Gjensidige har siden 1816 hatt ett hovedoppdrag: Å sikre liv, helse og verdier for mennesker over hele landet. I mer enn to århundrer har dette primært handlet om brann, ulykker, skadeforebygging og økonomisk trygghet. Men de siste årene har et skifte funnet sted som ikke lenger kan ignoreres; Trygghet handler i stadig større grad om psykisk helse, og om evnen til å tåle et press som for mange unge har blitt overveldende.
Gjensidiges initiativ Pauserommet oppstod som et svar på en samfunnsutfordring som berører en hel generasjon. Én av tre unge sliter med angst eller uro. Mange går alene med det, og svært få av dem oppsøker tradisjonelle hjelpeinstanser. Som en aktør med 210 års erfaring med å forebygge tap og beskytte det som betyr mest, ble spørsmålet enkelt: Hvordan kan vi bidra til trygghet i en tid hvor stillhet, rom og lytting er mangelvare?
Svaret ble Pauserommet - et fysisk og digitalt pusterom. En stille intervensjon og et synlig uttrykk for at trygghet i dag også betyr mental robusthet. Som vi skal forklare nedenfor utviklet vi bokstavelig talt pauserom på musikkfestivaler og andre arenaer. Rom hvor unge kan ta en pause fra festen når de trenger det. Hvor de kan finne kvalifiserte mennesker å snakke med, uten annen agenda enn å senke skuldrene, senke pulsen og samle energi.
En ny virkelighet: Derfor måtte Gjensidige lytte
Gjensidige trenger å kommunisere med alle kundegrupper. For å nå unge mennesker, spesielt Generasjon Z, måtte vi legge bort høye budskap, kampanjespråk og tradisjonell markedslogikk. I stedet måtte vi stille spørsmålet: Hva trenger unge – egentlig?
Gjennom innsikt og dialog så vi tydelig at unge ikke etterspør flere slagord. De etterspør tid. Oppmerksomhet. En pause fra inntrykk, forventninger og press. Et sted å vise sårbarhet uten å måtte prestere.
Pauserommet ble derfor utviklet som en trygg, lavterskel arena hvor unge kan snakke med profesjonelle - uten skjemaer, ventelister eller terskler – om psykiske utfordringer. Målet var todelt:
- Hjelpe flere unge direkte.
- Styrke merkevaren gjennom faktisk, målbar samfunnsverdi, ikke kun kommunikasjon.
Gjensidiges posisjon som en trygghetsskaper måtte oppdateres for en moderne virkelighet, og det måtte gjøres på unges premisser.
Strategien: Hvordan bygge et livreddende økosystem
For å gjøre Pauserommet kjent, tilgjengelig og effektivt satte vi tre strategiske spor:
A. Samarbeid som forsterker kjennskap og troverdighet
Partnerskap med Mental Helse Ungdom (MHU) ble fundamentet. Sammen sikret vi faglig kvalitet, profesjonelle samtalepartnere og en trygg metodikk. Vi engasjerte også idrettsprofiler, influensere og kulturaktører, og laget filmer og annet innhold som normaliserte hverdagsutfordringer og senket terskelen for å søke hjelp.
B. Nye arenaer der målgruppen faktisk er
Pauserommet måtte være til stede der unge befinner seg når presset er størst:
– festivaler
– idrettsarenaer
– studentarrangementer
– kulturarenaer som kinosaler og Unity Arena (en av de største konsert-arenaene i Norge)
Her skapes store følelser – både positive og vanskelige. Da er det ekstra viktig at også tryggheten er til stede.
C. Kampanjer som engasjerer uten å overskygge temaet
Vi brukte taktiske grep som QR-koder, rollemodeller og ekte hverdagsformidling for å gjøre veien til hjelp så kort som mulig. Alt ble bygget rundt én tanke:
Synlig tilstedeværelse, uten å være påtrengende.
Idéen bak: Arkitektur som trygghet
Pauserommet bygger på en kreativ grunntanke: at en pause - en ekte, uforstyrret pause - er en av de mest undervurderte formene for mental førstehjelp.
Derfor ble opplevelsen designet rundt ro, ikke støy.
– horisontale linjer
– dempede blåfarger
– myke materialer
– lydabsorberende flater
– hjemlige, trygge soner
I stedet for kliniske helserom skapte vi et lunt, varmt miljø hvor unge kan sette seg ned og faktisk senke skuldrene.
Kreativiteten ligger ikke i det spektakulære, men i det varsomme. En behagelig sofa, en flaske vann, klistremerker med oppmuntrende hilsener - små berøringspunkter som gjør det lettere å åpne opp.
Gjennomføring: En vekststrategi fra festival til nasjonal infrastruktur
Over snart tre år har Pauserommet utviklet seg fra én festivalstand til et nasjonalt sikkerhetsnett - fysisk, digitalt og kulturelt.
Et pusterom på store arenaer
Unity Arena, Palmesus (en av Norges største musikkfestivaler) og store idrettsarrangementer har blitt steder der Pauserommet er en naturlig del av opplevelsen. Midt i jubel, bass og folkemengder finnes et rom hvor unge kan få profesjonell hjelp - umiddelbart.
Pauserommet på hjul
Det mobile Pauserommet har besøkt:
– håndballskoler
– lokale cuper
– studentfestivaler
– Ullevaal stadion (Norges største fotballarena)
– kulturarrangementer
Tryggheten reiser dit behovene oppstår.
Digitale innganger som senker terskelen
Gjennom kampanjer har QR-koder og lenker ført unge direkte inn i hjelpechatten til Mental Helse Ungdom. Her kan de chatte anonymt med en profesjonell, ofte i situasjoner der de ikke ville våget å oppsøke hjelp fysisk.
Rollemodeller som normaliserer sårbarhet
Det er etablert kampanjer med idrettsprofiler og rollemodeller som Oscar Bobb og Morten Thorsby. Dette bidrar ikke bare med rekkevidde, men med ekte samtaler om utfordringer og følelsesmessig press. Det senker skammen og viser at alle kan streve - også de mest suksessrike.
Resultatene: En stille suksess med stor effekt
Tallene viser to ting:
- Behovet er enormt.
- Lavmælt, trygg tilstedeværelse fungerer.
Et kritisk sikkerhetsnett
Av 8.450 henvendelser til MHU`s hjelpechat dreier rundt 75 % seg om selvmordstanker.
Hele 430 av samtalene måtte rutes direkte til nødetater.
Konkrete resultater for Pauserommet i 2025
– 787 unge har fått direkte hjelp
– 473 en-til-en fysiske samtaler gjennomført
– 314 chat-samtaler trigget direkte fra pauserom-kampanjer
– 10.500 besøk til egen kampanjeside
– 100 % positiv brukeropplevelse
Dette viser at Pauserommet ikke bare er et fint tiltak, men en livreddende intervensjon.
Sterk effekt på merkevare og omdømme
Gjennom spørreundersøkelser har vi undersøkt hvordan Pauserommet har påvirket unges oppfatning av Gjensidige. Responsen er entydig: Vi har fått en betydelig, positiv, omdømmeeffekt. Dette viser tydelig: Ekte samfunnsverdi skaper merkevareverdi.
Sosial bærekraft i praksis
Mental uhelse koster samfunnet 300 milliarder kroner årlig ifølge det norske folkehelseinstituttet (FHI). Når unge faller utenfor, rammer det både dem og fellesskapet. Pauserommet er et av Gjensidiges mest målbare bidrag til sosial bærekraft - og et av de mest treffsikre.
Ved å forebygge før krisen oppstår, bygger vi:
– robusthet
– motstandskraft
– tilhørighet
– bedre folkehelse
Internt: En kulturell bevegelse i Gjensidige
Det kanskje mest uventede resultatet er hvordan Pauserommet har påvirket Gjensidiges egen organisasjon.
– flere ansatte har blitt frivillige hos Mental Helse Ungdom
– konsernledelsen fronter temaet i politiske debatter
Dette viser at når et tiltak har reell mening, smitter engasjementet fra utsiden og inn - og fra toppen og ned.
Veien videre: Fra festivalinitiativ til nasjonalt program
Pauserommet er i dag blitt et viktig satsningsområde for Gjensidige. De kommende årene skal vi ytterligere styrke partnerskapet med Mental Helse Ungdom og eskalere satsningen på både etablerte og nye arenaer.
Konklusjon: Den stille verdien av et lyttende øre
I en verden fylt av krav, støy og forventninger er det kanskje mest radikale vi kan tilby unge mennesker … stillhet.
Pauserommet fra Gjensidige er en påminnelse om at mental helse ikke forebygges med store ord, men med små handlinger og ekte tilstedeværelse - én samtale om gangen.
