Sök artikel

Sökningen gav 145 träffar, visar 41 - 50

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av norsk fripoliseregelverk

Utgåva: 2 / 2016 | Kategori: Samhällsansvar | Författare: Aase Rangnes Seeberg, Gjermund Grimsby, Torbjørn Bull Jenssen

For å sikre en helhetlig norsk næringspolitikk for finansnæringen er det viktig at konsekvensene av særnorske reguleringer er tilstrekkelig utredet. På oppdrag for Finans Norge og Finansforbundet har Menon Economics (Menon) utarbeidet to rapporter som utreder et metodisk rammeverk for samfunnsøkonomiske analyser av politikk rettet mot finansmarkedet, og som gjør en samfunnsøkonomisk analyse av gjeldende finansmarkedsregulering i Norge. I denne artikkelen utdypes utredningens funn vedrørende omlegging av årlig rentegaranti til sluttgaranti for private ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Gjensidiges reise inn i et nytt årtusen

Utgåva: 2 / 2016 | Kategori: Försäkringsrätt, Ledarskap, Övrigt | Författare: Jørn H. Hammer

Samvirke mellom mennesker og/eller bedrifter antar mange organisasjons- og selskapsformer. Det er et levende og vitalt samvirkemiljø i Norge som på pragmatisk grunnlag bidrar til verdifull vekst og utvikling i samfunnet gjennom tilpassede organisasjonsformer. Hvilken organisasjonsform man velger må alltid forankres i hensiktsmessighetsbetraktninger hvor styrbarhet, risikofordeling og deling av verdiskapningen står sentralt i vurderingen. Når det gjelder forsikringsvirksomhet tillater norsk lovgivning bare to organisasjonsformer. Det er aksjeselskapsformen og den gjensidige selskapsformen (som er en samvirkeform). Begge foretaks-former henter sine viktigste organisatoriske regler fra finansforetaksloven, aksjelovene og egne tilpassede selskapsvedtekter.

Godt år for skadeforsikring i Norge, men flere naturhendelser

Utgåva: 2 / 2016 | Kategori: Skadeförsäkring | Författare: Kari Mørk

Foreløpig resultat i norske skadeforsikringsselskaper viser et samlet overskudd på 13,3 milliarder kroner før skattekostnad for 2015. Dette er en resultatforverring på 3,5 milliarder kr i forhold til 2014. Finansinntektene for 2015 ble noe lavere enn i 2014. Premieinntektene økte med nesten 3 prosent fra året før, mens netto erstatningskostnadene (etter eventuell reassuranse) økte med nesten 7 prosent. Dette gir en skadeprosent på rett under 70 prosent for egen regning.

Kan forsikringsselskaper gå konkurs?

Utgåva: 1 / 2016 | Kategori: Försäkringsrätt, Tillsyn | Författare: Stein Haakonsen

Det har vært ytterst få konkurser i norsk skadeforsikring, takket være streng lovregulering, solide solvenskrav, skadeavsetninger og en garantiordning i bunnen. Med innfasing av Solvens II ved siste årsskifte kan norske forsikringskunder om mulig sove enda tryggere om natten. EU-myndighetene har utarbeidet et eget regelverk (EU-direktiv) kalt Solvens II, som setter et minstekrav til reservekapitalen, både i skade- og livselskaper. Ifølge Solvens II må reservekapitalen innrettes slik at sannsynligheten for å gå konkurs i løpet av det kommende året ikke er større enn en halv prosent. Direktivet er gjort gjeldende i Norge fra 1.1.2016. De største kostnadene for et skadeforsikringsselskap er erstatningsutbetalingene. Fordi eksakt størrelse på framtidige utbetalinger er uviss, kan de ikke fullt ut forhåndsberegnes. Derfor må forsikringsselskapene sette av betydelige ekstra kapitalreserver og forvalte disse med optimal sikkerhet. I Norge har vi allerede siden 1990 hatt et regelverk som sier noe om hvordan og hvor mye som må avsettes til å dekke framtidige skadeutbetalinger. Skadeforsikringsselskapene i Norge har fram til nå avsatt drøye to ganger premiebeløpet knyttet til den forsikringsrisikoen de til enhver tid påtar seg.

Ny modell for tjenestepensjon i offentlig sektor

Utgåva: 1 / 2016 | Kategori: Tjänstepension | Författare: Christer Drevsjø, Jan Fredrik Nordby

Folketrygdens alderspensjonsprodukt er reformert, og med dette har dagens tjenestepensjonsordning i offentlig sektor i Norge fått en fremtoning som er lite tilpasset. Dette gjelder selv om produktet har fått innbakt en levealdersjustering. Sistnevnte element har bidratt til at tjenestepensjonsordningens generøsitet har blitt svært avhengig av når man er født, og til dels når pensjon tas ut. Samtidig har AFP-ordningen og særaldersgrenser ikke bidratt til å fremme arbeidslinjen, men fungerer som mindre veltilpassede tidligpensjonsordninger. Arbeids- og sosialdepartementet offentliggjorde 17. desember 2015 en utredning om en mulig ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor, samt skissering av potensielle overgangsordninger. Rapporten er utarbeidet av en intern arbeidsgruppe i Arbeids- og sosialdepartementet, bestående av seks fagspesialister. Formålet med utredningen har ikke vært reduserte pensjonsutgifter, men å tilpasse pensjonsordningene til de øvrige endringene i pensjonssystemet. Det skrives også at ny pensjonsordning i offentlig sektor må utformes slik at de er til fordel både for de ansatte, for arbeidsgiverne i stat og kommune og for samfunnet. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i følgende prinsipper: • Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening; med andre ord forlates prinsippet om full pensjonsopptjening etter 30 år. • Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden og samordnes ikke; dette har en parallell i ny offentlig uføreytelse. • Pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet; pensjonen er dermed ikke et substitutt for inntekt, men kan kombineres friere. Rapporten skisserer et mulighetsrom for ny modell for tjenestepensjon i offentlig sektor. Imidlertid åpner rapporten for mange spekulasjoner, samtidig som det er mange uavklarte forhold. Så langt foreligger det ikke konkretisert forslag til formell regulering.

Utviklingen av offentlig tjenestepensjon i Norge

Utgåva: 1 / 2016 | Kategori: Försäkringshistoria | Författare: Kristian Trosdahl

De siste årene er det gjennomført store endringer i det norske pensjonssystemet. I folketrygden er reformarbeidet kommet langt, nye modeller for både alderspensjon og uførepensjon er vedtatt og innført. Privat kollektiv tjenestepensjon er i ferd med å bli tilpasset endringene i Folketrygden, og de offentlige tjenestepensjonene står for tur. Den norske Forsikringsforening hadde «Ny offentlig tjenestepensjon» som ett av temaene på Årets Forsikringskonferanse i januar i år. Det er neppe noen overdrivelse å si at innleggene viste at det ikke er full enighet om hvilke endringer som bør gjennomføres. Utviklingen av offentlig tjenestepensjon i Norge har historiske røtter langt tilbake i tid. I denne artikkelen gis det et historisk tilbakeblikk på offentlig tjenestepensjon i Norge. Det gis en omtale av utviklingen fra ”Kongens Casse” til Statens pensjonskasse. Den historiske bakgrunnen for kommunale tjenestepensjonsordninger blir også omtalt.

Pensjonsreformen er ikke over. Det er reformer igjen…

Utgåva: 4 / 2015 | Kategori: Liv- och pensionsförsäkring | Författare: Knut Dyre Haug

1. januar 2015 ble enda en stor og viktig reform satt i kraft i Norge. Denne gang er det folketrygdens uførepensjon og er en viktig del av den store pensjonsreformen, som startet i 2004. Felles for hele reformen er at arbeid skal lønne seg. Uførhet er noe av det mest dramatiske som kan ramme deg, i økonomisk forstand. I Storebrand har vi tidligere sammenlignet det med å krasje en bil, uten kasko, hvert år frem til du blir pensjonist. Blir vi uførepensjonist skjer det ofte ganske plutselig. Du får kort tid på deg til å omstille økonomien til en ny virkelighet, i motsetning til det å bli alderspensjonist. I en undersøkelse Norstat har gjort for Storebrand var det bare 12 % av de spurte som mente de kunne opprettholde sin levestandard dersom de ble 100 % uføre. 34 % mente dette var usannsynlig. Allikevel er det alt for få som tar ansvar for denne risikoen selv, gjennom forsikringer. Uføretrygd er derfor et tema som burde interessere deg mer enn mange andre finansielle tema, uansett hvilket skandinavisk land du bor i. Mange tror at behovet for uføreforsikringer er redusert etter reformen i Norge. Det er ikke riktig. Behovet er akkurat det samme som før, men du må tenke litt annerledes. Folketrygdens (NAV) uførepensjon er kraftig endret fra i år. Vedtaket om endringen ble gjort allerede i 2012, og perioden etter er benyttet til å tilpasse datasystemer og få alt på plass. Nå heter det uføretrygd, og den beskattes som inntekt. Beløpene er økt slik at man skal sitte igjen med det samme etter skatt som før reformen.

Har du en ”bombe” i hagen?

Utgåva: 4 / 2015 | Kategori: Miljöfrågor | Författare: Stein Haakonsen

Nå som oljefyren er på vei inn i dinosaurenes rekker, er det på tide å tenke gjennom ansvaret ved å ha en oljetank nedgravd i hagen. Hva kan gjøres for å redusere ansvar og risiko for forurensing? Hva med oljetanken som potensiell kostnadsbombe? I Stortingets klimaforlik i 2012 ble det vedtatt generelt forbud mot fossil oljefyring i Norge fra 2020. Huseier er ansvarlig for oljelekkasjer fra egen oljetank og tilhørende rør. De fleste bør derfor kjenne til hvilke lover og forskrifter som gjelder på dette området. Skaderisikoen er i utgangspunktet forsikret, men huseier risikerer betydelig avkorting i erstatningen dersom tanken er for gammel eller hvis myndighetenes regler på området ikke er blitt fulgt. Det finnes i dag rundt 300.000 oljetanker i Norge. Rundt halvparten av disse er av stål, med begrenset levetid, ifølge Veritas rundt 25-30 år. Mange tanker ble lagt på 1960-tallet og ligger nå som tikkende forurensingsbomber. Det er nok mest flaks at det så langt ikke er blitt meldt enda flere skader. Det inntreffer likevel nesten 100 lekkasjer fra olje- og parafintanker eller rør i norske hager og kjellere hvert år.

Er insentivene til å forebygge «klimaskader» for små?

Utgåva: 4 / 2015 | Kategori: Miljöfrågor | Författare: Mia Ebeltoft

I skrivende stund er det COP21 forhandlinger i Paris om ny klimaavtale. Troen på en mer forpliktende avtale enn i COP15 i København er stor. Det er nå ytterst få som mener at klimaendringene ikke skyldes vårt overforbruk av jordas fossile brennstoff. Men forhandlingene i COP21 handler ikke bare om utslippskutt. De handler om hvordan vi skal kunne tilpasse oss klimaendringene. Risikoen for og kostnadene rundt skader etter flom, stormflo, storm, skred og oversvømmelser har stor fokus globalt. I Norge har fokuset begynt å øke. Byene vokser verden rundt, også i Norge. Og med fortetning og flater av asfalt og betong, samt et stort vedlikeholdsetterslep på vann- og avløpsledninger, blir resultatet oversvømmelser der vann og kloakk fyller opp kjellere og hus. I tillegg blir veier og kloakksystemer ødelagt. Veier stenges, og virksomheter og sykehus lammes. Myndighetene vet ikke hva de totale kostnadene er. Kommunene vet ikke hvor risikoen for skade er størst, eller hvor skaden vil ramme neste gang. En slik mangel på kunnskap gjelder for det som defineres som naturskader (elveflom, skred, stormflo, storm), men kanskje i enda større grad for oversvømmelser. Og her står kommunene uten hjelp fra nasjonale myndigheter som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Forsikringsselskapene samler og systematiserer skader på årsak, tid og sted, og kan si mest om hva det koster. Uten å vite hva slike «klimarelaterte» skader koster samfunnet totalt sett, hva som er årsaken til skadene, eller hvor de sårbare områdene befinner seg, vil planarbeidet og forebyggingstiltak baserer seg på for mye tilfeldigheter.

Pensjonskassenes stilling i det norske tjenestepensjonsmarkedet

Utgåva: 3 / 2015 | Kategori: Tjänstepension | Författare: Rolf Skomsvold

Vi har hatt pensjonskasser i Norge like lenge som vi har hatt tjenestepensjonsordninger. Av ulike grunner har imidlertid livsforsikringsselskapene dominert dette markedet. En overgang fra ytelsespensjoner til innskuddspensjoner, som i så mange andre land, har vist seg å representere en utfordring for pensjonskassene. Antall kasser i privat sektor har gått sterkt tilbake. Økt omfang og kompleksitet i myndighetenes tilsynsverktøy har likeledes blitt en belastning. Soliditetskrav, som tar sikte på å beskytte arbeidstakernes og pensjonistenes pensjonsrettigheter, har bidratt til i stor grad å flytte all risiko over på disse. Det er imidlertid ikke bare som forvaltere av forsikringsrisiko pensjonskasser kan ha en styrke. De første innskuddspensjonskasser er derfor under etablering.

Sidor