Lever av tillit

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har nylig foretatt en modernisering av vårt næringspolitiske holdningsdokument. Dokumentet angir overordnede holdninger og prinsipper av mer langsiktig karakter gjeldende for FNHs næringspolitiske virksomhet. Dette er viktig for en næring som lever av tillit. Samfunnsansvar er et tema som engasjerer finansbedriftene, og er en sentral del av hold­ningsdokumentet. Dette er nærmere omtalt i egen artikkel av Tonje Westby (se sid. 171).

Det er FNHs prinsipielle syn at omset­ningen av finansielle tjenester i størst mulig utstrekning bør skje i et marked der det gjelder konkurranse under likeverdige rammevilkår for alle tilbydere. Det følger av dette at i den grad det offentlige selv velger å stå for et tilbud av finansielle tjenester, må dette skje under likeverdige konkurransemessige rammevilkår med næringens private utøvere.

God bedriftsøkonomisk lønnsomhet i et konkurransepreget marked krever at kunde­nes interesser ivaretas på en best mulig måte. Gode rammebetingelser for finansvirksom­heten er derfor av felles interesse for finans­bedriftene, deres kunder og samfunnet som helhet.

Ansvaret for å ivareta befolkningens grunn­leggende trygghets- og velferdsbehov ligger hos det offentlige. Samtidig forventer sam­funnet at finansnæringen skal dekke viktige økonomiske trygghetsbehov gjennom tilbud av tjenester innenfor sparing, kreditt og av­lastning av risiko.

En avgjørende forutsetning for at finans­næringen skal kunne spille den rolle som samfunnet forventer, er at finansbedriftene, deres ansatte og deres organisasjoner opptrer på en måte som inngir tillit.

Tillit står mer sentralt i forholdet mellom finansnæringen og det øvrige samfunn enn for noen annen næring. Det er en selvfølge over-for kundene i enhver forretningsmessig sam­menheng. Men det gjelder også overfor lov­givende myndigheter i arbeidet med å sikre rammebetingelser som alle er tjent med. For FNH er det en løpende oppgave å arbeide med tillitskapende virksomhet i forholdet mellom næringen, kundene og det samfunn finans­næringen er en del av.

Forbrukerhensyn vektlegges stadig mer i avveiningen mellom lovregulering og mar­kedsstyring, både i Norge og internasjonalt. FNH mener at forbrukerkundene er tjent med at finansproduktene tilbys av markedsbaserte bedrifter i et konkurransemarked. Det gir er­faringsvis lavest kostnader og et fleksibelt produkttilbud tilpasset kundenes stadig en­drede behov. Det krever samtidig at finans­bedriftene i sin virksomhet selv ivaretar grunn­leggende forbrukerhensyn slik at konkurranse­hemmende regulering ikke blir nødvendig.

Aldringen av befolkningen vil sette offent­lige helse- og velferdstjenester under press. Samtidig gjør den teknologiske utviklingen at stadig flere helseplager kan behandles, men til stadig høyere kostnader. FNH mener at pres­set på de offentlige velferdstjenestene i noen grad kan avhjelpes ved å utvikle flere tjeneste­tilbud i grenselandet mellom offentlig og pri­vat sektor. FNH mener at det offentliges an­svar av velferdspolitisk karakter og grunnleg­gende målsettinger innenfor fordelings­politikken, kan ivaretas selv med betydelige forskyvninger av tjenesteproduksjonen fra offentlig til privat sektor.

Det finnes allerede en rekke eksempler på private løsninger som i utgangspunktet var et offentlig ansvar. Ordningene er godt innar­beidet og fungerer tilfredsstillende. Blant disse kan nevnes:

• Obligatorisk tjenestepensjon - OTP
• Norsk Naturskadepool
• Arbeidsskadeforsikring
• Garantiordning for uforsikrede biler

Som et ledd i pensjonsreformen ble det i 2006 innført obligatorisk tjenestepensjon (OTP) som nå omfatter de aller fleste arbeidstakere i Norge. Via dette regelverket er deler av for­pliktelsene i folketrygden, via markedsbaser­te løsninger, lagt over på arbeidsgiverne. FNH vil arbeide for gode rammevilkår for de priva­te pensjonsløsningene, både innenfor tjeneste­pensjon og innenfor individuell pensjonsspa­ring.

FNH er prinsipielt tilhenger av at pensjons­forpliktelser bør være fonderte. Det gir størst trygghet for at pengene til pensjon vil være der når de behøves. FNH mener at deler av folke­trygdens pensjonsforpliktelser burde fonde­res, for eksempel pensjon ut over garantipen­sjon. Videre mener vi at Statens Pensjons­kasse bør fonderes og underlegges finanslov­givningen og tilsyn av Kredittilsynet.

FNH slutter opp om hovedtrekkene i forsla­gene til ny folketrygd. Alle må få en pensjon de kan leve av. De som jobber lenge, må få mer igjen enn de som velger å jobbe mindre eller kortere. Ordninger for tidligpensjonering må utformes slik at yrkesaktivitet premieres frem­for tidlig avgang. Bruk av særaldersgrenser bør målrettes. De som av helsemessige grun­ner må forlate arbeidslivet før pensjonsalder, må sikres en anstendig pensjon, men likevel slik at yrkesaktivitet premieres. Dette er nød­vendig for å stanse, og helst reversere, den kraftige veksten i antallet uførepensjonister.

FNH mener at det skadeforebyggende ar­beidet i Norge må styrkes. Innenfor skadefor­sikring skal det legges økt vekt på utforming av produktene, og på samarbeid om felles­tiltak som forebygger skader og reduserer skadeomfang og erstatningsutbetalinger. FNH vil arbeide for at andre sektorer som øvrig næringsliv og offentlige myndigheter, priori­terer skadeforebyggende arbeid og påtar seg relevant ansvar. Her ligger et stort behov for bedre koordinering, samtidig som innsatsen må økes. Det gjelder ikke minst innen de tradisjonelle skadetypene som brann, vann­skader, trafikkulykker og naturskade.

Gode rehabiliteringstilbud etter skader og effektive erstatningsoppgjør øker muligheten for de skadelidte til å gjenoppta yrkesaktivitet og sikre god helse. Skadeforebygging er en viktig del av finansnæringens samlede innsats for å ivareta kundenes interesser, egen lønn­somhet og viktige samfunnshensyn.

Skadereduserende innsats bidrar til å holde erstatningsutbetalinger og premier nede. Re­habiliteringsarbeid etter personskader og rest­verdiredning etter tingskader er gode eksem­pler på dette.

Det påligger også forsikringsnæringen et særlig ansvar å sørge for at skadeoppgjørene blir så effektive, riktige og lite konfliktfylte som mulig, og at tvisteløsningsordningene fungerer best mulig.