Sök artikel

Sökningen gav 152 träffar, visar 41 - 50

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon

Utgåva: 1 / 2017 | Kategori: Tjänstepension | Författare: Runa Kristiane Sæther

En arbeidsgruppe har utredet ulike alternativer for tilpasninger i privat tjenestepensjon. Rapporten fra arbeidsgruppen tar for seg ulike alternativer for såkalt egen pensjonskonto, økt mulighet for individuell pensjonssparing og kriterier for rett til pensjonsopptjening. Arbeidsgruppen har bestått av medlemmer fra Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Finanstilsynet. Det ble også opprettet en referansegruppe med deltakelse fra partene i arbeidslivet, finansnæringen og Forbrukerrådet. Bakgrunnen for utredningen var en henvendelse fra Riksmekleren til statsministeren i forbindelse med meklingen i Frontfaget mellom Fellesforbundet/LO og Norsk Industri/NHO i lønnsoppgjøret 2016. Det fremgikk av henvendelsen at det var enighet mellom partene om at det var ønskelig at det igangsettes et arbeid med sikte på å modernisere pensjonsordningene i privat sektor. Statsministeren besvarte henvendelsen i april 2016, og bekreftet at regjeringen er innstilt på å utrede behovet tilpasninger i regelverket for tjenestepensjon i privat sektor. Brevet fra statsministeren utgjorde mandatet for utredningen.

Solvens II og Naturskadekapitalen

Utgåva: 4 / 2016 | Kategori: Miljöfrågor, Risk | Författare: Jørn H. Hammer

Forsikringsforetakene må ha ansvarlig kapital som også dekker forsikringsrisikoen knyttet til naturskader. Solvens I hadde et helt enkelt system for å fastsette krav til risikokapital. Med Solvens II er det nå innført et moderne risikobasert kapitalkravsystem. Foretakenes ansvar for naturskade speiles tydelig i mengdekravet til solvenskapital. Denne artikkelens formål er å peke på en logisk brist i myndighetenes kvalitetskrav til den ansvarlige kapitalen som kreves i forhold til naturskadeforsikring. Helt konkret er det Naturskadekapitalens rolle som solvenskapital som kommenteres.

Høyere kapitalkrav for pensjonskasser gir store kostnader

Utgåva: 4 / 2016 | Kategori: Liv- och pensionsförsäkring | Författare: Rolf Røtnes

Våren 2016 ble Jon Hippe fra Fafo og undertegnede presentert for en for meg ny problemstilling. Hva er de økonomiske effekten av å stille høyere kapitalkrav til norske pensjonskasser, i tråd med Solvens II? Oppdragsgiver var Pensjonskasseforeningen, på vegne av en rekke interesserte aktører. Vi kan ikke se at det foreligger beregninger av potensiell realøkonomisk nytte av de foreslåtte reguleringsendringene. Vår vurdering er at gevinster ved reguleringsendringer bør holdes opp mot både argumentene for at pensjonskassene bør forbli langsiktige investorer i aksjemarkedet og de samfunnsøkonomiske tap som følger av forsert salg av aksjer til fordeler for obligasjoner o.a. andre sikre plasseringer. Vår vurdering er at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved forslaget til strengere kapitalkrav for pensjonskostnader er betydelig. Det er vanskelig å se at gevinstene av reguleringsendringen som tilsvarer disse kostnadene.

Ut av språktåka

Utgåva: 4 / 2016 | Kategori: Konsumentfrågor | Författare: Marit Sagen Åstvedt

Pensjon er vanskelig. Saksområdet er faglig sett innfløkt, og næringens og myndighetenes språkbruk gjør det ikke enklere for forbrukerne. Dette var utgangspunktet for Finans Norges språkprosjekt. Prosjektet er et samarbeid med Språkrådet, og hensikten er å gjøre det enklere å være forbruker. Arbeidet bygger på klarspråk-tenkningen som er kjent fra offentlig sektor.

Ny norsk særavgift til staten - trafikkavgift

Utgåva: 3 / 2016 | Kategori: Trafik- och motorfordonsförsäkring | Författare: Roger Stenseth

I en pressemelding sommeren 2014 har regjeringen ønsket å erstatte årsavgiften med en forsikringsavgift . Målet er forenklinger for bileiere og en mer fleksibel innkreving av årsavgiften. Forsikringsselskapene som blir avgiftssubjektet, forutsettes å velte avgiften over på kundene. Som en følge av regjeringens ønske om etablering av en forsikringsavgift, har Trafikkforsikringsforeningen (TFF), i samarbeid med sine 31 medlemsselskap og Finans Norge, sett nærmere på konsekvensene.

Vil nye rammebetingelser gjøre investeringer i infrastruktur mer attraktivt?

Utgåva: 3 / 2016 | Kategori: Ekonomi och kapitalförvaltning | Författare: Hilde L. Høksnes

Innføringen av en ny aktivaklasse for infrastrukturinvesteringer i Solvens II og regler om langsiktige investeringsfond, skal bidra til å forbedre rammevilkårene for investeringer i infrastruktur. Mye tyder på at dette er et langt skritt i riktig retning, men 15 prosentgrensen for eierandel i foretak som driver forsikringsfremmed virksomhet kan fortsatt vise seg å ha størst betydning for omfanget av forsikringsforetaks infrastrukturinvesteringer. Finansnæringen har lenge etterlyst behov for bedre tilrettelegging for forsikrings- og pensjonsforetaks investeringer i infrastruktur. Livsforsikrings- og pensjonsforetak forvaltet ved utgangen av 2015 ca. 1 200 milliarder kroner på vegne av kundene. Dette er midler som skal finansiere fremtidige pensjoner og andre langsiktige forpliktelser, og infrastrukturinvesteringer kan være godt egnet til å gi langsiktig og stabil avkastning av denne kapitalen. Samtidig har Norge stort behov for investeringer i infrastruktur, både i form av nye prosjekter og etterslep på vedlikehold av eksisterende strukturer. I 2011 ble det gjort endringer i kapitalforvaltningsforskriften som åpnet for at livsforsikrings- og pensjonsforetak på visse vilkår kunne investere indirekte i infrastruktur. Omfanget av slike investeringer har vært relativt lite, og det er reist en rekke innvendinger mot utformingen av reglene. Etter gjennomføringen av Solvens II for forsikringsforetak, er det bare pensjonsforetak som må forholde seg til aktivaklassene og plasseringsgrensene i kapitalforvaltningsforskriften.

Ingen dans på roser for opera og ballet

Utgåva: 3 / 2016 | Kategori: Liv- och pensionsförsäkring | Författare: Fredrik Haugen, Sissel Rødevand

Lave pensjonsaldre med tilhørende høye utgifter til pensjon tar nesten knekken på opera og ballet. Både i Sverige og i Finland er pensjonssystemet endret, og i Norge vurderer Kulturdepartementet endringer. I Norge er pensjonsalderen for ballettdansere 41 år, for solister 52 år og for korsangere 56 år i Den Norske Opera & Ballett (heretter kalt Operaen). Det er mulighet for å jobbe noen år lenger etter avtale. Pensjonsordningen er regulert i egen lov[1]. En pensjonsordning med så lav pensjonsalder er selvfølgelig kostbar, noe som merkes godt i Operaens regnskap, og både Operaen og Kulturdepartementet ønsker å endre pensjonsordningen.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av norsk fripoliseregelverk

Utgåva: 2 / 2016 | Kategori: Samhällsansvar | Författare: Aase Rangnes Seeberg, Gjermund Grimsby, Torbjørn Bull Jenssen

For å sikre en helhetlig norsk næringspolitikk for finansnæringen er det viktig at konsekvensene av særnorske reguleringer er tilstrekkelig utredet. På oppdrag for Finans Norge og Finansforbundet har Menon Economics (Menon) utarbeidet to rapporter som utreder et metodisk rammeverk for samfunnsøkonomiske analyser av politikk rettet mot finansmarkedet, og som gjør en samfunnsøkonomisk analyse av gjeldende finansmarkedsregulering i Norge. I denne artikkelen utdypes utredningens funn vedrørende omlegging av årlig rentegaranti til sluttgaranti for private ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Gjensidiges reise inn i et nytt årtusen

Utgåva: 2 / 2016 | Kategori: Försäkringsrätt, Ledarskap, Övrigt | Författare: Jørn H. Hammer

Samvirke mellom mennesker og/eller bedrifter antar mange organisasjons- og selskapsformer. Det er et levende og vitalt samvirkemiljø i Norge som på pragmatisk grunnlag bidrar til verdifull vekst og utvikling i samfunnet gjennom tilpassede organisasjonsformer. Hvilken organisasjonsform man velger må alltid forankres i hensiktsmessighetsbetraktninger hvor styrbarhet, risikofordeling og deling av verdiskapningen står sentralt i vurderingen. Når det gjelder forsikringsvirksomhet tillater norsk lovgivning bare to organisasjonsformer. Det er aksjeselskapsformen og den gjensidige selskapsformen (som er en samvirkeform). Begge foretaks-former henter sine viktigste organisatoriske regler fra finansforetaksloven, aksjelovene og egne tilpassede selskapsvedtekter.

Godt år for skadeforsikring i Norge, men flere naturhendelser

Utgåva: 2 / 2016 | Kategori: Skadeförsäkring | Författare: Kari Mørk

Foreløpig resultat i norske skadeforsikringsselskaper viser et samlet overskudd på 13,3 milliarder kroner før skattekostnad for 2015. Dette er en resultatforverring på 3,5 milliarder kr i forhold til 2014. Finansinntektene for 2015 ble noe lavere enn i 2014. Premieinntektene økte med nesten 3 prosent fra året før, mens netto erstatningskostnadene (etter eventuell reassuranse) økte med nesten 7 prosent. Dette gir en skadeprosent på rett under 70 prosent for egen regning.

Sidor