Sök artikel

Sökningen gav 152 träffar, visar 51 - 60

Kan forsikringsselskaper gå konkurs?

Utgåva: 1 / 2016 | Kategori: Försäkringsrätt, Tillsyn | Författare: Stein Haakonsen

Det har vært ytterst få konkurser i norsk skadeforsikring, takket være streng lovregulering, solide solvenskrav, skadeavsetninger og en garantiordning i bunnen. Med innfasing av Solvens II ved siste årsskifte kan norske forsikringskunder om mulig sove enda tryggere om natten. EU-myndighetene har utarbeidet et eget regelverk (EU-direktiv) kalt Solvens II, som setter et minstekrav til reservekapitalen, både i skade- og livselskaper. Ifølge Solvens II må reservekapitalen innrettes slik at sannsynligheten for å gå konkurs i løpet av det kommende året ikke er større enn en halv prosent. Direktivet er gjort gjeldende i Norge fra 1.1.2016. De største kostnadene for et skadeforsikringsselskap er erstatningsutbetalingene. Fordi eksakt størrelse på framtidige utbetalinger er uviss, kan de ikke fullt ut forhåndsberegnes. Derfor må forsikringsselskapene sette av betydelige ekstra kapitalreserver og forvalte disse med optimal sikkerhet. I Norge har vi allerede siden 1990 hatt et regelverk som sier noe om hvordan og hvor mye som må avsettes til å dekke framtidige skadeutbetalinger. Skadeforsikringsselskapene i Norge har fram til nå avsatt drøye to ganger premiebeløpet knyttet til den forsikringsrisikoen de til enhver tid påtar seg.

Ny modell for tjenestepensjon i offentlig sektor

Utgåva: 1 / 2016 | Kategori: Tjänstepension | Författare: Christer Drevsjø, Jan Fredrik Nordby

Folketrygdens alderspensjonsprodukt er reformert, og med dette har dagens tjenestepensjonsordning i offentlig sektor i Norge fått en fremtoning som er lite tilpasset. Dette gjelder selv om produktet har fått innbakt en levealdersjustering. Sistnevnte element har bidratt til at tjenestepensjonsordningens generøsitet har blitt svært avhengig av når man er født, og til dels når pensjon tas ut. Samtidig har AFP-ordningen og særaldersgrenser ikke bidratt til å fremme arbeidslinjen, men fungerer som mindre veltilpassede tidligpensjonsordninger. Arbeids- og sosialdepartementet offentliggjorde 17. desember 2015 en utredning om en mulig ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor, samt skissering av potensielle overgangsordninger. Rapporten er utarbeidet av en intern arbeidsgruppe i Arbeids- og sosialdepartementet, bestående av seks fagspesialister. Formålet med utredningen har ikke vært reduserte pensjonsutgifter, men å tilpasse pensjonsordningene til de øvrige endringene i pensjonssystemet. Det skrives også at ny pensjonsordning i offentlig sektor må utformes slik at de er til fordel både for de ansatte, for arbeidsgiverne i stat og kommune og for samfunnet. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i følgende prinsipper: • Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening; med andre ord forlates prinsippet om full pensjonsopptjening etter 30 år. • Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden og samordnes ikke; dette har en parallell i ny offentlig uføreytelse. • Pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet; pensjonen er dermed ikke et substitutt for inntekt, men kan kombineres friere. Rapporten skisserer et mulighetsrom for ny modell for tjenestepensjon i offentlig sektor. Imidlertid åpner rapporten for mange spekulasjoner, samtidig som det er mange uavklarte forhold. Så langt foreligger det ikke konkretisert forslag til formell regulering.

Utviklingen av offentlig tjenestepensjon i Norge

Utgåva: 1 / 2016 | Kategori: Försäkringshistoria | Författare: Kristian Trosdahl

De siste årene er det gjennomført store endringer i det norske pensjonssystemet. I folketrygden er reformarbeidet kommet langt, nye modeller for både alderspensjon og uførepensjon er vedtatt og innført. Privat kollektiv tjenestepensjon er i ferd med å bli tilpasset endringene i Folketrygden, og de offentlige tjenestepensjonene står for tur. Den norske Forsikringsforening hadde «Ny offentlig tjenestepensjon» som ett av temaene på Årets Forsikringskonferanse i januar i år. Det er neppe noen overdrivelse å si at innleggene viste at det ikke er full enighet om hvilke endringer som bør gjennomføres. Utviklingen av offentlig tjenestepensjon i Norge har historiske røtter langt tilbake i tid. I denne artikkelen gis det et historisk tilbakeblikk på offentlig tjenestepensjon i Norge. Det gis en omtale av utviklingen fra ”Kongens Casse” til Statens pensjonskasse. Den historiske bakgrunnen for kommunale tjenestepensjonsordninger blir også omtalt.

Pensjonsreformen er ikke over. Det er reformer igjen…

Utgåva: 4 / 2015 | Kategori: Liv- och pensionsförsäkring | Författare: Knut Dyre Haug

1. januar 2015 ble enda en stor og viktig reform satt i kraft i Norge. Denne gang er det folketrygdens uførepensjon og er en viktig del av den store pensjonsreformen, som startet i 2004. Felles for hele reformen er at arbeid skal lønne seg. Uførhet er noe av det mest dramatiske som kan ramme deg, i økonomisk forstand. I Storebrand har vi tidligere sammenlignet det med å krasje en bil, uten kasko, hvert år frem til du blir pensjonist. Blir vi uførepensjonist skjer det ofte ganske plutselig. Du får kort tid på deg til å omstille økonomien til en ny virkelighet, i motsetning til det å bli alderspensjonist. I en undersøkelse Norstat har gjort for Storebrand var det bare 12 % av de spurte som mente de kunne opprettholde sin levestandard dersom de ble 100 % uføre. 34 % mente dette var usannsynlig. Allikevel er det alt for få som tar ansvar for denne risikoen selv, gjennom forsikringer. Uføretrygd er derfor et tema som burde interessere deg mer enn mange andre finansielle tema, uansett hvilket skandinavisk land du bor i. Mange tror at behovet for uføreforsikringer er redusert etter reformen i Norge. Det er ikke riktig. Behovet er akkurat det samme som før, men du må tenke litt annerledes. Folketrygdens (NAV) uførepensjon er kraftig endret fra i år. Vedtaket om endringen ble gjort allerede i 2012, og perioden etter er benyttet til å tilpasse datasystemer og få alt på plass. Nå heter det uføretrygd, og den beskattes som inntekt. Beløpene er økt slik at man skal sitte igjen med det samme etter skatt som før reformen.

Har du en ”bombe” i hagen?

Utgåva: 4 / 2015 | Kategori: Miljöfrågor | Författare: Stein Haakonsen

Nå som oljefyren er på vei inn i dinosaurenes rekker, er det på tide å tenke gjennom ansvaret ved å ha en oljetank nedgravd i hagen. Hva kan gjøres for å redusere ansvar og risiko for forurensing? Hva med oljetanken som potensiell kostnadsbombe? I Stortingets klimaforlik i 2012 ble det vedtatt generelt forbud mot fossil oljefyring i Norge fra 2020. Huseier er ansvarlig for oljelekkasjer fra egen oljetank og tilhørende rør. De fleste bør derfor kjenne til hvilke lover og forskrifter som gjelder på dette området. Skaderisikoen er i utgangspunktet forsikret, men huseier risikerer betydelig avkorting i erstatningen dersom tanken er for gammel eller hvis myndighetenes regler på området ikke er blitt fulgt. Det finnes i dag rundt 300.000 oljetanker i Norge. Rundt halvparten av disse er av stål, med begrenset levetid, ifølge Veritas rundt 25-30 år. Mange tanker ble lagt på 1960-tallet og ligger nå som tikkende forurensingsbomber. Det er nok mest flaks at det så langt ikke er blitt meldt enda flere skader. Det inntreffer likevel nesten 100 lekkasjer fra olje- og parafintanker eller rør i norske hager og kjellere hvert år.

Er insentivene til å forebygge «klimaskader» for små?

Utgåva: 4 / 2015 | Kategori: Miljöfrågor | Författare: Mia Ebeltoft

I skrivende stund er det COP21 forhandlinger i Paris om ny klimaavtale. Troen på en mer forpliktende avtale enn i COP15 i København er stor. Det er nå ytterst få som mener at klimaendringene ikke skyldes vårt overforbruk av jordas fossile brennstoff. Men forhandlingene i COP21 handler ikke bare om utslippskutt. De handler om hvordan vi skal kunne tilpasse oss klimaendringene. Risikoen for og kostnadene rundt skader etter flom, stormflo, storm, skred og oversvømmelser har stor fokus globalt. I Norge har fokuset begynt å øke. Byene vokser verden rundt, også i Norge. Og med fortetning og flater av asfalt og betong, samt et stort vedlikeholdsetterslep på vann- og avløpsledninger, blir resultatet oversvømmelser der vann og kloakk fyller opp kjellere og hus. I tillegg blir veier og kloakksystemer ødelagt. Veier stenges, og virksomheter og sykehus lammes. Myndighetene vet ikke hva de totale kostnadene er. Kommunene vet ikke hvor risikoen for skade er størst, eller hvor skaden vil ramme neste gang. En slik mangel på kunnskap gjelder for det som defineres som naturskader (elveflom, skred, stormflo, storm), men kanskje i enda større grad for oversvømmelser. Og her står kommunene uten hjelp fra nasjonale myndigheter som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Forsikringsselskapene samler og systematiserer skader på årsak, tid og sted, og kan si mest om hva det koster. Uten å vite hva slike «klimarelaterte» skader koster samfunnet totalt sett, hva som er årsaken til skadene, eller hvor de sårbare områdene befinner seg, vil planarbeidet og forebyggingstiltak baserer seg på for mye tilfeldigheter.

Pensjonskassenes stilling i det norske tjenestepensjonsmarkedet

Utgåva: 3 / 2015 | Kategori: Tjänstepension | Författare: Rolf Skomsvold

Vi har hatt pensjonskasser i Norge like lenge som vi har hatt tjenestepensjonsordninger. Av ulike grunner har imidlertid livsforsikringsselskapene dominert dette markedet. En overgang fra ytelsespensjoner til innskuddspensjoner, som i så mange andre land, har vist seg å representere en utfordring for pensjonskassene. Antall kasser i privat sektor har gått sterkt tilbake. Økt omfang og kompleksitet i myndighetenes tilsynsverktøy har likeledes blitt en belastning. Soliditetskrav, som tar sikte på å beskytte arbeidstakernes og pensjonistenes pensjonsrettigheter, har bidratt til i stor grad å flytte all risiko over på disse. Det er imidlertid ikke bare som forvaltere av forsikringsrisiko pensjonskasser kan ha en styrke. De første innskuddspensjonskasser er derfor under etablering.

Verdens vakreste – og farligste? – fjord

Utgåva: 3 / 2015 | Kategori: Miljöfrågor | Författare: Carl B. Harbitz

Spillefilmen Bølgen av Roar Uthaug er blitt en gedigen kinosuksess. Den er solgt til over 100 land og valgt som Norges Oscar-bidrag 2016. Handlingen tar utgangspunkt i et tenkt scenario, der et stort skred fra fjellet Åkerneset forårsaker en kjempemessig flodbølge i Storfjorden, Møre og Romsdal. Flodbølgen, eller tsunamien, skyller inn over Geiranger og andre lokalsamfunn – med katastrofale konsekvenser. Med tanke på skadeomfanget er scenariet realistisk. I 1934 omkom 40 personer i Tafjord og Fjøra da et fjellparti raste ut i en annen arm av Storfjorden. Flodbølgen hadde den gang en oppskyllingshøyde på 12 – 18 meter på de to tettstedene. Enda høyere nådde flodbølgen da all bebyggelsen rundt Loenvatnet, Sogn og Fjordene, ble utslettet først i 1905 og deretter i 1936, begge ganger som følge av store skred i Ramnefjell. Til sammen 134 personer omkom. På Åkneskonferansen 2015, i Geiranger sist i august, møttes 170 personer med ulik tilknytning til den norske fjellskred/flodbølgeproblematikken. Målet var å gjøre opp status for 15 års arbeid med risikokartlegging, overvåking og beredskap mot fjellskred og flodbølger. Samtidig ble blikket rettet fremover. En rekke høyt kompetente og erfarne fagpersoner satte søkelys på viktige, aktuelle problemstillinger. Mitt mandat var å redegjøre for arbeidet NGI har gjort med flodbølgeberegninger for myndighetene.

Billigere eldre i ytelsesordninger

Utgåva: 3 / 2015 | Kategori: Liv- och pensionsförsäkring | Författare: Fredrik Haugen

Billigere eldre i ytelsesordninger En avklaring fra Finansdepartementet slår fast at bedriftenes pensjonsutgifter for eldre ansatte kan bli lave. Faktisk kan utgiftene for ansatte over 67 år bli lavere enn for yngre ansatte. Tradisjonelt har det vært en sammenheng mellom de bedriftsinterne aldersgrensene i et foretak og pensjonsalderen i tjenestepensjonsordningen bedriften har. Etter pensjonsreformen og nylige endringer i arbeidsmiljøloven med hensyn til når arbeidsgiver kan si opp eldre ansatte uten annen grunn enn alder, har imidlertid dette forholdet mellom når en person må slutte å jobbe og hvor lenge pensjonsopptjeningen skal fortsette blitt mer uklart. Det har de senere årene blitt langt enklere for eldre arbeidstakere å bli stående lenge i jobb. Uklarheter i pensjonsregelverket har sammen med denne økte fleksibiliteten ført til at mange arbeidsgivere og arbeidstakere har vært noe usikre på hvordan tjenestepensjonen skal håndteres for de som fortsetter i jobb etter 67 år, som tidligere var den vanlige alderen for uttak av tjenestepensjon.

Opparbeidede rettigheter fra pensjonsavtale i tidligere arbeidsforhold kan nå forvaltes på en moderne måte – til fordel for hvem?

Utgåva: 3 / 2015 | Kategori: Liv- och pensionsförsäkring | Författare: Knut Dyre Haug

I Norge finnes siden 1917 en pensjonsordning som sammen med folketrygden vil gi arbeidstakeren en bestemt andel av sin sluttlønn som pensjon (ytelsespensjon). Når man slutter får man den oppsparte verdien. Dette kalles en fripolise (fribrev). Nå kan midlene i denne avtalen forvaltes for kundens egen "regning og risiko", Fripolise med Investeringsvalg. Hvorfor har myndighetene åpnet for dette, og hva bør kundene gjøre?

Sidor