Naturskadeforsikring - Norsk Naturskadepool

168 NFT 2/1994 Kort historikk ”En vår ble alting revet bort av flommen. De slap derfra med livet. Arm og nøgen han tog på rydningsværket fat på ny, og inden høsten kom, steg atter røgen i fra en fjeldgård, lagt i bedre ly. I ly? For flommen, ja, — men ej for bræen; to år derefter lå den under sneen.” Dette sitatet fra Peer Gynt viser at naturska- der er noe man alltid har måttet regne med, og opp gjennom tiden har Norge vært rammet av mange naturkatastrofer som har voldt omfat- tende skader. Det kan dreie seg om storm, stormflod, skred, flom, oversvømmelse m.v. Ved forskjellige anledninger har naturlig nok spørsmålet om å etablere en ordning med erstatning for én eller flere typer av slike skader vært reist. På bakgrunn av store øde- leggelser ved november-stormene i 1896 i Lofoten ble det således i Stortinget tatt til orde for at Norges Brannkasse, mot en ekstra pre- mie, skulle gi dekning mot stormskader. I første omgang ble forslaget ikke fulgt opp, Naturskadeforsikring Norsk Naturskadepool av advokat Erling Rikheim, tidligere direktør i Norges Forsikringsforbund og styremedlem i Norsk Naturskadepool Siden 1. januar 1980 har vi hatt lovfestet naturskadeforsikring i Norge. For- sikringsordningen bygger på et dobbelt solidaritetsprinsipp. På forsikringstaker- siden medfører solidariteten at alle som har brannforsikring også må tegne naturskadeforsikring, og premiesatsen er den samme uten hensyn til risiko. Alle selskaper som overtar brannforsikring er forpliktet til å være medlem av Norsk Naturskadepool, og solidariteten selskapene imellom innebærer at poolen utlig- ner samtlige naturskadeerstatninger mellom selskapene i forhold til de respektive selskapers samlede brannforsikringssummer. I artikkelen gis en kort oversikt over bakgrunnen for etableringen av naturskadeforsikringen og opprettelsen av Norsk Naturskadepool. Videre redegjøres for en del viktige punkter i Naturskade- poolens virksomhet siden etableringen i desember 1979. men fra 1. juli 1920 ble det åpnet mulighet for å tegne en begrenset naturskadeforsikring i Brannkassen omfattende skader på bygning forårsaket ved skred, oversvømmelse, flom, storm og stormflod. Parallellt med dette opp- nevnte Justisdepartementet i 1918 en komité for å behandle spørsmålet om forsikring mot skade på jord og skog m.v. voldt av storm, stormflod, skred e.l. Komitéen konkluderte imidlertid med at det var liten utsikt til å få etablert en alminnelig forsikringsordning på dette felt, og ville heller ikke foreslå en tvung- en offentlig forsikringsordning for naturska- der. I 1929 ble imidlertid fondet til avhjelp av skader ved flom-, skred- og andre naturulyk- ker — ”Naturkatastrofefondet” — opprettet. Dette fond som ble finansiert delvis av staten, delvis av de berørte fylker og kommuner, ytet en begrenset erstatning ved naturkatastrofer. I 1954 ble det fremsatt privat lovforslag om en offentlig gjensidig naturskadetrygd, med obligatorisk forsikring for private eiere av 169 fast eiendom med påstående bygninger og løsøre. Forslaget ble behandlet av Landbruks- departementet, som også rådspurte forsik- ringsnæringen. Konklusjonen i departemen- tets innstilling av 1956 var at en slik trygd ikke lar seg gjennomføre etter alminnelige forsikringsmessige prinsipper, og man ville hverken anbefale en frivillig eller tvungen naturskadeforsikring. Departementet gikk derfor inn for å beholde det eksisterende fond, samtidig som en anbefaling om at det burde nedsettes et utvalg til nærmere bearbeidelse av saken ble enstemmig bifalt av Stortinget. Som et resultat av dette fikk vi lov av 9. juni 1961 (om erstatning for naturskade m.v.) hvor- ved bl.a. Statens Naturskadefond ble oppret- tet. Det var imidlertid satt forholdsvis sterke begrensninger på erstatningene fra Naturska- defondet; Maksimal erstatning var således normalt kr 270.000,–, og innen forsikrings- næringen ble det arbeidet videre med planer om å etablere en naturskadeforsikring, enten som en frivillig ordning eller obligatorisk knyttet til brann/kombinert forsikring. Men arbeidet ble innstilt da Naturskadeutvalget ble oppnevnt ved Kgl. res. av 28. mai 1971. Utvalgets mandat omfattet foruten revisjon av naturskadeloven, bl.a. også å vurdere om og i hvilken utstrekning dekning av naturska- der bør søkes løst ved forsikring. Forsikrings- næringen var representert i utvalget ved di- rektør Finn Reid. Utvalgets innstilling ble avgitt 20. desember 1973, og fire av fem utvalgsmedlemmer gikk inn for en ordning med dekning av naturskade gjennom for- sikring. Ot.prp. ble fremmet 30. mars 1979, med forslag om at forsikring av ting mot brannska- de også skal omfatte naturskade, dersom ska- den på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Ny lov ble vedtatt 8. juni 1979 med ikrafttreden fra 1. januar 1980. Ved lovendringen fulgte man i det alt vesentlige Odelstingsproposisjonen (Ot.prp. nr. 46 (1978—79)), som igjen stort sett bygget på innstillingen fra det nedsatte utvalg (NOU 1974:9). Bestemmelsen om naturskadeforsikring ble etter forslag fra Norges Forsikringsforbund tatt inn i forsikringsavtaleloven ved tilføyelse av §§ 81 a) — d). Forholdet mellom naturska- deforsikringen og Statens Naturskadefond ble regulert gjennom endringer i lov om erstat- ning for naturskader. Da vi fikk ny lov om forsikringsavtaler av 16. juni 1989 ble bestemmelsen om naturska- deforsikring tatt ut, og vi fikk isteden en egen lov — også av 16. juni 1989 — om naturska- deforsikring. Denne lov har i det alt vesentli- ge samme innhold som de tidligere bestem- melser i FAL §§ 81 a) — d). Særskilte trekk ved naturskadeforsikringsordningen I tråd med innstillingen fra Naturskadeutval- get er naturskadeforsikringen obligatorisk knyttet til brannforsikring. Hovedbestemmel- sen har man i § 1, første ledd i lov om na- turskadeforsikring (tidligere FAL § 81 a): ”Forsikring av ting mot brannskade, skal også omfatte naturskade på ting i Norge, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring.” Videre defineres naturska- de som ”skade som direkte skyldes naturulyk- ke, så som skred, storm, flom, stormflod, jordskjelv eller vulkanutbrudd”. Denne be- stemmelse må ses i sammenheng med § 7 i naturskadeloven, som etter endring i 1979 har denne ordlyd: ”Dersom skadelidte kan få ska- den dekt av forsikring eller det var adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning, kan skadelidte ikke kreve erstatning etter loven her.” I § 1, annet ledd gjøres visse unntak fra naturskadedekningen. Selskapet svarer såle- des ”likevel ikke for naturskade på skog eller avling på rot, varer under transport, motor- vogn og tilhenger til bil, luftfartøy, skip og 170 småbåter, fiskeredskap på fartøy eller i sjøen, utstyr for utvinning av olje, gass eller andre naturforekomster på havbunnen. Selskapet svarer heller ikke for naturskade som alene rammer taktekning eller antenner, skilt o.l. festet til byggverk. Kongen kan bestemme at andre gjenstander helt eller delvis skal unntas fra naturskadeforsikring etter leddet her”. I § 3, tredje ledd er det bestemmelse om at naturskadeerstatningen kan settes ned eller helt falle bort, når skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak kon- struksjon, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang. Videre har man i fjerde ledd bestemmelse om at hvis det er oppført byggverk på område med tinglyst byggeforbud etter foranstaltning av naturskadefondet, gis ikke erstatning for byggverk som senere er oppført på dette om- rådet eller for løsøre i slikt bygg. Etter naturskadeforsikringslovens § 2 kan spørsmålet om det foreligger naturskade etter § 1 første ledd, eller om betingelsene for ned- settelse eller nektelse av erstatning etter § 1, tredje ledd er til stede, av sikrede eller fors- ikringsselskapet forelegges ankenemnda for Statens Naturskadefond. Dette er en nemnd på 5 medlemmer oppnevnt av Kongen. For- mannen og varaformannen skal oppfylle krav- ene for å være høyesterettsdommer. For ar- beidet i nemnda gjelder forvaltningslovens regler. I § 3 i loven om naturskadeforsikring er det bestemmelse om at sikrede for hver naturska- dehendelse skal bære en egenandel som fast- settes av Kongen. Egenandelen er i dag kr 4.000,–. Videre skal etter § 3, annet ledd forsikringsselskapenes samlede ansvar ved en enkelt naturkatastrofe begrenses til et beløp som fastsettes av Kongen. Fra 1. januar 1993 var dette beløp 1.200 millioner kroner og fra 1. januar 1994 er beløpet forhøyet til 1.800 millioner. Blir skadene større en grensebelø- pet, kan det foretas forholdsmessig reduksjon av erstatningsbeløpene. I naturskadeforsikringslovens § 4 er det så bestemmelse om at ”de skadeforsikringssel- skaper som etter § 1 erstatter naturskade, skal være medlemmer av en felles skadepool”. Denne skadepool skal også være kontaktledd mellom forsikringsbransjen og Statens Na- turskadefond. Skadepoolen utligner naturska- deerstatningene mellom selskapene. Utlig- ningen skal skje på grunnlag av forsikrings- summer eller forsikringspremier etter nær- mere bestemmelse av Kongen. Kongen er også bemyndiget til å fastsette nærmere in- struks for skadepoolens virksomhet. Endelig er det i § 5 bestemmelse om at reglene i loven eller forskrift gitt i medhold av loven ikke kan fravikes til skade for sikrede. Etableringen av Norsk Naturskadepool Etter at loven var vedtatt, og det ble klart at det skulle etableres en felles skadepool, ble arbei- det med opprettelsen av Norsk Naturskade- pool satt igang for alvor. Spørsmål vedrøren- de Naturskadepoolen ble behandlet både i Skadeforsikringsselskapenes Forening (Ska- for) og i Norges Forsikringsforbund (den gang Norske Forsikringsselskapers Forbund), samt i kontaktutvalget som var et samarbeidsorgan mellom de selskaper som var med i tariffsam- arbeidet i Skafor og de selskaper som sto utenfor dette samarbeidet, i første rekke Nor- ges Brannkasse, Gjensidige og Samvirke. Etter forslag fra kontaktutvalget besluttet styret i Forsikringsforbundet å legge admini- strasjonen av Naturskadepoolen til Norges Forsikringsforbund. I betraktning av at samt- lige norske skadeforsikringsselskaper som tegnet brannforsikring var medlem av For- sikringsforbundet, syntes dette en naturlig løsning. Dessuten ble det etablert kontakt med de utenlandske selskaper som også skul- le være med i poolen. Det ble også oppnevnt en rekke forskjellige underutvalg til å forberede Naturskadepool- 171 ens virksomhet, slik at man kunne være best mulig forberedt når naturskadeforsikringen skulle settes ut i livet den 1. januar 1980. Et viktig ledd i etableringen var utarbeidel- sen av vedtekter for Norsk Naturskadepool. Disse vedtekter — instruks er lovens beteg- nelse — skal etter naturskadelovens § 4, tred- je ledd (tidligere FAL § 81 d) fastsettes av Kongen som senere har delegert myndigheten til Justisdepartementet. I forbindelse med utarbeidelsen av instruk- sen samarbeidet departementet med et utvalg fra forsikringsnæringen med direktør Finn Reid som formann. Av de øvrige utvalg som ble nedsatt til behandling av de mange organ- isatoriske spørsmål som måtte løses i forbin- delse med en forsikringsordning som skulle knyttes til all brannforsikring av ting i Norge kan nevnes: vilkårsutvalg, skadeutvalg, reas- suranseutvalg, utvalg for utarbeidelse av in- struks for innmelding av skader, systemut- valg, utvalg for utforming av veiledning for saksbehandlere m.fl. Instruks for Norsk Na- turskadepool ble fastsatt ved Kgl.res. av 21. desember 1979. På det konstituerende møtet 5. desember 1979 ble det gitt en bred orientering om aktu- elle spørsmål i forbindelse med Norsk Na- turskadepool. Det ble også valgt styre på 8 medlemmer og like mange personlige vara- medlemmer. Direktør Finn Reid ble valgt til poolens første formann, og som nestformann ble valgt direktør Sverre Høgh Krohn. Det eneste vedtektsfestede utvalg, skadeutvalget, har 3 medlemmer og 2 varamedlemmer, og oppnevnes av poolens styre. Utvalgets første formann var brannskadesjef John Midttøm- me. Sekretær for Naturskadepoolens styre fra etableringen var direktør Erling Rikheim ved Forsikringsforbundets kontor. Han hadde også deltatt i det forberedende arbeidet. Forret- ningsfører Rolf Breider i Forsikringsforbun- det foresto regnskapene og ikke minst det omfattende arbeidet med skaderegistrering, utligning og avregning. Fra 1. januar 1984 ble administrasjonen av Naturskadepoolen over- tatt av Poolkontoret i forsikring, som i forbin- delse med endringer i organisasjonsstruktu- ren i norsk forsikring i 1983 var blitt en avdeling i Norges Forsikringsforbund. For- uten Poolkontorets sjef, direktør Stein Øyt- vedt, har spesielt sivilingeniør Bjørn Finstad og konsulent Ellen Gundersen arbeidet med saker vedrørende Naturskadepoolen. Finstad er også sekretær for Skadeutvalget. Styret Bestemmelser om Naturskadepoolens styre finnes først og fremst i instruksens § 15. Sty- ret velges av generalforsamlingen for to år ad gangen. Det består som nevnt av 8 styremed- lemmer med personlige varamedlemmer. Sty- ret leder Naturskadepoolens virksomhet, og skal herunder legge frem årsberetning og regn- skap, fastsette premier, inngå reassuranseav- taler, lede skadeavregningen og oppnevne skadeutvalg. For beslutningsdyktighet kre- ves at formannen eller nestformannen og minst 5 styremedlemmer eller varamedlemmer er til stede. I og med at styret består av så mange som 8 medlemmer, har de største selskaper helt siden stiftelsen hatt et styremedlem og et varamedlem, mens noen av styremedlemme- ne og varamedlemmene har vært fordelt på forskjellige mellomstore og mindre selska- per. Fra 1984 — da administrasjonen ble overtatt av Poolkontoret — har Norges Forsik- ringsforbund ved det som senere ble forbun- dets næringspolitiske avdeling hatt et med- lem og et varamedlem i poolstyret. Som det fremgår, har styret et omfattende ansvarsområde, og er gitt vide fullmakter. Foruten å lede virksomheten generelt, skal styret fastsette premien, inngå reassuranse- avtaler og lede skadeavregningen, alt helt sentrale ledd i Naturskadepoolens virksom- het. Det vil her føre for langt å gjennomgå alle de saker som har vært behandlet på styremø- 172 tene i de 14 år som er gått siden Naturskade- poolen begynte sin virksomhet. Enkelte av de viktigste områdene vil det imidlertid bli sett litt nærmere på i det etterfølgende. Det kan forøvrig nevnes at i 1983 ble direktør Lars Borge, UNI valgt som formann etter Reid. Borge ble i 1990 avløst av fagsjef John Midttømme, Storebrand, og fra 1993 er kon- serndirektør Lars Austin, Gjensidige formann i Naturskadepoolens styre. Skadeutvalget I henhold til instruksens § 17 skal skadeutval- get, som består av tre medlemmer og to vara- medlemmer, føre kontroll med de skader sel- skapene krever fordelt og ta nødvendig ini- tiativ ved store skader hvor flere selskaper og/ eller Naturskadefondet er involvert. Skadeut- valget har helt siden starten utgjort et meget viktig ledd i Naturskadepoolens virksomhet, og medlemmene har nedlagt et stort arbeide. Ikke minst har utvalget gjort en innsats i forbindelse med inntrufne katastrofeskader, hvor det bl.a. har stått for organisering av takseringsarbeidet, koordinering av skade- oppgjørene m.v. Av stor betydning har også vært utvalgets kontroll med og revisjon av skader som ønskes fordelt. Andre oppgaver utvalget har tatt hånd om er utarbeidelse av Håndbok i naturskadeforsikring til bruk for skadebehandlerne i selskapene. Videre har utvalget bl.a. utgitt Katastrofehåndbok og organisert kurser for selskapenes saksbehand- lere, takstmenn m.fl. Formenn i Skadeutval- get har vært John Midttømme frem til 31. desember 1981, Harald Hundstad til 31. mars 1988 og Arne Lycke fra 1. april 1988. Skadeutvalgets formann har sammen med representanter for Naturskadepoolens styre og administrasjon deltatt i de vedtektsfestede kontaktmøter mellom Naturskadepoolen og Statens Naturskadefond, hvor man har utveks- let informasjon og drøftet saker av felles inte- resse. I denne forbindelse kan også nevnes naturskadeforsikringslovens § 2, 1. ledd. Et- ter denne bestemmelse kan sikrede eller fors- ikringsselskapet forelegge for Ankenemnda for Statens Naturskadefond spørsmål om det foreligger naturskade, eller om betingelsene for nedsettelse eller nektelse av erstatning er til stede. Det kan tilføyes at i det alt overvei- ende antall saker som har vært forelagt, har Ankenemnda gitt forsikringsselskapet med- hold. Premiefastsettelse I henhold til instruksens § 11, 1. ledd skal premiesatsen fastsettes under hensyn til at den samlede premie over tid skal svare til Na- turskadepoolens og de enkelte selskapers ska- debeløp og administrasjonskostnader. Na- turskadepremien skal videre innkreves av alle selskaper etter samme sats. Grunnlaget for premieberegningen er forsikringssummene i brannforsikring, og naturskadeforsikringspre- mien skal spesifiseres som en særskilt post i polisene. For forsikringstyper hvor naturska- derisikoen er inkludert i den ordinære for- sikring, f.eks. smykkeforsikring eller maskin- forsikring som ikke omfatter brannrisiko, har poolstyret bestemt at forsikringen ikke skal inngå i utligningsgrunnlaget. Helt frem til 1. juli 1992 var det liten varia- sjon i premiesatsen, som vekslet mellom 0,08 promille og 0,10 promille. På grunn av de store utbetalinger i forbindelse med orkan- skadene 1. og 2. januar 1992 ble det fra 1.7.1992 nødvendig å øke satsen til 0.17 pro- mille. Det videre skadeforløp og sterkt stigen- de reassuransekostnader som følge av de store erstatningsutbetalinger, medførte en ytterli- gere økning til 0,25 promille med virkning fra 1. juli 1993. Etter naturskadeforsikringslovens § 3, før- ste ledd skal sikrede for hver hendelse som dekkes under naturskadeforsikringen bære en egenandel som fastsettes av Kongen. Egenan- delen var opprinnelig fastsatt til kr. 2.000, men ble fra 1. juli 1990 forhøyet til kr. 4.000. Det er den samme egenandel som regnes ved 173 erstatningsutbetalinger fra Statens Naturska- defond. Hittil har det vært beregnet en egenandel pr. forsikringstaker (forsikringsbevis). Skades flere bygninger f.eks. på et gårdsbruk, trekkes således bare en egenandel. Det samme gjelder en kommune, selv om kommunens forsikring omfatter en rekke bygninger som rammes av skaden. Dette kan i mange tilfelle slå urimelig ut. Man har derfor overveiet å etablere en ordning med en egenandel for hvert bruks- nummer eller matrikkelnummer, eventuelt en egenandel for hvert skadested (adresse), selv om skaden gjelder samme polise og forsik- ringstaker. I den senere tid har selskapene hatt pågang fra større forsikringstakere, spesielt industri- kunder som ønsker mulighet for høyere egen- andel i naturskadeforsikring. I brannforsikring er det som kjent adgang til å velge forhøyet egenandel mot rabatt i premien, og mange bedrifter har benyttet seg av denne mulighe- ten. Naturskadepoolen har overfor Justisde- partementet foreslått at det også gis anledning til forhøyet egenandel i naturskadeforsikring, samtidig som premien reduseres i forhold til den egenandel som velges. Det forutsettes at det ikke skal kunne velges høyere egenandel i naturskadeforsikring enn den egenandel som er valgt i brannforsikringen. Dersom den opptjente premie overstiger det enkelte selskaps forholdsmessige andel av de erstatningsutbetalinger som utlignes via Naturskadepoolen, samt reserven for uopp- gjorte skader (skadereserven), skal differan- sen avsettes til et særskilt naturskadefond i selskapet. Dette fond kan bare benyttes til dekning av fremtidige naturskader. Bestem- melser om dette finnes i instruksens § 11, hvor det også er regler om hvordan det skal forhol- des hvis et selskap overfører sin brannforsik- ringsportefølje til et annet selskap, eller hvis et selskap opphører. I første tilfelle skal natur- skadereserve og naturskadefond overføres til overtakende selskap. Ved opphør skal de sam- lede fond overføres til Naturskadepoolen for fordeling blant de øvrige medlemmer etter utligningsgrunnlaget for det år selskapets virk- somhet opphørte. Reassuranse I 1980 var det samlede ansvar for en naturska- dehendelse etter forsikringsavtalelovens § 81 c begrenset til 100 millioner kroner, men med adgang for Kongen til å regulere beløpet i samsvar med pris- og lønnsutviklingen. Med et såpass beskjedent maksimumsbeløp ble reassuransespørsmålet forholdsvis enkelt. For 1980 ble avtalt en excess of loss forsikring i Nordisk Gjenforsikringsselskap på 50 millio- ner kroner over 50 med premie kr. 450.000. Samme reassuransedekning ble også avtalt for 1981. Denne forsikring ble effektiv ved stormskaden over Rogaland og Sør-Norge 24. november 1981, med utbetaling fra reas- surandørene på kr. 10 millioner. Fra 1. januar 1982 ble maksimumsbeløpet pr. naturskadehendelse øket til 200 millioner. Reassuranseavdekningen i Baltica Nordisk Re (Nordisk Gjenforsikring) ble opprettholdt med 50 millioner over en egenregning på 50 millioner, mens ytterligere 100 millioner ble avdekket med 60% via engelsk megler og 40% gjennom et meglerfirma i Paris. Reassuranseavdekningen fortsatte etter noenlunde samme mønster frem til 1985, da maksimumsbeløpet pr. hendelse ble forhøyet til kr. 600 millioner. I den forbindelse ble egenandelen for naturskadepoolen øket til 75 millioner. Den øvrige dekning ble inndelt i flere layers, og det ble også innført en egen- regningsbuffer etter layer nr. 3. I forbindelse med reassuranseavtalene had- de Naturskadepoolens styre og administrasjon konsultert reassuranseeksperter fra de større selskaper. Etterhvert som maksimumsbelø- pet ble forhøyet og etter at reassuransen igjen ble aktuell etter storstormen på Østlandet 15— 19. oktober 1987, som resulterte i utbetalinger 174 fra reassurandørene på 287,3 millioner kro- ner, ble reassuranseutvalget aktivert og har i de senere år i stadig sterkere grad vært trukket inn i forbindelse med inngåelse av reassuran- seavtalene. Disse avtaler er forøvrig etter- hvert blitt stadig mer sofistikerte, og flere meglere og reassurandører er med på oppleg- get. De store skader ved nyttårsstormen 1992 medførte utbetalinger fra reassurandørene på kr. 765 millioner. Dessuten er det foretatt betydelige forhøyelser av maksimumsbelø- pene pr. hendelse, som fra 1. januar 1992 var 1 milliard kroner, fra 1. januar 1993 1,3 mil- liarder og fra 1. januar 1994 er maksimums- beløpet 1,8 milliarder kroner. For også å dekke inn oppgjørskostnader ble reassuransepro- grammet for 1993 maksimert til 1,5 milliar- der kroner — egenandel 265 millioner kroner — og for 1994 til 2 milliarder kroner — egenandel 300 millioner kroner. Forhøyelsen av grensebeløpene og den store belastning på reassurandørene i forbindelse med nyttårs- stormen 1992 har ført til betydelig økning av reassuransepremien, som for 1993 utgjorde 243 millioner kroner og for 1994 kr. 237,8 millioner. Forøvrig vises til tabell hvor det også er gitt en oversikt over utviklingen når det gjelder reassuransepremien. Formann i Reassuranseutvalget er direktør Jon Harald- stad, Gjensidige. Bl.a. med henblikk på et sikrere grunnlag for vurdering av reassuransebehovet har Na- turskadepoolen ved flere anledninger gjen- nom engasjerte konsulenter søkt å anslå po- tensialet for naturskader i Norge og få estima- ter for P.M.L. (størst mulig skade) i naturska- deforsikring. Grunnlagsmaterialet er imidler- tid ikke tilstrekkelig til at et slikt anslag kan få noen høy grad av sikkerhet. Det kan forøvrig nevnes at på europeisk plan har man gjennom Comité Européen des Assurances tatt opp tilsvarende spørsmål. Bl.a. drøftes eventuell sammenheng mellom det økende antall natur- skader de senere år og eventuelle klimaend- ringer. Fradrag for svak konstruksjon Et forhold som har voldt en del problemer og som relativt ofte har vært behandlet på sty- remøtene er spørsmålet om avkortning for svak konstruksjon. Etter bestemmelsen i na- turskadeforsikringslovens § 1, tredje ledd, tid- ligere FAL § 81 a kan naturskadeerstatning settes ned, eller falle bort når skadens inntre- den eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang. I lovens motiver er det dessuten påpekt at naturskadelovens intensjoner ved erstatnings- oppgjør må bli opprettholdt også når dek- ningen skal skje ved forsikring. Videre er det presisert at forsikringsselskapenes praksis ikke må svekke grunnlaget for fondsstyrets bestre- belser på å forebygge naturskade. På denne bakgrunn har selskapene søkt å finne frem til en objektiv vurderingsnorm for fradrag ved svak konstruksjon. Var det skadede objekt svakt i relasjon til den aktuelle naturskadeår- sak, antok man at det var grunnlag for fradrag for svak konstruksjon, selv om det ikke skulle være noe å bebreide konstruktør eller eier. Eventuelle subjektive forhold hos forsik- ringstaker eller skadelidt, så som dårlig ved- likehold eller manglende tilsyn m.v. kan også føre til avkortning på subjektivt grunnlag. Med naturskadeforsikring etablert ved lov, obligatorisk knyttet til brannforsikring og med utligning av erstatning gjennom en felles ska- depool, var det viktig også å få ensartede skadeoppgjør. På grunnlag av forslag fra ska- deutvalget ble det derfor bl.a. trukket opp retningslinjer for fradrag for svak konstruk- sjon. Fradrag for svak konstruksjon på objek- tivt grunnlag ble således ikke foretatt når skaden var under kr. 20.000. For overskyten- de beløp hadde man som standard anbefalt 10% fradrag. Forelå subjektive forhold som dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller at ska- 175 delidte ikke hadde gjort hva han kunne for å forebygge skaden eller hindre dens omfang, er det ikke noe slikt minstebeløp. Det kan tilføyes at en rekke avkortningsavgjørelser har vært innbragt for ankenemnda i Statens Naturskadefond, og i det alt overveiende an- tall saker har ankenemnda opprettholdt forsik- ringsselskapets avkortningsavgjørelse. Selv om den praktiserte avkortningsord- ning utvilsomt var i tråd med lovens bestem- melser og på linje med naturskadefondets praksis, var det ikke til å unngå at enkelte forsikringstakere ikke var fornøyd med av- kortningsavgjørelsene. Man hadde fått en bygning oppført av fagfolk eller eventuelt kjøpt et hus som forutsattes å være i orden. For de fleste var det i slike tilfelle liten mulighet til å kontrollere om det forelå svak konstruk- sjon. Ikke minst på grunn av det store antall skader ble dette aktualisert etter nyttårsstor- men 1992. Spørsmålet ble også tatt opp i Stortinget, og justisministeren ga da uttrykk for at det også burde tas hensyn til skadelidtes subjektive forhold ved vurderingen av spørs- målet om avkortning på grunn av svak kon- struksjon. På denne bakgrunn fremmet Justis- departementet i et høringsnotat datert juli 1993 forslag om en presisering av bestem- melsen om avkortning i naturskadeforsikrings- lovens § 1, tredje ledd og i naturskadelovens § 14, annet ledd nr. 3 c. Den foreslåtte nye tekst i naturskadeforsikringsloven § 1, tredje ledd, annet punktum er: ”Ved vurderingen av om avkorting skal skje på grunn av svak konstruksjon, skal det tas hensyn til den ska- delidtes forutsetninger for å innse hvilke krav som må stilles, hans mulighet for utbedring av mangelen, hans økonomiske evne og forhold- ene ellers.” Overfor Justisdepartementet hadde Fors- ikringsforbundet på forhånd gitt uttrykk for at man var enig i at det ble foretatt en endring eller presisering på dette punkt. Forsikrings- selskapene hadde som nevnt, på samme måte som naturskadefondet i sine retningslinjer for skadeoppgjør, lagt til grunn de regler man mente var etablert gjennom lov og forarbei- der. Forsikringsbransjen var imidlertid ikke interessert i å opprettholde en praksis som kunne oppfattes som urimelig av forsikringsta- kere og skadelidte. Overfor Justisdepartemen- tet har man derfor gitt sin fulle tilslutning til forslaget om en endring på dette punkt, hvor det legges større vekt på det subjektive mo- ment. Det kan forøvrig tilføyes at i oven- nevnte høringsnotat uttaler Justisdepartemen- tet at man ikke har grunnlag for å si at forsik- ringsbransjens praksis har vært i strid med ordlyden i lovens avkortningsbestemmelser. Skadeutligning og skadeavregning Som nevnt, skal alle selskaper som erstatter naturskade være medlem av Naturskadepool- en, og poolen utligner naturskadeerstatninge- ne mellom selskapene. Utligningsgrunnlaget er selskapenes forsikringssummer i brann- forsikring pr. 1. juli i skadeåret. Ordningen innebærer at alle selskaper bærer sin for- holdsmessige andel av inntrufne naturskader. Utligningen foretas således uavhengig av hvor mange av selskapets forsikringstakere som rammes av den aktuelle skadehendelse. I og med at alle som tegner brannforsikring også må betale samme naturskadepremie uten hen- syn til hvilken risiko forsikringsobjektet re- presenterer, får man således et lovfestet soli- daritetsprinsipp som omfatter både forsikrer og forsikret. Selskapene skal innen den 5. i hver måned sende oppgave over inntrufne naturskader i foregående måned. Innmeldte skader regis- treres i Naturskadepoolens edb-anlegg, og utligning foretas på grunnlag av de erstat- ninger medlemsselskapene har utbetalt inklu- sive renter og omkostninger. Dessuten forde- les Naturskadepoolens kostnader og det gjøres 176 fradrag for eventuelle innbetalinger fra reas- surandørene. Skadeutligningen skjer for det enkelte kalenderår (skadeårgang). Skadeavregningen skjer kvartalsvis på grunnlag av de innkomne oppgaver fra sel- skapene over utbetalinger. Ved utgangen av hvert kvartal sender Naturskadepoolen mel- ding til hvert av de deltagende selskaper med oppgave over foretatte utbetalinger, gjenstå- ende reserve, sum utbetalinger og gjenståen- de reserver, selskapets andel av de totale ska- der, utbetalinger og reserver, samt kontout- skrift som viser hva selskapet skal betale eller ha tilbake pr. beregningsdato. Innbetalinger til Naturskadepoolen på grunnlag av kontoutskriften skal foretas innen to uker fra beregningsdato, mens selskaper som har penger tilgode får disse innen fire uker. I særlige tilfelle, f.eks. ved store skader, kan styret beslutte at det skal foretas avregninger utenom de fastsatte kvartalsoppgjør. I tillegg til erstatningene dekker Naturska- depoolen oppgjørskostnader som takstutgif- ter, reise- og diettgodtgjørelse og nødvendige honorarer. Videre dekkes selskapenes egne oppgjørskostnader etter satser fastsatt i ved- tektene. Satsene er 3% av erstatningsbeløpet inklusive renter og kostnader, dog minst kr. 1.500. For den del av skaden som overstiger 200.000 ved samme naturulykke reduseres satsen til 1%. Dersom selskapenes forsikringsvilkår om- fatter skader som forsåvidt skyldes naturkref- tenes påvirkning, men som ikke omfattes av lovens naturskadebegrep, skal slike skader ikke belastes Naturskadepoolen. Det kan f.eks. være skader forårsaket av vind som ikke er storm eller vannskader som skyldes hendelser som ikke omfattes av lovens naturskadebe- grep. Naturskadeforsikringen omfatter som tidli- gere nevnt bare skader på ting. Interessedek- ninger som avbruddsforsikring, forsikring av ekstrautgifter, riving og rydding, prisstigning etter skade etc. dekkes således ikke. For sum- løse forsikringer som kollektive hjemforsik- ringsordninger fastsetter poolens styre på grunnlag av kontakt med vedkommende sel- skap eller organisasjon en gjennomsnittlig forsikringssum som legges til grunn ved forde- lingen. Det kan nevnes at for 1994 er for- sikringssummen for LO’s kollektive hjem- forsikring i Samvirke fastsatt til kr. 304.086, med premie kr. 76 og for de kollektive forsik- ringsordninger for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Lærerlaget m.fl. henholdsvis kr. 387.972 og kr. 97. Enkelte ganger har det oppstått spørsmål om hvilke objekter som kan brannforsikres og dermed også være dekket mot naturskade. I lovens § 1, annet ledd er det som nevnt oven- for gjort konkrete unntak fra naturskadedek- ningen, f.eks. for skog, avling på rot, motor- vogn, skip og båter, fiskeredskap i sjøen m.v. Dette er ting som vanligvis kan dekkes gjen- nom annen forsikring eller som man, på grunn av objektets spesielle beskaffenhet, ikke har ønsket at naturskadeforsikringen skal omfat- te. Av lovens forarbeider fremgår videre at naturskadeforsikringen normalt forutsettes å dekke ting som det er naturlig å brannforsikre. Det heter videre i innstillingen fra Naturska- deutvalget, side 7 at ”skade på jord og andre eiendeler som det ikke er aktuelt å brannfor- sikre, vil falle utenfor forsikringsordningen...”. Dette innebærer at man ikke kan tegne brann- forsikring på ting som ikke er utsatt for brann- risiko, for derved å skaffe seg naturskadedek- ning. Det kan bl.a. gjelde murarrangementer som ikke er del av bygning, stenkaier, opp- drettsfisk i sjøen o.l. som ikke er uttrykkelig nevnt i § 1, annet ledd, men som det vanligvis ikke er noen grunn til å forsikre mot brann. I tilfelle hvor slike objekter allikevel har vært forsikret og skade inntruffet, har det vært antatt at erstatning ikke kan utlignes via Na- turskadepoolen. 177 Konkurransen fra utenlandske selskaper — EØS Konkurransen fra utenlandske selskaper og problemer i forbindelse med dette ble ikke ansett for å være av særlig stor betydning i naturskadepoolens første år. Spørsmålet ble imidlertid etterhvert mer aktuelt, særlig etter at vi fikk ny lov om forsikringsvirksomhet i 1988 og ny forsikringsavtalelov i 1989. For- sikringsvirksomhetslovens § 2—4 åpner ad- gang for megling til utlandet av skadeforsik- ring i tilknytning til næringsvirksomhet. Tid- ligere var slik megling bare tillatt for sjø- og oljeforsikring. Selv om det også før den nye lovgivning var adgang for norske forsik- ringstakere til på eget initiativ å tegne skade- forsikring direkte i utenlandsk selskap, er situasjonen nå allikevel blitt vesentlig endret. I forskrift til § 2—4 er skadeforsikring i næringsvirksomhet definert som forsikring tegnet av foretak med ansatte som tilsvarer minst 10 årsverk eller har en årsomsetning på minst 50 millioner kroner. Den økende internasjonalisering og etable- ringen av EØS har også ført til sterkere foku- sering på muligheten for å tegne forsikring i utlandet. Når det gjelder naturskadeforsik- ring kan dette by på enkelte problemer. En forsikringstaker som tegner forsikring i uten- landsk selskap som ikke er etablert i Norge, risikerer å ikke få dekning for naturskader, og Naturskadepoolen som er basert på at alle skal betale naturskadepremie med samme premie- sats får sitt inntektsgrunnlag svekket. Etter FAL § 1—3 kan lovens bestemmelser fravikes ved forsikring i tilknytning til næringsvirksomhet. Her er næringsvirksom- het definert som foretak som oppfyller minst to av følgende vilkår: 1) har mer enn 250 ansatte, 2) har en omsetning på minst 100 millioner NOK, 3) har eiendeler ifølge siste balanse på minst 50 millioner NOK. Dette svarer til definisjonen av store risikoer i EF’s regelverk. Etter at Norge er blitt medlem av EØS kan det også reises spørsmål om Naturskadepool- en rammes av EF’s (og EØS’) regler om konkurranseregulerende sammenslutninger og monopoler. Når det gjelder EØS kan videre nevnes at foruten EF’s forsikringsdirektiver, som også får virkning for de EFTA-stater som er med i EØS, er det etablert lovvalgsregler. Disse går i grove trekk ut på at større virksom- heter fritt kan avtale hvilket lands rett som skal gjelde for forsikringen. I forbrukerfor- hold vil imidlertid regelen være at man skal anvende enten loven der forsikringstaker er bosatt, eller loven på det sted hvor forsik- ringsgjenstanden befinner seg. Som det vil fremgå, synes rammevilkårene for naturskadeforsikring og for Naturskade- poolens virksomhet ikke lenger helt klare og entydige. Det er forsåvidt naturlig at norske virksomheter som ikke anser seg særlig utsatt for naturskade ønsker å tegne brannforsikring i utlandet for å redusere, eventuelt helt unngå, å betale naturskadepremien. Når forsikringen omfatter naturskade, kan premien i såfall fast- settes i forhold til den naturskaderisiko som foreligger. Det kan også by på andre fordeler å tegne forsikringen i selskap som ikke er bundet av reglene i naturskadeforsikringslo- ven. Man kan da avtale større egenandeler, og det er heller ingen maksimumsgrense for sam- let erstatning for hver enkelt hendelse. Velger man å ha forsikring i utlandet som ikke omfat- ter naturskade, er det i praksis i dag lite som kan gjøres med det. Ut fra de grunnleggende forutsetninger for lov om naturskadeforsikring er det selvsagt uheldig at en forsikringstaker selv kan velge om han ønsker å bidra til en ordning som er basert på solidaritet mellom alle forsikringsta- kere i Norge. Dessuten vil en slik utvikling innebære konkurranseulempe for norske sel- skaper som ikke står fritt i å tilpasse premien til risikoen, og som også ellers, i motsetning til det utenlandske selskap, er bundet til å følge en rekke bestemmelser. I verste fall kan 178 nettopp det føre til at de norske selskaper får en sterk overvekt av dårlige risikoer, og dette kan på lengre sikt sette hele naturskadeforsik- ringsordningen i fare. For i noen grad å dem- me opp for konkurransen fra utlandet, har de norske selskaper i stadig større utstrekning tegnet brannforsikring på første risiko. Der- ved reduseres forsikringssummen som er grunnlag for beregning av naturskadepremien. Også dette vil imidlertid etterhvert kunne uthule grunnlaget for naturskadeforsikring- en. Som det fremgår av foranstående, har ut- viklingen med konkurransevridning og inter- nasjonalisering ført til en rekke problemer for naturskadeforsikringsordningen. Dette har av Norsk Naturskadepools styre vært tatt opp med Justisdepartementet, med påpeking av at dersom man ønsker å opprettholde naturska- deforsikringsordningen, må det treffes tiltak for å gjenopprette balansen i markedet. De- partementet har vurdert saken i forbindelse med behandlingen av tilpasning av norsk lov- givning til EF’s 3. generasjonsdirektiver for forsikring. I et høringsnotat av 19. januar 1994 har departementet i denne sammenheng bl.a. tatt opp en rekke forhold vedrørende naturskadeforsikringen. I notatet fastslår departementet at den av- talefrihet som er forutsatt i direktivet må stå tilbake for det man anser som internasjonalt ufravikelige regler om tvungen naturskade- forsikring. Dette innebærer at det fortsatt vil være norske regler som skal legges til grunn ved naturskadeforsikring av ting i Norge. På denne bakgrunn har Justisdepartementet fore- slått enkelte endringer i loven om naturskade- forsikring. For utenlandske selskaper som er etablert ved filial (generalagent) i Norge, blir det forsåvidt ingen endringer. Når det gjelder EØS-selskaper som under hjemlandskontroll skal utøve fri tjenesteytelse over landegrens- ene og på dette grunnlag tegne brannfor- sikring inkludert naturskadeforsikring i Nor- ge, antar departementet at forholdet omfattes av artikkel 45, 2 i 3. skadeforsikringsdirektiv. Dette innebærer at norske myndigheter kan kreve at selskapet på linje med foretak som har konsesjon i Norge skal være medlem av og delta i ordninger som skal sikre utbetaling av erstatningskrav til sikrede. Konsekvensen blir at disse selskaper kan pålegges å være medlem av Norsk Naturskadepool. Det gjen- står så tegning av forsikring, vanligvis via megler, til forsikring i selskap utenfor EØS eller til selskap i EØS-land som ikke driver aktiv markedsføring i Norge. Her kan det oppstå både kontrollproblemer og overfor selskaper i land utenfor EØS også håndhevel- sesproblemer. Men Justisdepartementet me- ner at man også i disse tilfeller må søke å opprettholde den solidaritet som ligger til grunn for hele den norske naturskadeforsik- ringsordning. Man antar imidlertid at det ikke vil være formålstjenlig å pålegge de selskaper det her gjelder å være medlem av Naturskade- poolen. Det er derfor i høringsnotatet foreslått at norske foretak som tegner forsikring i et selskap som ikke er med i poolen, må melde fra til Naturskadepoolen om dette med oppga- ve over forsikringssummen. På dette grunn- lag skal det så beregnes en naturskadeavgift som skal svare til den naturskadepremie som ellers betales. Unnlatelse av å melde fra med- fører straffansvar (bøter). Den avgift som betales på denne måte forutsettes å gå inn i et særskilt fond i Norsk Naturskadepool. Overensstemmende med det som er skissert ovenfor har departementet laget utkast til nød- vendige endringer i naturskadeforsikringslo- vens §§ 1, 4 og 5. Det gjenstår selvsagt å finne frem til prakti- ske og rasjonelle metoder for gjennomføring av den skisserte ordning. Departementet for- utsetter at Naturskadepoolen skal gis myndig- het til å gjennomføre nødvendige kontrolltil- tak m.v. Det kan også reises spørsmål om hva som skal gjøres hvis fondet etablert gjennom avgiften på de rene utenlandske forsikringer blir oppbrukt. I denne sammenheng er det nok 179 nærliggende å tenke at det kan bli tale om en garantiordning i likhet med den man har ved trafikkforsikring og yrkesskadeforsikring. Naturskadepoolens styre har ennå ikke tatt standpunkt til forslagene i høringsnotatet fra Justisdepartementet, og det vil også bli inte- ressant å se hva andre høringsinstanser mener om saken. Avsluttende bemerkninger I forbindelse med storstormen på Nord-Vest- landet nyttår 1992 ble naturskadeforsikringen gjenstand for stor mediafokusering. Myndig- heter og publikum fattet interesse for na- turskadeforsikring og Naturskadeforsikrings- poolen. Særlig kom avkortningspraksis i søke- lyset (se ovenfor). Det var ikke merkelig at saken vakte interesse. Dette var den største naturkatastrofe siden Naturskadepoolen ble etablert, og den verste orkan man hadde hatt i Norge siden systematiske målinger ble påbe- gynt i 1866. Antall skader løp opp i nesten 30.000, og det innebar at et stort antall perso- ner ble berørt av orkanen og dens virkninger. Som nevnt ovenfor var selskapenes samle- de ansvar for en enkelt naturkatastrofe med virkning fra 1. januar 1992 forhøyet til 1 milliard kroner. T.o.m. 31. desember 1991 var grensebeløpet 800 millioner kroner. Et- terhvert som skademeldingene strømmet på, ble det klart at også grensen på 1 milliard ville bli overskredet. Dermed ble spørsmålet om selskapene skulle holde fast ved begrensning- en aktualisert. Naturskadepoolens styre drøf- tet saken, og fant at det som et fagstyre ikke kunne avgjøre en sak av så stor prinsipiell og næringspolitisk betydning. Dette var noe som måtte avgjøres av selskapenes øverste ledel- se, eventuelt gjennom samarbeid i Forsikrings- forbundet. Samtidig ble det pekt på de mange forskjellige praktiske vanskeligheter en av- kortning ville medføre. Saken ble også drøftet med myndighetene, og resultatet ble at fors- ikring påtok seg å dekke skaden fullt ut, til tross for at disse samlet nådde opp i nesten 1,3 milliarder kroner. Samtidig ble det drøftet hva som kunne gjøres hvis det i løpet av året skulle inntreffe ytterligere skader som over- steg maksimumsgrensen, og man kom forså- vidt frem til en forståelse med myndighetene på dette punkt. Spørsmålet ble imidlertid hel- digvis ikke aktuelt. Men de store utbetalinger og den kraftige økning i reassuransepremien som skaden førte til, gjorde det som tidligere nevnt nødvendig med en betydelig forhøyelse av naturskadeforsikringspremien. Orkankatastrofen ble også gjenstand for en interpellasjonsdebatt i Stortinget, hvor det ble utvist meget retorikk. Det var særlig avkort- ningspraksis, skadetaksering og takstmanns- apparatet som ble behandlet. At selskapene hadde utbetalt nærmere 300 millioner kroner mer enn de var forpliktet til, ble derimot overhodet ikke nevnt. Når det gjelder avkort- ningspraksis hvor forsikringsselskapene for- såvidt var på linje med Statens Naturskade- fond, vises til omtale ovenfor. Samtidig med de diskusjoner stormkata- strofen utløste, hadde man i Naturskadepoo- len og i Norges Forsikringsforbund drøftelser av de problemer den økende konkurranse fra utenlandske selskaper som ikke var bundet av bestemmelsene i naturskadeforsikringsloven medførte. Det ble bl.a. reist spørsmål om man kunne opprettholde Naturskadepoolen i dens nåværende form. Dette skulle imidlertid være mulig, hvis de retningslinjer som er trukket opp i Justisdepartementets høringsnotat blir vedtatt og man finner frem til adekvate orga- nisasjonsmessige løsninger. Som det fremgår av foranstående, har ut- viklingen de siste par år ført til en stadig sterkere fokusering på næringspolitiske spørs- mål i forbindelse med naturskadeforsikring og Naturskadepoolens virksomhet. Dette for- hold ble reflektert ved valget av styre på årsmøtet 16. juni 1993. For å gi styret en sterkere næringspolitisk profil, ble således 180 medlemmene av Forsikringsforbundets ho- vedutvalg skadeforsikring valgt inn i Na- turskadepoolens styre. Så gjenstår det bare å se om man kan finne løsninger på de foreliggende problemer, slik at vi fortsatt kan ha en naturskadeforsikrings- ordning som både forsikringstakerne, sam- funnet og forsikringsselskapene er tjent med. Referanser Thor Bryn og Ole Hope: Naturskadeforsik- ring, 1957 NOU 1974:9 Erstatning for naturskade Ot.prp. nr. 46 (1978—79) Om lov om end- ringer i lov av 9. juni 1961 nr. 24 om erstat- ning for naturskader m.v. Årsberetninger fra Norsk Naturskadepool Norsk Naturskadepool Oversikt pr. 31.12.93 År Premie Reass.- Adm.- Anmeldt Utbet. Skade- Hittil be- premie kostn. skade skade reserve lastet re- assurandør 1980 105,7 0,5 0,6 43,7 43,7 0,0 1981 123,5 0,9 0,9 107,2 107,2 0,0 10,0 1982 142,9 1,7 0,6 74,2 74,2 0,0 1983 200,5 2,4 0,9 82,4 82,4 0,0 1984 214,1 3,2 0,7 29,0 29,0 0,0 1985 228,2 7,0 0,9 89,9 89,9 0,0 1986 244,3 9,0 1,2 52,5 52,5 0,0 1987 271,6 6,0 0,8 590,8 590,8 0,0 289,4 1988 240,8 22,0 1,2 267,7 260,0 7,7 1989 263,2 18,9 1,2 174,8 169,3 5,5 1990 282,6 22,8 1,7 114,5 110,6 3,9 1991 371,5 26,6 1,5 71,8 65,3 6,5 1992 504,9 93,1 1,4 1286,6 1204,1 82,5 765,0 1993 810,3 243,0 1,7 351,6 305,7 45,9 SUM 4004,1 457,1 15,3 3336,7 3184,7 152,0 1064,4 NOK ca. tall i millioner