Sikre lokalsamfunn — helhetstenkning, utfordringer og gevinster

37 NFT 1/1995 Dette innlegget er basert på et foredrag holdt på Sikker- hetsdagene ’94 ved Norges Tekniske Høgskole høsten 1994. Foredraget ble holdt som en del av en sesjon om «Helhetlig tapsforebyggelse». De tankene som presente- res i innlegget har sitt fundament i en forståelse av helhet som Skadeforebyggende forum har uttrykt på følgende måte: «Ingen profesjoner, yrker, sektorer eller systemer kan på egenhånd tenke og handle helhetlig. Helheten blir til som et resultat av samspillet mellom de ulike aktører og enkeltpersoner.» Svein Arne Hoff Ulykker som samfunnsproblem Hele Norge som samfunn rammes av de store ulykkestallene. Med Norge tenker vi da på det offentlige, næringslivet og ikke minst den enkelte selv. Av en befolkning på 4 millioner mennesker rammer ulykker hvert år 1/8, eller 540.000 mennesker, så alvorlig at de må lege- behandles. 17-1800 rammes så hardt at de mister livet. Ca. 50.000 blir innlagt på syke- hus og et ukjent antall blir sykemeldt og får varige mén. Vi vet heller ikke hvor mange årsverk som går tapt i ulykker. Dersom vi regner tapte leveår utgjør ulykker et større helseproblem i Norge enn kreft. Omregnet i penger koster ulykkene hvert år 14 milliarder kroner (3 milliarder mer enn OL), som betyr 3.750,- kroner pr. person, pluss 10 milliarder i infrastruktur for å ta hånd om situasjonen når ulykkene først skjer (brann- vesen, akuttmottak, administrasjon m.v.). Men i ennå større grad krever ulykkene så store personlige lidelser, lemlestelser og for tidlig død at det i seg selv ikke burde være behov for økonomiske beregninger for å motivere til forebyggende innsats. Utviklingen i skadebildet i Norge er imid- lertid positiv. Det har skjedd en nedgang i dødsrisikoen i alle aldersgrupper i befolk- ningen. Tre alderssegmenter har statistisk sett hatt en særlig stor nedgang. Dette gjelder barn (1-14 år), ungdom (15-24 år) og den eldste del av befolkningen, særlig de over 80 år. Sikre lokalsamfunn — helhetstenkning, utfordringer og gevinster av fagsjef Svein Arne Hoff, Skadeforebyggende forum (SF), Norge 38 Samfunnets organisering — styrke og svakheter Det norske samfunnet er et sektordelt og nivå- delt samfunn både innenfor den offentlige og den private sfære. Det offentlige er i hovedsak inndelt i sektorer med ansvar for utbygging og utvikling av viktig infrastruktur i samfunnet, skole/utdanning, helsestell/sykehus, veg/sam- ferdsel. En slik inndeling av samfunnet har vist seg svært effektiv for utvikling av vel- ferdsstaten. Sektorene kan, etter budsjettfor- delingen i Stortinget, prioritere og disponere pengene nedover i sine systemer. Dette gir seg utslag i at organiseringer og prioriteringer nedover i systemet (på regionalt og lokalt nivå) innrettes mot utvikling av de samme oppgaver. Innenfor sikkerhetsfeltet er sam- ferdselssektoren kanskje den mest tydelige sektor i så måte. For å sikre at trafikksikker- hetstiltak blir iverksatt er det egne organisa- toriske systemer både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, som tildels får sine midler sentralt fra uten noe krav til vurderinger av totalrisiko eller behov innen andre sektorer. For å løse utfordringene med utviking av kvalitet i menneskenes sosiale liv er det behov for å se på om ikke sektordelingen nå mer er til hinder for en balansert utvikling enn en styrke. Sektoriseringen og manglende hel- hetstenkning opprettholder ulike prioriterings- kriterier, skaper ulikheter mellom sektorene og hindrer en samfunsmessig løpende dialog på prioriteringer totalt sett i forhold til enkelt- mennesker. Mennesket er en helhet og opp- lever de ulike sikkerhetsarenaene som deler av sin helhet. De er trafikanter i det ene øyeblikket, arbeidstakere i det neste og familie- mennesker i det tredje. Det er den totale sikke- rheten og sikkerhetsopplevelsen som er viktig for den enkeltes liv og helse. Ressursknapphet er også en viktig faktor for større helhet i de tiltak som iverksettes slik at effekten totalt sett i samfunnet blir best mulig. Uten at det skapes sterke krefter på tvers av etablerte grenser og sektorer vil det ikke være mulig å få til en helhetlig tapsforebyggende innsats i samfun- net. Hovedproblemer med dagens HMS-arbeid på lokalplanet 1) Det er liten, eller ingen sammenheng i det lokale HMS-arbeidet. Det lokale forebyggende arbeidet på alle disse områdene (Helse, Miljø og Sikkerhet) er frag- mentarisk, tilfeldig, ad hoc preget og kortsik- tig. Det som er av sikkerhetstenkning og hand- ling har i stor grad vært knyttet til trafikk (særlig til aksjon skolevei og bygging av gang/sykkelveier), til utdeling av brosjyrer (særlig til småbarnsforeldre) og til aktiviteter i enkeltbedrifter og aksjoner i enkeltnæringer. Arbeidet har fortsatt sitt fundament i gamle tradisjoner, etablert praksis og i samarbeid med et fast sett av støttespillere, i hovedsak innen egen sektor. 2) Det er liten sammenheng mellom det fore- byggende arbeidet i regi av det offentlige, organisasjonene og næringslivet. Kommunene har ikke klart å tilpasse seg den «nye tid» som vil innebære et langt mer aktivt samarbeid med instanser utenfor det offentli- ge. De frivillige organisasjoner har en oppfat- ning av det kommunale systemet som et si- drompa, byråkratisk system som bare preiker og ikke handler. Derfor setter de iverk sine egne aktiviteter på egen hånd eller i samarbeid med en enkelt skole, en barnehage el.l., utifra egne ideér, innfall eller lyst (og lysta skal vi ta vare på). Men — det blir lite helhet ut av slike arbeidsmetoder. 3) Sentrale aksjoner kommer som «julekvel- den på kjerringa» i de enkelte kommuner. Både fra statlige og regionale myndigheter (organer) skjer det mye kreativ tenkning. Av og til tenker de til og med at: nå må vi sette igang en aksjon for å fremme mer bruk av 39 sykkelhjelm i norske kommuner, eller de ten- ker «vi må få til en større satsing på rensing av kloakk», eller, nå må vi få til bedre helse, la oss starte en «lev livet lysere med mindre fett, mindre kolesterol og mer kondom - kampan- je». Denne måten å tenke på er egentlig stali- nistisk og baserer seg på en tro om at det er staten som må tenke de glupe tankene og at det er staten som må sørge for at det skjer noe vettugt ute i de stakkars lokalsamfunnene. Problemet med denne måten å tenke på er at effektene blir små fordi mottaksapparatet ikke er instilt og tilpasset forventningene og de praktiske oppleggene. 4) Liten eller ingen overføring av kunnskap mellom sektorene/arenaene. Sektorene har nok med sitt eget arbeid og har liten eller ingen tid og oppmerksomhet på at andre sektorer sitter med nyttig kunnskap og erfaringer som med fordel kunne brukes over i deres arbeid. Både metodikk og kunskaper om tiltak/aktiviteter bør ha stor overførings- verdi mellom sektorene. Dette kan f.eks. gjel- de effekt av ulike holdningsskapende tiltak, metoder for kartlegging av risikofaktorer, or- ganisering av skadeforebyggende grupper etc. Hva må til for å få til et helhet- lig helse-, miljø- og sikkerhets- arbeid i lokalsamfunnet? Hos meg er det en sterk bevistheten om at vi bare vil lykkes i å få til vesentlige reduksjoner i risiko og ulykker i samfunnet, om vi klarer å etablere helhetlige forebyggingsstrategier og en felles HMS-vinkling hos de ulike aktørene og de enkelte sektorer. 1) Organisasjoner og næringsliv må lære seg å samhandle innenfor en større helhet enn eget interesseområde. De ulike organisasjonene, enkeltbedrifter etc. må se at de gjennom å arbeide mot helheten på lang sikt vil oppnå bedre resultater både for samfunnet som helhet og for den enkelte bedrift, enn det de kan oppnå gjennom solout- spill. Dette fordi det særlig på det holdnings- skapende feltet skjer overføring av kunnskap og holdninger mellom ulike arbeidsfelt.De sterke organisasjonene og næringslivet selv må i langt større grad også stille krav til kommuner og andre aktører i sitt samarbeid. De må ikke akseptere å samarbeide bare med en skole, en barnehage etc., eller være en «sponsor» for andres aktiviteter, men forven- te (og forlange) at deres arbeid blir satt inn i en ramme slik at de blir med som likeverdig part i kommunens forebyggende arbeid. Og da tenker jeg på samarbeid både i tenke-/planleg- gingsfasen og på gjennomføringsfasen. 2) Etablere tverrsektorielle samordnings- grupper Lokalt må det etableres samordningsgrupper hvor både frivillige, næringslivet og de ulike kommunale etatene deltar. Her legges føring- er og utvikles tanker om den enkeltes arbeid, samarbeid og fordeling av oppgaver m.m. Det er svært viktig for å styrke den tverrsektorielle samhandlingen at slike grupper blir sammens- att av personer med mandat til å «ta beslut- ninger» på sin sektors/avdelings vegne. Det er forventninger blant aktørene at alle skal kun- ne samarbeide bedre for å fremme aktørenes egne områder, men uten at det skal gå på bekostning av aktørenes egen identitet. Tverrsektoriell samhandling er nødvendig, men det er vanskelig og ikke alltid mulig å se egen sektors eller aktørs «fortjeneste» i det. Det er da det er viktig å ha perspektiv på at samarbeid finner løsninger som for samfun- net er bedre uavhengig av den enkeltes inte- resse. Det er mange forskjellige aktører med gan- ske forskjellige forhistorier, kulturer og mar- keringsbehov. Det er derfor ikke alltid så lett å forstå hverandre. De fleste ser behovet for samarbeid, men samarbeid går ikke av seg selv og det er varierende praktisk vilje til å legge ressurser i å få det til å gå. De enkelte 40 organisasjoner og myndigheter er det satt av både lite tid og lite ressurser til samarbeid. Dette til tross for at vi vet at samarbeid tar tid. Selv innenfor enkeltarenaene er det behov for større samarbeid. F.eks. innen samferdsel, trafikksikkerhet. Der burde det vært organis- ert samarbeidsorgan mellom statlige vegmyn- digheter, fylkesmyndigheter og kommunale vegmyndigheter. Gjennom et slikt forplikten- de samarbeid ville det bli lettere å få frem mer helhetlige løsninger uavhengig av om veien heter riksvei eller kommunal vei. Også finan- sieringen ville bli lettere ved at de som sitter på ulike «kasser» ble bragt sammen. 3) Helse-, miljø- og sikkerhet nedfelles som et lederansvar på linje med øvrige drifts- og personaloppgaver hos alle aktører På politisk hold må det gjøres vedtak som slår fast at kommunen skal ha en helhetlig HMS- strategi for sin organisasjon og for de oppga- ver og tjenester som kommunen har ansvar for. På alle nivå i organsasjonen må det defi- neres klare roller og oppgaver innen HMS. Det må ikke aksepteres at HMS-arbeidet blir definert som noe «miljøfolk» eller «verne- ledere» driver med. Disse skal i beste fall være pådrivere for at de ulike profesjoner og an- svarlige tar sin del av ansvaret. Hva er idéen bak Trygge lokal- samfunn/Safe Community tenk- ningen og hvordan kan vi virke- liggjøre den? Status og vurderinger Den 6.juni d.å. ble Harstad kommune som den første i Norge formelt godkjent av WHO (Verdens helseorganisasjon) som en Safe Community. Hvordan dette vil slå ut i forhold til å videreutvikle spedningen av selve idéen til andre kommuner, er for tidlig å si noe om. I vår vurdering av situasjonen vil vi ikke legge vekt på antall «formelle» Safe Communities, men legge vekt på følgende kriterier: Etableringen av lokale tverrsektorielle grup- per hvor bredden i deltagelse samt den administrative og politiske forankringen blir vurdert. Sentrale og regionale aktørers deltagelse basert på utvikling av egne virkemidler og aktiviteter i samhandling med de lokale aktører. Etablering av regionale og lokale nettverk for å støtte opp om det lokale arbeidet. Valget av kriterier er basert på den forståelsen at det ikke er aktørenes aktiviteter i seg selv eller ulykkesnivået som er viktig i denne sammenhengen. Det viktige er å fremme de ulike aktørenes forståelse av og evne til å implementere SC-tenkningen i egen virksom- het. Denne tenkningen baseres på det postulat at samhandling mellom aktører gir bedre resultat fordi det øker kreativiteten, bidrar til utvikling av mangfold, gir synergieffekter og bidrar til mer helhetlige tiltak i forhold til de som berøres — befolkningen. På denne basis kan vi si at Norge som nasjon har kommet langt i forhold til de fleste andre nasjoner. Ved å se på deltagelsen på den nylig avholdte Safe Community konferansen i Har- stad hadde Norge en bredere deltagelse fra lokalnivået, fra regionalt nivå, fra sentrale myndigheter, fra næringslivet og fra forsk- ningsmiljøene enn noe annet land. Dette viser i alle fall at de er skapt et miljø for å tenke større samhandling. På lokalnivået er det etablert tverrsektorielle grupper i anslagsvis 20 - 30 kommuner hvor ulykkesforebygging enten er primæroppgaven eller en av flere forebyggende temaer. I Sogn og Fjordane etableres det nå grupper i de fleste kommunene med fylkeskommunen som ko- ordinator og med SF som faglig støttespiller. Flere av disse kommunene har nå opprettet grupper gjennom politiske vedtak med man- dat og forpliktelse til gruppene. Gruppene skal rapportere til formannskapet og bestå av 41 representanter fra frivillige organisasjoner og næringsliv i tillegg til offentlige etater. Et annet viktig arbeid som har startet opp er etableringen av et nettverk for helse- og miljøkommuner. Arbeidet koordineres av Kommunenes sentralforbund og omfatter 15 kommuner og 2 fylkeskommuner. Nettverket gir gode muligheter for å spre idéene i SC- konseptet og flere av enkeltkommunene som har fokusert på ulykkesforebygging er med i nettverket. Pr. dato er vår vurdering at svært få kommu- ner har klart å etablere tverrsektorielle grup- per hvor alle de viktige lokale aktørene deltar. Det er også en manglende forståelse i de nasjonale frivillige organisasjonene til å tenke helhet på lokalplanet. Arbeidet har sitt fokus på enkeltaktiviteter og lite på å delta i forplikt- ende organisatoriske sammenhenger. Fors- ikring og det øvrige næringslivet har også i liten grad utnyttet sine kunnskaper og utviklet sine virkemidler overfor kommuner og lokal- samfunn. Forankringen administrativt i de kommunale organer er i for stor grad knyttet opp til helse- og sosialsektoren og i liten grad til kommunens administrative og politiske ledelse. Utfordringer videre Den største utfordringen synes å være å spre forståelsen for selve idéen med Safe Commu- nity. Det er fortsatt viktig at de enkelte aktører er profesjonelle i utvikling og gjennomføring av egne tiltak basert på egen forståelse av problemer og utfordringer. Men dette er ikke nok. I tillegg må vi få til en gjennomgripende forståelse at egen aktivitet må skje innenfor en helhetlig tankegang i dialog og samarbeid med andre aktører. Dette er en tenkning som må spres både til lokale, regionale og sentrale aktører. Det står også klart for meg at det nå er nødvendig å etablere et bredt formelt sam- arbeidsfora for å bidra til en målrettet utvik- ling av «Safe Communities»i Norge. Næringslivets utfordring og rolle i utviklingen av et helhet- lig skadeforebyggende arbeid på lokalplanet Mine teser er: 1) næringslivet har behov for trygge lokalsamfunn for større trivsel og min- dre sykefravær hos sine ansatte, 2) lokalsam- funnet har behov for den kunnskap og erfaring som næringslivet har om metoder og tiltak i det skadeforebyggende arbeidet. Med en stadig sterkere fokusering på kunn- skap og spesialopplæring av ansatte, blir det stadig vanskeligere å erstatte ansatte med vi- karer. Behovet for at den enkelte arbeidstaker kommer på jobb er derfor sterkt økende. Dette betyr at næringslivets HMS-arbeid må tenke lenger enn innenfor egne porter. Her ligger det etter min mening en nesten uutviklet rolle for næringslivet. Bare noen få av de store industrilokomotivene kan vise til særlig erfa- ringer her. Næringslivet er en av de aktørene som har forsøkt å systematisere sitt sikkerhetsengasje- ment, både fordi de har vært nødt til det p.g.a. arbeidsmiljøloven etc. og fordi mange har sett de positive effektene av det i egen organisas- jon. Det er etablert en rekke teorier og syste- mer for sikkerhetsvurderinger og det er eta- blert en rekke ulike organisatoriske modeller for det forebyggende arbeidet. Både de fagli- ge og organisatoriske kunnskapene vil kunne få avgjørende betydning for arbeidet innenfor andre sektorer og arenaer. F.eks. innenfor hjem-/fritidssektoren. Også innenfor ledelsesutvikling har det skjedd viktige erkjennelser i næringslivet som vil kunne få avgjørende betydning for priori- tering og innsats innenfor andre sektorer. Dette gjelder særlig betydningen av sikkerhet som et lederansvar og at det må inn på linje med ansvar for drifts- og personaloppgaver. 42 sentrale element i den rolle forsikringsnæring- en kan ta på seg i et lokal skadeforebyggende arbeid: Dokumentere sammenhengene mellom forebyggende arbeid og økonomiske ge- vinster, for den enkelte bedrift og samfun- net som helhet. Bidra med kunnskap om årsakssammen- henger, risiko for skader/ulykker og effek- tive forebyggende tiltak. Økonomisk belønne organisatoriske tiltak i lokalsamunnet som f.eks.: — krav til systematisk innsamling av skade- statistikk (både person og ting) — etablering av formelle samarbeidsorgan med forankring i ledelsen — bruk av mål- og resultatstyring for bedre trygghet. Bidra med tidsressurser (personressurser), inngå i et systematisk langsiktig samarbeid lokalt. Bidra med økonomiske stimuleringstiltak i samarbeid med andre. Hva kan forventes av gevinster — hvor stort er potensialet? Det beste eksemplet på helhetlig tapsforebyg- gelse som jeg kjenner til, er gjennomført i Årdal i Sogn og Fjordane. Der har Hydro Aluminium, kommunen, frivillige organisa- sjoner etc. inngått i et forpliktende samarbeid for å redusere skader og ulykker i hele lokal- samfunnet. Årdal er nok et atypisk sted i forhold til en gjennomsnittskommune, men dermed blir det også mulig å studere effekter av tiltak på en annen måte enn i de fleste andre lokalsamfunn. Hva har skjedd i Årdal? Gjennom en systematisk satsing de siste 5 år hvor bedriften har benyttes sine kunnska- per i samspill med skoler, lag, kommunale etater etc. har de klart å redusere antall lege- behandlede skader med nesten 70% (se figur). Dette må være verdensrekord og er et sterkt signal om at helhetlig skadeforebyggende Forsikringsnæringens særskilte rolle Forsikringsnæringen har også store mulighet for å bidra i prosessen med å utvikle trygge lokalsamfunn både fordi de har sterke incita- menter for forebygging og fordi de sitter på virkemidler som er helt forskjellige fra andre aktørers virkemidler. Etter min vurdering har forsikringsnæringen tre incitamenter/motiva- sjonsfaktorer for å delta i skadeforebyggende arbeid: intensjonene om et trygt samfunn er en av hovedidéene med etablering av forsikring som del av samfunnets tjenester forsikring får kunnskaper om «hva som går galt» (særlig på materiellskader) og sam- funnet trenger konkret kunnskapen i sitt forebyggende arbeid forsikring «tjener» på bedre forebygging (lavere skadetall). I hvilken grad disse incitamentene er sterke eller svake vises gjennom den viljen og evnen de har til å utvikle «produkter» og «tjenester» hvor virkemidlene benyttes maksimalt. Jeg tenker da i hovedsak på følgende 3 hoved- virkemidler: 1) Monopol-virkemidler: Vilkår og tariffer (krav til forsikringstager, rabatter, skade- oppgjør). 2) Spesielle fordeler: Statistikk og analyser samt kundekontakt. 3) Økonomi: Kan bidra med midler til kam- panjer, informasjon, sponsing o.l. Et av forsikringsnæringens dilemma er at en samfunnsinnsats vil gi effekter overfor alle forsikringstagere uavhengig av hvor den en- kelte er forsikret. Det vil således ikke alltid være en direkte lønnsomhet i relasjon kunde/ selskap ved et generelt samfunnsengasjement. Dette er et dilemma forsikringsnæringen del- vis må velge å leve med å delvis forsøke å løse gjennom den måten de utvikler sitt engasje- ment. For egen del ser jeg for meg følgende 43 1989 1990 1991 1992 1993 1994 0 250 500 750 630 552 441 304 203 180 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 000000000000000000000000000000000000000000000 000000000000000000000000000000000000000000000 000000000000000000000000000000000000000000000 000000000000000000000000000000000000000000000 000000000000000000000000000000000000000000000 000000000000000000000000000000000000000000000 000000000000000000000000000000000000000000000 000000000000000000000000000000000000000000000 Mål Resultat Ulukker i Årdtal 1989 - 1993 Antall ulukker med Medisinsk Behandling Avslutning Jeg håper at dette innlegget kan bidra til å sette fokus på behovet for større helhet i det skade- forebyggende arbeidet, gjennom å vise: at samarbeid gir synergieffekter og ny kunn- skap til det skadeforebyggende feltet at ulike tilnærmingsmåter og erfaringer er en ressurs i arbeidet at ulike aktører har ulike virkemidler som sammen virker sterkere at samarbeid på tvers av sektorer og fag- grenser er nødvendig for bedre utnytting av samfunnets ressurser og at potensialet og mulighetene for gevin- ster er store. Min påstand er at de som kommer til å lykkes i det skadeforebyggende arbeidet i fremtiden, er de som makter å tilpasse egen virksomhet til en større helhet og utvikler sine egne «verktøy» slik at de utfyller helheten. arbeid har potensialer i seg som vi bare kan drømme om, dersom vi fortsetter å arbeide snevert innenfor egne sektorer og egne «veg- ger». I Årdal har fokuseringen på sikkerhet også gitt som effekt at folk gir uttrykk for større trivsel og at innbyggerne viser større omsorg for hverandre. Hva mer kan vi forlange da? De viktigste elementene i arbeidet har vært: 1) å registrere systematisk alle legebehand- lede skader og bruk av dataene som motiva- sjon overfor ansvarlige, befolkning, etc., 2) å sette felles mål for sikkerhetsarbeidet i hele lokalmiljøet, 3) å legge vekt på holdningsskapende arbeid overfor barn og unge gjennom tiltak og aktiviteter i skolen, 4) å benytte seg av metoder for organisering, sikkerhetsledelse og sikkerhetsfilosofi som er utviklet i Hydro.