Sök artikel

Sökningen gav 152 träffar, visar 61 - 70

Trafikkforsikringsgebyr reduserer uforsikretproblemet

Utgåva: 3 / 2015 | Kategori: Trafik- och motorfordonsförsäkring | Författare: Stein Haakonsen

Forsikringsnæringen griper utfordringen fra norske myndigheter i ønsket om å overføre inndrivningen av dagens årsavgift til næringen. Med sitt forslag til parallell innføring av et nytt regime for trafikkforsikringspremie, tar næringen også ett steg videre i de felles anstrengelser for å redusere det årelange problemet med uforsikrede motorvogner. Med innføringen av en ordning i regi av Trafikkforsikringsforeningen – TFF, som innebærer innkreving av et daglig trafikkforsikringsgebyr til avløsning for nåværende regressordning, påtar næringen seg et betydelig større samfunnsansvar, i følge fagdirektør Roger Stenseth i TFF. Innføringen vil avlaste de lovlydige bileierne fra å måtte betale skader forvoldt av uforsikrede. Nyordningen innebærer dessuten et sosialt ansvar overfor bileiere som ikke har tenkt nøye nok over risikoen ved å kjøre uforsikret. Næringen reduserer videre sine kostnader, noe som til syvende og sist kommer den jevne kunde til gode gjennom reduserte forsikringspremier. Det er planlagt at ordningen skal ha virkning fra 2018, med gradvis innfasing i løpet av 2017.

Godt år for skadeforsikring i Norge

Utgåva: 2 / 2015 | Kategori: Skadeförsäkring | Författare: Kari Mørk

Foreløpig resultat i norske skadeforsikringsselskaper viser et samlet overskudd på 18,6 milliarder kroner før skattekostnad for 2014. Dette er en resultatforbedring på 4,2 milliarder kr i forhold til 2013. Hovedårsaken er noe færre storskader innenfor brann, vann og natur og et godt resultat i motorvognforsikring, ifølge statistikk fra Finans Norge. Det forsikringstekniske resultatet anses som godt. Dette skyldes at forsikringsselskapene fortsatt har fokus på effektiv drift og dynamisk prising. Resultatgraden (resultatet av ordinær drift i forhold til premieinntekten) økte i 2014 hovedsakelig som følge av lavere erstatninger. Netto finansinntektene er på linje med 2013. Soliditetsgraden (egenkapital, sikkerhetsavsetninger og skattefrie avsetninger i forhold til premieinntekten) økte fra året før. Egenkapitalen i 2014 økte fra 47 milliarder i 2013 til 49 milliarder kr. Premieinntektene økte med nesten 5 prosent fra året før, mens netto erstatningskostnadene (etter eventuell reassuranse) ble redusert med 1 prosent. Dette gir noe lavere skadeprosent, fra 69,1 i 2013 til 65,2 i 2014.

Teoretiske og praktiske sider ved erstatningsutmålingen i internasjonale bilskader

Utgåva: 2 / 2015 | Kategori: Trafik- och motorfordonsförsäkring | Författare: Patrik Linsbauer

Artikkelen er et bearbeidet utdrag fra studien ”Vei og rett i utlandet – skylddiskusjon, erstatningsutmåling og tvisteløsning etter bilkollisjoner i Europa”, som Patrik Linsbauer leverte til Den norske forsikringsforeningen i juni 2013. Artikkelen er den siste i en rekke av fire, og den bygger på andre del i studiens kapittel 5, ”Erstatningsutmåling”. I forrige artikkel i Nordisk Forsikringstidskrift 1/2015 presenterte forfatteren viktige avgjørelser om tematikken i EU-domstolen, i Storbritannia, i Frankrike og i Menneskerettsdomstolen. I aktuell utgave av Nordisk Forsikringstidskrift avsluttes serien med noen teoretiske betraktninger om generelle erstatningsrettslige prinsipper, og en oppsummering av forfatterens erfaringer med oppgjør i utlandssaker.

Er ordningen for legemiddelansvarsforsikring i Norge EØS-forenlig?

Utgåva: 2 / 2015 | Kategori: EU och internationell försäkring | Författare: Christian Kjellby Nesset, Katrine Lillerud

I 2003 fant EFTAs overvåkningsorgan (ESA) at den norske forsikringsordningen for legemiddelansvar var konkurransebegrensende og følgelig i strid med EØS-avtalens artikkel 53. Ordningen ble avviklet og erstattet med en hasteløsning. 12 år er gått, loven er ikke oppdatert, og den ordning som ble etablert gjennom hasteløsningen i 2004 er fortsatt gjeldende. Selv om det formelt kan se ut som om konkurransen er fri på området for legemiddelansvarsforsikring, kan det stilles spørsmålstegn ved om den gjeldende ordningen i praksis virker mer konkurransedempende enn den tidligere ordningen. Den lovpålagte legemiddelansvarforsikringen gir i dag kun èn forsikringsmulighet. Små justeringer i dagens praksis vil åpne for konkurranse innenfor en lovpålagt ordning som Legemiddelansvarsforeningen i dag har full kontroll over.

Myter om ytelsespensjon

Utgåva: 2 / 2015 | Kategori: Tjänstepension | Författare: Knut Dyre Haug

Jobb i 30 år og få 66 prosent av din sluttlønn som pensjon, resten av livet. Høres ikke det ut som en god avtale? På papiret, ja, men realiteten er ofte en annen. Rundt 180 000 arbeidstakere i privat sektor og alle i offentlig sektor er aktive medlemmer i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Pensjonsløftet i disse ordningene var en viss prosent av sluttlønn i pensjon, som oftest 66 prosent, gitt lang nok tjenestetid i ordningen – som regel minst 30 år. Dessverre er det altfor få som er klar over at den faktiske pensjon ofte vil bli langt lavere enn forespeilet. I 2011 trådte pensjonsreformen i kraft. Som en konsekvens av dette er folketrygden lagt om fra et ytelsesbasert til et innskuddsbasert pensjonssystem. De viktigste prinsippene i reformen er at hvert år i arbeidslivet gir økt pensjonsopptjening, fleksibelt uttak av alderspensjon for å øke yrkesdeltakelsen blant seniorene og at din årlige pensjon reduseres i takt med økende levealder i befolkningen. Disse prinsippene harmonerer dårlig med en ytelsesbasert pensjonsordning, som lover deg et bestemt pensjonsnivå etter en forhåndsbestemt tjenestetid. I sum er det en rekke ulemper ved ytelsespensjon som folk ikke er klar over. Vi kan godt kalle dem myter om ytelsespensjon, og vi bidrar gjerne til å avlive noen av dem.

Kvinner kommer dårlig ut ved overgang til innskuddspensjon

Utgåva: 1 / 2015 | Kategori: Liv- och pensionsförsäkring | Författare: Sissel Rødevand

Overgangen fra en livsvarig ytelsespensjon til innskuddspensjon med utbetaling bare til 77 år gir mye lavere forventet samlet pensjon enn tidligere for kvinner enn for menn. Det er ikke enkelt å definere kjønnsnøytrale pensjonsordninger. I Norge har Likestillingsombudet uttalt at det er viktigere med samme årlige pensjon enn samme premieinnbetaling for kvinner enn for menn. Samtidig har det vært en gjengs oppfatning at innskuddspensjon er en kjønnsnøytral pensjonsordning siden det betales det samme for kvinner og menn, en prosent av lønn, og utbetalingen vil bli den samme for kvinner og menn ved samme valg av utbetalingslengde. Imidlertid er det slik at kvinner med opphørende pensjon fra en innskuddspensjonsordning vil ha flere år uten pensjon enn menn, fordi de forventes å leve lenger. Å gå fra en livsvarig pensjon til en opphørende pensjon påfører derfor kvinner et tap som menn ikke får.

Nordisk forsikring i Europa

Utgåva: 1 / 2015 | Kategori: EU och internationell försäkring | Författare: Stein Haakonsen

Europeisk forsikringsstatistikk viser ikke overraskende at de nordiske forsikringsmarkedene er forholdsvis små i absolutte tall, sammenliknet med Europa forøvrig. Likevel er de betydelige relativt sett. Eksempelvis ligger Norden godt over europeisk gjennomsnitt når det gjelder både dekningsgrad og effektivitet.

Sidor