bedrift 30 42 40 23 Person 3 4 8 5 Totalt 100 100 100 100 Motorvogn 36 36 25 41 Privat 22 22 — 28 Sverige Bedrift 32 33 50 31 Person 10 9 25 — Totalt 100 100 100 100 129 Mest til bedriftene Den skadeforebyggende innsatsen på de ulike områdene er vist i tabell 5, sammen med en oversikt over hvordan årspremien fordeler seg på de samme områdene. Fordeling av premien på bransjeområder gjenspeiler summen av selskapenes totalpre- mie. Når det gjelder fordeling av innsatsen på områder, er prosent-fordelingen ikke vektet etter selskapets årspremie, dvs. alle selskaper i et land teller likt uansett størrelse. Hadde vi vektet svarene, ville fordelingen til de største selskapene blitt tillagt størst vekt. For forde- lingen av årspremien, vil derimot fordelingen til de største selskapene dominere. Felles for de fleste landene er at skadefore- byggende innsats rettet mot bedriftene priori- teres høyest med 33 til 56 % av innsatsen av tiltak i egen regi. Vi ser da bort fra Danmark. Når det gjelder bidrag til bransjens felles aktivite- ter, er det motorvogn som får det største bidra- get. Bransjens støtte til de frivillige trafikksik- kerhetsorganisasjoner som Trafikkskyddet/ Nationalföreningen för Trafiksäkerhetens Främjande (NTF) og Trygg Trafikk forklarer nok dette forholdet. Grunnen til at bedriftene blir prioritert i det skadeforebyggende arbei- det, er trolig at her synes nytten raskest og direkte. Danmark: De oppgitte data er ikke tilstrek- kelig til å trekke noen konklusjon. Prosenttal- lene står for ett selskaps bidrag. Finland: Tiltak i egen regi rettet mot bedrifter prioriteres i langt større utstrekning enn pre- mieandelen skulle tilsi. De har også en høy andel av tiltakene rettet mot personsikkerhet, men ikke i forhold til det høye premievolumet. Norge: Det er en beskjeden innsats til trafikk- sikkerhetstiltak i egen regi i forhold til premie- volumet. Bidragene til felles aktiviteter i bran- sjens regi, tilsvarer omtrent fordelingen i års- premie. Sverige: Det er nesten direkte samsvar mellom årspremie og fordeling av innsats i egen regi på de enkelte områdene. Ellers er fordelingen mellom de ulike områdene mer jevnt fordelt enn i de andre nordiske land. Lovbestemte bidrag To av de tre danske selskapene opplyser at det er et lovbestemt bidrag til forebygging av arbeidsskader. Det er angitt henholdsvis 3,2 og 5 % av arbeidsskadepremien. Svarene fra de finske selskapene er ikke entydige. To selskaper opplyser at det er et lovpåbudt bidrag til brannvern, og ett selskap angir 3 % av premien. Det er også et lovbestemt bidrag til trafikksikkerhetsarbeidet som utgjør 1,1—1,2 % av den lovbestemte trafikkforsik- ringspremien. Prosentsats er ikke angitt. Ett selskap angir også at det er et lovbestemt bidrag til arbeidet for å forebygge arbeidsulyk- ker. I Norge er det ikke en lovbestemt sikkerhets- avgift på premiene, men fra 1991 er selskapene pålagt å refundere Rikstrygdeverkets utgifter til trafikkskadde og skadde i arbeidsulykker. Trafikktrygdeavgiften er 200 kr pr. bil, mens for arbeidsulykkene er refusjonen 1,2 ganger ska- deutbetalingen. På den måten får bedrifter og forsikringsselskaper et større økonomisk mo- tiv for å forebygge slike skader. I Sverige er det ingen lovbestemte bidrag fra forsikringsselskapene til skadeforebyggende virksomhet. 10. Hva er nytten av selskapenes innsats? Høyst variabel dokumentasjon av nytten Det finnes vel dokumenterte undersøkelser på at mange skadeforebyggende tiltak har meget god effekt på skadefrekvens og skadenes kon- sekvenser. Men spørsmålet er om vi kan doku- mentere noen virkning av forsikringsselska- penes innsats. De danske selskapene har ikke angitt noen 130 svar på dette spørsmålet. De finske selskapene angir alle at det har vært positiv virkning av deres innsats. Det er angitt svar som — vi har den laveste skadekvote i Finland — lavere skadeforhold enn gjennomsnittet — nytten av brannforsikring er meget stor — positiv skadeutvikling innen arbeidsulyk- ker (70 % av større bedrifter melder om positiv utvikling etter tiltak). De norske selskapene kan heller ikke tallfes- te virkningen av selskapenes innsats. Men begge selskapene nevner ”Aksjonen mot stor- branner”, som for et par år siden ble gjennom- ført av hele bransjen i fellesskap. Resultatene er meget lovende, både målt som nedgang i antall storbranner og i brannskade-erstatning- er totalt i næringslivet — trolig større nedgang enn for noen annen skadetype og bransje. Begge selskapene driver også opplæring og øvelse innen brannvern. Det er ikke utført noen evaluering av denne innsatsen, men det finnes dokumenterte enkelttilfeller hvor skade- ne er blitt begrenset etter at personalet har fått slik opplæring. Selskapene er også aktive med å distribuere utstyr som røykvarslere, branns- lokningsapparat, sykkelhjelmer, refleksbrikker o.l., utstyr vi vet har betydning for sikkerheten om de benyttes. Et svensk selskap opplyser at det er regnet ut at de skadeforebyggende innsatsene har redusert skade-kostnaden med 20 % i forhold til 0-innsats. Et annet selskap uttaler at kombi- nasjonseffekten av vilkår, premier og tekniske tiltak har vist seg å være meget positive for kommunenes forsikringer. Videre anfører sel- skapet at nytten klart overstiger kostnadene, men at satsingene er langsiktig og gir dessuten god PR. Ett selskap viser til utvikling av en bilbarnestol som er markededets sikreste. Ved skadeforebyggende innsatser på bedriftssi- den har de snudd en tapsforretning på små og mellomstore bedrifter til gevinst med besparel- ser på 30 mill. SEK. 11. Årssaksstatistikk offentlig tilgjengelig — om den finnes Forsikringsselskapene i Norden får hvert år kjennskap til flere millioner skader. Det inne- bærer store muligheter til å skaffe tilveie kunn- skaper om skadenes årsaker og konsekvenser, som ingen andre i samfunnet har. Det forplik- ter, og krever igjen at den informasjonen som finnes om hver enkelt skade, blir kodet, bear- beidet og analysert slik at informasjonen blir kunnskap. Forsikringsbransjen disponerer bare over en begrenset del av de virkemidler samfunnet har, for å forebygge skader. Det er derfor viktig at kunnskapen som selskapene har om skadene, kan stilles til disposisjon for dem som kan forebygge skader. For forskere er dette også et meget verdifullt materiale, om det tilrettelegges på rett måte. Ingen av de danske selskapene opplyste at de regi-strerte data som primært har skadefo- rebygging som formål. I Finland registreres alle trafikkskader på en felles blankett som sendes inn til Trafikkforsi- kringsforeningen. Statistikken basert på den- ne innrapporteringen er tilgjengelig for almen- heten og brukes i den skadeforebyggende virksomheten. Alle arbeidsulykker blir rap- portert til Arbetskyddsstyrelsen. For øvrig angir ett av selskapene at det blir laget statis- tikk over arbeidsulykker som brukes til skade- forebyggende formål. Denne omfatter ca. 30.000 skader pr. år. Tilsvarende finnes for brannska- der, men den omfatter bare 300 skader pr. år. Statistikken kan stilles til disposisjon for myn- dig-heter og forskere. I Norge registreres visse opplysninger om trafikkskader på en enhetlig måte i alle de større selskapene, og Forsikringsforbundet utarbei- der på dette grunnlaget en felles statistikk. Formålet med fellesstatistikken er det skadefo- rebyggende arbeidet. En tilsvarende felles koding og statistikkproduksjon etableres nå også for arbeidsulykker og yrkessykdom. Beg- ge de norske selskapene har også sine egne 131 årsakskoder for andre bransjer. Den offentlig- gjøres sporadisk og er normalt tilgjengelig for myndigheter og forskere. Alle de svenske selskapene oppgir at de foretar registreringer som har skadeforebyg- ging som formål, og at de kan stilles til dispo- sisjon for myndigheter og forskere - med visse unntak. Ett selskap angir at skadeårsaker og liknende blir registrert og publiseres gjennom FSAB. Et annet selskap opplyser at de hove- dsakelig foretar registreringer for å identifisere hvilke kunder som har tatt i bruk ekstra sikring- stiltak. For privatkunder foretas det registre- ring og bearbeiding av mangler som registre- res ved besiktningen. Ett selskap publiserer skadefrekvenser for ulike bilmerker og model- ler. Bilfabrikantene får tilbakemeldinger om personskader og deformering av bilene. Sta- tistikk om trafikkskader publiseres i vitenskap- lige og populære skrifter. 12. Opplæring viktig del av skadeforebyggende virksomhet Egne kurs- og øvingssentre i Norge og Sverige Ingen av selskapene i Danmark og Finland hadde egne sentre for kurs eller øving i skade- forebygging. De to norske selskapene har et felles kurs- og øvingssenter, hvor også staten er med som en tredje part. Det gis kurs og trening i første- hjelp, livredning, brannslokking, innbruddssi- kring, transport av farlig gods, osv. Årlig er det ca. 3.500 deltakere fra selskapene, selskapenes kunder og andre. Av de tre svenske selskapene opplyser ett at de har et slikt senter, uten at nærmere opplys- ninger foreligger. Et annet selskap har anlegg hvor det gis kurser, utdanning og seminarer i byggeteknikk, materialkunnskap, kurser i fore- bygging av fukt- og muggskader samt brannø- velser, bilreparasjoner og sikring av barn i bil. Målgruppene er eget personale og fagfolk. Årlig deltar 2.000—2.500 på slike kurs. Opplæring av egne ansatte prioritert Opplæringen i skadeforebyggende virksom- het retter seg mot egne ansatte, kunder og samarbeidspartnere som håndverkere og an- dre. Endel aktivitet er også rettet mot orga- nisasjoner, skoler og universiteter. Inntrykket er at selskapene legger størst vekt på opplæring av egne ansatte. Ingen av de danske selskapene oppga at de hadde kurs i skadeforegyggende virksomhet. Bare ett av de fem finske selskapene hadde ikke kurstilbud i skadeforebyggende virksom- het. Men de øvrige fire selskapene hadde svært ulike målgrupper for sin kursvirksomhet — noe som trolig kan forklares av forskjeller i selskapenes kundestruktur. Begge de norske selskapene satser mye på intern opplæring, og medarbeiderne deltar på eksterne kurs som instruktører. I ett av selska- pene må alle skadebehandlere gennomgå kurs i skadeforebyggende virksomhet for å bli au- torisert, en ordning som etter hvert er innført for alle selskapene i Norge. Av kundegrupper prioriteres landbrukskunder hvor det arrange- res sikkerhetsdager over hele landet. Årlig gjennomgår henholdsvis omlag 100 og 200 av de ansatte kurser i skadeforebyggende virk- somhet. Alle de tre svenske selskapene har omfatten- de kurstilbud. Ett selskap tilbyr kurs i inn- bruddssikring og forsikringsteknisk brannsyn, hvor ca. 150 deltar hvert år. Et annet har også kurser for eget personale for at så mange som mulig vil kunne være en skadeforebygger. Kurslengden er 1—3 dager/pers./år, og 200 deltar årlig. Det siste selskapet har kurser i trafikksikkerhet ved siden av undervisning på universiteter og i bransjeorganer. Antall delta- kere på kurs er omlag 1.000 i året. 13. Salg av skadeforebyggende materiell De fleste selskapene selger eller formid- ler salg av materiell 132 Tabell 6: Salg og utdeling av skadeforebyggende materiell i de ulike selskapene. Antall selskaper pr. land. Salg Deles ut til kunder? LAND Nei Eget salg Formidler Nei Ja Danmark 1 1 1 2 1 Finland 2 2 1 2 3 Norge 1 1 2 Sverige 1 2 2 1 Totalt 3 5 5 6 7 I tabell 6 er vist i hvor stor utstrekning selska- pene er engasjert i ulike former for salg av skadeforebyggende materiell. Det er lik forde- ling mellom salg i egen regi og formidling av salg. Det var bare ett dansk og to finske selska- per som ikke hadde salg i det hele tatt. Utvalget av skadeforebyggende materiell var hos de fleste selskapene meget begrenset. Best utvalg hadde de svenske selskapene, dernest de norske. Danmark: Ett dansk selskap formidlet salg av tyveri sikringsanlegg og vannskadebegren- sende utstyr, mens et annet hadde salg av merkeutstyr til tyveriforsikringskundene. Finland: De finske selskapene hadde et besk- jedent utvalg, begrenset hovedsakelig til trykksaker og plakater, men ett selskap formid- let salg av brannslokkingsutstyr til visse kun- degrupper. To selskaper hadde ingen salgs- ordning. Norge: De norske selskapene selger eller for- midler salg av i første rekke brannvarslere og brannslokkingsapparater. Ett selskap formid- ler også salg av bilalarmer, sykkelhjelmer og bilbarnestoler. Sverige: Ett av de svenske selskapene formid- ler merking av bilglass, og ett formidler salg av brannvarslere og brannslokkingsutstyr, vann- skadebeskyttelse og tyverialarm. Det siste sel- skapet har det mest omfattende salg av både bilalarmer, ratt- og koplingslåser, brannvarsle- re og oppvaskmaskinunderlag. I tillegg leies det ut til egne kunder utstyr for sikring av barn i bil. Brannvarslere mest vanlig å gi bort til kunder Omlag halvparten av selskapene gir bort ska- deforebyggende materiell til visse kundegrup- per. Det ene danske selskapet som har en slik ordning, gir bort røykvarslere til totalkunder. De finske selskapene gir oftest bort sikker- hetsinstrukser, plakater og skilter. De norske selskapene gir bort sikkerhets- håndbøker og andre trykksaker til kundegrup- per og eksterne bruker-grupper som orga- nisasjoner og skoler. Begge gir ut røykvarslere til visse kundegrupper, og det ene gir også ut batterier til disse gruppene hvert år. Det andre gir også bort brannslokkingsapparater. Det ene svenske selskapet som har denne ordningen, gir bort brannvarslere og branns- lokkingsapparater til visse privatkunder. 14. Rabatter og sikringskrav Rabattgivende sikringstiltak gir sikker gevinst Det synes ofte som om både privatpersoner og 133 næringslivet ikke regner med at skader vil kunne skje. Ekstra kostnader for sikringstiltak oppfattes derfor ofte bare som utgifter. Kun- den får ikke en sikker gevinst av sikringstilta- kene, men unngår kanskje en framtidig ulempe. Ved å innføre sikkerhetsrabatter, vil kunden få en sikker gevinst som på en helt annen måte kan motivere kunden til å innføre slike tiltak. Rabatter gis normalt for konkrete tiltak som har dokumenterte effekter, og vil derfor være en av de beste virkemidlene selskapene har for å stimulere til økt innsats på dette området. Vanlig med rabatter for sikringstiltak Alle selskapene gir rabatter for ulik type sik- ringstiltak. Det er vanlig å gi rabatter for brann- varsling, innbruddssikring og -varsling og vannskadesikring på privatsiden og for brann- varsling og automatisk slokking, innbruddssi- kring, eget brannvern og ekstra vaktordninger på næringslivsområdene. Inntrykket var at det var forholdsvis lik praksis i de ulike landene på dette området. Krav til bedriftskunder er vanlig Ett svensk selskap stiller krav til obligatorisk forhåndsinspeksjon hos privatkunder før for- sikring overtas. Et annet svensk selskap setter også i visse tilfeller krav til privatkunder, men for øvrig angir ikke noen andre selskaper at de stiller krav til privatkunder. Med ett unntak opplyser alle at de stiller krav til bedriftskunder — i alle fall noen grupper kunder. Det vanligste er krav til sprinkling og alarmer, samt seksjonering. 15. Omfang av brannsyn og annen sikkerhetsinspeksjon Bare systematisk inspeksjon av store og utsatte risikoer De fleste selskapene har egne tekniske in- spektører eller branningeniører som foretar inspeksjon hos visse kunder. Men denne in- speksjonen er begrenset til et fåtall store kun- der. Kriteriet er normalt at kunden er stor, og/ eller at det er særlig risikoutsatt virksomhet. Unntaket er i Danmark hvor inspeksjonen hovedsakelig foretas av Dansk Brannværns komité for de som er tilknyttet komitéen. For øvrig er inspeksjonshyppigheten omlag 1 gang pr. år — noen ganger hyppigere hos utvalgte kunder. Inntrykket er at inspeksjonen hove- dsakelig legger vekt på branntekniske forhold. Totalt noe over 100 branningeniører eller tek- niske inspektører er ansatt i de nordiske gjen- sidige selskapene for å foreta slik inspeksjon. Streng prioritering av viktige kunder og spesielle risiki Inntrykket fra undersøkelsen er at det totale antall næringslivskunder som får besøk av forsikringsselskapenes branningeniører eller sikkerhetsrådgivere, er forholdsvis be skjedent. Variabel rådgivning etter at skaden her skjedd På spørsmålet om det etter skaden gis råd om tiltak for å forhindre liknende skader i fremti- den, var svarene meget variable. Selskapene faller klart i tre grupper. De som systematisk i nesten alle tilfeller gir råd om skadeforebyg- ging når en skade har skjedd, de som sporadisk gir slike råd — særlig når forholdene taler for det, og til slutt de som ikke har svart eller sier de gjør det sjelden eller aldri. 16. Diskusjon Høye mål — variabel innsats De fleste selskapene i denne undersøkelsen har i sine målsettinger at det skal satses på skadeforebyggende virksomhet. Lederne er ikke spesielt fornøyd med bransjens skadefo- rebyggende innsats samlet sett, men er mer tilfreds med eget selskaps innsats. Sett i for- 134 hold til sikkerhetsnivået i de ulike nordiske landene, synes svensk tilfredshet og norsk utilfredshet med innsatsen å harmonere med landenes plassering på skalaen over ulykkes- drepte i forhold til innbyggertallet. Den finske tilfredsheten med bransjens innsats, harmo- nerer med et bra resultat bare når det gjelder brannerstatningene. Selskapenes ledere er ikke helt overbevist om nytteverdien av selskapenes skadefore- byggende virksomhet, men de har god tiltro til kvaliteten på den skadeforebyggende innsat- sen i eget selskap. Dette har de til tross for at det var meget sparsomt med dokumentasjon av effekten av selskapenes skadeforebyggen- de innsats. Omprioriteringer nødvendig? Norge og Sverige har den høyeste sikkerhe- ten i trafikken, og det er også på dette området forsikringsselskapene i de to landene har eng- asjert seg sterkest. Selskapenes prioriteringer gjenspeiler altså samfunnets prioriteringer. Det kan også være indikasjoner på det samme på andre områderselskapene satser mest på om- råder hvor resultatene på forhånd er best, og makter ikke i tilstrekkelig grad å prioritere nye områder. Eksempler er svak satsing i Norge på yrkesskader og hjemmeulykker, og høy inn- sats på bedriftssiden i Finland. Nye rammebetingelser og prioriteringsmetoder bør diskuteres Kostnadene til skadeforebyggende innsats regnskapsføres normalt som en del av drifts- kostnadene. Økt innsats til den skadeforebyg- gende innsats kommer derfor i konflikt med kravet om lav kostnadsprosent. Forsikrings- bransjen bør derfor diskutere om det er andre måter å utgiftsføre kostnadene til skadefo- rebyggende virksomhet, som ikke fører til målkonflikter av denne typen. En måte å gjøre det på er å utgiftsføre disse kostnadene som en del av skadekostnadene, men andre måter kan også tenkes. Da vil det også være lettere å foreta priorite- ringer av tiltak etter nytten i forhold til kostnad- ene. Det er ikke meningsfylt å anlegge annet enn en samfunnsøkonomisk betraktningsmå- te på kost/nyttevurderingene, fordi både kost- nadene og nytten av tiltakene er fordelt på selskap, kunde og samfunnet for øvrig. Bedriftsøkonomiske betraktningsmåter for selskapet eller kunden alene, vil gi feilaktig prioritering av den skadeforebyggende inn- satsen. Samfunnsengasjementet stort, men kan økes Inntrykket fra undersøkelsen er at selskapene i stor utstrekning prioriterer tiltak som kommer samfunnet i sin helhet til gode, ikke bare egne kunder. Det gjenspeiles i at en stor del av kostnadene er bidrag til bransjeorganisasjo- ner og andre organisasjoner. De fleste selska- pene har også en årsaksstatistikk som kan stilles til disposisjon for myndigheter, forskere og andre. Men til nå har forsikringsselskapene ikke fullt ut benyttet de spesielle fordeler for- sikringsbransjen har på mange områder i det skadeforebyggende arbeidet. 17. Referenser Breiland (1991), Sammenligning av brann- skader i Norden. Delegasjonen for Nordisk ömsesidige skadeforsäkring. Meddelande nr. 10. Försäkringstidningen (1987), At förebygga skador. Detta (1987) görs i dag. Försäkrings- tidningen 2/87. Stockholm. Skadeforebyggende Forum (1988), Hand- lingsplan for det Forum (1988) ulykkesfore- byggende arbeidet i Norge fram mot år 2000. Oslo. Statistisk Sentralbyrå (1990), Veitrafikkulyk- ker 1989. Sentralbyrå,Oslo. 135

BilagaStorlek
198.13 KB