Jobb i 30 år og få 66 prosent av din sluttlønn som pensjon, resten av livet. Høres ikke det ut som en god avtale? På papiret, ja, men realiteten er ofte en annen.
Rundt 180 000 arbeidstakere i privat sektor og alle i offentlig sektor er aktive medlemmer i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Pensjonsløftet i disse ordningene var en viss prosent av sluttlønn i pensjon, som oftest 66 prosent, gitt lang nok tjenestetid i ordningen – som regel minst 30 år.
Dessverre er det altfor få som er klar over at den faktiske pensjon ofte vil bli langt lavere enn forespeilet.
I 2011 trådte pensjonsreformen i kraft. Som en konsekvens av dette er folketrygden lagt om fra et ytelsesbasert til et innskuddsbasert pensjonssystem. De viktigste prinsippene i reformen er at hvert år i arbeidslivet gir økt pensjonsopptjening, fleksibelt uttak av alderspensjon for å øke yrkesdeltakelsen blant seniorene og at din årlige pensjon reduseres i takt med økende levealder i befolkningen. Disse prinsippene harmonerer dårlig med en ytelsesbasert pensjonsordning, som lover deg et bestemt pensjonsnivå etter en forhåndsbestemt tjenestetid.
I sum er det en rekke ulemper ved ytelsespensjon som folk ikke er klar over. Vi kan godt kalle dem myter om ytelsespensjon, og vi bidrar gjerne til å avlive noen av dem.
Myte 1: Du er sikret en fast prosent av sluttlønn
Denne påstanden var nesten riktig før, men ble definitivt historie med innføringen av pensjonsreformen. Den største innsparingen i reformen er den såkalte levealdersjusteringen, som reduserer den årlige pensjonen fra folketrygden som en følge av at vi lever stadig lenger.
En arbeidstaker i privat sektor som er født i 1992, tjener cirka 450.000 kroner og har en 66 prosent ytelsesordning, vil få om lag 50 prosent av sluttlønn i samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen, gitt at man tar ut pensjon som 67-åring. Levealdersjusteringen medfører altså at denne personen får 16 prosentpoeng lavere årlig pensjon enn antatt.
Myte 2: Ytelsesordningene er forutsigbare
Ytelsesordninger gir de ansatte en viss forutsigbarhet – så lenge arbeidsgiverne er villige til å betale for dem. Problemet er at det er det færre og færre arbeidsgivere som ønsker. Kombinasjonen av at pensjonsleverandøren garanterer en årlig avkastning, samtidig som rentenivået er historisk lavt og levealderen øker, gjør ordningene svært dyre for bedriftene. Samtidig er fremtidige kostnader lite forutsigbare.
Resultatet er at bedriftene velger bort ytelsesordningene til fordel for innskuddsbaserte ordninger – enten som rene innskuddsordninger, eller som såkalte hybridordninger – og da forsvinner den opplevde forutsigbarheten.
De ti siste årene er antall arbeidstakere i privat sektor med ytelsespensjon halvert. Over halvparten av dem som fremdeles er med i en ytelsesordning er en del av en lukket ordning, hvor alle nyansatte får en innskuddsbasert ordning.
Myte 3: Garanti gir best pensjon
Garantert avkastning høres i utgangspunktet flott ut. Problemet er at garantien har en pris. Og jo lavere markedsrenter, desto dyrere er garantien for bedriftene. Men garantien er heller ikke gratis for medlemmene av pensjonsordningen. For å være sikre på å nå garantien, som særnorske regler krever skal nås årlig, må pensjonsleverandørene forvalte pengene med lave aksjeandeler, og desto mer renter. Ved nyttår var aksjeandelen kun på ca. ti prosent i Storebrands ytelsesordninger. Det er ingen god oppskrift på god, langsiktig avkastning.
Det er liten tvil om at én krone spart i en innskuddsordning gir mer pensjon om 30-40 år enn én krone betalt inn til en ytelsesordning. Årsaken er enkel: Aksjer gir høyere avkastning på lang sikt enn renter.
Også Storebrands egne tall viser dette: De fleste av våre kunder med innskuddspensjon har en spareprofil med 50 prosent aksjer. De ti siste årene har pensjonssparing med 50 prosent aksjer og like mye renter gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på ca 7 prosent, til tross for at perioden omfatter det største børsfallet siden 30-tallet. Det er betydelig over avkastningen for ytelsespensjon i perioden, og langt over inflasjon og lønnsvekst.
Myte 4: Ytelsespensjon er rettferdig
Har du lav lønn, står lenge i arbeidslivet og har en ytelsesordning, havner du fort i en situasjon hvor folketrygden dekker nesten hele den forespeilede ytelsen på for eksempel 66 prosent. I offentlig sektor er det full samordning mellom ytelsen fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen, så man risikerer å få null fra tjenestepensjonen. Men som en tommelfingerregel har likevel ytelsesordningene alltid lavere verdi for lavtlønte. Enkelte går så langt som å kalle ytelsesordninger for en "omvendt Robin Hood-ordning", som tar fra de lavtlønte og gir til de høytlønte.
I lys av dette er det vanskelig å forstå at enkelte lavtlønte yrkesgrupper er villige til å streike for å beholde ytelsesordningene. Særlig gjelder dette de som har i sin avtale med sin arbeidsgiver at de selv betaler 2% av pensjonskostnadene. Mange vil ikke oppleve å få disse pengene tilbake en gang – folketrygden gir dem all pensjonen de vil få!
Pensjon i fremtiden
I dag har seks av syv arbeidstakere i privat sektor innskuddsordninger. Og det er helt greit: Et system uten garantier, med høy aksjeandel og med et mindre komplekst rammeverk gjør at man kan forvente høyere avkastning og dermed høyere pensjon for samme innskutte beløp sammenlignet med en ytelsesordning. Det samme gjelder for de nye hybridordningene, som kombinerer elementer fra innskudds- og ytelsesordninger.
En innskuddsbasert ordning, med høye sparesatser, kan gi minst like god pensjon for de ansatte som en ytelsesordning av god kvalitet. Vår spådom er at all pensjon i offentlig og privat sektor vil være innskuddsbasert innen ti år.
Dette er ytelsespensjon
- En pensjonsordning hvor utbetalingen ved pensjonsalder er avtalt på forhånd.
- Dagens ytelsesordninger har en årlig avkastningsgaranti og forvaltes kollektivt.
- Pensjonen utbetales som regel livsvarig. Når du dør, arves din gjenstående pensjon av de gjenlevende kundene.
Dette er innskuddspensjon
- En pensjonsordning hvor bedriftens innbetaling er avtalt som en prosentsats av de ansattes lønn, minimum 2 prosent.
- I innskuddsordninger går all avkastning til den ansatte. Avkastningen kan være negativ i perioder. Pensjonen vil avhenge av størrelsen på innbetalingene og avkastningen underveis.
- Du bestemmer selv over hvor mange år du ønsker pensjonen utbetalt (minimum 10 år). Når du dør, arves gjenstående pensjon av dine etterlatte.
Dette er hybridpensjon
- En pensjonsordning som kombinerer elementer fra ytelses- og innskuddspensjon.
- Under opptjening minner den om en innskuddsordning hvor man bygger opp en pensjonssaldo, mens den under utbetaling ligner på en ytelsesordning
- Hybridpensjon forvaltes i utgangspunktet som innskuddspensjon uten garantier, men åpner også for at pensjonsbeholdningene kan reguleres med lønnsvekst, lignende ny folketrygd.