Forsikringssvindel i Norge

10 Forsikringssvindel i Norge NFT 1/2003 I forbindelse med Nordisk forsikringskonfe- ranse som ble avholdt i Oslo i 1999, ble det fremlagt en rapport om ”Forsikringssvindel i Norden”. Denne rapporten var utarbeidet i fellesskap av de nordiske forsikringsforbund og tar blant annet for seg omfanget av forsik- ringssvindel. På bakgrunn av nordiske spørre- undersøkelser, forskningsrapporter, pilotun- dersøkelser og konkrete prosjekter, samt egne erfaringer fra nordiske selskap, konkluderte rapporten med at det generelt, alle bransjer sett under ett, svindles for ca 10% av utbeta- lingene innen skadeforsikring. De totale ut- betalingene innen skadeforsikring i Norge er noe i overkant av 20 milliarder NOK, og således antas svindelomfanget å være ca 2 milliarder knyttet til skadeforsikring. Innen personforsikringsproduktene er nok mørketallene større og vanskeligere å få stad- festet. Dog har det også vært gjennomført prosjekter og spørreundersøkelser for å bely- se dette. Vi frykter likevel at det svindles for ca 5% av disse produktene. Imidlertid er hvert enkelt svindeltilfelle betydelig større i om- fang her enn innen skadeforsikring. I Norge er det slik at i tillegg til erstatningutbetalinger i forbindelse med yrkesskader, må forsikrings- næringen betale et refusjonsbidrag til Riks- trygdeverket på 1,2 ganger erstatningssum- men. Dersom man da tenker seg en fingert arbeidsulykke hvor et selskap må betale en erstatningssum på 1 million til den ”skade- lidte”, skal trygdeetaten i tillegg ha en refu- Forsikringssvindel i Norge av Hans-Jacob Anonsen Hans-Jacob Anonsen er underdirektør ved Finans- næringens Hovedorganisasjon. Hans-Jacob Anonsen hans.jacob.anonsen@fnh.no Med et slikt tema som ovenstående har jeg lyst til å gå rett på sak og si at forsikringssvindel i Norge ser ut til å tappe selskapene for ca 3 milliarder kroner hvert år. Dette tilsvarer en verdi for hver forsikret husstand i Norge på kr 1500,- per år. Dette er en ganske bastant innledning, og jeg vil derfor i det følgende prøve å belyse noe av omfanget, bransjene som er mest utsatt, metodene, statistikken, tiltakene og samarbeidsforhold til myndigheter og andre relevante institusjoner innen stat og privat næring. 11 Forsikringssvindel i Norge Antall saker Antall saker Erstatnings- til utredning helt avslått krav avslått Totalt 2990 720 221 (millioner) Av 2990 saker til utredning ble 720 saker avdekket som sviksaker, hvorav 173 saker ble politianmeldt. Kategori (angitt i %) Næringsliv/landbruk 7,0 Privat 93,0 Type forsikring (angitt i %) Liv/Person 10,8 Skade 89,2 Underliggende statistikk viser fordelingen av alle bransjer, se figur 1–3. Det er helt tydelig at svindel knyttet til motorvogn er den abso- lutt vanligste svindelform. Dernest kommer svindel i forbindelse med innbo/løsøre. Og, dessverre, på en svært stigende kurve, kom- mer personforsikringsprodukter. Når det gjelder Personforsikring, har disse dessverre hatt en stor utvikling i antall sviksa- ker etter at den norske forsikringsnæringen begynte å fokusere på dette problemet. Det er særlig svindel innen yrkesskade som har hatt en stor økning i antall avdekkede saker. sjon på 1,2 million. Det totale tap for selskapet blir således 2,2 millioner. De totale utbetalinger innen personforsik- ring i Norge er ca 20 milliarder. Med 5% som utgangspunkt frykter vi derfor at svindelom- fanget er ca 1 milliard. Samlet for forsikrings- næringen utgjør svindelen innen skade- og personprodukter 3 milliarder, og vi er redd for at dette tallet er i nærheten av de faktiske forhold. Svikårsakstatistikken Vi har her i Norge i mange år ført det vi kaller en svikårsakstatistikk. Dette fordi vi føler et behov for å kunne vite omfang, av hvem, hvordan og hvor svindelen blir utført. Dette er særlig nyttig i forbindelse med risikovurdering, trender og utvikling. Rent praktisk er det i felleskap utarbeidet et anonymt skjema som fylles ut av den enkelte utreder etter avsluttet sak. Dette skjema blir oversendt Finansnæringens Hovedorganisa- sjon som samler og bearbeider disse opplys- ningene til en årlig svikårsakstatistikk. Da tallene for 2002 ikke er bearbeidet ennå, vil jeg her gi noen eksempler på enkelte av statistikktallene fra 2001 rapporten. 557 497 565 716 598 609 820 798 720 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Figur 1: Antall svindelsaker 1993–2001 12 Forsikringssvindel i Norge Figur 3: Livsvindel i % Uførekapital 63,8 Uførpensjon 21,7 Kritisk sykdom/alvorlig sykdom 5,8 Dødsfallsforsikring 4,3 Premiefritak/betalingsfritak 1,4 Ulykke med personskade 1,4 Annet 1,4 Forsikringsselskapet Vesta gjennomførte et prosjekt høsten 2001 hvor de selektivt plukket ut 43 yrkesskadesaker som alle hadde en eller annen form for ”Red flags” i seg. Det ble avdekket svik i 20 av sakene, nesten 50%, noe som sparte selskapet for en urettmessig utbe- taling på hele 44 millioner kroner inklusive refusjonsavgiften til Rikstrygdeverket. Dette prosjektet viste at årsaken til svinde- len ofte kunne være psykososiale forhold på arbeidsplassen, som for eksempel at man ikke lenger greide å følge utviklingen på jobben, var avhengig av en eller annen form for rus- middel, eller at en reell skade hadde skjedd på fritiden, men at tidspunkt og sted senere ble flyttet til arbeidssted og -tid. Eksempel på et slikt forhold er en mann som i fritiden klatret opp i sitt epletre i sin egen hage for å høste epler. Han falt ned og fikk alvorlige rygg- og nakkeskader. Han kontak- tet en arbeidskollega som fikk hentet ham og kjørte ham til arbeidsplassen hvor arbeidskol- Figur 2: Bransjefordeling Privat (angitt i %) 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Personbil/varebil 43,0 39,5 40,3 40,6 38,8 39,2 43,6 44,4 44,1 Innbo/løsøre 25,5 24,0 27,3 26,5 20,4 21,1 20,6 17,1 17,7 Liv 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 5,6 8,8 10,1 11,6 Reiseforsikring 8,0 11,5 8,0 12,0 14,1 14,7 6,2 10,4 9,3 Villa/våningshus 4,0 6,0 4,5 4,2 3,3 1,9 2,8 2,2 5,1 Fritidsbåt 3,0 5,5 3,0 2,6 3,1 3,0 2,0 3,4 2,5 Spes. verdigjenstander 3,0 1,0 2,3 0,7 2,7 0,5 1,1 1,5 2,5 Annen priv. bransje 1,0 2,0 2,5 1,5 3,3 3,0 1,4 3,1 2,4 Landbruk 0,5 0,5 0,3 0,6 0,8 0,5 0,6 0,4 1,3 Motorsykkel 0,5 1,5 2,0 1,0 1,7 1,3 0,6 2,4 1,3 Yrkesskade 0,8 Fritidsbolig 2,0 0,5 1,0 1,0 0,4 1,9 0,3 0,6 0,7 Snøscooter 0,5 0,0 0,0 0,4 1,3 1,9 1,1 1,3 0,5 Figur 4: Involverte personer (angitt i %) Kjønnsfordeling skade 2000 2001 Kvinne 16,1 18,6 Mann 83,9 81,4 Kjønnsfordeling på liv 2000 2001 Kvinne 47,5 44,8 Mann 52,5 55,2 0 50 100 Kvinne Mann 0 50 100 Kvinne Mann 13 Forsikringssvindel i Norge legaen ”så” at han falt ned en trapp, før ambu- lansen hentet ham og kjørte ham til sykehuset. Figur 4 viser at i svindel knyttet til skade- produkter er det en stor overvekt av menn. Blant annet fordi 44% av svindel innen skade har sammenheng med motorvogn og er såle- des et mannsdominert interesseområde. Men når man vurderer kjønnsfordelingen i forbin- delse med personprodukter, er den nesten utjevnet. Felles policy ved dom i strafferett I forbindelse med det norske to-rettssystemet, sivilrett og strafferett, har det vært ført mange diskusjoner om forsikringsnæringens påståtte misbruk og utnyttelse av sivilrettens noe min- dre krav til bevisføring for å få avsagt en sviksdom. I følge media har forsikringsnærin- gen tilsynelatende utnyttet denne rettsform i enhver sak hvor siktede blir frifunnet i straffe- saken, og hvor det således blir avsagt en dom i disfavør av et forsikringsselskap. Selskapet kan allikevel, med loven i hånd, nekte utbeta- ling. Forsikrede må da gå til sivil sak mot selskapet, hvor sannsynligheten for at selska- pet vinner er større grunnet mindre krav til bevisføring. Når man i tillegg vet at svært mange ikke har kjennskap til forskjellen på disse rettsfor- mene, og heller ikke forstår hvordan disse i praksis kan gi forskjellig resultat i den nøyak- tig samme sak og med den samme bevis- føring, ja da har man et stort forklaringspro- blem i forhold til sine kunder. Samtidig var det også slik at man hadde en foreldelsesfrist på fem år på rettskraftige sivile dommer. Det medførte at saker ble nektet gjenopptatt etter denne fristen, selv om det fremkom nye opplysninger i saken som kunne være til gunst for kunden. Dette resulterte i at selskapene i Norge gikk sammen og ble enige om følgende felles policy i forbindelse med saker som har vært behand- let i strafferetten: ”Forsikringsselskapene innfører lik policy fra 14. april 1999 når det gjelder å nekte erstatning (påberope svik) dersom det fore- ligger en frifinnende strafferettsdom for for- sikringsbedrageri. Policyen gjelder ikke av- sluttede saker: a) Selskapene vil som en klar hovedregel ikke påberope seg svik dersom det fore- ligger en i alle deler frifinnende og retts- kraftig straffedom for forsikringsbedra- geri. Regelen gjelder ikke i de tilfeller der straffesaken blir henlagt. b) Unntak fra hovedregelen gjøres kun i de tilfeller hvor det vil medføre helt urime- lige eller støtende resultater, eller når bevistemaet i straffesaken ikke dekker bevistemaet i forsikringssaken. Selska- pene forbeholder seg retten til selv å avgjøre når hovedregelen kan fravikes c) Selskapene påberoper seg ikke foreldel- se av gjenopptakelsesfristen i rettskraf- tige sivile svikdommer, når det frem- kommer nye opplysninger i saken som åpenbart tilsier at den avsagte dommen må være uriktig (kfr. Tvistemålslovens § 407 nr 6).” Alle selskapene har vært veldig lojale til den- ne policyen, og etter at den ble innført har det heller ikke vært ført noen store saker i media knyttet til denne type forhold. Felles policy ved anmeldelse til politiet Som tidligere vist i denne artikkelen i for- bindelse med svikårsakstatistikken, er det for- holdsvis få saker som blir anmeldt til politiet selv om det er bekreftet svik. Enkelte sel- skaper har konsekvent nektet å anmelde for- sikringsbedrageri av forskjellige årsaker. Noen av grunnene har vært fordi de mener at politiet ikke har ressurser nok til å etterforske denne type svindel. Dette til tross for at det er kjent 14 Forsikringssvindel i Norge Uoppklarte Type lovbrudd I alt Henlagt, mang- lende opp- lysning om gjerningsperson Henlagt, manglende bevis Henlagt, manglende saksbehandlings- kapasitet Andre uoppklarte Forsikrings- bedrageri 447 2 94 1 2 gjerningsmann i hver eneste sak, og at saken er grundig utredet fra selskapenes side. Tidsaspektet har også vært ført som en begrunnelse fordi så lenge saken ligger hos politiet til behandling, blir ikke saken avslut- tet i selskapet. Erfaringsmessig har enkelte saker ligget i lang tid hos politiet, og ofte får selskapet skylden for sendrektigheten av kun- den. Statistisk sentralbyrå fører en oversikt over alle forsikringssaker som blir anmeldt til po- litiet og hvilken avgjørelse disse får. Henleg- gelsesprosenten for 2001 er 23%, se figur 5. Den har vært betydelig høyere tidligere år. På bakgrunn av at det rent preventivt er ønskelig å politianmelde alle former for forsi- kringssvindel, er det viktig at alle selskaper i hovedsak anmelder svik. Ved at alle selskaper anmelder tilnærmet like forhold, vil man få en ensartet og lik behandling av svindelsaker i forsikring samtidig som man gir politiet mer erfaring og rutine ved denne type kriminalitet. Forsikringsbransjen har derfor i fellesskap utarbeidet en policy for politianmeldelse når det er mistanke om, eller avdekket forsikrings- svindel. Policyen har som formål å: Bidra til felles praksis i forsikringsselska- pene for når en kunde skal politianmeldes for forsikringssvindel. Klargjøre for kunden at forsikringssvindel vil bli politianmeldt. Bidra til at forsikringssvindel blir forfulgt strafferettslig, på linje med annen krimina- litet. Policy for politianmeldelse av forsikrings- svindel er behandlet og vedtatt i FNHs orga- ner 25. juni 2002. Policyen gjelder for alle former for skadetyper og forsikringsbransjer: 1. Forsikringssvindel som medfører av- slag på erstatningskrav innenfor skade- forsikring, skal som hovedregel alltid politianmeldes. Forsikringssvindel in- nenfor personforsikring skal alltid vur- deres politianmeldt. 2. Politiets kapasitet eller kompetanse til å etterforske den enkelte sak skal normalt ikke tillegges vekt i vurderingen om hvorvidt det skal politianmeldes. 3. Manglende svar og oppfølging fra poli- tiets side skal jevnlig følges opp i form av henvendelser til aktuelle saksbehand- ler eller overordnet, eventuelt også til statsadvokaten. 4. Henleggelse av anmeldelsen som er i strid med anmelders rettsoppfatning, bør normalt påklages. Figur 5: Lovbrudd etterforsket, etter politiets avgjørelse og type lovbrudd 2001 Oppklarte Type lovbrudd I alt Henlagt, siktede ikke strafferettslig ansvarlig Overført til konfliktråd Fore- legg Tiltale Påtaleunn- latelse og andre oppklarte Forsikrings- bedrageri 447 3 - 4 335 6 15 Forsikringssvindel i Norge Forsikring og trygdeetaten I Norge er det slik at det er trygdeetaten som avgjør forhold som er knyttet til yrkesskader og uførhet i relasjon til offentlige ytelser. Dette medfører at der hvor det også er et forsikringsforhold involvert i samme person og sak, vil et forsikringsselskap som oftest utbetale forsikringen med utgangspunkt i av- gjørelsen som er fattet av trygdeetaten, i det det vil være tilnærmet de samme vurderinger som ligger til grunn for forsikringsytelsen. I slike forhold har det også vært avdekket flere sviksaker. Her oppstår det et stort sam- funnsmessig problem i forbindelse med gjen- sidig taushetsplikt. Det vil si at dersom trygd eller forsikring uavhengig av hverandre opp- dager svik i en sak, har vi ingen mulighet til å informere hverandre. Et godt eksempel på dette er en nylig avdek- ket svindelsak. Forholdet var at en kioskinne- haver hadde besøk av en arbeidsløs venn i kiosken. Innehaveren spurte vennen om han kunne skifte en lyspære i taket. Vennen gjorde dette, men falt ned og brakk skulderen. Etter sykehusoppholdet avtalte innehave- ren og hans venn at de hadde et ansettelsesfor- hold, og at dette derved var en yrkesskade. Trygdeetaten godkjente yrkesskaden, og fra dette skjedde fram til forsikringsselskapet tok tak i saken, hadde de utbetalt kr 500.000,- til vedkommende. Forsikringsselskapet var i ferd med å utbe- tale 2,6 millioner for yrkesskaden til vennen, inklusive refusjonen til Rikstrygdeverket. Imidlertid avdekket selskapet svik, kunne dokumentere dette, avslo kravet og stanset utbetalingen. Selskapet slapp således en urett- messig utbetaling, men kunne ikke informere trygdeetaten om dette.Trygdeetaten fortsetter sannsynligvis utbetalingene til denne perso- nen den dag i dag. Tilsvarende forhold har vi når trygdeetaten avdekker svindel i etterkant av utbetalinger. De kan da ikke fortelle dette til forsikringsnæ- ringen som fortsetter med sine utbetalinger og påføres enorme urettmessige tap. Det er nå nedsatt en arbeidsgruppe mellom Rikstrygdeverket og finansnæringen for å vurdere informasjonsutveksling innenfor lo- vens ramme og foreslå eventuelle endringer som muliggjør at det lovlig kan utveksles informasjon når grove bedragerier, som nevnt ovenfor, finner sted. Tiltak Det finnes selvfølgelig mange tiltak som er iverksatt for å hindre, avdekke og forebygge forsikringssvindel. Både internt i hvert enkelt selskap og sentralt gjennom hovedorganisa- sjonen. I Finansnæringens Hovedorganisasjon er det nedsatt et utvalg som heter Fagutvalg forsikringssvindel og kriminalitet. Som med- lemmer av utvalget oppnevnes ledende sen- trale personer innen utvalgets ansvarsområde. Medlemmene rekrutteres både fra skade- og livsforsikringsselskapene. Utvalget arbeider etter følgende mandat: ”Fagutvalg forsikringssvindel og krimina- litet skal være et samarbeidsforum for over- våkning av utviklingen innenfor tiltak og utspill av forsikringsrelatert kriminalitet samt være et rådgivende organ. Fagutvalget skal bidra til at så vel Finansnæringens Hovedorganisasjon som forsikringsselska- pene enkeltvis tilrettelegger, overvåker og iverksetter forebyggende og avdekkende tiltak. Utvalget skal også være et rådgivende organ i næringspolitiske spørsmål, i hø- ringssaker og andre saker innen fagutval- gets ansvarsområde. Utvalgets oppgaver skal tilpasses de næringspolitiske mål som gjøres gjeldende for kriminalitetsområdet til enhver tid. Med fagutvalgets ansvarsområde, forsik- ringsrelatert kriminalitet, menes forsikrings- 16 Forsikringssvindel i Norge svindel og andre aktuelle kriminalitetsfor- mer som har økonomiske konsekvenser for forsikringsselskapene, så som tyveri, inn- brudd, heleri, ildspåsettelse, hvitvasking m.v. Utvalgets ansvarsområde omfatter fore- byggende og konsekvensreduserende opp- gaver innen så vel skade- som livsforsik- ring.” Utvalget gjennomfører 4–6 møter i året, hvor- av ett møte strekker seg over to dager for å kunne diskutere enkelte saker detaljert. Utredere Ett annet tiltak som har vært gjennomført, har vært ansettelse av utredere. Det begynte med at Storebrand ansatte to utredere i 1983, siden har tallet øket i takt med avdekkede svindelsa- ker og økt behov for denne kompetanse. 15 år senere, i 1998 var det totalt ansatt 23 utredere i forsikringsnæringen fordelt over de fire stør- ste selskapene. I dag, helt i begynnelsen av året 2003, er det ansatt 60 utredere i Norge. Disse er i absolutt hovedsak rekruttert fra politietaten. Det er nå seks selskaper som har utredere ansatt, samt at Finansnæringens Ho- vedorganisasjon har to utredere som mot fak- turering utfører utredning for selskaper som ikke har egne utredere. I Norge behandles det ca 1 million skadesa- ker i året. Til tross for 60 utredere avdekkes det svindel i bare 1 promille av antall behand- lede saker. I året 2001 utgjorde dette at de hindret urettmessige utbetalinger til en verdi av kr 221.000.000. Med tanke på at forskning viser at vår moral er synkende, og at terskelen til å begå ulovlige og kriminelle handlinger blir lavere og lavere, vil sannsynligvis forsikringssvindel øke i om- fang og følge trender og utvikling som oppstår i andre land og verdensdeler. Norden er såle- des ikke lenger noe unntak eller en fredet del når det gjelder dette verdensomspennende problem. Jeg vil avslutte denne artikkelen med et sitat fra divisjonsdirektør Rune Gaustad i Vesta. Han sier: ”Jeg skulle gjerne vært utrednings- avdelingen foruten, men samfunnet tillater oss ikke det. Det er tvert imot en av våre mest lønnsomme avdelinger!”