Obligatorisk tjenestepensjon innført i Norge

Artikelförfattare: Bjørn Hamre
E-mail: bjorn.hamre@klp.no
Utgåva:
1, 2006
Språk: Norska
Kategori:

7 Obligatorisk tjenestepensjon innført i NorgeNFT 1/2006 av Bjørn Hamre I prinsippet gjelder vedtaket alle arbeidstake- re, og det er også tjenestepensjonsadgang for selvstendig næringsdrivende innenfor visse rammer. Såkalt ”skattefri sektor”, foreninger, stiftelser, frivillige organisasjoner, kirkesam- funn mv, omfattes også av vedtaket. Loven gjelder imidlertid ikke for foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariff- avtale for statlig eller kommunalt ansatte, da disse forutsettes å ha tjenestepensjon fra før. Obligatorisk tjenestepensjon skal kunne ut- formes som en innskuddsordning eller som en ytelsesordning. Dersom foretaket oppretter en innskuddsordning, skal arbeidsgiver betale minst to prosent av lønn mellom 1 G og 12 G som årlig innskudd til pensjonsordningen for hver av de ansatte. G er grunnbeløpet i den norske folketrygden – for tiden 60 699 kroner. Kravet til ytelsesordninger er at nivået på Obligatorisk tjenestepensjon innført i Norge Bjørn Hamre bjorn.hamre@klp.no Bjørn Hamre er direktør i Næringspolitisk seksjon i KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Han satt i Banklovkommisjonens arbeidsgruppe, som laget ut- kastet til den nye loven. Det norske storting vedtok før jul å innføre obligatorisk tjenestepensjon. Loven trådte i kraft 1.januar, og ordningene må etableres i løpet av 2006. Det anslås at minst 130.000 virksomheter med samlet godt over en halv million yrkesaktive vil bli omfattet av utvidelsen i tjenestepensjonslovverket. alderspensjonen minst skal være det en inn- skuddsordning basert på minstekravene antas å gi. I tillegg kan det avtales at også arbeids- takerne skal betale innskudd til ordningen. Innskuddspensjon er et forholdsvis nytt pro- dukt i Norge. Det ble innført fra 2001. Målt etter forsikringsfond, utgjør ytelsesbaserte kollektive ordninger i privat og offentlig sek- tor (utenom pensjonskassene) ca 99% av de opparbeidede verdier. Man ser imidlertid at innskuddspensjon er i vekst, antakelig i første rekke fordi slik pensjon innebærer bedre over- sikt og avgrenset, forutsigbar kostnadsplikt for arbeidsgiver. 8 Obligatorisk tjenestepensjon innført i Norge Det er verd å merke seg at i ”Obligatorisk tjenestepensjon” opparbeides pensjonsrettig- heter for lønn over 1 G, mens grensen i Lov om innskuddspensjon er 2 G. Det må her gjøres en tilpasning, slik at personer i lavere lønnssjikt ikke ”taper” på å ha pensjon fra før i forhold til den nye tjenestepensjonsord- ningen. De nye pensjonsordningene vil i mindre grad ha livsvarige utbetalinger, og i større grad en utbetalingsperiode på fra ti til femten år. Dette er ikke problemfritt. En tidsbegren- set utbetaling, samtidig som levealderen fort- satt forventes å øke, betyr flere pensjonistår uten annen pensjon enn folketrygden. Loven definerer hvem som skal omfattes av pensjonsordningen. Det er foretak som har minst to personer hvor begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling; alternativt minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket og som har en arbeids- tid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller personer i fore- taket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. Når det gjelder selvstendig næringsdrivende, gis en adgang, men ingen plikt, til å opprette innskuddspensjonsordning innenfor de fore- slåtte minimumskravene for slike ordninger. I utredningen om Obligatorisk tjeneste- pensjon (NOU 2005:15 fra Banklovkommi- sjonen) var under virkeområde begrepet ’fore- tak’ regnet som selskap, enkeltpersonforetak og ethvert annet rettssubjekt, samt utenlandsk foretak som omfattes av skatteloven. Finans- departementets lovforslag i odelstingspropo- sisjonen inkluderte i tillegg skattefrie foretak, og det fikk gjennomslag. Hvor mange skatte- frie foretak som etter vedtaket må opprette pensjonsordninger og antall arbeidstakere i slike foretak, samt virkningen for disse, er hittil ikke særskilt utredet. Både skattepliktige og skattefrie foretak som har årsverk utover visse minstekrav, har plikt til å opprette pensjonsordning innen ut- gangen av 2006. Innskudds-/premievirkningen for alderspensjonsdelen gjelder fra 1. juli 2006, mens kravet om innskudds-/premiefritak ved uførhet først vil gjelde fra og med 2007. Et slikt forsikringsmessig minstekrav innebærer at arbeidstakere som blir uføre, sikres pen- sjonsopptjening i uføreperioden. Innskudds- fritaket løper så lenge uføregraden er 20 pro- sent eller mer, men ikke lenger enn til med- lemmet får rett til alderspensjon fra pensjons- ordningen. Kostnadene ved administrasjon av pensjons- ordningen og risikopremien knyttet til uførhet skal dekkes av foretaket i tillegg til mini- mumsnivået for innskuddet/ premien. Kost- nader ved endring av investeringsportefølje etter innskuddspensjonsloven skal imidlertid dekkes av kontohaveren. I utredningsarbeidet la man til grunn at ved en minimumsordning med årlige innskudd på 2 % av pensjons- givende lønn, ville forsikringselementet kun- ne utgjøre et tillegg på ca 0,2 % og administra- sjonskostnadene for arbeidsgiver inntil 0,4 %. Sammenligninger mellom leverandørers til- bud som er gjengitt i media, viser at selskapene hittil har lagt seg noe lavere. Konkurransen er intens, og et selskap har sogar tilbudt null administrasjonskostnad det første året. Dette er blitt gjenstand for kritikk. Banklovkommisjonen anslo at deres lovut- kast ville omfatte mellom 500 000 og 600 000 ansatte i ca. 130 000 foretak. De samlede årlige kostnadene for disse foretakene ved fullt etablert ordning ble beregnet til 3,3 milli- arder kroner i 2007, forutsatt en gjennom- snittslønn på 4,5 G for dem som blir omfattet. Beregningen inkluderer ikke arbeidsgiver- avgift. Alle de private livselskapene posisjonerer sine salgsorganisasjoner for det nye marke- det. I tillegg satser nykommere som Gjensidige Forsikring og If …på å vinne innpass. Beho- vet for nye medarbeidere, spesielt på mar- 9 Obligatorisk tjenestepensjon innført i Norge kedssiden, synes stort. På grunnlag av de opplysninger leverandørene selv har oppgitt, dreier det seg om flere hundre nye arbeids- plasser. I en hektisk fase gjennom 2006 og et stykke inn i 2007 kan det nok være behov for denne kapasiteten. Spørsmålet er om det er like stort behov når forretningen er plassert. Erfaring viser at tjenestepensjonsordninger ikke flyttes så ofte, og at kostnadene ved leverandørendringer i små ordninger kan bli relativt store. Derfor antas det at pensjonsinn- retningene vil gjøre utstrakt bruk av standar- diserte pensjonsprodukter, og samarbeide med interesseorganisasjoner og foreninger der fore- takene er medlem med sikte på koordinerte og rasjonelle, kollektive avtaler på bred basis. Selskapene selv erkjenner at lønnsomhet i ’obligatorisk tjenestepensjon’ isolert sett først vil kunne oppnås om ti til femten år. Spørs- målet er om noen tør å la være å delta. Et selskap har kalkulert forvaltningen til 75 mrd kr i 2020 for det nye produktsegmentet. Det er klart at med voksende volum, vil skalaøkono- miske prinsipper, spesielt innen forvaltnings- delen kunne gi økende fortjenestemarginer. Når det gjelder dokumentasjon av obligato- risk pensjonsordning, skal regnskapspliktige foretak i note til årsregnskapet opplyse om foretaket har plikt til å ha slik pensjonsord- ning, og om ordningen i så fall er i samsvar med kravene i loven. Foretak som ikke er regnskapspliktig, skal gi tilsvarende opplys- ninger i næringsoppgaven. Den norske tilsynsmyndigheten, Kredit- tilsynet, kan pålegge foretak som ikke har pensjonsordning i samsvar med loven, å rette opp forholdet innen en fastsatt frist. Hvis et pålegg av tilsynet ikke blir etterkommet innen fristen, kan Kredittilsynet bestemme at fore- taket skal betale en løpende mulkt til forholdet er rettet opp.