En kombinert løpende (pay-as-you-go) og offentlig fondbasert pensjonsordning

328 NFT 4/1993 En kombinert løpende (pay-as-you-go) og offentlig fond- basert pensjonsordning Vi ser ingen grunn til eller mulighet for å finansiere grunnpensjonen ved hjelp av fond siden den er nesten en minimumsinntekt. Po- litiske, så vel som økonomiske faktorer vil avgjøre størrelsen på grunnpensjonen. Størrelsen på tilleggspensjonen er imidler- tid avhengig av tidligere inntekter. Dette er også tilfellet for premien. Men i motsetning til private pensjoner er premien ikke forsikrings- teknisk beregnet. Ved å beregne riktig premie forsikringsmessig, kan man bygge opp reser- ver på samme måten som en privat pensjon. Ved en slik finansiering er medlemmene ga- rantert ytelser som de har betalt for, og det vil ikke være noen tvil om finansieringen av til- leggspensjonen. Da vil det være umulig å tilføre nye ytelser uten å belaste riktig premie. Vi har diskutert fordelene og ulempene med fond-baserte og løpende systemer. I et fond-basert pensjonssystem bør hvert medlem ha juridisk rettighet til midlene og motta en årlig avregning. Midlene kan både finansieres av Folketrygden eller private insti- tusjoner. Vi presenterer også en modell for inflasjonsjusteringer. 1. Offentlig pensjonsordning i Norge Den offentlige pensjonsordningen i Norge er obligatorisk og dekker hele befolkningen. Hen- sikten med dette pensjonssystemet var opp- rinnelig - og er fremdeles - å garantere en rimelig levestandard for alderspensjonister, uføre og ektefellepensjonister. Målet for den offentlig pensjonsordningen er å sikre medlemmene med normale inntekter en pensjon på ca. 2/3 av tidligere inntekt. I Norge erstattet denne pensjonsordningen en tidligere inntektsuavhengig pensjonsord- ning (standard ytelser uavhengig av inntekt) i 1968. I det gamle pensjonssystemet hadde av Johan Futsæther og Helge-Ivar Magnussen, Norge Helge-Ivar MagnussenJohan Futsæther Det offentlige pensjonssystemet i Norge er obligatorisk og dekker hele befolkningen. Hensikten med en statlig pensjonsording er å sikre alle medlemmene en pensjon på ca. 2/3 av tidligere inntekt. Pensjonsordningen er finansiert i dag som et løpende system. For en fremtidig offentlig pen- sjonsordning anbefaler vi en for- sikringsmessig fond-basert til- leggspensjon, i tillegg til den løpende grunnpensjonen. 329 bare enkelte grupper i befolkningen tilleggs- pensjoner. Den offentlige pensjonen var ofte den eneste ytelse tilgjengelig for ordinære lønnsmottakere. Det var politisk enighet om at bare gjennom lovgivning kunne man oppnå et rettferdig pensjonssystem. Hensikten var å finansiere pensjonene gjen- nom reserveoppbygging. Idéen var god, men den ble ikke gjennomført. Fra 1976 ble tanken om å bygge opp et stort statligt pensjonsfond skrinlagt. Fondet utgjør i dag ca. 50 prosent av ett års pensjonsutgifter og fungerer bare som et disposisjonsfond. Vi kan si at den nye pensjonsordningen mer eller mindre er blitt finansiert av løpende inn- tekter fra det ble innført i 1968. Den offentlige pensjon er sammensatt av to deler: 1) En grunnpensjon. Denne pensjonen utbetales til alle perso- ner over 67 år, uavhengig av yrkeshisto- rie. Grunnpensjonen i Norge er ca. 1.6*G. 2) En inntektsbasert tilleggspensjon. Denne pensjonen utbetales til pensjonist- er basert på tidligere inntekt og antall arbeidsår. Pensjonen fra den offentlige pensjonsord- ningen gir: Lønn Offentlig pensjon 0-6*G Max {G + 0.42*(S-G); 1.6*G} 6-12*G 3.1*G + 0.14*(S-6*G) 812*G 3.94*G Hvor G er grunnbeløpet i Folketrygden og S er gjennomsnittlig lønn. G justeres i tråd med inflasjon og velferd. G = NOK 37.300 pr. 1. mai 1993. Gjennomsnittlig inntekt i Norge utgjør ca: Menn over 17 år : 5,8 * G Kvinner over 17 år : 3,0 * G Gjennomsnitt (for menn og kvinner) : 4,3 * G I den første perioden etter at den nye offent- lige pensjonsordningen var opprettet, mottok pensjonistene grunnpensjonen, i tillegg til et ekstra beløp fordi få hadde opptjent lønnsba- sert pensjon. Hvis vi hadde begynt den nye offentlige pensjonsordningen uten en oppbyggingspe- riode for den lønnsbaserte pensjonen, ville oppstartskostnadene for pensjonsordningen blitt nesten tredoblet. I år 2007 vil Norge ha de første alderspensjo- nister med full opptjent pensjon (både grunn- pensjon og den lønnsbaserte pensjon). Siden midten av åttiårene har det pågått diskusjoner i Norge om Folketrygden og finan- siering av denne. En tidligere adm.dir. i ett av våre største forsikringsselskaper var den før- ste som stilte spørsmål ved den fremtidige finansiering av Folketrygden. Selv om politikerne forsvarte finansieringen av pensjonsordningen, har Folketrygden gjen- nomgått forskjellige små justeringer og en ganske stor. Det er svært vanskelig for allmennheten å se hvordan de ulike små endringene angår dem. Allmennheten må stole på politikerne som gir forsikringer om at den offentlige pensjonsord- ning er økonomisk forsvarlig. 2. Demografiske virkninger Den offentlige pensjonsordnings økonomi er hovedsaklig avhengig av befolkningsutvik- lingen, eller mer presist, hvordan forholdet mellom den aktive delen av befolkningen og den mottakende del av befolkningen utvikler seg. Utvandring og innvandring er usikre fak- torer i slike prognoser. Mot år 2007 vil den sterke økningen i alders- pensjonister avta, men fra år 2007 vil vi oppleve nok en økning. Se figur 1. Figur 1 330 Antall alderspensjonister i 1000 personer Stadig flere mennesker vil motta alderspensjon fra Folketrygden i fremtiden og de vil også ha rett til en større lønnsbasert tilleggspensjon. I dag har ca. 50% av alle pensjonister en lønns- basert pensjon på over -0.5•G. Dette vil øke til 80 prosent i år 2007 og til 90 prosent i 2040. Trygdeytelser vil øke med ca. 60 prosent mot år 2040 i realverdi og med uendrede regler. Se figur 2. Figur 2 En evaluering av utgiftene for alderspensjo- nen. I milliarder NOK 1) Den lønnsbaserte pensjon vil firedobles fra NOK 15 milliarder i 1987 til 60 mil- liarder i år 2020. Dette er i reell verdi og under forutsetning av uendrede regler. 2) Grunnpensjonen forventes å holde seg nesten uendret. Fra år 2007 vil vi få en stor økning i antallet alderspensjonister. Ut- giftene vil derfor øke fra år 2007. Bortsett fra dette er økningen ca. den samme som inflasjonen og forbedring i levestandard i alle samfunnslag. Dette er også årsaken til at utgiftene ikke øker i reell verdi. I 1967 var det 5 yrkespersoner pr. alders- pensjonist. I dag er dette tallet 3. I fremtiden er det svært sannsynlig at dette forholdet vil bli redusert enda mer. Sammen med økte pensjoner pr. person, vil dette legge en økt byrde på den yrkesaktive delen av befolkningen. Figur 3 Totale forventede utgifter for den offentlige pensjonsordning. Diagram i milliarder NOK. 3. Økning i uførtrygd Utgifter til uføretrygd er svært vanskelig å forutsi. Antallet uføre personer i Norge har økt sterkt de senere årene. Antallet arbeidsledige og utbetalt trygd til arbeidsledige har økt tilsvarende. Nye typer 331 Uføretrygden i det offentlige trygdesystemet År 1980 1985 1988 1989 Totalt antall uføretrygdede 159.725 188.021 210.073 228.055 -Herav menn 77.332 88.727 98.621 102.636 -Herav kvinner 82.393 99.294 111.452 125.419 Årl. utbetaling i mill. NOK 10.103 12.980 15.380 16.320 Alle beløp i millioner NOK er justert for inflasjon. Det er også et faktum at et ikke fondsbasert system er basert på to viktige forutsetninger. At økonomisk vekst vil fortsette og at det vil være mulig å opprettholde full eller nesten full sysselsetting. Disse forutsetningene har ikke blitt fokusert på i nødvendig grad. På 70- og 80- tallet ble disse to forutsetningene tatt for gitt i Norge. Men i løpet av de siste årene har den økonomiske veksten sviktet og vi har den største arbeidsløsheten noensinne. Vi må tro- lig leve med dette en god stund fremover. En finansieringsplan basert på premier som er relativt moderate i begynnelsen, men som økes gradvis til de har nådd et normalt nivå etter ca. 30 år, er kun økonomisk forsvarlig ved vedvarende økonomisk vekst og lav arbeids- løshet. La oss som et eksempel anta at i startfasen er en nasjons nettonasjonalinntekt 1000 enhe- ter og premiene 50 enheter (5% av nettonasjo- nalinntekten). Videre forutsetter vi at premiene øker med 10 prosent hvert år (reelt). Vi vil se på hvordan tilstanden er etter 25 år når vi varierer den årlige tilveksten i nettonasjonalinntekten (NNI). Med 3% vekst i nettonasjonalinntekt er den delen som gjenstår til andre formål, etter at premiene er dekket, økt fra 950 til 1552 enheter trygder kan bli nødvendige i fremtiden. Disse må også finansieres. Det økende antallet uføre og arbeidsløse vil gjøre det vanskeligere å finansiere alderspensjonen. Vi vil likevel i det- te notatet kun fokusere på problemer rundt finansieringen av den offentlige alderspensjo- nen i Norge. 4. Finansiering En privat pensjonsordning i Norge er nesten alltid finansiert ved kapitalisering. En ordning med løpende finansiering uten fonds- oppbygging gir ikke den sikkerhet som en pensjonist trenger. Når det gjelder en offentlig pensjonsordning med lovbestemte trygdey- telser og premier vil dette være annerledes. Den store fordelen er at man kan starte opp uten fondsoppbygging og med moderate pre- mier som kan økes gradvis år for år. Dette gjør det enklere for den offentlige økonomien å absorbere pensjonkostnadene uten uheldige virkninger. Men utviklingen som har funnet sted i mange land kan imidlertid gi rom for tvil. Et ikke fonds- basert system kan være ganske farlig prinsipp også for et offentlig trygdesystem. Faren er at pensjonsplanen kan bli endret av mer eller mindre politiske ad hoc bestemmelser. Prosentvis stigning i NNI 3% 1.75% 1.5% 0% Ny NNI etter 25 år 2094 1542 1451 1000 Premiene utgjør etter 25 år 542 542 542 542 Rest NNI til annet formål 1552 1000 909 458 332 (2% årlig økning) i denne 25 årsperioden. I prosent av nettonasjonalinntekten er premie- ne vokst fra 5% til 26% i løpet av 25 årsperio- den. Likevel er det selv med denne sterke økningen i premiene — i teorien — ikke umulig å opprettholde den opprinnelige finansierings- plan. Hvis økningen finner sted i en periode med ingen vekst (eller enda værre i en situasjon med høy arbeidsløshet som også må finansieres) vil resultatet bli umulig. I dette tilfellet vil premiebyrden etter 25 år utgjøre 542 av en nettonasjonalinntekt på 1000. Den delen av nettonasjonalinntekten som kunne ha vært brukt til andre formål ville ha blitt redusert med mer enn halvparten. Som vist i kapittel 1 og 2 vil de årlige utgifter til alderspensjon i Norge øke betraktelig selv uten noen økonomisk vekst. I en situasjon med høy arbeidsløshet og lav økonomisk vekst må man justere den offentli- ge pensjonsordningen i tide. Det vanskelige med økonomisk vekst og arbeidsløshet er at det kan bli sett på som kortsiktige problemer. Man må undersøke landets helsesituasjon og også prøve å forutsi den økonomiske situ- asjon basert på best mulig tilgjengelig infor- masjon. Så må man foreta de nødvendige juste- ringer nå, selv om de er upopulære. Hvis pens- jonsplanen er god, men ikke tilstrekkelig finan- siert, er det mye bedre å si det på forhånd enn 10 år for sent. 5. Fond-basert finansiering 5.1 Finansiering av grunnpensjonen Vi ser ingen grunn til at grunnpensjonen bør finansieres ved fondsoppbygging. Dette belø- pet vil til enhver tid gjenspeile det som blir betraktet som en minimumsinntekt som pensjo- nister skal leve av. Dette er en utgift lik enhver annen utgift for regjeringen. Selv om kostnad- ene eller deler av kostnadene blir ilagt som en spesialskatt, vil det aldri være noen sammen- heng mellom hva hver person betaler og mott- att trygd. 5.2 Finansiering av lønnsbasert tilleggspensjon Vi skal ikke gå inn på den politiske siden ved behovet for eller oppbyggingen av tilleggs- pensjonen, men vil foreslå en modell for fond- basert finansiering av obligatorisk tilleggs- pensjon. Denne tilleggspensjonen kan enten bli administrert av det offentlige eller fors- ikringsselskaper. Medlemmenes juridiske rettigheter til den opptjente tilleggspensjonen i Norge i dag er uklare. Allmennheten er usikker på hvordan “premiene” som de har betalt brukes og om det er noen midler til å dekke deres tilleggspensjon når de går av med pensjon. De opplever at politikerne roter med systemet og har mistanke om at “deres sparepenger” blir brukt til andre “gode formål”. Vi er av den oppfatning at man må enten ha et tydelig definert system med løpende finan- siering eller et fond-basert finansiert system. Alt i mellom dette skaper usikkerhet som er ødeleggende for en langsiktig pensjons- eller spareordning. Fordeler med løpende finansiering av til- leggspensjon: - Det er mulig å opprette et statlig pensjonssys- tem med relativt beskjedne premier. - Det er lett å skape et inflasjonssikkert system siden trygden lett kan indeksreguleres. - Det er ingen oppbygging av overflødige og eventuelt unødvendige midler som kan være vanskelig å investere. Det kan være nesten umulig å investere slike store summer i et relativt lite finansmarked innenlands. Ulemper med en løpende tilleggspensjon: - Siden det ikke er noen matematisk beregnet premie, er det mulig å tilføre nye eller forbedre eksisterende trygdeytelser uten å belaste de 333 reelle kostnader. Politikerne kan bli fristet til å tilby attraktive pensjoner uten å sende regn- ingen til allmennheten nå, men en gang i frem- tiden. Dette kan skape vansker for pensjons- systemets økonomi. - Det er lettere å redusere pensjonene uten kompensasjon for medlemmer som har betalt for ytelsene siden det ikke vil bli frigjort noen reserver. - Det vil ikke bli noen langsiktig sparing som kan investeres i aksjer og skape velstand til å underholde pensjonistene. - Det offentliges fremtidige økonomiske for- pliktelser er usikre. Fordeler med en fonds-basert tilleggspensjon: - Trygdeytelsene er sikrere siden de blir støttet opp av et forsikringsmessig beregnet fond. Politikerne har fremdeles muligheten til å påvir- ke verdien av disse midlene ved å regulere avkastningsgraden, inflasjon eller skattereg- lene. Dette er imidlertid ganske vanskelig og vil bare være av betydning på lang sikt. Det er ikke mulig å påvirke pensjonene på kortere sikt. Slike tiltak vil også påvirke hele økonomien og dette vil redusere mulighetene for å benytte disse tiltakene. En økonomisk politikk som vil resultere i en betydelig reduksjon av store midler som dette vil bli vanskelig å gjennom- føre. - Politikerne kan ikke innføre nye eller forbedre eksisterende trygdeytelser uten å informere allmennheten om de reelle kostnader og belas- te premier for dette. Dette vil sikre at alle slike forbedringer virkelig er verdt pengene for medlemmene. - Det er mulig å konstruere en modell hvor en egen konto blir opprettet for hvert medlem. Medlemmene kan så få opplysninger om beve- gelsene på denne kontoen. Et slikt system åpner også opp for konkurranse mellom of- fentlige og private institusjoner for adminis- trering av midlene. Ulemper med en fonds-basert tilleggspensjon: - Hovedulempen er størrelsen på de oppsam- lede midler. Det innenlandske finansmarkedet kan ha problemer med å absorbere midlene. Vi anbefaler en modell hvor tilleggspensjo- nen blir forsikringsmessig fonds-basert i tillegg til løpende finansiering av grunn- pensjonen. 6. Eiendomsrett Eiendomsrett over midlene er hovedspørsmå- let. Det er klart at medlemmene ikke vil få noen rettigheter til ytelser som opptjenes av fremti- dige inntekter, enten pensjonene er fond-bas- ert eller ikke. Medlemmene vil imidlertid regne med at de er garantert trygdeytelser som er opptjent gjennom tidligere inntekter. For å unngå en urettferdig reduksjon i ytel- sene er det viktig å ha en fondbasert tillegg- spensjonsordning hvor midlene juridisk sett eies av hvert medlem. En reduksjon i ytelsene vil resultere i en reduksjon i fremtidige premier bl.a. pga. frigitte reserver for hvert medlem. Når hvert medlem juridisk sett eier sine mid- ler vil det også være lettere å akseptere en økning i premiene for å finansiere fremtidige pensjoner ved hjelp av fond eller redusere fremtidige ytelser for å unngå en økning i premiene. Siden tilleggspensjonen blir finansiert ved fond, og midlene tildeles hvert medlem, vil det være mulig å opprette personlige polisekonti. Kontoen kan f.eks. vise: Saldo ved årets begynnelse + betalt premie + godskreven netto rente ± brutto risiko-premier = Saldo ved årets slutt Ved fonds-basert finansiering kan kontoen 334 avvike noe fra den ovenstående, men grunn- prinsippet er det samme. En kontoutskrift bør sendes til hvert medlem årlig. Konto opplysningene er svært viktig siden medlemmene da vil betrakte beløpet på sin konto som egne midler. Dette vil gjøre det mye enklere å fastsette riktige premier siden med- lemmene i mindre grad betrakter dette som en utgift, men mer som sparing for alderdommen. Uføre-, enke- og barnetrygd kan være del av planen, uavhengig av om planen blir fonds- basert eller ikke. Risikopremien for ytelsene kan ganske enkelt belastes kontoen. Det sam- me gjelder for premiefritak. 7. Forvaltning av forsikringsfondet eller ”ut-kontrahering” Forsikringsfondet for den lønnsbaserte til- leggspensjonen trenger ikke nødvendigvis å forvaltes av Folketrygden. Det kan også admi- nistreres av livsforsikringsselskaper og frem- deles være obligatorisk for alle. Vi vil under- streke at dette bare gjelder forsikringsfondet for tilleggspensjonen og ikke grunnpensjo- nen som alltid bør være del av folketrygdsys- temet. Dette er lignende for det britiske systemet med “utkontrahering”. Premien kan likevel inn- betales sammen med inntektsskatten for per- soner som ønsker at private livselskaper skal administrere forsikringsordningen deres. Skat- temyndighetene vil da fungere som premie- innkrever for livsforsikringsselskapene. Dette vil sikre betaling av premie for tilleggspensjo- nen. Her vil det ikke bare være konkurranse mellom offentlig og privat forvaltning, men også kon- kurranse mellom private fondsforvaltere. Kredittilsynet kan regulere de godkjente investeringer for disse midlene for å redusere risikoen for å tape kapital. Folketrygden vil typisk tilby en forsiktig og sikker avkastning som vil tiltrekke mennesker som gjerne setter sin lit til det offentlige. Folk som er mer opptatt av å få en høy avkastning og som vil godta høy risiko, kan tiltrekkes av private institusjoner med Unit Link type pro- dukter. Vi er av den oppfatning at en slik konkurran- se vil være attraktiv både for det offentlige og allmennheten. Siden alle vil motta grunn- pensjon fra Folketrygden er dette ikke en pri- vatisering av velferdssystemet. Allmennhe- ten vil få alternativer til et statlig system, men vil ikke være tvunget til å gå til private selska- per. Staten vil være mindre utsatt for kritikk siden allmennheten kan velge mellom alterna- tive systemer. 8. Investering Som tidligere understreket vil investering av en offentlig finansiert pensjonsordning være vanskelig pga. størrelsen på fondet. Siden vi bare finansierer tilleggsytelsene ved hjelp av fond, reduserer vi dette proble- met. Hvis pensjonsfondene finner det umulig å investere alle fondene i innenlandsmarkedet, ser vi to mulige løsninger: - Fondene kan investeres i utlandet og fungere som en nasjonal sparekonto. - Hvis fondene styres av Folketrygden, er det ikke absolutt nødvendig å investere i marke- det. Midlene vil kunne bli investert i spesielle statlige fastrente-obligasjoner. Dette er imid- lertid noe som bør utredes nærmere. Vi mener at for mye oppmerksomhet er blitt viet problemet med å investere i et stort fond, og ikke fordelene. En obligatorisk fond-basert pensjon vil øke den langsiktige sparingen, og investeringene vil danne grunnlaget for pens- jonenes realverdi. Midlene bør for det meste investeres i aksjer og obligasjoner i inn- og utland. 9. Inflasjonsvern Folk som ønsker at midlene deres skal adminis- 335 treres av en privat institusjon vil normalt ikke få inflasjonsgaranti. Fondet vil få en avkast- ning basert på avkastningen som institusjo- nen som styrer midlene får. En minimumsav- kastning kan garanteres som for ordinær livs- forsikring. Men for midler som styres av Folketrygden kan det innføres et system med inflasjonsvern for medlemmene. Systemet er basert på model- len presentert av en av forfatterne av denne artikkelen som ble presentert på 1. AFIR Col- legium i Paris in 1990. Denne modellen gir et formelt rammeverk som gjelder for de fleste typer forsikring inklu- dert annuiteter, som er hva en fond-basert alderspensjon er. P(t) premie som skal betales på tidspunkt t t=0.1.2.3... S(t) ytelse betalt på tidspunkt t i(t) rente i år t j(t) inflasjon i år t k(t) realrente i år t hvor (l+i(t))=(i+k(t))(1+j(t)) t=0.1.2.3... f(t) (1+j(1))(1+j(2))...(1+j(t)) t=1.2.3... g(t) (1+k(1))(1+k(2))...(1+k(t)) t=1.2.3... px = sannsynligheten for at en personmed alder x lever ved alder x+1 Vi forutsetter at: P(t) = P f(t) t=0.1.2... S(t) = S f(t) t=1.2.3... Dette betyr at både premien og ytelsene alltid skal ha samme realverdi. På den måten kan vi finne en premieformel for P som er uavhengig under visse forhold av inflasjonen j(t). For å være mer presis vil premien P bare være av- hengig av realrenten k(t) og ikke av inflasjon j(t) eller renten i(t). I en offentlig fond-basert tilleggspensjon lar vi inflasjonen j(t) være inntektsinflasjonen. Eller vi kan bruke økningen i grunnbeløpet i Folketrygden G som skulle gjenspeile inn- tektsinflasjonen. Det vil da være mulig for en person med en inntektsøkning som tilsvarer generell inn- tektsøkning, eller økning i G, å betale samme prosentandel av lønn som premie gjennom n-1 A n-1P= { q [Px+s /(g(s+1) * n-spx+s)]} / { q [1/(g(s) * n-spx+s)]}s=0 s=0 hvor PAx+t = 0 er den utsatte perioden og PAx+t = lpx+t * S er den perioden pensjonen betales ut. 336 hele yrkeslivet. Samtidig kan han få en garanti om at når han begynner yrkeskarrieren vil han få den avtalte prosentdel av lønnen som al- derspensjon. 10. Overgangsregler Overgang fra et system mer eller mindre uten fondfinansiering når det gjelder tilleggspensjo- ner til et fondbasert system vil føre til vesent- lige endringer. Det er absolutt nødvendig med overgangsregler for de nåværende medlem- mene. Medlemmer over en viss alder bør være i det gamle systemet. Dette kan f.eks. gjelde perso- ner over 50 år. For medlemmer over 40 år for eksempel kan den pensjon som er opptjent til nå beholdes i det gamle systemet, men ny opptjent pensjon kan opptjenes under det nye systemet. Yngre medlemmer vil opptjene all tilleggs- pensjon under det nye systemet. Folketryg- den kan godskrive en åpningskonto avhengig av tidligere opptjent tilleggspensjon. Referanser 1. Lillevold, P and Ramholt, P (1984), National Pension Schemes and Their Financing Under Changing Economic and Social Conditions. I.C.A. Sydney 2. Magnussen, H.I. (1990). Life Insurance, In- flation and Investment. 1st AFIR Colloquium in Paris 3. Stortingsmelding nr. 12 (1989). Pensjon og Økonomi i Folketrygden, Oslo.