Skadeforsikring i Norge

Innhold:

• Skadeutvikling landbasert norsk forsikring
• Markeds- og premieutviklingen

I denne artikkelen gis det en gjennomgang av det norske skadeforsikringsåret 2021 og litt om utviklingen hittil i år. Både i 2020 og i 2021 var det mange restriksjoner som følge av koronapandemien, mens det i første kvartal i år har blitt lempet på flere, slik som reiserestriksjoner og hjemmekontor. Men det var først fra april i år at det ble hva man kan kalle, en full gjenåpning av samfunnet.

For å si litt om mulige koronaeffekter for skadeforsikring, er det sammenlignet med «normalåret 2019». Koronarestriksjonene ble riktignok innført 12.mars 2020 slik at deler av 2020 også var «normalt». For skadeforsikring har koronatiltakene hatt størst innvirkning på reiseforsikring, og i noen grad på motorvogn. Det er også visse næringsvirksomheter som har hatt mindre aktivitet, slik som for reiselivsbransjen, noe som kan hatt innvirkning på skadeutviklingen. Men utfra totaltallene vi har tilgjengelig i Finans Norge, er det vanskelig å se stor effekt av dette.  

Kilde til tallgrunnlaget er medlemsselskapenes innrapportering til Finans Norge der hvor ikke annet er nevnt.

https://www.finansnorge.no/statistikk/skadeforsikring/

Alle beløp er i nominelle kroner hvis ikke annet er nevnt.

Der hvor naturskader er nevnt, betyr det i denne sammenhengen skader definert under Norsk Naturskadepool – se faktaboks.

Hovedtrekk skadeåret 2021

• Gunstig naturskadeår
• Koronaeffekt på reise
• Motorvogn – endret kjøremønster
• Hus, hjem, hytte – mye hjemmekontor, mye frostskader og snøtyngde
• Næringsbygg – kald vinter og storskader på brann  
• Person/yrkesskade – økt bruk av behandlingsforsikring

Hovedtrekk skader i 1.kvartal 2022

• Stormfylt januar og februar
• Snørikt i nord og vest, tørrvær og gunstig vinter i Sør-Norge
• Reiseforsikring nærmer seg 2019-nivå
• Motorvogn – gunstig vinter
• Hus, hjem, hytte – gunstig vinter
• Næringsbygg – storskader brann

Naturskader på bygninger og innbo – se også faktaboks

I Norge var det et særs gunstig skadeår for naturskader i 2021, mens det i Europa og deler av verden for øvrig, var svært utsatt med store oversvømmelser blant annet. Derimot ble januar i år for Norges del stormfylt, med hele tre stormer som til sammen rammet 9000 forsikringstakere og erstatning på til sammen rundt 400 mill.kr.

Naturskader opptrer ganske uforutsett og tilfeldig, selv om skredrisikoen kan se ut til å være økende; særlig på Vestlandet og i nord. Det er tilfeldig hvor store erstatninger det blir, avhengig av hvordan og hvor naturskader treffer; i tettbebygde strøk eller i mer grisgrendte. I grafen nedenfor vises erstatningsbeløp fra 1980 og fram til 1.kvartal i år. Naturskadeordningen har stort sett vært uendret helt siden oppstarten, men volumveksten (antall innbyggere og bygninger) og velstandsøkning vil selvsagt innvirke på erstatningsutviklingen. Samtidig vil bygninger som allerede har hatt en skade, blitt reparert til en bedre standard som gjør at neste storm høyst sannsynlig ikke skader samme huset igjen.

Store naturskadehendelser:

• Storm og stormflo i oktober 1987 i Oslo-området
• Nyttårsstorm januar 1992
• «Vesleofsen» vårflom 1995 i Glomma og Lågen
• Stormene Berit (også stormflo) i november og Dagmar i desember 2011
• I 2015 stormen Nina i januar og flom/uvær Synne i desember
• 30.desember 2020 kvikkleireskred i Gjerdrum, og et mindre omfattende skred i Alta i juni

Reiseskader

Reiseforsikring er naturlig nok mest påvirket av koronatiltakene siden det delvis var «forbud» mot fritidsreiser til utlandet, samtidig som en del land utenfor Norge også hadde strenge tiltak for å begrense koronasmitten. I mars 2020 ble det innført reiseforbud/-begrensing, og det medførte mye avbestillingserstatninger. Nå i første kvartal i år, er flere reiserestriksjoner opphørt, slik at reisevirksomheten har økt og da særlig utenfor Norges grenser. Det kan kanskje virke som om nordmenn har blitt litt uvante og uoppmerksomme ved reise til utlandet – ikke unaturlig kanskje. Så vi ser er at antall meldte tyveri av reisegods i første kvartal i år er flere enn til samme tid i 2019. Reisesykdommene er fortsatt under 2019-nivå, noe som kan tolkes at færre eldre har begynt å reise utenlands. Samlet erstatning i første kvartal i år er på 414 mill.kr, mot 670 mill.kr i 1.kvartal 2019, og hvorav reisesykdom utgjør 135 hittil i år, mot 318 mill.kr i 2019. Figuren nedenfor viser at det spesielt i første kvartal 2020 ble ekstraordinært mye avbestillingskader, og at det utover i 2020 og 2021 var spesielt lite reiseskader.

Motorvognskader

Ett av koronatiltakene både i 2020 og gjennom 2021 var å «påby» hjemmekontor der hvor det lot seg gjøre. Samtidig ble det anmodet om forsiktighet ved bruk av kollektivtransport. Dette har innvirket på kjøremønsteret, særlig i de store byene. Men det er vanskelig å se den totale effekten på motorvognskadene av dette. Mange måtte bruke mer bil enn før, samtidig som trafikken ble mer jevnt fordelt utover dagen og det ser ut til å ha medført færre kollisjonsskader. For nyttekjøretøy, slik som buss og lastebil, var det mindre bruk siden deler av samfunnet var nedstengt; mindre reisevirksomhet og turisme. Erstatning på lastebil, buss og varebil økte fra 2020 til 2021, men er fortsatt lavere enn i 2019. Totale erstatninger for dette segmentet var på 988 mill.kr i 2021, mens det var nesten 1,1 milliarder kr i 2019.

I 2021 økte redningsskadene prosentvis mye fra 2020. Dette kan ha sammenheng med at bilparken har endret seg ved at flere har elbil.

Totalt økte motorvognerstatningene med 6 prosent fra 2020 til 2021; fra 15,5 milliarder kr til 16,4 milliarder. 2020 var riktignok mer unntaksår enn 2021 ser det ut til; særlig var kollisjonsskaden (trafikkansvar) færre i 2020 enn i 2019, mens det ser ut til å være mer normalt igjen i 2021.

Skader på hus, hjem, hytte

På hus, hjem, innbo og hytte er nok den direkte koronaeffekten mindre. Men noe skadeeffekt av hjemmekontor og mer hjemmetilværelse kan det ha vært. Siden landegrensen til/fra Norge i stor grad var stengt i 2021 og mye av 2020, kan dette innvirket på «omreisende tyveribander». Samtidig har tyverier – særlig av dyre sykler - økt. Siden vinteren 2021 var svært kald og snørik, førte det til mye frostskader og snøtyngdeskader og stor økning fra 2020. I grafen nedenfor er frostskadene inkludert i vann, og snøtyngdeskader er inkludert i kasko/annet. Ikke siden 2010 har det vært mer frostskader. Kulden i 2021 kan også ha innvirket på at branner oppsto.

Den kalde vinteren 2021 ga også økte vannskadeerstatninger på næringsbygg og landbruk. Erstatningene totalt i 2021 ble på nesten 6,1 milliarder kr, en økning på 3 prosent fra 2020, hvorav vannskadene økte med nesten 19 prosent fra året før. Brannskadene på næring vil variere en del fra år til år avhengig av storskadeinnslaget. I 2020 brant et parkeringshus på Sola flyplass, og i 2021 var det en del store branner i avfallsanlegg og skoler.    

Personskader

Totale personskader i 2021 ble på nesten 9,6 milliarder kr som er en økning på 18 prosent fra året før. Økningen skyldes hovedsakelig porteføljevekst særlig på behandlingsforsikring. I grafen nedenfor vises fordelingen på de ulike produktene. I det etterfølgende gis det en utdyping av Yrkesskade og behandlingsforsikring.

Behandlingsforsikring har hatt en økende portefølje; per 4.kvartal 2020 var det 648.500 forsikrede og nå per 1.kvartal 2022 på 715.750 antall forsikrede. Fra 2012 er antallet fordoblet seg. Rundt 90 prosent av antall forsikrede har behandlingsforsikring via arbeidsgiver eller annen kollektiv avtale. Økning i portefølje gir naturlig nok økning i bruk og erstatningsbeløp. Over halvparten bruker forsikringen gjennom et år og rundt 80 prosent av premie går ut igjen til erstatning (og i tillegg kommer driftskostnadene).  Siden det i april/mai 2020 var nedstenging av en del tilbud på fysioterapi og lignende, samt at flere ble permittert fra arbeid, hadde dette innvirkning på bruken i 2020. Bruk av psykolog er økende, noe som kan ha sammenheng med at flere bedrifter har denne dekningen med i avtalen, men også at flere i koronatiden hadde et slikt behov.

Figurene nedenfor viser hvilke dekninger som er mest brukt og også hvor det går ut mest penger. Bruksfrekvensen er høyest på fysioterapi, mens erstatningen er høyest på legespesialist og operasjoner.

Den lovpålagte yrkesskadeforsikringen har i stor grad vært uendret siden 1991. Fra mars 2020 ble riktignok yrkessykdomslisten utvidet med covid-19; i hovedsak mest betydning for helsearbeidere. Konsekvensen av denne utvidelsen er ennå for tidlige å konkludere om, men så langt er det få tilfeller som har fått innvilget erstatning, ofte begrunnet i manglende årsakssammenheng (må være smittet på jobb) og (ennå) lite langtidsvirkning av sykdommen. Utviklingen på yrkesskader har vært positiv helt siden 2008 – færre skader og mindre omfattende - og mye skyldes godt HMS-arbeid i bedriftene.

Markeds- og premieutviklingen

Markedsutvikling

Gjennom de to-tre siste årene har det vært konsolideringen i det norske skadeforsikringsmarkedet. Insr forsikring la ned virksomheten i løpet av 2020 og fornyelsene av forsikringene derfra ble overtatt av Storebrand. Fremtind er en sammenslutning av DNB Skadeforsikring og Sparebank 1 fra 2019. I figuren nedenfor er DNB i øvrige selskaper fram til sammenslutningen med SpareBank 1. Fra 1.april i år har Codan Norge gått inn i Tryg.

I figuren nedenfor er det fordeling av markedsandel innenfor privat og næring basert på bestandspremien per 4.kvartal i 2021. DNB Livsforsikring har yrkesskade og tilknyttede bedriftsforsikringer, derfor er de bare i markedet for næring. Protector er også mest på næringsområdet, mens Fremtind er store på privat siden de har mye portefølje for LO-medlemmer (blant annet er innboforsikring inkludert i LO-kontingenten). Inndelingen i privat/næring er hovedsakelig basert på produktinndeling og ikke kunde; bortsett fra på personforsikringer hvor det er inndeling på kollektive (oftest bedrift) og individuelle avtaler.    

Premieutvikling

Figuren nedenfor viser utviklingen i bestandspremie på ulike produktområder. Under motorvogn er hoveddelen personbiler med rundt 90 prosent. Økningen i motorpremie fra 2020 til 2021 skyldes økning i bilsalget og med stadig større innslag av elbiler. I Finans Norge sin statistikk skilles det ikke på elbil eller ikke, men i TFF-portalen (se nedenfor) kan en se hvor stor andel av nybilsalget som nå har elektrisk ‘drivstoff’ i Norge. For øvrige produktområder er det en kombinasjon av volumvekst og prisøkning. Gruppen person privat inneholder ulykke, barneforsikring og noe individuelle avtaler på behandlingsforsikring. Person næring består hovedsakelig av lovpålagt yrkesskadeforsikring og persondekninger utover loven, samt mye behandlingsforsikring. Spesial privat inneholder kjæledyr, reiseforsikring og fritidsbåt og eierskifte. Mens ansvar, transport og fiskeoppdrett ligger i gruppen spesial næring.     

Figuren nedenfor viser nyregisterte personbiler i 2021 fordelt på drivstoff-type. Totalt var det 57 prosent av nybilsalget i 2021 som var elektrisk, hvor Vestland fylke hadde den største andelen med 67  prosent, tett fulgt av Oslo med 63 prosent. I 2020 var tilsvarende andeler 55 prosent elektrisk i Vestland og 52 prosent i Oslo. Minst andel er det i Troms og Finnmark med 43 prosent i 2021, men andelen har økt fra 29 prosent i 2020. 

Mer kan leses her https://www.tff.no/statistikk/