Egen pensjonskonto er en historisk norsk reform som gjelder 1,5 millioner arbeidstakere med innskuddspensjon i privat sektor. Erfaringene så langt viser at innføringen har vært vellykket og at pensjonsleverandørene var godt forberedt på innføringen.
Viktig pensjonsreform
I april 2019 vedtok Stortinget en viktig lovendring som innebærer at arbeidstakere i privat sektor med innskuddspensjon får samlet oppspart innskuddspensjon fra tidligere arbeidsforhold i den innskuddspensjonsordningen man har hos nåværende arbeidsgiver. Pensjonsreformen omfattet ca. 1,5 millioner nordmenn da den ble innført.
Bakteppet for reformen var at få arbeidstakere flytter og samler pensjonen sin på ett sted. De nye reglene innebærer at ved et jobbskifte flyttes all innskuddspensjon som en arbeidstaker har tjent opp automatisk til den pensjonsleverandør som arbeidsgiver har valgt, med mindre man aktivt reserverer seg mot dette eller velger en annen pensjonsleverandør selv. Dette var et modig grep av norske myndigheter for å legge til rette for at den enkeltes opptjente pensjon forvaltes mer effektivt
Målsetting med lovreformen var at egen pensjonskonto skal gjøre pensjon enklere og mer forståelig ved å gi den enkelte bedre oversikt og mer innflytelse over egen pensjon. I tillegg vil man få reduserte kostnader ved å slå sammen pensjonsbevis fra tidligere arbeidsforhold, noe som bidra til at man får mer i pensjon. Populært sagt får man «mer pensjon for pengene».
Egen pensjonskonto
Lovendringen trådte i kraft 1.januar 2021 og fra samme dato ble «egen pensjonskonto» innført for de med innskuddspensjon som jobber i private bedrifter eller er selvstendig næringsdrivende.
På egen pensjonskonto samles både nåværende og tidligere pensjonsopptjening automatisk, med mindre arbeidstaker selv har reservert seg mot dette. Det vil si at en arbeidstaker får overført pensjonsmidlene fra sin tidligere pensjonsleverandør til den pensjonsleverandøren arbeidsgiver har valgt.
Egen pensjonskonto skal gjøre pensjon enklere og mer forståelig, ved å gi bedre oversikt . Dette kan igjen bidra til økt bevissthet om pensjon hos arbeidstakere. Tidligere erfarte man at svært få samlet pensjonsbevis fra tidligere arbeidsforhold på grunn av lav kunnskap og bevissthet om pensjon.
I dag har ca. 2 millioner nordmenn en egen pensjonskonto.
Økt konkurranse
Pensjonskontoen forvaltes av den pensjonsleverandøren som arbeidsgiveren har valgt, men arbeidstakeren kan velge en annen leverandør dersom vedkommende ønsker det. En sentral endring ved innføring av egen pensjonskonto var muligheten til å velge en annen leverandør for alderspensjonssparing enn den arbeidsgiver har. i tillegg til at en slik valgfrihet kan skape økt engasjement, vil den også bidra til å øke konkurransen i markedet.
De fleste pensjonskontoer forvaltes hos bedriftens leverandør.
Aktiv og passiv kapital
Pensjonskontoen er delt inn i en aktiv og en passiv del. Den aktive delen er det arbeidsgiver sparer til den ansatte, og det passive er det som er spart fra tidligere arbeidsforhold. Innskuddspensjon som overføres automatisk fra tidligere arbeidsforhold mv. blir plassert i passiv del.
De som ikke har egen pensjonskonto, men tidligere har arbeidet i en bedrift med innskuddsordning, vil ha oppspart pensjon i form av pensjonskapitalbevis. Det er ca. 75 milliarder kroner i pensjonskapitalbevis ved utgangen av september 2023. Men så snart de begynner i et arbeidsforhold med innskuddspensjon vil de få egen pensjonskonto hos ny arbeidsgiver hvor tidligere oppspart kapital blir flyttet inn.
Lavere kostnader
De aller fleste får lavere pensjonskostnader med egen pensjonskonto. Når alle pensjonsavtalene samles ett sted, slipper arbeidstakeren å betale administrasjonskostnaden for hver enkelt avtale. Hvis vedkommende i tillegg har egen pensjonskonto i innskuddspensjonsordningen du har hos din arbeidsgiver, vil arbeidsgiver dekke alle administrasjonskostnadene. Du får dessuten samme pris for forvaltning som arbeidsgiveren din har fremforhandlet.
Muligheter for å reservere seg mot samling
Pensjonskapitalbevis du har fra tidligere arbeidsforhold overføres automatisk til egne pensjonskonto med mindre du reserverer deg mot overføring. Det er laget en portal i Norsk Pensjon hvor arbeidstakerne kan gjøre reservasjoner. Dette er det eneste stedet man kan reservere seg.
Norsk Pensjon
I Norsk Pensjon får man oversikt over hvilke avtaler man har og prisene for disse. I samme portalen i Norsk Pensjon kan man også fremskynde samling av pensjonskapitalbevis. For arbeidstakere som slutter tar ny jobb i en bedrift som har en annen pensjonsleverandør enn tidligere arbeidsgiver, kan det f.eks være aktuelt å flytte tidligere opptjent pensjon til konto hos den nye leverandøren. Automatisk samling hos ny leverandør (for personer som ikke reserverer seg) vil ellers skje etter at reservasjonsperioden på tre måneder er utløpt.
Pensjonskontoregisteret
Det var tidlig i lovprosessen tydelig at det var nødvendig å etablere en helt ny infrastruktur for å sikre at pensjon overføres automatisk fra en leverandør til en annen hver gang en ansatt byttet arbeidsforhold. Det at den enkelte selv kan velge pensjonsleverandør gjorde det også nødvendig med ny infrastruktur. Pensjonskontoregisteret ble etablert og var klar til bruk da egen pensjonskonto ble innført i 2021. Alle som leverer egen pensjonskonto har knyttet seg til infrastrukturen.
Litt om erfaringene
Det er nå registrert 2 millioner pensjonskontoer på til sammen 400 milliarder kroner. Det viser statistikk fra Pensjonskontoregisteret. Av de 400 milliardene på arbeidstakernes pensjonskontoer er 106 milliarder passiv kapital. Dvs. pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold som automatisk har blitt flyttet inn på arbeidstakers pensjonskonto dersom de ikke har reservert seg.
Siden egen pensjonskonto ble innført har over fire prosent av arbeidstakerne flyttet sin egen pensjonskonto til en selvvalgt leverandør. Dette innebærer at de har flyttet sin pensjonskonto til en annen leverandør enn den arbeidsgiver har valgt, eller at de har valgt arbeidsgivers leverandør som selvvalgt leverandør. De tre største leverandørene etter sum midler er Nordea, Nordnet og Kron. Selskapet med flest selvvalgt avtaler er Nordea etterfulgt av Sparebank 1 Forsikring og Nordnet. De fleste som har valgt pensjonsleverandør selv har benyttet seg av tilbud som en av arbeidstakerorganisasjonene har fremforhandlet. En annen grunn kan være at man får flere investeringsmuligheter sammenliknet med arbeidsgivers standardvalg.
3,2 % av kvinner og 5,3 % av menn med egen pensjonskonto har valgt pensjonsleverandør selv. For begge kjønn er det flest personer i aldersgruppen 30-39 som har valgt pensjonsleverandør selv, henholdsvis 7,2 prosent menn og 4,6 prosent kvinner i denne aldersgruppen
Menn har i gjennomsnitt over 50 % høyere saldo på sin pensjonskonto sammenlignet med kvinner. De som har valgt selvvalgt leverandør har i gjennomsnitt 40 % høyere saldo på sin pensjonskonto sammenlignet med de som har sin pensjonskonto hos arbeidsgivers leverandør.
Menn mellom 50-59 år som har selvvalgt leverandør har størst pensjonskonto, i gjennomsnitt rundt 510 000 kroner. Dette inkluderer aktiv og passiv kapital. Menn med arbeidsgivers leverandør i samme aldersgruppe har i gjennomsnitt 410 000 på sin pensjonskonto. Blant kvinner er det også aldersgruppen 50-59 med selvvalgt leverandør som har størst pensjonskonto, i gjennomsnitt rundt 360 000 kroner. Kvinner med arbeidsgivers leverandør i samme aldersgruppe har i gjennomsnitt 300 000 på sin pensjonskonto.
