KLPs pensjonsøkonom Øyvind Røst forklarer de viktigste nyhetene i pensjonsmeldingen og det norske pensjonsforliket for et bedre pensjonssystem.
I 2020 startet arbeidet med å åpne for justeringer av pensjonsreformen fra 2011. Da satte nemlig regjeringen ned et pensjonsutvalg som fikk i oppdrag å evaluere pensjonsreformen og foreslå justeringer som de mente var nødvendig for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft. I desember 2023 kom stortingsmeldingen om «Et forbedret pensjonssystem med styrket sosial profil». Og i slutten av februar kunne de politiske partiene på Stortinget, med unntak av fløypartiene Fremskrittspartiet og Rødt, presentere et pensjonsforlik for et bedre pensjonssystem.
Økte aldersgrenser
– Den viktigste endringen i forliket er at aldersgrensene i pensjonssystemet gradvis skal økes med en til to måneder for hvert år fra og med 1964-kullet. Det betyr at aldersgrensene vil økes med om lag ett år hvert tiår.
Det sier KLPs pensjonsøkonom Øyvind Røst som følger pensjonsfeltet tett. Aldersgrensene er knyttet til når arbeidstagere tidligst kan ta ut pensjon fra, og hvor lenge de «bør» jobbe:
– For det første vil dagens aldersgrense på 62 år for når du tidligst kan ta ut pensjon fra folketrygden gradvis økes for de som i år fyller 60 eller er yngre. Det betyr at alle disse må gå av med pensjon senere enn ved de 62 år som er tidligste mulighet for uttak i dag, sier Røst, og fortsetter:
– Så blir det innført et nytt begrep i folketrygden som heter «normert pensjonsalder». Det er den alderen politikerne signaliserer at du «bør» jobbe til. Denne aldersgrensen er i dag 67 år, og du har da en ubetinget rett til å ta ut alderspensjon. Dette vil gi økte pensjoner for mange og øke kostnadene i pensjonssystemet, men samtidig kan økte aldersgrenser bidra til at samfunnet både får nytte av verdifull arbeidsinnsats litt lenger og økte skatteinntekter.
KLPs pensjonsøkonom understreker at alle regler for hvordan alderspensjon og levealdersjustering beregnes videreføres som i dag. Levealdersjusteringen som ble innført i pensjonsreformen av 2011 betyr at pensjonen din justeres i tråd med den forventede levealderen for ditt årskull på det tidspunktet du tar ut pensjon fra.
– Merk også at perioden med rett til ytelser som uføretrygd, sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger forlenges i tråd med utviklingen i normert pensjonsalder. Det betyr at de som mottar slike ytelser vil få høyere årlig alderspensjon fordi de tjener opp til pensjon lenger og tar den ut over færre år, sier KLPs pensjonsekspert.
Eget slitertillegg
Det var før forliket knyttet spenning til om Stortinget ville lytte til fagbevegelsens krav om et slitertillegg for de arbeidsføre som må gå av før normert pensjonsalder.
– Det etableres en sliterordning i folketrygden for de som går av tidligere enn normert pensjonsalder. Denne ordningen vil ha en årlig utbetaling på 0,25 G, noe som tilsvarer rundt 30.000 kroner, for de som går av fem år før den normerte pensjonsalderen. Beløpet trappes gradvis ned jo kortere tid det er igjen til denne alderen, sier Røst.
Økt aldersgrense i staten
Av andre ting i forliket øker aldersgrensen for statsansatte fra 70 til 72 år.
– Den aldersgrensen harmoniseres dermed med arbeidsmiljølovens generelle aldersgrense på 72 år for ansatte i privat sektor.
Bedre alderspensjon for uføre
Når det gjelder uføre vil de få en opptjening av alderspensjon til 65 år i ny opptjeningsmodell for alderspensjon, mot 62 år i dag. Uføre som er født i 1964 eller senere, skal flyttes over til ordinær alderspensjon ved normert pensjonsalder.
– Alderspensjonen til uføre styrkes, noe som er i tråd med hva regjeringen også foreslo. Løsningen innebærer at uføre blir skjermet for omtrent to tredeler av levealdersjusteringen. Det betyr at uføres alderspensjon vil speile de yrkesaktives avgangsmønster og alderspensjon, sier Røst, og legger til at det er enkelte spesialregler for noen årskull.
– Stortingsflertallet ble enige om at det skal gjeninnføres et skjermingstillegg i det som kalles for gammel alderspensjon i folketrygden for overgangskullene 1954-1962, sier Røst.
Kan jobbe forbi særaldersgrense
Flere yrkesgrupper kan ta ut alderspensjon tidligere enn de ordinære aldersgrensene. Stillinger som har særaldersgrense er gjerne yrker med arbeidsforhold som er særlig fysisk eller psykisk krevende, som for eksempel brannmenn, helsepersonell og renholdere. De ulike yrkesgruppene har forskjellige aldersgrenser.
I årets pensjonsforlik er det klart at plikten som tidligere var der om å gå av med pensjon når en arbeidstager nådde aldersgrensen, ikke gjeninnføres.– Hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrenser, samt hvilke aldersgrenser som skal gjelde, avklares i en egen prosess som er avtalt med tariffpartene. Ansatte i Forsvaret vil fremdeles ha plikt til å fratre ved aldersgrensen, og hva som vil skje med særaldersgrensen der håndteres i et eget løp, sier Røst.
Satsing på informasjon
Det skal også utarbeides en helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet. NAV skal ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å bistå den enkelte i spørsmål knyttet til beslutning om pensjon.
– Også tjenestepensjonsleverandørenes roller og ansvar bør inngå i informasjonsstrategien, sier Røst.
Jevnlige evalueringer
I forliket ligger det også at minsteytelser i pensjonssystemet skal reguleres i tråd med grunnbeløpet i folketrygden frem til uttak. Det sikrer at minstesatsene følger lønnsveksten i samfunnet.
Overordnet sier KLPs pensjonsøkonom at pensjonsforliket understreker folketrygdens alderspensjon som det bærende elementet i det samlede pensjonssystemet.
– De politiske partiene anerkjenner de grunnleggende premissene for at dagens pensjonssystem videreføres. Det inkluderer levealdersjustering av pensjon og regulering av løpende pensjon med et snitt av lønns- og prisvekst og behovet for at man jobber lengre i takt med at levealderen øker, sier Røst, og legger til:
– Det er også slik at beslutninger om pensjonsregler som tas i dag ofte først får full virkning på lengre sikt. Konsekvensene bør derfor vurderes grundig og jevnlig. Derfor er det enighet om at pensjonssystemet skal evalueres om lag hvert tiende år for å følge utviklingen på den sosiale og økonomiske bærekraften.
Av: Glenn Slydal Johansen
