Bør skadeforsikring inngå i et finanskonsern?

127 Bør skadeforsikring inngå i et finanskonsern?NFT 2/2004 Etableringen av integrerte finanskonsern har nådd lenger i Norden enn i Europa for øvrig, av både teknologiske, regulatoriske og mar- kedsmessige årsaker. Selv om andre forret- ningsmodeller også lever godt, er kombina- sjonen av bankvirksomhet, kapitalforvaltning og salg av langsiktige spareprodukter vel eta- blert og i liten grad kontroversiell. Det er imidlertid flere syn på spørsmålet om integrering av skadeforsikring i slike integrer- te finanskonsern; først og fremst i selskap der bankvirksomheten er betydelig. Denne for- retningsmodellen er kjent fra andre land, og fungerer godt enkelte steder. I Norden er det åpenbart flere syn på spørsmålet, illustrert ved at If ble solgt ut fra de tradisjonelle kombiner- te forsikringsselskapene Storebrand og Skan- dia og til bank-dominerte Sampo, mens Nordea på sin side valgte å selge seg ut av skadeforsik- ring. I Norge selger både DnB NOR og Spare- Bank 1 enkelte skadeforsikringsprodukter gjennom sine nettverk, mens livselskapet Storebrand altså har byttet ut skadevirksom- heten med bankvirksomhet i løpet av de siste årene. Denne artikkelen gjennomgår enkelte av verdidriverne i skadeforsikring, og ser nær- mere på hvordan de passer inn i den øvrige virksomheten i et integrert finanskonsern. Hvor skapes verdiene? Kjernen i finansnæringen – og i skadeforsik- ring – er den samme: Håndtering av risiko. Man kan dele risikoen i flere arter; i skadefor- sikring i hvert fall i fire: Jon Gunnar Pedersen jgunpede@online.no Bør skadeforsikring inngå i et finanskonsern? av Jon Gunnar Pedersen Jon Gunnar Pedersen er uavhengig rådgiver i strategi- ske eierskapsspørsmål. Det er strategisk uenighet i Norden om hvorvidt skadeforsikring er en naturlig del av virksomheten i et integrert finanskonsern. Mens det ser ut til å være enighet om at bankers distribusjonsnett kan spille en rolle overfor privatmarkedet i skadeforsikring, kan det nå se ut som om skadeforsikring er i ferd med å skille lag med både bankvirksomhet og livsforsikring. 128 Bør skadeforsikring inngå i et finanskonsern? • Operasjonell risiko først og fremst knyttet til driften av selve virksomheten • Forsikringsrisiko knyttet til skaderisiko, mulighetene for di- versifisering mellom produkter og marke- der, og muligheten for et selskap til syste- matisk å selektere ulike kunder etter risiko og betalingsvilje (seleksjonsrisiko) • Finansiell risiko knyttet til forvaltningen av kapitalen i sel- skapet • Konjunkturell risiko som oppstår fordi makrobildet for spesielt enkelte typer skadeprodukter varierer med konjunkturbildet, og fordi dette også påvir- ker muligheten til å håndtere den finansielle risikoen med godt resultat Med unntak av skaderisikoen er dette risiki et finanskonsern skal være spesielt godt utstyrt for å håndtere. Med unntak av incentivsyste- mene i salgsapparatet og oppfølgingen av skadebehandlingen, skal integrerte finanskon- serner allerede ha god kompetanse på både drift, finansiell risiko og håndtering av kon- junkturbildet. I et finanskonsern skapes det verdier på flere områder enn i risikohåndteringen. Be- grunnelsen for etableringen av slike konser- ner har som regel vært knyttet til kundelojali- tet og kundeeierskap, og utnyttelse av distri- busjonen og kanalene mellom produsent og kunde til flest mulig produkter. Med bred kompetanse og et bredt kundegrunnlag i bun- nen foregår det så stadig videreutvikling av produkter og tjenester. Disse delene av verdi- skapingen er lite knyttet til skadeforsikring, men finanskonsernenes distribusjonsplattform representerer et potensielt agentnett rettet mot kunder som naturlig nok av og til har behov for skadeforsikring. Når kan skadeforsikring skape verdier for et integrert finanskonsern? Dette er imidlertid ikke unikt for skadeforsik- ring. Det er en rekke produkter og tjenester finanskonsernenes kunder med jevne mel- lomrom har bruk for som finanskonsernene likevel har valgt ikke å markedsføre. Spesielt i internett-kanalen vil det være naturlig å vurdere langt flere produkter enn reise-, bil- og hjemforsikring. Likevel har mange sett skadeforsikring som å være i en særstilling. Skadeforsikring betinger en slik særstilling dersom det oppfyller flere av de nedenstående kriteriene: • Gir diversifiseringseffekt • Vokser raskere enn andre markeder • Kapitaliserer på konsernets øvrige markeds- posisjon • Kan sikre kostnadseffektiv driftsmessig samordning • Kan knyttes til avgjørende øyeblikk i kun- dedialogen • Ikke kompliserer inntjeningsbildet • Sikrer en god kontantstrøm Diversifiseringseffekt Siden skadeprosenten utvikler seg motsyklisk, kan skadeforsikring teoretisk skape en utjev- ningseffekt for kontantstrømmene i et bredt finanskonsern. Svak lønnsomhet i høykon- junkturene ville bli fulgt av bedre lønnsomhet når resten av økonomien skaper svakere inn- tjening i de øvrige delene av virksomheten. Livsforsikring Eieruttak i pst. av FK 0,00% 0,20% 0,40% 0,60% 0,80% 1,00% 1,20% 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 129 Bør skadeforsikring inngå i et finanskonsern? Figurene viser hhv. eieruttaket i norske livsel- skap, driftsresultatet i forretningsbankene og driftsresultatet i norske skadeforsikringssel- skaper i perioden 1992-2001. Figurene viser at skadeforsikring i denne perioden ikke har vært noen god inntjeningsutjevnende investe- ring i forhold til livsparing og bankvirksom- het. Tvert imot har svært dårlige år i forsikring og bankvirksomhet også vært dårlige år i skadeselskapene, mens skadeselskapenes inn- tjening dessuten har vært mer volatil. Selv om perioden er preget av at skadeprosenten tidvis utviklet seg uventet i forhold til konvensjonell visdom, er inntrykket i sum klart at finansinn- tjeningen er en så viktig del av skadevirksom- heten i praksis at diversifiseringseffekten i forhold til andre finansielle tjenester ikke er noen god begrunnelse for å komplettere et finanskonsern med skadeforsikring. Markedsvekst Hvis vi ser på veksten i forvaltningskapitalen i disse virksomhetene i samme periode, ser vi dessuten at skadeforsikring heller ikke har vært en vekstnæring sammenlignet med an- nen forsikringsvirksomhet; spesielt pensjons- sparing. Veksten i forvaltningskapital var 88% for de fire store livselskapene i perioden, mot 71% for skadeselskapene. Intuitivt vil den langsiktige veksten i skadeforsikring i mod- ne, velregulerte markeder ikke være svært mye høyere enn veksten i nasjonalformuen. Utnytter markedsposisjon I forhold til finanskonsernenes markedsposi- sjon ligger det i kortene at den felles kunde- kontakten kan skape grunnlag for salgsøye- blikk for skadevirksomhet. Det er da også ut til at dette er det fokuserte området for finans- konsernenes innsats. Det legges mer vekt på utnyttelsen av distribusjonsapparatet i privat- markedet, og enkelte enkle produkter, enn på å få grep om hele verdikjeden i skadeforsik- ringsvirksomheten. Skadeforsikring Driftsresultat MNOK -3 000 -2 000 -1 000 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Forretningsbanker Driftsresultat MNOK -6000 -4000 -2000 0 2000 4000 6000 8000 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Livsforsikring (fire store) Balansevolum, MNOK 0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 400000 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 88% Skadeforsikring Balansevolum, MNOK 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000 90 000 100 000 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 71% 130 Bør skadeforsikring inngå i et finanskonsern? Dette har blitt mulig fordi verdikjeden i skadeforsikring i økende grad er blitt delt opp, og lar seg skille i sine enkelte deler. DnBs skadeforsikring, før fusjonen med Gjensidige NOR, var for eksempel basert på et Vital Skade som så langt kun distribuerte enkle produkter til DnBs eksisterende internett- kunder, og med underwritingen i sin helhet satt bort til en ekstern leverandør. Denne type oppsplitting av verdikjeden skjer delvis fordi det er vanskelig på forhånd å vite hvilke deler av virksomheten som over tid gir god margin og rom for «superprofit», og hvil- ke som blir priset som mer infrastrukturelle basistjenester. Mens en strategi for å møte denne usikkerheten er å ha hånd om hele verdikjeden selv, er en annen strategi å være åpen for å skifte forretningsmodell over tid. I dag kan både aktuartjenester, skadebehand- ling, distribusjon, kapitalforvaltning, likvidi- tetsgarantier og et bredt utvalg reassuransetje- nester kjøpes separat. Driftsmessig samordning Samordning av driften behøver derfor bare å skje på de områder der et integrert finanskon- sern føler seg sikker på at de leverer en kost- nadseffektiv tjeneste av god nok kvalitet. Kanskje begrenser det seg til distribusjon og kapitalforvaltning. Da kan skadeproduktet settes sammen basert på eksternt kjøp av de øvrige tjenestene i virksomheten. Det gir rom for at skadeforsikring blir en del bare av de mest konkurransedyktige delene av konser- net, og dermed mindre fundamentalt integrert enn mye av den øvrige virksomheten. Vi ser en tilsvarende utvikling innen enkelte andre tjenester, bl.a. innen fondsprodukter og en del internasjonale finansielle tjenester. Skadefor- sikring gir rom for merforretning for flere deler av virksomheten enn bare distribusjons- apparatet; spesielt fordi det alltid vil innebære et element av kapitalforvaltning. Avgjørende øyeblikk i kundedialogen En viktig tese for dem som støtter integrasjon, har vært at en bank stiller opp for kunden ved en del avgjørende øyeblikk, av typen kjøp av bil eller egen bolig. For å hente merverdier i slike øyeblikk, bør man levere flest mulig tjenester til samme tid, og dermed for eksem- pel også selge forsikring av gjenstanden. Det er i og for seg det samme som ligger bak at bilimportørene etablerer sine egne finansie- Under- writing Skade- behandling Produkt- utforming Distribusjon VERDIKJEDE Margi n 131 Bør skadeforsikring inngå i et finanskonsern? ringsselskaper, og hvitevarekjedene selger forsikring og «servicekontrakter» for sine pro- dukter. Det er enkelte regulatoriske problemer knyt- tet til fullt ut å kunne utnytte den kjennskap en bank har til hva dens kunder eier og hva de gjenstandene er verdt, men det er i praksis ikke vanskelig å etablere rutiner som sikrer at kundene blir gjort kjent med at banken kan levere forsikringen samtidig med at de gir lånet. Hvor «hard sell» man kan gjøre, vil imidlertid variere avhengig av kultur og tradi- sjon i virksomheten. En vanlig innvending mot skadeforsikring fra bankhold er at bred kontakt med skades- elskapet først oppstår når man er gjenstand for en ubehagelig opplevelse, dvs. en skade inn- treffer. Signalene fra skadeselskapene er imid- lertid at den type kontakt de da har, jevnt over oppleves som en positiv for de kundene det gjelder. Selv om det nok finnes eksempler på det motsatte, er det i tilfelle en interessant ny vinkel for finanskonserner som nettopp leter etter skjellsettende opplevelser de kan «ha sammen med» kundene sine, og som dermed kan danne grunnlag for langsiktig kundeloja- litet. Kompliserer ikke inntjeningsbildet I større grad enn tidligere må store finanskon- serner i dag ta hensyn til et internasjonalt aksjemarkeds vurdering av selskapets utvik- ling og verdi. Slike analyser kan være meget avanserte, men starter imidlertid som regel med nokså oversiktsmessige sammenlignin- ger av en del nokså robuste nøkkeltall. Dette er en ulempe for selskaper som skiller seg fra det som er «gjengs» innen sin sektor. Hvis man har en annen sammensetning av virksomheten enn mange av sine konkurren- ter, blir det en større utfordring å forstå virk- somheten. Hvis man utsettes for andre mar- kedsforhold og endringer i omgivelsene enn de alternative investeringene gjør, blir det en mer komplisert oppgave å sammenligne sel- skapets inntjening med andre selskaper i sek- toren. Blir kompleksiteten for stor, kan margi- nalnytten av å forstå selskapet bli så liten for store investorgrupper at de heller velger å sette sine penger i andre virksomheter som er enklere å forstå. Fordi ingen finanskonserner, spesielt ikke i Norden, er så store at man som investor «må» være eksponert mot dem, gjør dette at det følger en finanskostnad med å skille seg ut fra det som til en hver tid måtte være den strukturelle industrielle trenden i sitt nærområde. Sikrer god kontantstrøm Til syvende og sist vil vurderingen ta utgangs- punkt i hvorvidt selskapet – og deretter dets eiere – tror man kan tjene penger på virksom- heten. I en periode da de fleste selskaper søker å etablere inntjeningsvekst som ligger over den underliggende organiske veksten i mar- kedet, og der skadeforsikringsmodellen opp- fattes å være mer stabil enn tidligere, vil skadeforsikring fremstå som en mer interes- sant investering for et sammensatt konsern. I en periode da inntjeningen i skadeforsikring er under press, og der ny teknologi kanskje skaper usikkerhet om verdien av en kunde- franchise, er slike investeringer vanskeligere å forklare overfor et kritisk aksjemarked. Grunnleggende forskjeller Når mange finanskonserner velger bort ska- deforsikring, skyldes det åpenbart at en total- vurdering gjør at årsakene over ikke veier tungt nok. En viktig årsak kan bl.a. være vurderingen av fremtidig konkurransedyna- mikk i markedene. Det er betydelige forskjell i graden av oligopolitisk kontroll i de nordiske markedene, og nye distribusjonskanaler gjør fremtidig markedsdynamikk mer vanskelig å forutsi. På samme måte som investorene må forstå konsernets regnskaper, må toppledel- sen gripe de strategiske utfordringene i alle felter man engasjerer seg. 132 Bør skadeforsikring inngå i et finanskonsern? Et annet, viktig forhold er også at overdra- gelsen skal stemme i tid. Det er et begrenset antall skadeselskap i det nordiske markedet, og tidspunktet skal passe både for en kjøper og en selger. Med vektleggingen av nordiske muligheter for stordrift – og det er færre teknologiske og regulatoriske hindre for gren- seoverskridende virksomhet i skadeforsikring enn i pensjonsforsikring – er det ikke rart om for eksempel de mest aktuelle kjøperne av dansk skadevirksomhet er etablerte skadesel- skaper i Sverige og Norge. Så må bare selger- nes behov for kapital passe i tid med kjøpernes tilgang på kapital og investorenes tiltro til at ledelsen vet hvilken risiko det innebærer å påta seg ny virksomhet. Også i fremtiden vil finanskonsernene i Norden velge ulikt mht. skadeforsikring. For- di de ulike produktmarkedene (skade, bank, liv/pensjon) er ulikt fragmentert, er det heller ikke praktisk mulig at alle de store nordiske konsernene kan ha samme underliggende for- retningsmiks. Ny optimisme i skadebransjen, kombinert med ikke uvesentlige prioriterin- ger på eiersiden, gjør at vi alt i nær fremtid kan vente endringer – og forskjeller. Finansnæringens Hovedorganisasjons Årskonferanse 2004 Årskonferanse ble holdt 30. mars 2004. På FNHs hjemmeside www.fnh.no kan man finne de fleste presentasjonene og/eller foredragene fra konferansen, bl.a. styre- leder Bjørn Kristoffersens årstale :”Finans- året 2004” og finansminister Per-Kristian Foss’ foredrag ”Utfordringer og ramme- betingelser for finansnæringen.” Videre kan en her finne presentasjoner fra de tre fagsesjonene under konferansen: ”Finansiell rådgivning – gode råd for folk flest”, ”Sosial trygd eller markedsbasert forsikring?” og ”Modernisert folketrygd – en reform for de unge?”