Den norske naturskadeordningen – under vurdering og endring

 

Innledning

Naturskader i Norge er dekket av ulike ordninger og forsikringer. 
Det offentlige har ansvar for en ordning med dekning av fast eiendom og løsøre som ikke lar seg forsikre ved alminnelig forsikringsordning (f.eks. jordbruksområder og infrastruktur). Den gjelder ikke avling på rot, stormskader på skog eller i petroleumssektoren (naturskadeerstatningsloven). Denne ordningen håndteres av Landbruksdirektoratet: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2014-08-15-59

Den norske lovregulerte naturskadeforsikringsordningen gjelder brannforsikrede objekter. Disse er også dekket for naturskader. Ordningen gjelder ikke objekter som f.eks. bil, campingvogn, båt, avbrudd, person m.m. Dette faller utenfor naturskadeforsikringsordningen og må dekkes av egen forsikring.

Denne artikkelen tar for seg visse mer organisatoriske sider av den lovregulerte naturskadeforsikringsordningen, på bakgrunn av at det har vært et offentlig utvalg som har vurdert ordningen og foreslått strukturelle og gjennomgripende endringer i form av ny modell: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-4/id2627812/

Gjeldende ordning

Nåværende naturskadeforsikringsordning ble innført i 1980, og er regulert i egen lov: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-16-70

Brannforsikrede objekter skal i hht. loven også være dekket mot (gitte) naturskader.

Virkeområdet er: 
«Ting som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring.» 
«Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.»

Ordningen er også blitt utvidet med erstatning for tomteverdi dersom bolig eller fritidshus er skadet og reparasjon eller gjenoppbygging på skadestedet ikke tillates på grunn av fare for ny naturskade.

Dette er en utlikningsordning som medfører at hvert enkelt selskap ikke bærer større ansvar ved naturskader enn det egen markedsandel tilsier. Selskapene fronter opp mot sine kunder, krever inn premie, foretar skadebehandling og utbetaler erstatning etter naturskader som ved øvrige forsikringsdekninger. Dernest utliknes så erstatningene mellom selskapene etter markedsandel. Det skjer gjennom Norsk Naturskadepool som administrerer ordningen. Naturskadepoolen tegner felles reassuranse.  Det er også en forskriftsfastsatt total ansvarsgrense pr naturskadehendelse på 16 milliarder kroner. Videre er det en forskriftsfastsatt egenandel på kr 8.000,-.

Dersom ordningen / årgangen går med overskudd skal dette avsettes til naturskadekapital i de respektive forsikringsselskap. Hensikten er at innbetalt naturskadepremie skal være dedikert naturskader. Det har tidligere vært ulike syn på eierskapet til denne naturskadekapitalen. Imidlertid er det avklart at denne tilhører de respektive forsikringsselskapene som en del av egenkapitalen og inngår i grunnlaget for beregning av solvenskapital.

Offentlig utredningsutvalg

Et offentlig utvalg (ledet av prof. emeritus Hans Jacob Bull) ble nedsatt 17.11.2017. Utvalget hadde representanter som kom fra bl a Finanstilsynet, kundehold (NHO) og Finans Norge.
Utvalget avga sin utredning 06.02.2019 (NOU 2019:4). Utredningen ble sendt på høring våren 2019. Det var både i utvalget og i etterfølgende høring, splittede syn på mange av de spørsmål, vurderinger og forslag som ble fremmet. Saken er p.t. til vurdering og oppfølgning i Justisdepartementet.

Hovedpunktene i utredningen

Utredningen gjelder forhold knyttet til organisering av ordningen som sådan, og foreslår ikke endringer når det gjelder ordningens dekningsomfang og virkeområde eller kundenes rettigheter til erstatning.

Utredningen og flertallet bygger sine forslag og vurderinger av behov for endringer, på at det over tid har vært benyttet for høy premie og at dette har ført til oppbygging av høy nautskadekapital i noen av de respektive forsikringsselskapene. Dette har det vært dissens om i utvalget, da mindretallet har lagt fram grunnlag og beregninger som viser et helt annet bilde og at utvalgets premissgrunnlag derfor er galt.

Utredningen inneholder vurderinger og forslag av ulik karakter, fra fundamental endret modell til mindre organisatoriske justeringsforslag.

Det mest sentrale og omdiskuterte forslaget er at det skal bygges opp et nytt sentralt fond i regi av Norsk Naturskadepool. Overskuddsbasert naturskadekapital skal ikke lenger bygges opp i de respektive forsikringsselskap. Det nye sentrale fondet skal bygges opp av de (eventuelle) årlige overskudd, og anslås til å burde bygges opp til en størrelse på 4 milliarder kroner. Det er ulike syn på hvor lang tid dette vil ta, basert på at premien etter et annet forslag skal være mest mulig risikoriktig fastsatt. Premiesettingen foreslås forskriftsregulert, og det foreslås forskriftsfastsatt sats for en viss kostnadsdekning, og for en viss hensyntaken til f.eks. klimarelatert forventet risikoøkning, ut over beregnet risikorett premie.

Når den foreslåtte nye ordningen er i permanent drift (etter en overgangsperiode) er utvalgets forslag at selskapenes årlige overskudd / underskudd hhv skal tilføres / trekkes fra dette felles oppbygde fondet.

I en overgangsperiode (inntil fondet er tilstrekkelig bygget opp) foreslår utvalget at alle selskap i overskuddsår skal tilføre overskuddsmidler til fondet. For underskuddsår foreslås det at de selskapene som ikke har oppbygd naturskadekapital gis adgang til å trekke på fondet, mens de selskapene som har opparbeidet naturskadekapital får plikt til å trekke på denne gis ikke adgang til å trekke på fondet slik konkurrentene uten naturskadekapital kan gjøre. Utvalgets målsetning med dette er at oppbygget naturskadekapital hos forsikringsselskapene gradvis skal bygges ned.

Videre foreslår utvalget en del mer administrative og driftsmessige endringer. Blant annet foreslås det at både styret og skadeutvalget i Norsk Naturskadepool skal ha eksterne kunderepresentanter, - og at disse i visse spørsmål i realiteten skal ha «veto». 

Utvalget drøfter også medlemsselskapenes mulighet til å kunne stå som reassurandører for naturskadepoolen / ordningen og mener det bør være anledning til det. Utvalget fremholder at medlemsseksapene bør kunne konkurrere på lik linje med øvrige gjenforsikrere. 

Finans Norges syn på utredningen og forslagene

Både i forbindelse med arbeidet i utvalget og etterfølgende høring, ga Finans Norge klart uttrykk for at gjeldende ordning fungerer godt og at kundene får en god – solidarisk basert – trygghet for økonomisk tap etter naturskadehendelser. Det er ikke behov for endringer av den karakter utvalget foreslår, og utvalget har ikke foretatt tilstrekkelige utredninger som skulle gi grunnlag eller avdekke behov for så omfattende endringer. 

Et hovedpoeng (fra representanten fra Finans Norge) i utvalgsarbeidet og i Finans Norges høringssvar har vært at utvalget har basert sine forslag gale premisser ved at utvalget har lagt til grunn at det over tid er generert store samlede overskudd (8,5 milliarder kroner). Dette blir feil fordi de reelle kostnader (bl.a. kapitalkostnader) ikke er tatt med i beregningene. Tas reelle kostnader i selskapene med, er reell generert naturskadekapital av en langt mindre størrelse enn det utvalget har basert seg på som grunnlag for å foreslå omfattende endringer. På denne bakgrunn faller grunnlaget for å foreslå slike endringer bort. Finans Norge (og andre) har gjort beregninger av reell naturskadekapital som viser at den kan ligge ned mot 0 dersom reelle kostander trekkes fra. 

Utvalgets endringsforslag er etter Finans Norges syn derfor både basert på feilaktig grunnlag og utilstrekkelig utredning av behov for endringer. Finans Norge har også innhentet eksterne utredninger både fra PWC og VISTA Analyse som begge kommer til tilsvarende konklusjon.

Utvalget har også fremholdt at det har vært konkurransefordeler for de etablerte forsikringsselskapene som har avsatt naturskadekapital. Finans Norge mener at det er feil, og at det ikke er utredet godt nok til å kunne begrunne de foreslåtte endringene.

Finans Norge mener også at forslaget om helt ny modell vil medføre både kostnadsøkning for kundene, skjeve konkurransevilkår for forsikringsselskapene og en lang og usikker overgangsperiode.
Finans Norge har også gått sterkt imot forslaget om at eksterne styrerepresentanter i realiteten skal ha «veto» når det gjelder premiesettingen.

Når det gjelder en del andre forhold, som økt åpenhet og transparens, eventuell ekstern styrerepresentasjon, godt aktuarielt grunnlag for risikorett premie m.m., støtter Finans Norge dette fullt ut, og mener dette kan gjennomføres uavhengig av forslag av mer fundamental inngripen i slik den gjeldende ordning fungerer.

Endelig mener Finans Norge at myndighetene ikke bør gå videre med disse forslagene før man også har gått igjennom naturskadeforsikringsordningen med sikte på om den kan innrettes for å bidra bedre i forhold til klimarisiko og forebygging. Behovet for en slik gjennomgang er også fremholdt i en annen offentlig utredning; NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi.

Andre høringsinstanser

Når det gjelder andre høringsinstanser, - både myndighetsorganer og interesseorganisasjoner, er det ulike syn på forslagene. Det strekker seg fra full tilslutning til utredningens forslag, til at disse er for dårlig utredet og underbygget til at så omfattende og prinsipielle endringsforslag bør følges opp og gjennomføres. 
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--nou-2019-4-organisering-av-norsk-naturskadeforsikring--om-norsk-naturskadepool/id2632561/?expand=horingssvarhttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-16-70