Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaper

Artikelförfattare: Fredrik Haugen
Position: Partner
E-mail: fredrik.haugen@actecan.no
Organization: Actecan
About:

Fredrik Haugen er samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Han er tidligere seniorrådgiver i Pensjonsavdelingen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og har tidligere arbeidet i Livsforsikrings- og pensjonsavdelingen i Finansnæringens Hovedorganisasjon.


Utgåva:
3, 2005
Språk: Internationell
Kategori:

229 Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaperNFT 3/2005 Norske livsforsikringsselskaper har i lang tid vært stilt overfor virksomhetsregler som på flere områder er særnorske. Den mest sentrale regelen i så måte er kravet om årlig (endelig) fordeling av overskudd. Dette kravet innebærer at norske selskaper ikke kan ha bonusfond eller liknende avsetninger. I tillegg skal kunde- ne hvert år motta en kontoutskrift hvor blant annet årets tildelte overskudd skal fremgå. I de nye virksomhetsreglene er grunnprin- sippet om årlig tildeling av overskudd be- holdt. Regelverket for hvordan overskudds- delingen skal finne sted er imidlertid endret radikalt. Bakgrunn Den 10. desember 2004 ble nye lovregler for norske livsforsikringsselskaper sanksjonert. Fredrik Haugen er cand.polit. i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere studert pensjoneringsadferd ved forskningsstiftelsen Frisch- senteret, og er nå ansatt som konsulent i Livsforsik- rings- og pensjonsavdelingen i Finansnæringens Hoved- organisasjon. Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaper Fredrik Haugen fredrik.haugen@fnh.no De nye virksomhetsreglene for norske livsforsikringsselskaper som ble vedtatt høsten 2004, innebærer i første rekke en radikal omlegging av hvordan norske livsforsikringsselskaper skal innhente sin fortjeneste. Dessuten vil det bli et klarere skille mellom kundens og selskapets midler og en helt ny prisingsstruktur. Videre oppheves kravet om at unit linked må selges i eget selskap. Det nye regelverket, som bygger på utredning nr. 7 fra Banklovkommisjonen (NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning), vil føre til omfattende endringer i livsforsikringsselska- penes rammebetingelser. Sentralt i den nye virksomhetsloven står et klarere skille mel- lom kundens og eiernes midler, ny pris- og fortjenestestruktur, herunder forhåndsprising av rentegarantier, og opphevelse av det sær- norske kravet om livs- og fondsforsikring i atskilte selskap. I mandatet fra Finansdepartementet til Bank- lovkommisjonen heter det blant annet: av Fredrik Haugen 230 Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaper ”Finansdepartementet legger til grunn at det er behov for å foreta en bred gjennomgang av regelverket for livsforsikring. Formålet med en slik gjennomgang må være å etablere et tidsmessig, helhetlig regelverk for å sikre norske selskapers rammevilkår for å møte et større innslag av internasjonal konkurranse, og for å gi grunnlag for effektiv drift og et best mulig tilbud til kundene. […] Det skal legges vekt på å utarbeide et regelverk for livsforsikring som gir insentiver til en effektiv drift med god lønnsomhet og soliditet, som sikrer en klar fordeling av risiko og avkastning mellom kunder og eiere, gir mulighet til å utvikle nye produkter som kundene etterspør og som ivaretar viktige kundehensyn, herunder kontoføring og flytterett.” De nye virksomhetsreglene for livsforsikrings- selskaper ble opprinnelig tatt inn som et nytt kapittel i lov om forsikringsvirksomhet. Se- nere er det foretatt en opprydning i de ulike forsikringslovene, og Stortinget har vedtatt en ny samlelov for forsikring, lov av 10. juni 2005 om forsikringsselskaper, pensjonsfore- tak og deres virksomhet mv. (forsikringslo- ven). De nye virksomhetsreglene for livsfor- sikringsselskaper er tatt inn som kapittel 9 i forsikringsloven. Ikrafttredelsesdatoen for de nye virksom- hetsreglene er foreløpig ikke endelig fastsatt, men regelverket vil tidligst tre i kraft 1. januar 2006, og ventelig med minst to års overgangs- regler. Det er samtidig mulig at ulike deler av loven vil tre i kraft på ulike tidspunkt. Før den nye loven kan tre i kraft, må det fastsettes forskrifter til loven. Kredittilsynet har fått i oppdrag å komme med utkast til forskrifter innen 15. oktober 2005. For å få et fullstendig bilde av hvilke konse- kvenser de nye virksomhetsreglene vil ha, må reglene sees i sammenheng med øvrige regel- verksendringer og markedsmessige omsten- digheter som påvirker livselskapenes situa- sjon. De ytelsesbaserte pensjonsordningene er i dag utsatt for et stort press, i første rekke på grunn av det lave rentenivået, men også på grunn av økte premier og krav om avsetninger for uførepensjon, samt en del uhensiktsmes- sigheter i lov om foretakspensjon. Redusert grunnlagsrente for ny opptjening og nye regn- skapsregler med større synliggjøring av pen- sjonskostnader for flere bedrifter, har også bidratt i samme retning. Vi kommer ikke til å gå ytterligere inn i disse tilknyttede problem- stillingene i denne artikkelen. På siden av vedtaket om nye virksomhets- regler kom Kredittilsynet på banen med en alternativ modell for langsiktig forvaltning av pensjonsmidler. Bakgrunnen for Kredittil- synets initiativ er at tilsynet uttrykte bekym- ring for at virksomhetsreglene sammenholdt med buffersituasjonen i livselskapene og ut- siktene til mulige lave renter i overskuelig fremtid, vil kunne føre til at selskapene kan havne i en ”lavavkastningsfelle”. Med dette mener tilsynet at lav bufferkapital og lav rente vil kunne gi liten mulighet til å ta økt risiko (med forventet høyere avkastning) for eksem- pel i aksjer, slik at selskapene får små eller ingen overskudd. Bufferkapitalen og avkast- ningen vil da forbli lav (og ytelsesbaserte ordninger blir dyrere for kundene). Det etter- følgende utredningsarbeidet som har blitt fore- tatt av Banklovkommisjonen og Finansde- partementet, ser ut til å medføre at Kredittilsy- nets modell ikke vil bli realisert med konkur- ransedyktige rammebetingelser. Hovedtrekk i nye virksomhetsregler I pressemeldingen som ble sendt ut av Finans- departementet i forbindelse med fremleggel- sen av departementets oppfølging av innstil- lingen fra Banklovkommisjonen, Ot.prp. nr 74 (2003-2004) Om lov om endringer i forsik- ringsvirksomhetsloven m.m. (livsforsikrings- virksomhet), heter det at formålet med de nye virksomhetsreglene er å: 231 Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaper ”… legge til rette for klarere skiller mellom de forsikredes og selskapenes egne midler, klarere fordeling av risiko mellom kunde og selskap, og mer oversiktlig prising av livsforsikringsprodukter. ” Virksomhetsreglene er i hovedsak utarbeidet med tanke på kollektive forsikringsavtaler. Reglene skal imidlertid også gjelde for indivi- duelle avtaler. Om nærmere regler for indivi- duelle avtaler skal gis i forskrift, er foreløpig uavklart. I det følgende gis en oversikt over de mest sentrale endringene i virksomhetsreglene. Selskapsstruktur De nye virksomhetsreglene innebærer at da- gens krav om at fondsforsikring (unit linked) må drives i egne selskaper oppheves. Dermed skal alle former for livsforsikring kunne dri- ves i samme selskap. Kravet om at fondsfor- sikring må drives i eget selskap, har vært et særnorsk krav som nærinen lenge har jobbet for å avskaffe. Sverige har tidligere hatt krav om atskilt unit linked-selskap og tradisjonelt selskap, men kravet ble opphevet for en tid tilbake. De øvrige reglene for fondsforsikring blir imidlertid i stor grad videreført. Omleg- gingen må for øvrig sees i sammenheng med at forvaltningskapitalen i livselskapene som beskrevet under skal deles i tre porteføljer; kollektiv-, investeringsvalgs- og selskaps- porteføljen. Ulike investeringsporteføljer Samtidig med at kravet om at midler tilordnet kontrakter med særskilt investeringsporteføl- je skal plasseres i et eget selskap opphører, er det også vedtatt at selskapenes forvaltnings- kapital inndeles i tre hovedtyper av porteføl- jer; kollektivporteføljen, investeringsvalgspor- teføljen og selskapsporteføljen. Den nye inn- delingen innebærer at det vil bli et klarere skille mellom kundens og selskapets midler. Hovedporteføljene kan videre inndeles i underporteføljer. Dette innebærer en bedre mulighet til å skreddersy investeringsporte- føljer tilpasset kundenes behov. Ved valg av eiendeler til de ulike porteføl- jene skal selskapene overholde krav til god forretningsskikk, samt sørge for at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling av kunde- ne. Det skal utarbeides retningslinjer for valg av eiendeler og endring av porteføljer. Dette skal hindre at det oppstår interessemotsetnin- ger mellom kunder og kundegrupper, samt mellom kunder og selskapene. Det er gitt særlige regler for forvaltning og fordeling av avkastning av forvaltningen for hver av porte- føljetypene. Etter forsikringslovens § 9-7 andre ledd, skal kollektivporteføljen bestå av: ”… eiendeler som motsvarer de forsikrings- messige avsetninger til dekning av kontrakt- fastsatte forpliktelser. Som kontraktfastsatte forpliktelser regnes forpliktelser som ikke er knyttet til verdien av særskilt investerings- portefølje.” Dette innebærer at kontrakter som i dag for- valtes i vanlige livselskaper, skal inngå i kol- lektivporteføljen. Generelt kan en si at alle kontrakter der forsikringstaker eller den forsik- rede ikke har investeringsvalg, inngår i kollek- tivporteføljen. Merk spesielt at alle kontrakter med såkalte kontraktsfastsatte ytelser, det vil si hvor ytelsene er fastsatt ut fra en beregnet minsteavkastning (beregningsrente/garantert avkastning) ved forvaltningen av oppsparte midler, skal inngå i denne porteføljen. Midlene i porteføljen skal til enhver tid være plassert på en hensiktsmessig og betryg- gende måte sett i forhold til arten av forsik- ringsforpliktelsene og hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning. Kollektivporteføljen skal kunne forvaltes i ulike deler fastsatt ut fra selskapets risiko for avkastningsresultatet. Kontraktene kan påfø- re selskapet ulik risiko avhengig av hvilken rente som er garantert, samt hvor mye buffer- kapital som er knyttet til de ulike kontraktene. 232 Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaper Etter lovens § 9-7 tredje ledd, skal investe- ringsvalgsporteføljen bestå av: ”… eiendeler som motsvarer de forsikrings- messige avsetninger til dekning av forplikt- elser knyttet til verdien av særskilt inve- steringsportefølje.” I investeringsvalgsporteføljen skal alle mid- ler tilknyttet kontrakter hvor kunden har in- vesteringsvalg, inngå. Hver kontrakt skal ha tilknyttet en egen portefølje. Merk at selska- pet kan gi en avkastningsgaranti på midlene tilknyttet kundens portefølje. Plasseringene skal skje i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov og de krav som følger av kontrakten mellom selskapet og forsikrings- takeren. Ytterligere regler for livsforsikring med investeringsvalg er gitt i kapitalforvalt- ningsforskriften kapittel 3. Etter lovens § 9-7 femte ledd, skal selskaps- porteføljen bestå av: ”… eiendeler som motsvarer selskapets an- svarlige kapital og eventuell annen gjeld enn forsikringsforpliktelsene.” Livselskapene bestemmer hvordan midlene i selskapsporteføljen forvaltes. Bufferkapital Livsforsikringsselskapenes bufferkapital er viktig blant annet i forhold til selskapenes risikobærende evne. Høy bufferkapital vil alt annet likt sette selskapet i stand til å ta mer risiko i kapitalforvaltningen enn lav buffer- kapital. Generelt kan en si at et av målene med de nye virksomhetsreglene er å øke adgangen til avsetninger til bufferkapital. Selskapenes bufferkapital utgjøres med da- gens regelverk i hovedsak av egenkapital ut- over minstekravene, tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Tilleggsavsetninger benyttes til å oppfylle selskapets årlige avkastningskrav når den fak- tiske avkastningen er lavere enn beregnings- renten. Tilleggsavsetningene kan imidlertid kun benyttes til å dekke manglende avkast- ning mellom beregningsrenten og null. Nega- tiv avkastning må dekkes av egenkapitalen. Regelverket omkring tilleggsavsetninger blir i hovedsak videreført i de nye virksom- hetsreglene, men tilleggsavsetningene skal knyttes sterkere til den enkelte kontrakt enn tidligere. Avsetningene skal i fremtiden kun anvendes til manglende avkastning på den kontrakten de er tilordnet. I dag kan livselska- pene bruke tilleggsavsetninger på selskaps- nivå, noe som innebærer at tilleggsavsetnin- gene kan benyttes til å dekke manglende av- kastning på alle selskapets kontrakter. Grensen for hvor store tilleggsavsetninger selskapene kan ha, blir dessuten utvidet fra 8 % av premiereserven (på selskapsnivå) i dag til 12 % av premiereserven (på kontrakts- nivå) med de nye reglene. Samtidig blir regle- ne knyttet til oppbygning av tilleggsavsetnin- ger langt mer fleksible enn i dag. For eksem- pel vil selskapene ha mulighet til raskere oppbygning av tilleggsavsetninger for kon- trakter der slik oppbygning kan være særlig ønskelig – for eksempel nyere kontrakter og kontrakter med høy rentegaranti. I kursreguleringsfondet inngår selskapets urealiserte kursgevinster på finansielle om- løpsmidler. Midlene i fondet omtales også som selskapets kursreserve. Etter gjeldende regler får kundene tildelt 75 % av kursreguleringsfondet ved eventuell utbetaling av forsikringsytelse, gjenkjøp av avtalen eller flytting. Etter det nye regelverket skal kursreguleringsfondet ikke tilordnes kon- traktene i kollektivporteføljen. Det kan gis nærmere regler om kursreguleringsfondet i forskrift. Ut fra de føringer Stortinget gav i forbindelse med behandlingen av de nye virk- somhetsreglene, er det sannsynlig at det blir fastlagt i forskrift at kursreguleringsfond opp til 2 % av premiereserven ikke skal fordeles til kollektivkundene ved flytting. Resten av fon- det vil uten begrensning følge med ved flyt- ting. Det synes videre å være aktuelt å lage unntak for fripoliser og andre individuelle 233 Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaper kontrakter, slik at all kursreserve skal følge med ved flytting av slike kontrakter. Dagens sikkerhetsfond avvikles med de nye virksomhetsreglene. Bruken av sikkerhets- fondet har vært omdiskutert i lang tid, og kravene til avsetninger i fondet har de senere årene også blitt gradvis redusert. Risikoutjevningsfondet er et nytt element i de nye virksomhetsreglene. Selskapene skal kunne avsette inntil 50 % av årets overskudd på risikoresultatet i fondet, og de skal kunne ta av fondet ved negativt risikoresultat. Midlene i fondet skal ikke være kundefordelt. Det er ikke noe tak på fondets størrelse. Risikoutjev- ningsfondet vil være et langt mer anvendelig fond enn det tidligere sikkerhetsfondet. Sam- tidig må opprettelsen av fondet sees i sam- menheng med det nye regelverket for forde- ling av overskudd som sier at selskapet skal være ansvarlig for underskudd på risikoresul- tatet, samtidig som overskudd skal tilføres kundene. Ny pris- og fortjenestestruktur De nye virksomhetsreglene innebærer en ra- dikal endring i hvordan livselskapene skal innhente sin fortjeneste. Dagens prisings- og overskuddsdelingsmodell erstattes videre av såkalte elementbaserte priser. Det skal i ho- vedregel ikke være overskuddsdeling mellom kunde og selskap slik det er i dag. Samtidig er det viktig å merke seg at det ikke vil bli noen endring i forhold til selskapenes plikt til å oppfylle rentegarantien hvert år. Dette antas å ville legge klare føringer både for selskapenes kapitalforvaltning og prisingen av den risiko selskapene påtar seg ved å tilby rentegaran- tien. Elementbasert pristariff Utgangspunktet for de nye reglene om prista- riffer var et ønske om større gjennomsiktighet i prisingen av livsforsikringsprodukter. Bank- lovkommisjonen mente samtidig at de nye pristariffene ville legge til rette for økt kon- kurranse mellom selskapene. Etter gjeldende regelverk for premiebereg- ning skal premien beregnes forskuddsvis. Kundens innbetaling til pensjonsordningen avhenger imidlertid også av det overskudd som eventuelt tilbakeføres til kundens pre- miefond ved overskuddsdelingen. Selskape- ne skal skille mellom en risikodel, en sparedel og en omkostningsdel ved beregning av pre- mien. Risikodelen av dagens premier skal dekke den forsikringsrisiko selskapet påtar seg. Sparedelen er de avsetninger som er nødvendige for å dekke forpliktelsene i hen- hold til kontrakten. Omkostningsdelen skal dekke kostnader ved forvaltning og adminis- trasjon av kontrakten. Selskapene har imid- lertid hatt mulighet til å utligne underskudd på et av resultatene knyttet til risiko, sparing eller omkostninger med overskudd på et annet. Dette blir ikke tillatt med de nye virksomhets- reglene. Det er meldeplikt til Kredittilsynet for det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget et- ter dagens regler, og det beregningsgrunnla- get som lå til grunn ved inngåelse av kontrak- ten skal i utgangspunktet ligge fast i hele kontraktens løpetid. De nye virksomhetsreglene pålegger sel- skapene å ha en såkalt elementbasert pris- tariff. Dette innebærer at selskapene skal ha en ”meny” for beregning av premie for samt- lige produkter eller produktkombinasjoner sel- skapene tilbyr. Samtidig skal prisene innehol- de selskapets fortjenesteelement, dvs. det ved- erlag selskapet beregner seg for å overta de ulike typer risiko og yte de ulike tjenester som inngår i en kontrakt. Selskapene har mulighet til å endre prisene etter kontraktsinngåelsen. I den nye pristariffen skal det eksplisitt skilles mellom: a) pris for dekning av risiko knyttet til person, dvs. risiko knyttet til død, uførhet, gifte- sannsynlighet, etc. 234 Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaper b) pris for forvaltning av midler knyttet til forsikringskontraktene, herunder selskapets risiko for avkastningsresultatet c) pris for forvaltning av midler i særskilte investeringsporteføljer med investerings- valg, og i tilfelle vederlag for avkastnings- garanti knyttet til porteføljene d) pris for administrative tjenester. Ny fortjenestestruktur – ny overskuddsfordelingsmodell Etter dagens regelverk skal selskapene ved utløpet av året gjøre opp henholdsvis risiko-, avkastnings- og kostnadsresultatet. Under- skudd på et av resultatene kan dekkes inn av overskuddet på et annet. Summen av alle resultatene utgjør selskapets forsikringstek- niske resultat. Det forsikringstekniske resul- tatet fordeles – etter fradrag av tilleggsavset- ninger – mellom kunde og selskap. Kundens del av overskuddet føres tilbake til kundens premiefond. Selskapet kan maksimalt behol- de 35 % av overskuddet. Selskapet må imid- lertid dekke et eventuelt underskudd på det forsikringstekniske resultatet (etter evt. bruk av bufferkapital). Etter de nye virksomhetsreglene skal det som hovedregel ikke lenger være adgang for selskapene til å ta en andel av det forsikrings- tekniske overskuddet. Selskapene kan heller ikke utlikne et eventuelt underskudd på et resultat med et overskudd på et annet som tidligere. Heretter vil derfor selskapenes for- tjeneste i hovedsak bestå av det fortjenesteele- ment de legger inn i sine pristariffer, samt avkastningen på de midler som svarer til sel- skapets ansvarlige kapital. I tillegg vil selska- pene få tildelt 20 % av overskudd på (i hvert fall) fripoliser. Etter de nye reglene skal overskuddene på de ulike resultatene fordeles som i Tabell 1. Videre er det varslet at det skal åpnes for en viss adgang for selskapene til å ta såkalte resultatavhengige kapitalforvaltningsveder- lag for produkter med investeringsvalg, men ikke for kollektivporteføljen. Dette innebærer at selskapene for denne type produkter frem- deles skal kunne ta en del av overskuddet (innenfor de rammer som avtales med kun- den). Noe forenklet kan dermed livselskapenes fortjenestemuligheter i nytt og gammelt re- gelverk oppsummeres som i Tabell 2. Særlig om forskuddsprising av rentegarantien Et viktig element i de nye pristariffreglene er at selskapene skal fastsette en pris og innhente premie for rentegarantien selskapene gir på oppsparte midler på forhånd. Selskapet skal da beregne en premie for den risiko selskapet har for at kapitalforvaltningen gir en avkast- ning som minst svarer til den avkastning sel- skapet har garantert. Dette er en særnorsk regel. Forskuddsprising av rentegarantien kan ikke vurderes isolert. Endringen må blant annet sees i sammenheng med at det åpnes for at selskapene skal ha mulighet til å endre prisene etter kontraktsinngåelse. Dette vil gi selska- pene en mulighet til å korrigere prisen for rentegarantien avhengig av blant annet utvik- lingen i finansmarkedene og buffersituasjo- nen i selskapet. Samtidig kan en påregne at kravet om årlig oppfyllelse av rentegarantien fører til at risikoen for selskapet blir større enn om garantien skulle oppfylles for eksempel i løpet av en periode på fem år. Selskapene ser på forskuddsprising av rente- garantien som en av de største utfordringene knyttet til de nye virksomhetsreglene. Det finnes pr. i dag ingen erfaring, verken nasjo- nalt eller internasjonalt, med modeller for prising av rentegaranti innenfor de rammene som den endrede forsikringsvirksomhetsloven legger opp til. 235 Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaper Overskudd (+) Overskuddet tilføres kunden, men selskapet kan bestemme at inntil 50 % av overskudd kan avsettes til risikoutjevningsfondet. Risikoresultat Underskudd (-) Selskapet dekker underskudd, evt. etter bruk av midler i risikoutjevningsfondet. Overskudd (+) Selskapet beholder evt. overskudd. Administrasjonsresultat Underskudd (-) Selskapet må dekke underskudd. Overskudd (+) Kollektivporteføljen: Overskudd utover rentegaranti og avsetning til tilleggsavsetninger tilføres kunden. Særskilte investeringsporteføljer: Som hovedregel skal all avkastning tilføres porteføljen. Dersom det er avkastningsgaranti: som for kollektivporteføljen. Selskapsporteføljen: Avkastning tilfaller selskapet. Rente-/ avkastningsresultat Underskudd (-) Selskapet må dekke manglende avkastning opp til rentegarantien. Evt. etter bruk av tilleggsavsetninger, men ikke for negativ avkastning. Tabell 1 Dagens forsikringsvirksomhetslov Ny forsikringsvirksomhetslov • Overskuddsdeling av forsikringsteknisk resultat (maksimalt 35 % av resultatet) • Fortjenesteelement i pristariffene • Avkastning på selskapsporteføljen • Eventuelt overskudd på administrasjonsresultatet • Overskuddsdeling for fripoliser og liknende kontrakter • Resultatavhengig kapitalforvaltningsvederlag for produkter med investeringsvalg Tabell 2