Betraktninger rundt innføring av bufferfond for offentlige pensjonskasser

Pensjonskasseforeningen er en næringsorganisasjon for norske offentlige og private pensjonskasser. Uavhengig av sektor leverer pensjonskassene ytelsespensjon, og for privat sektor håndteres også fripoliser. Ved utgangen av 2021 forvaltet medlemmene i Pensjonskasseforeningen samlet mer enn 590[1] milliarder kroner, og utbetalte 14 MRD i pensjoner til sine rettighetshavere. Pensjonskassene er blant de sentrale og viktigste leverandørene av tjenestepensjon, og samtidig representerer disse større og mer langsiktige investorer i finansmarkedet. Pensjon er langvarige løfter, og midlene er satt av til å dekke fremtidige pensjonsutbetalinger som forvaltes over mange år. Det stilles strenge krav til sikkerheten for rettighetshavernes midler, dette måles hovedsakelig i form av en forenklet beregning av solvenskapitaldekning. Pensjonskassenes forvaltning skiller seg med det ut på flere måter, både når det kommer til tidshorisont, men også med begrensninger- eller muligheter- når det kommer til sammensetningen av finansielle eiendeler og risikoen disse representerer.

Innføring av bufferfond

Frem til 2021 har bufferkapital blitt beregnet likt for både offentlige og private tjenestepensjonsleverandører, herunder pensjonskasser. Ved inngangen til 2022 oppstår et skille mellom de private og de offentlige når kursreguleringsfondet og tilleggsavsetningene slås sammen til et nytt bufferfond for de offentlige pensjonskassene[2]. Totalt hadde de offentlige pensjonskassene bufferfond på 39,2 MRD NOK ved inngangen til 2022. Av dette stammer nærmere 70% fra kursreguleringsfondet.

Et grunnlag for endringen var et mer nøytralt regelverk ved flytting, der man så at det var arbitragemuligheter ved å endre leverandør og med det forsikringsfellesskap. Endringen fører også til økt fleksibilitet i bruk av overskudd på renteresultatet, økt beskyttelse av egenkapitalen og økt fleksibilitet i kapitalforvaltningen.

Et mer nøytralt regelverk ved flytting

Frem til utgangen av 2021 var store deler av buffere tilhørende kollektive[3] offentlige ordninger bundet opp i kursreguleringsfond. Dette fondet bestod av urealiserte gevinster i kollektivporteføljen og var ikke fordelt på kundenivå. Ved flytting fikk ordningen med seg en andel av kursreguleringsfondet i oppgjøret som en del av flyttemidlene. Dette reduserte i praksis renteresultatet for gjenværende ordninger i avgivende selskap, ettersom det i praksis ikke er mulig å ta ut en del av kursreguleringsfondet uten å realisere eiendeler. Flytteoppgjør for det som betegnes som kollektive ordninger skal gjøres opp i penger[4], ikke ved å overføre faktiske eiendeler. For ordningen som flyttet gikk andelen av kursreguleringsfondet inn i flytemidlene[5] på lik linje med de tilhørende forsikringstekniske avsetningene, og dersom det totalt var midler nok til å dekke avsetninger i mottakende selskap ble overført andel av kursreguleringsfond overført til premiefond, om ikke ble andelen benyttet til å dekke kravet til avsetninger hos mottakende selskap . Samtidig fikk den flyttede ordningen automatisk ta del i kursreguleringsfondet i mottakende selskap, uavhengig av hva det hadde med seg inn av midler. En flytting kunne altså frigjøre midler til premiefondet for sponsorforetaket som flyttet ordningen til en annen leverandør.

Økt fleksibilitet i bruk av overskudd på renteresultat

Tidligere var renteresultatet et resultat av alle finansinntekter fratrukket endringen i kursreguleringsfondet[6] minus garanterte renter på premiereserven, premiefond og risikoutjevningsfondet. Dette resultatet kunne så avsettes som buffer til tilleggsavsetningene som var fordelt på kontraktene, eller til premiefond for sponsors bruk. Etter regelendringen vil alle finansinntekter inngå i renteresultatet i sin helhet før garanterte renter trekkes fra. Renteresultat kan så videre disponeres til bufferfond ut fra endelig renteresultat, styret vedtar disponeringen av pensjonskassens renteresultat på bakgrunn av vedtatte strategier, pensjonskassens solvenssituasjon og sponsors behov/ønsker for overføring til premiefondet. Overføres midler til bufferfondet kan det senere overføres til premiefondet etter vedtak fra styret dersom resultater og solvenssituasjon tillater dette.

Økt beskyttelse av egenkapitalen

Tidligere var det også slik at tilleggsavsetningene kun kunne dekke sviktende renteresultat tilsvarende 0% garantert rente, mens øvrige negative renteresultater måtte dekkes fra egenkapitalen. Fra 2022 kan alle negative renteresultater dekkes fra bufferfond, og pensjonskassen må altså ikke benytte egenkapitalen til dette. Egenkapitalen kan for øvrig benyttes for alle typer underskudd, og er dermed pensjonskassens mest fleksible buffer.

For solvenskapitaldekningen vil det ikke være noen forskjell i å dekke et underskudd fra egenkapital eller bufferfond ettersom begge inngår i sin helhet i beregningen av bufferkapitalen. Ved beregning av solvensmarginkravet vil det derimot lønne seg å benytte bufferfond ettersom dette inngår med 50% i solvensmarginkapitalen, mens egenkapitalen inngår 100%. Belastningen på solvensmarginkapitalen er dermed halvparten ved å belaste negative renteresultater fra bufferfond i forhold til å belaste egenkapital. Det presiseres at alle pensjonskassene i Norge oppfyller solvensmarginkravet med god margin per 31.12.21.

Økt fleksibilitet i kapitalforvaltningen

Endringen fra kursreguleringsfond til bufferfond gir muligheter til å skifte ut investeringer i større grad enn tidligere. Investeringer det tidligere har vært vanskelig å skifte ut grunnet store urealiserte verdier kan nå realiseres uten at det påvirker bufferkapitalen til pensjonskassen. Dette øker mulighetsrommet betraktelig både når det kommer til å endre investeringer til fordel for forventet avkastning, men ikke minst med hensyn på det nye regelverket rundt ESG faktorer i kapitalforvaltningen.

Avkastning

Aksjeandelen i forvaltningen av midlene for de offentlige pensjonskassene har vært svakt, med en gjennomsnittlig aksjeandel opp mot 35% de siste ti årene[7].

Avkastningen har for offentlige pensjonskasser som andre finansmarkedsaktører vært svingende de siste ti årene med et gjennomsnitt på 6,1%

Med økt fleksibilitet i forvaltningen vil pensjonskassens bufferkapital virke bedre, og kan skape mulighetsrom for å øke avkastningen fremover både til fordel for en styrking av rettighetshavernes buffere og ved økte overføringer til sponsors premiefond.