Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ved bruk av moralsk nøytralisering – en kvalitativ tilnærming

Artikelförfattare: Eric Breit
E-mail: erik.breit@gmail.com
Utgåva:
1, 2006
Språk: Internationell
Kategori:

65 Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ...NFT 1/2006 Introduksjon De senere års større svindelskandaler har plas- sert svindel og korrupsjon i medias rampelys, og spesielt forsikringssvindel har blitt trukket frem som et økende samfunnsproblem. Eksis- tensen av forsikringssvindel har vært kjent gjennom en lengre periode, og senere års studier har påpekt at forsikringssvindel har utviklet seg til å bli et omfattende fenomen (Gill 2004). Imidlertid er forsikringssvindel ikke kun et problem for forsikringsbransjen, men også et problem for forsikringstagerne som helhet. Forsikringssvindel danner et ond sirkel ved å føre til en økning i forsikringspre- miene – noe som igjen brukes som unnskyld- ning av forsikringstagerne for å øke sine for- sikringskrav. Et vanlig estimat (selv om bran- sjen gjerne uttrykker at de ikke vet) innenfor Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ved bruk av moralsk nøytralisering – en kvalitativ tilnærming av Eric Breit Eric Breit erik.breit@gmail.com På tross av at forsikringsbransjen sitter på omfattende informasjon om forsikringssvindel og forsikringssvindlere, ser deres kunnskap om hvor- dan svindlere unnskylder sin umoralske atferd ut til å være av begrenset omfang. Ved bruk av ’nøytraliseringsteknikkene’ forsøker denne artik- kelen å undersøke hvordan individer som har gjennomført forsikrings- svindel rettferdiggjør sin svindelaktige atferd ved bruk av moralsk nøytraliserende argumenter. Artikkelen tar således sikte på å øke forståelsen av forsikringssvindel ved å presentere en samling utdrag og sitater fra intervjuer med individer som har gjennomført forsikringssvin- del. På bakgrunn av de fremkomne indikasjonene fremsettes det til slutt ulike konsekvenser og anbefalinger for forsikringsbransjen. de nordiske landene er at så mye som 10%1 av alle forsikringskrav i forskjellig utstrekning er urimelige (Holmgren 1999), noe som fører til utbetalinger av omlag 3 milliarder kroner i 2004 (Finansnæringens Hovedorganisasjon 2005). Selv om forsikringsbransjen har omfatten- de kunnskap om demografiske variabler knyt- tet til forsikringssvindel, har relativt få studier tatt for seg forsikringssvindel i et moralsk perspektiv. Man vet foreløpig lite om hvor- vidt og i hvilken grad individer moraliserer over sin svindelaktige atferd, og man vet enda mindre om hvordan individer rettferdiggjør og nøytraliserer denne atferden – både overfor seg selv, samt overfor andre. Målsettingen Erik Breit er Master of Science fra Handelshøyskolen BI. Artikkelen er basert på hans Masteroppgave. 66 Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ... med denne artikkelen er således å knytte slik atferd opp mot forsikringssvindel. Intensjo- nen er å øke forståelsen omkring hvilke argu- menter som blir benyttet i forbindelse med at individer som har gjennomført forsikrings- svindel rettferdiggjør sin atferd. Det antas at denne moralske nøytraliseringen kan forstås utifra et dissonansreduserende perspektiv, noe som indikerer at forsikringssvindleres nøytra- liseringsprosesser er et produkt av interne forsvarsmekanismer som beskytter dem mot angrep på deres moralske selvbilde. Dette er ment å stå sentralt i forståelsen av forsikrings- svindel fordi slike forsvarsmekanismer er noe som ligger latent i alle individer, men er knyttet til ulike terskler for å bli utløst. Ved å øke forståelsen omkring disse nøytralisering- sprosessene, samt på elementer og variabler som utløser dem, antas det at forsikringsbran- sjen vil stå sterkere rustet i kampen mot forsik- ringssvindel – både fordi bransjen vil øke deres forståelse av forsikringssvindlere og deres oppførsel, men også fordi de har mulig- heten til å utvikle mer nøyaktige systemer og metoder for å unngå og forebygge fremtidig forsikringssvindel. Moralsk nøytralisering Et rammeverk som tar for seg lignende pro- blemstillinger er imidlertid blitt utviklet innen- for sosiologien. Dette rammeverket, kalt ’nøy- traliseringsteknikkene’ (Sykes & Matza 1957, forfatters oversettelse), forsøker å danne et grunnlag for hvordan man kan forstå og be- skrive hvordan individer reduserer eller eli- minerer de negative følelsene som kommer i etterkant av umoralsk atferd og som truer deres moralske selvbilde. Knyttet opp mot forsikringssvindel fremstår dette rammever- ket som et nyttig verktøy for å forstå hvordan forsikringssvindlere utvikler og benytter ar- gumenter som danner en slags distanse eller sikkerhetssone mot kritikk – enten intern i form av skyldfølelse eller ekstern i form av kritikk fra sosiale omgivelser. Vitell og Grove (1987: 436-437) har beskrevet teknikkene på følgende måte: ”[...] ’Uetisk’ atferd kan være en funksjon av en eller flere av nøytralisering- steknikkene. Dette betyr at beslutningstage- ren er mer tilbøyelig til å handle ’umoralsk’ når han inkluderer en eller flere av teknikkene i beslutningsprosessen enn når han ikke gjør det. En slik beslutningstager kan ha innøvd seg teknikkene, sannsynligvis ved å benytte seg av ulike forbindelser med andre individer som benytter seg av lignende rasjonaliserin- ger, og, på det grunnlag, kan ha erfart at disse teknikkene kan gjøre en mer ufølsom i forhold til ulike uetiske handlinger, og dermed gjøre uetisk atferd mer sannsynlig” (forfatters over- settelse). Ved å benytte seg av argumenter som er sosialt akseptert, som for eksempel den lilles rett mot den store overmakt, eller hevn over den som gjør en urett, kan individene på den måten frigjøre seg fra sitt (moralske) ansvar. Derfor kan ikke disse individene bli sett på som trusler overfor samfunnet eller systemet som sådan, men heller som ’unn- skyldende fiaskoer’ (Sykes & Matza 1957: 667) – på den ene side respekterer de det normative systemet, men påstår samtidig at deres ’overtredelser’ burde bli akseptert i lys av deres situasjon. Således er de ikke ute etter å endre de normene de bryter, de innehar istedenfor en situasjonsbetinget holdning i den forstand at normene ikke gjelder i deres spesielle situasjon. Sykes og Matza (1957: 667-669) har inn- delt nøytraliseringsteknikkene i følgende fem kategorier: • Ansvarsbenektelse — individet argumente- rer at han ikke kan holdes personlig ansvar- lig for svindelen på grunn av faktorer uten- for hans kontroll. Individet ser seg selv som en passiv deltaker i en uprovosert hendelse eller uhell. • Skadebenektelse — individet argumenterer at atferden ikke fører til noen betydelig skade ved at små beløp ikke merkes av 67 Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ... forsikringsselskapet eller at det er forutsett i forsikringspremien. • Offerbenektelse — individet argumenterer at atferden ikke rammer noe individuelt offer, men isteden en stor organisasjon eller en stor mengde anonyme kunder (der man- ge av dem sannsynligvis også svindler). • Fordømmelse av fordømmeren — individet forsøker å unngå enhver beskylding mot seg selv ved å påpeke lignende moralske overtredelser hos anklageren. • Appell til høyere troskap — individet argu- menterer at atferden er utløst av et viktigere motiv, der individet ikke gjorde det for sin egen vinning, men snarere for å hjelpe andre. I tillegg til de ovennevnte nøytraliseringstek- nikkene vil moralsk nøytralisering også være relevant i en sosial kontekst. For eksempel vil mange individer sannsynligvis bruke argu- menter som ”forsikringssvindel er noe mange andre gjør” eller ”forsikringssvindel er et nor- malt fenomen”. Slike argumenter kalles gjer- ne for ’falsk konsensus’ (Marks & Miller 1985; Ross et al. 1977; Spears & Manstead 1990; Kraft 2003). Denne teorien postulerer at individer har en tendens til å estimere en høyere sosial støtte eller aksept for deres at- ferd enn hva som er realiteten. Disse individe- ne antar at andre mennesker deler deres hol- dinger og oppfattelser – noe som fører til, i statistiske termer, en generalisering mot et univers der populasjonen er N=1 (Kraft 2003). I tillegg har individer i følge Festingers (1954) teori om sosial sammenligning en tilbøyelig- het til å sammenligne seg med andre mennes- ker innenfor deres egen referansegruppe. Den- ne sammenligningen brukes som et målein- strument for å forsikre seg om at de ikke kommer ut dårligere enn andre. Knyttet opp mot forsikringssvindel tilsier da dette feno- menet at enkelte individer kan være tilbøyeli- ge til å gjennomføre eller akseptere forsik- ringssvindel på bakgrunn av den oppfattede sosiale konsensus. Dersom de oppfatter at individer innenfor deres referansegruppe har en svindelaktig atferd, vil de kunne tilegne seg en oppfattelse av at forsikringssvindel er sosi- alt akseptert – noe som igjen vil øke deres egen tilbøyelighet overfor forsikringssvindel. Beskyttelse av moralsk selvbilde For å få en best mulig forståelse av konseptet moralsk nøytralisering bør man, i tillegg til å fokusere på elementerer som påviser moralsk nøytralisering, også undersøke hva det er som utløser behovet for moralsk nøytralisering. Et interessant element i den forstand kan finnes innunder konseptet ’kognitiv dissonans’. Kog- nitiv dissonans er definert som en kognitiv forsvarsmekanisme eller følelse av ubehag idet det erfares uoverensstemmelse mellom to kognitive operasjoner (Aronson et al. 1994; Brehm & Cohen 1962; Festinger 1957; Green- wald & Ronis 1978; Harmon-Jones & Mills 1999; Thibodeau & Aronson 1992); for ek- sempel mellom (a) et individs oppfattelse av seg selv som etisk og (b) det faktum at indivi- det har overtrådt en eller flere etiske normer. Når det gjelder forsikringssvindel, vil for- skjellsnivået mellom individers oppfattede moralske standard (M) sett i forhold til deres faktiske atferd (B) utløse nivået av kognitiv dissonans. Dette betyr at jo større relative avstand det er mellom M og B, desto mer intens vil følelsen av ubehag bli. For å redusere de ukomfortable følelsene i etterkant av en slik uoverenstemmelse og så- ledes beskytte sitt moralske selvbilde, moti- veres individer til å rettferdiggjøre og unn- skylde sin atferd (Aronson et al. 1994; Har- mon-Jones & Mills 1999). På den måten kan det derfor argumenteres at kognitiv disso- nans, konseptuelt sett, er den viktigste fakto- ren som utløser behovet for moralsk nøytrali- sering. Allikevel er det viktig å legge til at fordi forholdet mellom M og B er relativt (da det måles utfra individets egen oppfattelse av virkeligheten), må atferden oppfattes som 68 Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ... umoralsk av individet selv for at det skal oppstå kognitiv dissonans. Hvis atferden ikke oppfattes som umoralsk av individet selv, vil det ikke oppstå uoverenstemmelse mellom M og B – og det vil ikke oppstå dissonans. For å redusere denne dissonansen er individet nødt til å enten (a) endre atferden slik at den stem- mer overens med M, (b) rettferdiggjøre atfer- den ved å endre en eller flere av egne kogni- sjoner (endre oppfatning av situasjonen), eller (c) rettferdiggjøre atferden ved å legge til konsonante kognisjoner (legge til elementer som støtter opp under eget synspunkt) (Aron- son et al. 1994; Festinger 1957). For å opprett- holde et (selv-)image som moralske og lov- lydige samfunnsborgere er forsikringssvind- lere nødt til å ’overtale’ seg selv (og eventuelt andre) ved å rettferdiggjøre sin svindelaktige atferd. Når nok argumenter er samlet, dvs. når individet makter å overbevise seg selv om at atferden egentlig ikke var så ille, vil dissonan- sen reduseres og selvbildet beskyttes. Metode Data ble samlet inn via kriteriesampling fra respondenter bosatt innenfor Stor-Oslo. Inn- samlingsmetoden bestod alene av dybdeinter- vjuer med personer som vedgikk å ha gjen- nomført eller forsøkt å gjennomføre forsik- ringssvindel. Det var ingen demografiske krav, ei heller var det krav til når svindelen ble gjennomført. Til sammen 12 intervjuer ble gjennomført, supplert med 7 intervjuer i for- bindelse med en tidligere, upublisert studie2 . På grunn av problemstillinger vedrørende validitet ble ingen direkte personlige forbin- delser benyttet som respondenter.3 Respon- dentene ble informert om formålet og hoved- innholdet i intervjuene idet avtale om intervju ble gjort. Dette ble gjort for å gi respondente- ne tid og anledning til å erindre de ulike hendelsene, samt fremme deres refleksjoner rundt disse hendelsene. Intervjuguiden var semistrukturert og delt inn i fire seksjoner. Den første seksjonen omhandlet en generell introduksjon og inklu- derte en forklaring til respondentene angåen- de intervjuets generelle kontekst og innhold – inkludert informasjon om nødvendigheten av ærlige svar, samt om intervjuets konfidensiali- tet.4 Den andre seksjonen var utviklet for å skaffe et tydelig inntrykk av hver enkelt re- spondents forhold til selve svindelsituasjonen. Herunder lå spørsmål knyttet til respondente- nes erindring av deres intensjoner, mål, og grunner for å svindle. Den tredje seksjonen tok for seg spørsmål som omhandlet respond- entenes forståelse og tanker rundt situasjo- nen, særlig knyttet opp mot deres eventuelle unnskyldning og rettferdiggjørelse av deres atferd. Den siste seksjonen inkluderte spørsmål relatert til respondentenes evaluering og vur- dering av situasjonen – både før og etter selve svindeltidspunktet. Seksjonen inkluderte sam- tidig spørsmål om hvordan respondentene selv mente forsikringssystemet fungerer i dag, samt ga dem mulighet til å komme med for- slag og synspunkter vedrørende hvordan man bør forhindre fremtidig forsikringssvindel. Når det gjelder studiens reliabilitet, finnes det rom for ulike typer forhold eller feil som kan gjøre resultatene mindre reliable. I hoved- sak kan disse relateres til elementer rundt innsamling og analyse av data; for eksempel forhold rundt intervjueren, intervjuguiden, dataanalysen, etc. Et hyppig forekommende problem er kravet om intersubjektivitet (Gren- ness & Askheim 2000), dvs. at ulike studier kommer frem til lignende resultater. Intersub- jektivitet er imidlertid vanskeligere å opprett- holde i kvalitative studier enn i kvantitative på bakgrunn av forskerens mer fremtredende rolle. For å redusere potensielle reliabilitets- feil i forhold til intersubjektivitet er intervju- guiden inkludert som vedlegg. Videre kan det faktum at intervjuene ble gjennomført ansikt til ansikt ha ført til forekomsten av en justert sannhet, dvs. fenomenet at enkelte av respon- dentene kan ha moderert svarene sine i hen- 69 Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ... hold til det de trodde intervjueren var ute etter. Imidlertid ble dette påpekt i forkant av inter- vjuet, i tillegg til at intervjuene ble gjennom- ført på steder som var velkjent for responden- tene, noe som kan ha ført til en reduksjon av de potensielle reliabilitetsfeilene. Et annet problem er knyttet til studiens validitet. Når det gjelder validitet, vil en nøye utført og beskrevet problemformulering virke inn på nivået av validitet. I tillegg vil det faktum at kvalitative studier kjennetegnes ved en høy grad av nærhet mellom intervjueren og hver enkelt respondent kunne føre til et økt nivå av validitet (i forhold til for eksempel en postal undersøkelse). Denne nærheten hjelper til å redusere og forebygge faremomenter knyttet til misforståelser og uklarheter. Resultater Dataanalysen avdekket et stort omfang av svindelmetoder på bakgrunn av respondente- nes uttalelser. I hovedsak kunne disse deles inn i tre kategorier; (a) høyne et i utgangs- punktet legitimt forsikringskrav med enten å øke verdien på, eller antallet av, de tapte artiklene; (b) forfalske eller overdrive forkla- ringen av en hendelse i den hensikt å bli berettiget for forsikringskravet, eller (c) dikte opp et falskt forsikringskrav. Dataanalysen avdekket også et stort omfang av forklaringer for å gjennomføre forsikringssvindel – der de viktigste grunnene i følge respondene var den oppfattede økonomiske gevinst, antagelse av lav sannsynlighet for å bli tatt kombinert med antagelse om lav eller ubetydelig straff, samt forsikringsbransjens – og enkelte forsikrings- selskaps – dårlige rykte og omdømme.5 Når det gjaldt respondentenes samvittighet (dvs. deres oppfattede samvittighetskvaler i etter- kant av svindelen), kunne respondentene de- les inn i tre hovedgrupper; (a) de som hadde erfart tydelige samvittighetskvaler; (b) de som ikke hadde erfart noen samvittighetskvaler; og (c) de som hadde erfart enkelte samvittig- hetskvaler i tiden rett etter hendelsen, men som etterhvert avtok. Når det gjaldt respondentenes rettferdig- gjøring og nøytralisering av deres svindel- aktige atferd, avdekket dataanalysen at majo- riteten, men ikke på nær alle, av respondente- ne benyttet rettferdiggjørende argumenter – enten implisitt eller eksplisitt. Utvalgte utdrag fra intervjutranskripsjonene kan sees under: - Hvorfor var du villig til å gjennomføre det? ”Fordi det er så vanlig. Det er en form for allment akseptert kriminalitet som ligger til grunn ved at forsikringsselskapene har så kraftig grådighet på å lure seg ned i lommeboka vår, og vi er fucking avhengig av det – tvunget til å forholde oss til det. Så det er på en måte et sånt...vi er i et uvillig slaveforhold akkurat som man på mange måter er i et uvillig skatteforhold der man føler man er med på noe man bare må være med på.” (#4) - Hvordan unnskyldte du din atferd overfor deg selv? “[…] Forsikringsselskap og banker, de har råd til at man slenger på litt her og der. De har mer enn penger nok. Det ser man ut i fra deres bygninger og…jeg synes de er frekke [...]uansett så tjener de penger på det. - Hvordan tror du andre unnskylder seg? ”Stort sett som meg. For hvis ikke man har den tankegang, så gjør man det kanskje ikke. Jo mer jeg svindler, jo større premie får andre. For hvis man først begynner å tenke sånn, så gjør man det i mindre grad. Så det man bare la vær med. Bare tenke at de har penger nok. Bygninger i stål og glass på sentrale steder. (#6) - Hvordan unnskyldte du din oppførsel overfor deg selv? ”Jeg har vært kunde helt siden jeg ble født. Hvis man ser litt på hva man betaler for å være kunde hos de kontra hva man får igjen, så er det ikke noe moralsk dilemma. [...] De er et stort konsert som på en måte. Jeg betaler år etter år etter år på min forsikring. Og at jeg tar ut et par tusen kroner en gang, det er ikke noe...de tjener så utrolig mange penger på meg. At jeg ikke skal få igjen penger en gang, så...det er bare rett og rimelig. For min egen del syns jeg det er helt uproblematisk.” - Hvordan tror du andre unnskylder seg? ”Jeg tror at i sitt stille sinn så tenker de litt sånn som meg og, at jeg er en liten person, jeg har begrenset 70 Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ... med midler. Et stort konsern vil jo aldri merke det, sånn sett. Sånn at hvis en vanlig person snyter et forsikringsselskap for et par tusen kroner, så er ikke det noe tema i det hele tatt, egentlig. Jeg tror de unnskylder seg med at det her er såpass lite i forhold til den store sammenheng. For eksempel, hvis alle gjør det, så blir det fort mye penger – men isolert sett, så tror jeg det er det folk tenker.” (#7) - Hvordan var samvittigheten din etter utført handling? ”Jeg fikk vel litt dårlig samvittighet når jeg sendte inn søknadsskjemaet, da. Til forsikringa. Men når jeg pengene, så var skyldfølelsen ganske borte, da. Tror vel egentlig at man ikke kunne bli tatt..så jeg hadde litt dårlig skyldfølelse for at man hadde en liten sjanse for å bli tatt. Om det var så lurt...for noen små tusenlapper. Men det gikk i orden. Jeg har ikke tenkt på det siden. Jeg hadde gjort det igjen. Hvis jeg hadde hatt muligheten til det, da. Jeg hadde nok ikke begynt å sparke inn dører og knuse ruter, for da blir det bare mere møl med bilen, hehe. Men jeg hadde nok gjort det samme hvis det var en ny ripe i bilen eller hvis antennen var knekt. Så kunne jeg sagt at den var knekt fra før av.” - Følte du at du måtte unskylde oppførselen? ”Nei, jeg følte vel ikke det. Når det gikk i orden, så hadde jeg litt dårlig samvittighet. Men det gikk jo fort over. Jeg tenkte bare på det når jeg sendte inn brevet. Jeg tenkte først om det var lurt å føre opp det jeg hadde tenkt å føre opp, om det var lurt å ta i så mye. Så jeg var litt usikker på om jeg skulle føre opp så mye, da, i gåseøyne. Så når jeg hadde tenkt over det så var det bare å sende inn.” (#12) Som utdragene ovenfor antyder, avdekket dataanalysen en rekke unnskyldninger og rett- ferdiggjøringer – der mange av disse delte tydelige likheter med nøytraliseringsteknik- kene. Det var tydelige indikasjoner som støt- tet eksistensen av fire av de fem teknikkene (ansvarsbenektelse, skadebenektelse, offer- benektelse, og fordømmelse av fordømme- ren). De ble ikke avdekket spor av appell til høyere troskap. Videre ble det heller ikke avdekket indikasjoner på ulike mønstre rela- tert til de ulike teknikkene. Selv om hver respondent i de fleste tilfellene benyttet seg av mer enn én teknikk i sin forklaring, forekom det ingen indikasjoner som tydet på signifi- kante grupperinger eller likheter mellom dis- se forklaringene. Utdrag av uttalelser som relaterer seg til hver enkelt nøytraliserings- teknikk er presentert under: Ansvarsbenektelse: ”Denne hendelsen var utløst momentant av...det var ikke planlagt, men det passet i beleilighet, og min villighet til å gjøre denne enkelte handlingen der for å utløse en økonomisk gevinst den ble motivert av min økonomiske situasjon der og da fordi den var så stor, grov og vesentlig for min økonomi. [...] Mitt alibi var min økonomiske inter- esse. Den situasjonen jeg var i. I en passelig trengt situasjon er kreativiteten ganske stor. På vegne av en viss tilpasning.” (#4) ”...det var vel litt i forhold til situasjonen, da...at det var en litt desperat situasjon. Og at man ikke har noe personlig forhold til forsikringsselskapene. De er så upersonlige. Og så er det så dyrt å forsikre...Nei, man kan vel prøve å lure seg selv, at man ikke har dårlig samvittighet, men jeg hadde vel litt....en vei ut av elendigheten, så å si.” (#8) “…noen av tingene [som var blitt stjålet] var uer- stattelige, så da førte jeg opp blant annet prisen på noen t-skjorter som jeg hadde fått fra forskjellige plateselskaper som jeg ikke ville få tilbake igjen. […] Jeg førte opp en slags – jah, skal vi si – affeksjonsverdi på dem.” (#14). Skadebenektelse: ”Sikkert 95% av de som kjøper reiseforsikring, de bruker den ikke. Så forsikringsselskapet casher sikkert inn max på det. Og 2000 kr av det har de råd til å gi til meg, siden jeg er en ærlig fyr ellers, hehe. Det var det jeg tenkte.” (#3) ”Det var egentlig bare småpenger. Det var hoved- grunnen. Småtyveri er jo tyveri uansett, men man tenker at dem ikke gidder å gå etter deg når det er snakk om så lite. Men moralsk...det lille moralske dilemmaet gikk fort over.” (#12) ”Jeg tenkte på det i ettertid, at det var ikke så ille gjort, det var jo bare et par sko. Det var sånn jeg tenkte det. [...] Det var liksom ikke heavy saker jeg svindlet ekstra penger på. Men jeg ville aldri gjort det hvis det hadde vært en sånn type DVD eller Discman eller digitalkamera. Det var så lite beløp. Jeg ville ikke gjort det hvis beløpet hadde vært en god del høyere. Offerbenektelse: ”Det var ikke noe personlig offer. Det var et selskapsoffer. Og jeg følte at jeg ikke hadde noen moralske sympatiproblemstillinger for selskapet. 71 Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ... Det var fjernt...stor distanse – fjernt, upersonlig, og ingen direkte bånd eller linker som gjorde at jeg følte meg utilpass, for jeg kommer aldri til å møte dem personlig.” (#4) “Nei, jeg ser det egentlig ikke som noe offer, i den retning at det de taper i år det tar de inn til neste år. Så det går egentlig utover meg sjøl sånn sett da. Jeg blir den siste som må betale regningen. Det jeg svindlet for i fjor, det må jeg betale for i år. Så egentlig så snyter jeg meg sjøl da, hvis man ser litt ironisk på det.” (#12) “Jeg så for meg dem som et privat selskap, enkelt og greit. Du bare går inn på nettet og trykker på en knapp. Så bare skriver du ut en side. Så har du forsikring. Alt er så enkelt. De tjener 200 kr på ingenting, bare skrive ut en lapp, liksom. Og det bare...det er ikke noe personlighet i det hele tatt, liksom, de bare skal ha penger av deg. Hvis du skal ha noen penger tilbake, så blir det jævlig vanskelig. Og bare det gjør de ganske bad, føler jeg – ikke noen personlighet i det hele tatt.” (#3) Fordømmelse av fordømmeren: ”Forsikringsforholdet for meg er på en måte et slags leilendingsforhold. Man er fucking avhengig av det. [...] Den garanterte er stort sett den tapende part, okke som. Vri og vend på det, men du taper. Du må bare se det i øynene.” (#4) ”Tror det er veldig vanlig. Jeg tror også det er vanlig fordi at...jeg tror ikke at folk er så begeistret for forsikringsselskap. Særlig hvis det er større forsikringsselskap og hvor vanskelig det er...spesielt bilforsikring, hvor dyrt det er. Det er jo noen opplevelser som rettferdiggjør det at man kan svindle dem, kanskje...” (#8) “Man vil på en måte få igjen for at man betaler forsikring, så og så mange år! Nå har jeg vært med på å miste et gullkjede i et svømmebasseng på ferietur, og på en ærlig og redelig måte sagt det til forsikringsselskapet, men fikk ikke erstattet det i det hele tatt. Fordi da skulle jeg sagt at det var stjålet. Så jeg tenkte at jeg gjør ihvertfall ikke samme tabben igjen!” (#16) Videre argumenterte mange av responden- tene for at deres atferd var vanlig, noe de så ut til å bruke som en personlig unnskyldning. Det så ut til å eksistere en generell antagelse blant respondentene som tilsa at en høy opp- fattet sosial konsensus stod i sterk sammen- heng med en tilbøyelighet til å handle svindel- aktig.6 Herunder er det presentert noen sitater som indikerer en oppfattelse av en høy sosial konsensus vedrørerende forsikringssvindel: ”Det er jo sosial aksept for det, da. Man blir ikke sett på som kriminell. Jeg tror ikke du ser på meg som en kriminell person selv om jeg snyter forsik- ringsselskap. Samtidig som du sier det, tror ikke du jeg driver med narkotika, eller andre kriminelle ting.” (#7) ”Jo, jeg tror folk gjør det i sånne småsaker. Sånn som skosaken min og andre småting.” (#2) ”Nesten alle vennene mine har gjort det. Jeg tror også veldig mange andre har gjort det. (#5) “Selvfølgelig gjør folk det! De snakker bare ikke så mye om det. (#6) ”Jeg tror ungdom og unge voksne gjør det oftere, vil jeg tro. Jeg vil tro at nærmest de fleste på vår alder ville gjort det. Over halvparten.” (#1) Til slutt, mange av respondentene argumen- terte også for at de fant lettelse i antagelsen om at andre deltok i verre aktiviteter enn de selv hadde gjort. To eksempler er presentert under: ”Det er klart at hvis jeg ikke hadde hørt om noen andre som hadde gjort noe lignende før, så...når man hører om folk som gjør mye verre ting...da blir det som jeg har gjort mye lettere. Når man hører om venner som har gjort det, familie, da har man lett for å gjøre det.” (#9) ”Det er mange fler som har gjort noe mye verre enn meg. Og prøver å ikke sette seg i den kategorien, av den delen av befolkningen som faktisk gjør det på den heavye måten.” (#2) Diskusjon De ovennevnte resultatene tyder på at mange av argumentene som benyttes for å rettferdig- gjøre og nøytralisere svindelaktig atferd, de- ler mange likhetstrekk med nøytraliserings- teknikkene. Med unntak av ’appell til høyere troskap’ ble de resterende fire teknikkene hyppig benyttet blant mange av respondente- ne. Det virker derfor som teknikkene utgjør et nyttig rammeverk i forklaringen såvel som forutsigelsen av svindelaktige individers mo- ralske nøytraliseringsprosesser. Det ser sam- tidig ut som at teknikkene kan være nyttige 72 Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ... når man skal utvikle og designe mer avanserte målesystemer for å unngå samt forebygge fremtidig forsikringssvindel. På den annen side utgjør ikke teknikkene en god nok forkla- ring på hvorfor enkelte av respondentene ut- trykte at de ikke hadde følt behov for å rettfer- diggjøre sin atferd etter tilsynelatende å ha overtrådt både etiske og lovmessige normer. Samtidig klarer heller ikke teknikkene å for- klare hvordan hvert enkelt individs samvittig- hetsnivå står i sammenheng med behovet for moralsk nøytralisering. Den følgende seksjo- nen vil gå mer i detalj på disse områdene. En utvidelse av nøytraliserings- teknikkenes forståelsesområde Funnene som omhandler respondentenes ulik- heter relatert til deres nivå av samvittighets- kvaler, kan indikere eksistensen av en påvir- kende variabel, eller filter, som screener indi- vider med og uten samvittighetskvaler. Der- som man linker moralsk nøytralisering til konseptet om kognitiv dissonans, vil en måte å forklare dette fenomenet være at denne screening-prosessen (som screener individer med behov for å nøytralisere sin atferd fra individer uten dettte behovet) påvirkes av nivået av kognitiv dissonans. Ser man på forholdet mellom respondentenes atferd (B) og deres moralske standard (M), virker det som resultatene indikerer en screening-prosess som fokuserer på respondenter med et positivt forhold (M > B). Med andre ord; individer som har oppført seg på en slik måte at atferden ikke har stått i motsetning til deres moralske standard, vil ikke oppleve noe behov for å nøytralisere denne atferden. Derimot vil in- divider med et negativt forhold (M < B), ikke bli påvirket av filteret og på den måten føle behov for å nøytralisere sin atferd. Som tidligere nevnt vil individer alltid føle behov for å redusere nivået av kognitiv disso- nans (ved å endre atferd, endre oppfattelse, eller legge til elementer som støtter oppfattel- sen). Da en endring i atferd ikke er praktisk gjennomførbar da svindelen allerede er gjen- nomført, er det kun de resterende to operasjo- nene som er mulige. I praksis vil dette si å enten endre sitt eget perspektiv på svindelsitua- sjonen eller å legge til et nytt perspektiv. Begge disse to elementene ble identifisert i dataanalysen, og mange av uttalelsene knyttet til dem delte likhetstrekk med nøytraliserings- teknikkene. Interessant nok vil man i følge dataanalysen kunne postulere at mens argu- mentasjon knyttet til ’skadebenektelse’ og ’offerbenektelse’ benytter en endring av per- spektiv, benytter ’ansvarsbenektelse’ og ’for- dømmelse av fordømmeren’ et tillegg av per- spektiv. Når man ser på argumentene vedrørende ’skadebenektelse’ og ’offerbenektelse’, er det tydelige tegn til at fellesnevneren er at de representerer en benektelse av direkte negati- ve konsekvenser knyttet til svindelatferden. Ved å aktivt forsøke å fjerne det moralske fokuset fra sin egen atferd makter individene å rettferdiggjøre atferden ved å endre selve perspektivet på situasjonen. Individene er så- ledes i stand til å se på situasjonen fra et annet ståsted – et ståsted som ikke fremtvinger noen negative assosiasjoner i forhold til egen at- ferd. Dette betyr at individene tilsynelatende minimerer distansen mellom B og M ved å redusere viktigheten av sin atferd. Relevante eksempler kan sies å dekke den ’begrensede’ verdien på et par sko, den ’umerkbare’ verdi- en av $300, manglende empatiske følelser for forsikringsbransjen, etc. På den annen side ser man at ’ansvars- benektelse’ og ’fordømmelse av fordømme- ren’ i høyere grad representerer en anerkjen- nelse av at de direkte negative konsekvensene av atferden. Men selv om individene til en viss grad innrømmer konsekvensene, makter de å rettferdiggjøre atferden ved enten å argumen- tere at de ikke direkte kan lastes for atferden, eller å tillegge hoveddelen av skylden på forsikringsbransjen. Fellesnevneren virker således å være at istedenfor å benekte skyld, 73 Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ... forsøker individene å overføre ansvaret på eksterne attributter – for eksempel deres øko- nomiske sitiuasjon, oppførselen til et spesifikt forsikringsselskap (eller bransjen som hel- het), etc. Dette fører til individene reduserer distansen mellom B og M ved å benekte enhver sammenheng mellom deres moralske holdninger og deres umoralske atferd. Introduksjon av et sosialt perspektiv Dataanalysen avdekket også at mange av re- spondentene forklarte og rettferdiggjorde sin atferd utfra antakelsen om at forsikringssvin- del er et sosialt fenomen. I hovedsak ble to antakelser identifisert; (a) at andre var invol- vert i lignende eller verre atferd, og (b) at det eksisterer en sosial konsensus vedrørende for- sikringssvindel. Interessant nok hadde ingen av respondentene noen klar eller eksakt fore- stilling om antallet og omfanget av disse anta- kelsene – antakelsene fremstod tilsynelatende kun som buffere eller unnskyldninger for å opptre umoralsk. Dette fenomenet er tidligere beskrevet som falsk konsensus. Eksistensen av falsk konsensus er interes- sant fordi det, ihvertfall i et forsikringssvin- delperspektiv, ser ut til å sørge for et komple- mentært perspektiv i forhold til nøytralise- ringsteknikkene. Med unntak av ’appell til høyere troskap’ omfatter teknikkene kun en ensidig sammenheng mellom forsikrings- svindleren og forsikringsselskapet. Teknik- kene ser kun ut å ta hensyn til hvordan hvert enkelt individ nøytraliserer sin atferd uten å ta hensyn til en sosial kontekst. Konseptet ved- rørende falsk konsensus er derfor viktig i denne sammenheng fordi det inkluderer en sosial faktor. Det inkluderer svindlerens opp- fattelse av elementene rundt seg i nøytralise- ringskonteksten. Derfor, ved å (feilaktig) ar- gumentere at andre ville ha handlet likt i en lignende situasjon, kan individer danne en buffersone mellom sine egne moralske reflek- sjoner og sin atferd. De tilsynelatende nedpri- oriterer sine egne holdninger overfor svindel og overprioriterer den oppfattede generelle holdingen i samfunnet. Så lenge en høy andel forsikringstakere benytter konsensusrelaterte argumenter relatert til sine handlinger, vil de sannsynligvis være mer tilbøyelige til å handle svindelaktig – uavhengig av sine individuelle moralske holdninger. Det argumenteres der- for for at fenomenet vedrørende falsk konsen- sus bør oppfattes som en nøytraliseringstek- nikk i seg selv, noe som frembringer en kon- septuell utvidelse av domenet rundt nøytrali- seringsteknikkene. Relaterer man dette til den foregående diskusjonen vedrørende endring eller tillegging av perspektiver i nøytralise- ringsprosessen, virker det mest nærliggende å plassere falsk konsensus innunder feltet til- legging av perspektiv. Respondenter som be- nytter denne typen argumentasjon, visste til- synelatende at deres atferd var umoralsk, dvs. at de tilla perspektivet om sosial konsensus som en metode for å rettferdiggjøre sin atferd. I retning av en konseptualisering av moralsk nøytralisering Den neste seksjonen vil omfatte og inkludere alle de ovennevnte elementene og argumenta- sjonene i et helhetlig og deskriptivt ramme- verk. Dette rammeverket introduserer en mu- lig måte å konseptualisere prosessen rundt moralsk nøytralisering. Da resultatene er ba- sert på kvalitative data, vil selve prosessen kunne variere fra individ til individ, eller fra situasjon til situasjon. Allikevel vil den kon- septuelle modellen som vist i Figur 1 tilby et generelt overblikk over de ulike elementene som opererer innenfor individers moralske nøytraliseringsprosess. Som en oppsummering kan det sies at mo- ralsk nøytralisering i denne konteksten er opp- fattet som en forsvarsmekanisme som oppstår idet individer opplever skyldfølelse (kognitiv dissonans) som et resultat av et negativt for- 74 Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ... hold mellom deres moralske standarder og deres (selv-)oppfattede atferd. Idet et individ handler på en slik måte at det truer dets moral- ske selvfølelse, vil det sannsynligvis benytte moralske nøytraliseringsargumenter. Sett i lys av forsikringssvindel ser det ut til at disse argumentene opptrer i to slags former: Den første formen representerer en endring av perspektiv, der svindleren reduserer viktighe- ten av sin atferd ved å benekte eller overse de negative konsekvensene av sin atferd eller eksistensen av et offer – sistnevnte ved å poengtere ’offerets’ ansvar eller delansvar. På denne måten klarer svindleren å nøytralisere sin skyldfølelse ved å snu på situasjonen og således tilnærme seg situasjonen fra et annet perspektiv. Den andre formen representerer en tillegging av et nytt perspektiv, der svind- leren benekter enhver sammenheng mellom sin atferd og sin moralske standard ved å enten å avvise sitt personlige ansvar, avlede opp- merksomheten vekk fra sin egen atferd ved å angripe angriperen, eller ved å vise til den oppfattede sosiale konsensus. Her nøytralise- rer svindleren sin skyldfølelse ved å frembrin- ge et nytt perspektiv, der han legger til og modererer eksterne elementer på en slik måte at de støtter opp under atferden. Til slutt, da modellen er dynamisk, inneholder den en feedbacksløyfe som illustrerer hvordan indi- viders erfaringer og tidligere nøytraliserings- prosesser kan påvirke deres fremtidige moral- ske standarder og beslutningsprosesser. Betydning for forsikringsbransjen I denne artikkelen er forsikringssvindel blitt studert innenfor en kontekst av moralsk nøy- tralisering. På den måten er en mulig tilnær- mingsmåte for å forebygge forsikringssvindel å øke fokuseringen på de ulike nøytralise- Figur 1: En konseptualisering av moralsk nøytralisering Filter: Skyldfølelse (Relativt forhold mellom atferd [B] og moralsk standard [M]) Feedback Beslutning / (Svindelaktig) atferd Moralsk nøytralisering Endre perspektiv: Minimere distansen mellom B og M ved å redusere viktigheten av B (skadebenektelse, offerbenektelse) Legge til perspektiv: Minimere distansen mellom B og M ved å avvise eksistensen av en sammenheng mellom B and M (ansvarsbenektelse, fordømmelse av fordømmeren, falsk konsensus). 75 Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ... ringsalternativene. En økt forståelse av hvor- dan forsikringssvindlere rettferdiggjør sin at- ferd, vil kunne føre til en økt sannsynlighet for å redusere fremtidig forsikringssvindel. For eksempel, ved å informere forsikringstagere om det faktiske omfang eller konsensus rela- tert til svindel (noe som sannsynligvis vil være langt under deres antagelser), vil forsik- ringsbransjen kunne redusere ett av nøytra- liseringsalternativene. På samme måte, ved å informere forsikringstagere om suboptimali- teten bak forsikringssvindel (der forsikrings- bransjen simpelthen plasserer den økonomis- ke byrde bak svindel på neste års forsikrings- tagere), vil bransjen kunne redusere et annet alternativ. Således, hvis bransjen eller hvert enkelt forsikringsselskap kunne redusere omfanget og bruken av disse nøytraliserins- alternativene, vil de ha muligheten for å påvir- ke forsikringstagerne gjennom intern motive- ring (som et mer effektivt virkemiddel enn ekstern moralisering). Som poengtert i en utvidet versjon av denne artikkelen (Breit 2005), er en mulig faktor som vil kunne utløse nøytraliseringsargumen- ter relatert til en for svak forståelse (om ikke misforståelse) av forsikringsproduktet. For eksempel var enkelte av respondentene av den oppfatning at forsikringspremiene var deres rettmessige penger, dvs. penger de had- de krav på å få tilbake ved en uforutsett hendelse. Når disse individene opplevde at virkeligheten ikke tilsvarte deres antagelser, ble de således utrustet med en rekke nøytrali- seringsargumenter – som for eksempel å skyl- de på forsikringsselskapets (eller bransjens) ’umoralske’ oppførsel, avvise bransjens of- ferrolle, etc. Det vil derfor virke forholdsmes- sig for forsikrinsbransjen å utvikle metoder rettet mot å øke kunnskapen rundt nivået av hver enkelt forsikringstagers oppfattelse og forståelse av forsikringsproduktet. Bransjen synes således å burde utvikle systemer som sørger for et overblikk og overvåkning av kundene, for på den måten å luke ut dem som har et feilaktig oppfattelse av produktet. Ved å utvikle informasjonsprogrammer som har til hensikt å identifisere slike kunder, samt sørge for å gi dem riktig informasjon, vil bransjen ha en mulighet til å unngå og reduse- re negative holdninger, og dermed fjerne noen av nøytraliseringsalternativene. Et annet interessant poeng er direkte relatert til fremtredelsen av kognitiv dissonans. Tidli- gere studier som har undersøkt motivasjonen og rasjonalet bak svindel, har primært tatt utgangspunkt i individers opprinnelige mo- ralske holdninger eller standarder som hoved- faktoren bak svindelaktig atferd. Ved å tilnær- me seg forsikringssvindel som det relative forholdet mellom moralske standarder og svin- delaktig atferd, vil man kunne forklare hvor- dan noen individer deltar i svindelaktig atferd selv om ikke de ikke innehar spesielt lave moralske standarder. Man har også mulighe- ten til å forklare hvorfor enkelte av respon- dentene ikke erfarte skyldfølelse som et resul- tat av sin atferd. På den måten bør forsikrings- bransjen utvide sitt fokus fra et ensidig blikk på individuelle holdninger til også å omfatte prosessene som involverer individers utvik- ling av skyldfølelse. Dette betyr en segmente- ring av potensielle såvel som faktiske kunder i henhold til deres tilbøyelighet til å utvikle skyldfølelse. Det interessante her er at forsik- ringsbransjen ved å endre fokus retter seg mer mot forsikringstagere med en høy tilbøyelig- het til å rettferdiggjøre sin atferd. Da individer med en slik tilbøyelighet har lettere for å opptre tilsvarende i fremtiden, vil bransjen ved å fokusere spesielt på disse invidivene ha muligheten til å tilnærme seg en mer spesifikk målgruppe. En slik segmentering involverer en mer nyansert måte å tilnærme seg og kate- gorisere forsikringstagere – spesielt i forhold til ulike markedsføringsperspektiver, som (a) prisdifferensiering, (b) ’red flag’ kategorise- ring, (c) kundelojalitetsprogrammer, etc.7 Kraft (2005) hevdet at for å unngå negativ atferd (både i et etisk samt også mer generelt 76 Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ... perspektiv), må man tilnærme seg disse indi- videne ved å benytte en eller flere av følgende metoder; (a) øke konsekvensene, (b) øke den oppfattede sannsynlighet for å bli tatt, eller (c) personifisere risikoen. Ved å benytte seg av disse metodene vil man ha muligheten til å tilnærme seg individers rasjonelle kalkulasjo- ner på en direkte måte. Ved å øke konsekven- sene og sannsynligheten for å bli tatt vil man således sikte mot individers følese av frykt. Når individer opplever frykt, vil de i fremti- den være mindre tilbøyelig til å handle på en måte som utløser denne følelsen igjen. I for- hold til forsikringssvindel vil forsikringstage- re således være mindre tilbøyelig til å svindle hvis de potensielle konsekvensene er strenge nok, dvs. at de blir oppfattet som en trussel. En relativt hyppig brukt metode for å stimulere frykt er å bruke skremselspropaganda. Denne typen propaganda vil kunne kommunisere den faktiske sannsynlighet for å bli tatt, samt de medfølgende konsekvenser.8 Det bør sam- tidig legges til at det eksisterer en forskjell mellom de oppfattede og de faktiske sannsyn- ligheter og konsekvenser. Da så mye som 40% av anmeldte forsikringssaker i Norge henlegges av politiet (Anonsen 2005), vil man på den måten ikke ha mulighet til å øke den faktiske sannsynlighet for å bli tatt. Derimot vil man ha muligheten til å øke den oppfattede sannsynlighet. På den på måten trenger ikke forsikringsbransjen nødvendigvis å reorgani- sere verdifulle ressurser. På lik linje vil forsikringsbransjen kunne personifisere risikoen ved å opptre svindelak- tig. Ved å personifisere risikoen har man muligheten til å redusere individers ’optimis- tic bias’, dvs. at de oppdager at de negative konsekvensene kunne ramme dem. Selv om dette aspektet deler mange likheter med de foregående, er det viktig fordi det involverer å gjøre individer oppmerksomme på at forsik- ringssvindel utgjør en betraktelig og alvorlig risiko. Et eksempel kunne være å utvikle en markedsføringskampanje9 som kommunise- rer realiteten rundt forsikringssvindel. If... har i løpet av den senere tid sendt en reklamekam- panje på norsk fjernsyn, der de introduserer individer fra virkelige forsikringssaker og lar disse beskrive hvordan de ble behandlet av If... (If… 2005). Denne kampanjen kommuni- serer en følelse av lettelse, dvs. at den retter seg mot potensielle kunder ved å kommunise- re en ukomplisert og effektiv tilbakebetaling av eventuelle skader. I forhold til svindel vil man kunne benytte en lignende metode, bort- sett fra at man snur beskjeden opp ned. Isteden- for å bruke fornøyde kunder, vil man kunne bruke individer tatt for forsikringssvindel. Ved å fortelle sin historie vil disse kommuni- sere en beskjed som illustrerer realitetene bak forsikringssvindel, dvs. dens eksistens blant vanlige mennesker, dens konsekvenser, dens faktiske hyppighet, etc.10 På den annen side er det samtidig viktig å være oppmerksom på at det eksisterer en fin linje mellom forsik- ringsbransjen som en servicetilbyder og som en kontrollør. Forsikringsbransjen burde der- for overveie dette momentet når de bestem- mer seg for kommunikasjonsmetoder og – kanaler. Derimot, sett i lys av at beskjeden er objektiv og at avsenderen identifiseres som et bransjeorgan, vil det ikke se ut til å stride mot forsikringsselskapene som servicetilbydere. Til slutt, mange av respondentene hevdet at de hadde kjøpt forsikringen på internett uten noen form for personlig interaksjon med for- sikringsselskapet. De beskrev forholdet som distansert og upersonlig. Dette indikerer at mangelen på en personlig interaksjon mellom forsikringsselskapet og kundene kunne være en sentral faktor i nøytraliseringsprosessen. En kunne derfor hevde at forsikringsselskape- ne burde fokusere på å forbedre den personli- ge kommunikasjonen mot sine kunder. Dette vil kunne fjerne eller redusere enkelte av nøytraliseringsargumentene. Selv om det er ulik praksis blant norske forsikringsselskap, synes en viktig implikasjon fra studien at bransjen burde tilby samtlige kunder en per- 77 Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ... sonlig faktor, uavhengig av hvilken produkt- kategori de tilhører. Fremtidige undersøkelser En mulig fremgangsmåte involvererer å teste de fremkomne implikasjonene fra denne stu- dien. Dette vil kunne inkludere gjennomfø- ring av eksperimentelle eller deskriptive un- dersøkelser, der en søker å videreutvikle re- sultatene og implikasjonene fra denne studien. En annen mulighet er å tilnærme seg forsik- ringssvindel og moralsk nøytralisering fra et deskriptivt perspektiv. Dette involverer å gjen- nomføre kvantitative undersøkelser der en førsøker å illustrere og knytte ulike demogra- fiske variabler til de identifiserte nøytralise- ringsteknikkene. Disse variablene vil kunne inkludere alder, kjønn, sosial status, geografi, kultur og subkultur, etc. Man kunne også sett på i hvilken utstrekning det eksisterer ulikhe- ter i nøytraliseringsmønstrene hos eksempel- vis kunder hos ulike forsikringsselskap, ulike situasjoner, etc. Holder man seg innenfor en eksplorerende tilnærming kunne det være interessant å un- dersøke hvorledes og i hvilken utstrekning det eksisterer forskjeller i nøytraliseringsmønstre- ne hos individer som er tatt for forsikrings- svindel og dem som ikke er tatt. Da respond- enter som er tatt, innehar ulike rettigheter, samt er vanskelige å få tak i, vil en slik tilnærming sannsynligvis involvere samar- beid med et bestemt forsikringsselskap. På et mer generelt grunnlag vil man også kunne utvide fokuseringen ved å se på nøytralise- ringsteknikker innenfor andre former for ue- tisk atferd, for eksempel skatteunndragelse, underslag, etc. Avsluttende kommentarer Denne undersøkelsen er blitt gjennomført for å informere forsikringsbransjen om hvordan forsikringssvindlere nøytraliserer sin atferd. Likevel betyr ikke dette at de fremkomne resultatene og argumentene sørger for en hel- hetlig og altomfattende løsning på problemet. Undersøkelsen vil muligens sette søkelys på kun et av mange fremtide satsingsområder for forsikringsbransjen. I tillegg vil undersøkel- sen også kunne fungere som et grunnlag for fremtidig hypotesedanning. Noter 1 En dansk studie avslørte at 11,9% av individer som har innsendt forsikringskrav de siste to årene har ulovlig økt sitt krav (Goul Andersen 1998). 2 Se Brinkmann (2004). 3 Derimot ble venner og familie enkelte ganger benyttet som ’snowballing’ forbindelser til an- dre kontakter, dvs. venners venner, slektningers arbeidskollegaer, etc. 4 På grunn av antydninger om at mange potensiel- le respondenter var bekymret for mulige sanks- joner fra deres forsikringsselskap, ble respon- dentene spesielt informert om at intervjuene hadde en ensidig akademisk bakgrunn. Allike- vel ble respondentene informert om ikke å nevne navnet på deres forsikringsselskap for å få dem til å føle seg tryggere. 5 For mer informasjon om respondentenes baken- forliggende grunner for forsikringssvindel, se Breit (2005). 6 Når bedt om å presentere andelen av befolknin- gen som svindler på forsikringen, svarte samtli- ge halvparten eller mer. 7 Man kunne for eksempel tenke seg en spesielt tilvirket personlighetstest som nyttig i denne sammenheng. Som en konsekvens av en slik personlighetstest, vil forsikringsbransjens pris- systemer ha et mer nøyaktig utgangspunkt, dvs. individer med en lav tilbøyelighet til å føle skyld vil ha en høyere sannsynlighet for å handle svindelaktig og burde derfor motta høyere forsik- ringspremium. På lik linje vil disse individene ha en høyere sannsynlighet for å bli ’red flagged’ i fremtiden, og burde således bli tilnærmet ved bruk av spesielt tilpassede motivasjonsprogram- mer. Disse programmene burde da rettes mot å redusere og forebygge individers tilbøyelighet til å utvikle nøytraliseringsargumenter. 8 En tidligere vellykket metode var gjennomført i sammenheng med en nylig antirøyk-kampanje, 78 Rettferdiggjøring av forsikringssvindel ... der i kommunikasjonen ble fremvist bilder av syke og skadde kroppsdeler av avdøde røykere (se for eksempel Hafstad [2003]). 9 Finansiert av Finansnæringens Hovedorganisa- sjon eller et liknende bransjeorgan. 10 Denne metoden benyttes i en pågående antirøyk- kampanje i regi av sosial- og helsedirektoratet som kommuniserer sammenhengen mellom røy- king og lungesykdommen KOLS. Alvorlig syke pasienter forteller sin historie samtidig med at deres alvorlige livssituasjon i dag blir presentert. Referanser Anonsen H. J. (2005), [Personlig intervju], 4. april, 2005. Aronson E., Wilson T. D. & Akert R. M. (1994), Social psychology: the heart and the mind, New York, HarperCollins. Askheim O. G. & Grenness T. (2000), Fra tall til ord: kvalitativ metode i markedsforskning, Oslo, Universitetsforlaget Brehm J. W. & Cohen A. R. (1962), Explorations in cognitive dissonance, New York, Wiley. Breit E. (2005), Justification of insurance fraud through procedures of rationalization – a qua- litative approach, [Upublisert Masteroppgave], Oslo, Handelshøyskolen BI. Brinkmann J. (2004), ‘Insurance customer morali- ty in Norway’, Project paper #13. Festinger L. (1954), ‘A theory of social compari- son processes’, Human Relations, 7, 117-140. Festinger L. (1957), A theory of cognitive disso- nance, Evanston IL, Row Peterson. Finansnæringens Hovedorganisasjon. (2005), For- sikringssvindel. [Online]. Available from URL: http://www.fnh.no/default.asp?tf=y&gid=1455& amid=48697. Downloaded April 4th 2005. Gill G. (2004), ‘Insurance fraud: the victimless crime.” In KPMG General Insurance Industry Survey 2004 Australia, KPMG. Goul Andersen J. (1998), Borgerne og Lovene, Aarhus, Aarhus Universitetsforlag. Greenwald A. G. & Ronis D. L. (1978), ‘Twenty years of cognitive dissonance: case study of the evolution of a theory.” Psychological Review, 85, 53-57. Hafstad A. (2003), ’Skrekkpropaganda skal få deg til å stumpe røyken’, Aftenposten, January 2nd 2003. Harmon-Jones E. & Mills J. (eds.) (1999), Cogni- tive dissonance – progress on a pivotal theory in social psychology, Washington D.C., American Psychological Association. Holmgren G., Strøm I., Jeppesen S. L., Rantala J. & Armannsson S. (1999), Forsikringssvindel i Norden. Oslo, Nordic Insurance Congress. If… (2005), Reklamefilmer. [Online]. Available from URL:http://www.if.no /web/no/corporate. nsf/noframes/ 4E5AF44F3ED58252C1256C300044D98E. Downloaded August 10 2005. Kraft P. (2003), Falsk Konsensus – Hva er det og Hvorfor gjør vi det? Bergen, University of Ber- gen. Kraft P. (2005), [Personlig intervju], 12. april, 2005. Marks G. & Miller N. (1985), ‘The effect of certainty on consensus judgment’, Personality and Social Psychology Bulletin, 11, 165-177. Ross L., Greane D. & House P. (1977), ‘The ‘false consensus’ effect: an egocentric bias in social perception and attribution processes’, Journal of Experimental Social Psychology, 13, 279- 231. Spears R. & Mansteada A. S. R. (1990), ‘Consen- sus estimation in a social context’. In W. Stroebe & M. Hewstone (Eds.), European Review of Social Psychology, Vol. 3, London, Wiley. Sykes G. M. & Matza D. (1957). ‘Techniques of neutralization: a theory of delinquency’, Ameri- can Sociological Review, 22, 6, 664-670. Thibodeau R. & Aronson E. (1992), ‘Taking a closer look: reasserting the role of the self- concept in dissonance theory’, Personality and Social Psychology Bulletin, 18, 591-602. Vitell S. J. & Grove S. J. (1987), ‘Marketing ethics and the techniques of neutralization’, Journal of Business Ethics, 6, 433-438.