- Konkurransen og premieutvikling
- Markedsutvikling – status per 1.kv.2020
- Bestandsutvikling – status per 1.kv.2020
- Skadeutviklingen – vær og korona:
- Skader 1.kvartal 2020 – koronaeffekt?
- Skader for hele 2019 - værskader
- Lønnsomheten for 2019 (kilde SSB)
Innledning
- Universitet, skoler og barnehager stengt
- Arbeidstakere ble anmodet om størst mulig grad av hjemmekontor
- Frisører, fysioterapi og enkelte andre behandlingsformer ble nedstengt
- Barer, restauranter ol. stengte
- Utenlandsreiser ble frarået
- Reiselivsarrangører stengte ned og permitterte ansatte
- Mange av tiltakene over, medførte nedstenging også av andre typer av virksomheter
- Etter hvert ble det også innført ulike støttetiltak for bedrifter og arbeidstakere
Konkurransen i markedet – konsolidering
Sterk premievekst
Bestandsutvikling – premie fordelt på bransjer – millioner kr
For landbasert forsikring er premien per 1.kvartal 2020 på 64,2 milliarder kr som fordeler seg på bransjene slik figuren over viser. Totalt økte premien med 6 prosent fra 1.kvartal 2019 til 2020. På bygning og innbo («B-K privat» og «B-K næring» - hus, hjem. Hytte og næringseiendom og landbruk) kommer dekning via Norsk Naturskadepool i tillegg; på drøye 1,4 milliarder kr.
Personrelaterte skadeforsikringsbransjer samlet for privat og næring står for 15 prosent av total premien og utgjør nesten 10 milliarder kr; hvorav 3,9 milliarder kr er på individuelle avtaler (privat) og 6,0 milliarder kroner på kollektive avtaler (næring). Personproduktene omfatter lovpålagt yrkesskadeforsikring, utover lov om yrkesskade (trygghetsforsikring), ulykkesforsikringer, barneforsikring, kritisk sykdom og behandlingsforsikring. Spesial privat omfatter reiseforsikring, kjæledyr, fritidsbåt og eierskifte/boligselgerforsikring. Og det er særlig sistnevnte produkt som er redusert (ett av forsikringsselskapene har sluttet med salg av dette produktet). Spesial næring omfatter produktene ansvar, fiskeoppdrett, husdyr, transport ol.
Økte priser på bil og hus
Av figuren nedenfor ser en at prisen på de vanligste forbrukerforsikringene de siste årene har holdt seg ganske stabile når prisene KPI-justeres. Men de siste par årene har personbil økt noe som både skyldes dyrere biler og dyrere reparasjonskostnader for materielle skader. Villaforsikringene har også økt noe de siste par årene som kan skyldes flere med «super- eller topp-dekninger» og større og dyrere hus. Prisen på en forsikring for den enkelte kunde vil selvsagt variere med mange faktorer som ikke framkommer av dette bildet.
Skadeutviklingen fra 2018 til 2019 og hittil 2020 – ser vi effekt av koronatiltakene?
Figuren nedenfor viser bransjefordelte erstatningsbeløp for 1.kvartal 2020 og tilsvarende periode i fjor. Motorkjøretøy har en svak reduksjon fra samme periode i fjor, mens brann-kombinert-produktene har økt en del. Men naturlig nok er det reiseforsikring som har hatt den største økningen; både i absoluttverdi og i prosent. I slutten av mars i år ble mange flyreiser og turer til utlandet kansellert. Reiseforsikring kan ha noe ulike vilkår for hva som dekkes og ikke, men i stor grad dekker de fleste selskapene reiser som blir frarådet av utenriksdepartementet. Det ble derfor meldt svært mange reiseskader til selskapene som følge av dette.
På motorkjøretøy var det stor reduksjon i antall meldte skader i slutten av mars i år, og særlig gjaldt dette kollisjonssaker. Samlet for kvartalet er det 2 prosent færre motorvognskader enn i fjor til samme tid. Dette skyldes kombinasjon av bedre kjøreforhold på østlandsområdet og noe koronaeffekt. I slutten av mars ble mange arbeidstakere bedt om å ha hjemmekontor og dermed ble bilbruken mindre i rush-tiden.
Reiseforsikring – stor koronaeffekt mars 2020
Som en ser av figuren over er det avbestillingssaker hvor økningen var fra et nivå på drøye 100 millioner kroner i 1.kvartal, til å bli nesten 600 millioner kr nå i 2020. Totalt ble det meldt dobbelt så mange skader som «vanlig», fra drøye 80 000 til nå 162 000 skader, og dobbelt så mye erstatninger, nå 1,3 milliarder kr.
Skadetypefordeling på motorvogn – stor bilbrann i parkeringshus januar 2020
I begynnelsen av januar i år var det brann i et stort parkeringshus ved flyplassen i Stavanger, noe som medførte svært mange brannskadde biler. Av figuren over vises det at brannerstatningene økte fra rundt 70-80 millioner kr, til drøye 200 millioner kr i dette kvartalet. Trafikkansvarsskadene og kaskoskadene viser også en del reduksjon fra tidligere år.
Næringsbrann 1.kvartal 2020
Brannen i et parkeringshus i januar i år medførte også stor økning av brannskadene på næringsbygg. Til sammen brant det for nesten 1,1 milliard kr hittil i år, mot 780 millioner i fjor til samme tid. Til sammen ble det erstattet skader på næringsbygg for 1,978 milliarder kr første kvartal i år. Andre skadetyper enn brann er redusert fra i fjor; vannskadene med 4 prosent, og de utgjør nå 425 millioner kr.
På private boliger og hytter er det skadene hittil i år mer på linje med samme periode i 2018. I 2018 var det mye snø, som det også har vært mange steder i år. Dette kan ha medført snøtyngdeskader på hus og hytter. Som følge av koronatiltak fra 12.mars i år, ble hyttebesøk utenfor egen kommune og utenfor landets grenser, frarådet og sågar forbudt. Dermed kan det være et visst etterslep på innmeldte skader på hyttene.
Siden det har vært ekstremt mye snø i høyereliggende strøk i sør og i Nord-Norge, så kan det i skrivende stund se ut til at det er fare for vårflom; spesielt i nordlige strøk av Norge.
Skadeutvikling fra 2018 til 2019 – mindre værpåvirkede skader
I figuren nedenfor vises det hvordan erstatningene endret seg fra 2018 og 2019 innenfor landbasert skadeforsikring. Totale erstatninger (eksklusive naturskader) var på 43,4 milliarder kr som er en økning på 2 prosent fra 2018 samlet.
Erstatning på motorkjøretøy-skadene økte med 4 prosent fra 2018 til 2019, noe som skyldes økt skadekostnad særlig på kasko. Det var også noe økte erstatninger etter tyveri av og fra kjøretøy. På brann/kombinert (privat og næring) var det er særskilt år i 2018 med mye snøtyngdeskader som det ikke var tilsvarende av i 2019. Men høsten 2019 var litt ekstra vår som dermed ga mye værrelaterte vannskader i Sør-Norge. Personskadene (samlet for privat og næring) har økning fra 2018 til 2019, men dette skyldes stort sett økt portefølje; flere har behandlingsforsikringer blant annet. Øvrige produkter hadde ganske lite endring fra året før.
Mer om værpåvirkede skader på bygning og innbo – «ekte» og «uekte» naturskader
«Ekte naturskader»: Norsk Naturskadepool er en skadeutligningspool som er obligatorisk for alle forsikringsselskap som har brannforsikrede bygninger og innbo i Norge. Skadetypene som dekkes under denne ordningen er storm, stormflo, flom, skred og jordskjelv og vulkanutbrudd. Ordningen har stort sett vært uforandret siden 1980; med bare enkelte mindre endringer av vilkårene. Fra 2018 er det innført tomteerstatning som dekker kostnaden ved ny tomt når det ikke er tillates gjenoppbygging av en privat bygning. Fra 1.januar 2018 ble øvre grense for en skadehendelse oppjustert fra 12,5 milliarder kr til 16 milliarder kr. Mer om dette kan leses på https://www.naturskade.no/
I grafen nedenfor vises erstatningsutviklingen fra 1980 og fram til 2019. Perioden 2016-2019 kan sies å være gunstige år i Norsk Naturskadepools historie. Samlet erstatning i 2019 ble på rundt 550 millioner kr. Den største hendelsen i 2019 var en storm i februar som medførte skader for nærmere 130 millioner kr, og da mest i Nordland.
Noen tidligere år skiller seg ut med store erstatninger etter alvorlige hendelser, slik som i 1992 (nyttårsstormen 1.januar), i 1995 (flom Glomma og Lågen), i 2011 med storm (Dagmar og Berit) og stormen Nina i 2015. Det er særlig fylkene Møre og Romsdal, samt Nordland som er mest stormutsatte. Mens innlandsfylkene Oppland, Hedmark og Buskerud er de mest flomutsatte og da vårflom. Men i de siste årene har skader etter skred økt, og da skred i forbindelse med ekstremnedbør. Dette gjelder særlig på Vestlandet hvor det er bratte fjellsider. I juli i 2019 ble det omfattende skader i Sogn og Fjordane etter et slikt vær med rundt 45 millioner kr i erstatning. Det ble i tillegg omfattende skader på veier og annen infrastruktur, og dessuten ble en bil tatt av skred som endte svært tragisk med at en person omkom.
«Uekte naturskader»: Ved ekstremnedbør i tettbebygde strøk, vil det ofte oppstå manglende avrenning, slik at vannet renner inn i huset i stedet for ned i elver og bekker. Slike vannskader dekkes under de ordinære vannskadene-dekningene og ikke under Norsk Naturskadepool. Dette illustreres i figuren nedenfor. Her ser en at vær-relaterte vannskader gjør mer skade på bygning og innbo, enn flom og skred som går under Norsk Naturskadepool.
Utviklingen i helseforsikringer – bestand og skader
- Barneforsikring – erstatning ved uførhet som følge av sykdom eller ulykke.
- Behandlingsforsikring – gir rask tilgang til utredning og behandling henvist av lege.
- Forsikring av kritisk sykdom – gir engangserstatning når forsikrede rammes av de sykdommene som er definert i avtalen.
Hvordan brukes behandlingsforsikringen?
Kunden kan i noe grad velge dekningsomfanget selv, slik at for eksempel psykologbistand, ikke er så vanlig å få dekket som andre behandlingstilbud. I figuren nedenfor framkommer det vist hvordan denne forsikringen brukes; hvilke typer av behandling som er mest vanlig. De fleste bruker forsikringen til fysioterapi (rundt 50 prosent av antall saker), mens den største erstatningsposten gjelder diagnostisering og undersøkelse av spesialist med 34 prosent. Bruksfrekvensen er på rundt 50 prosent, det vil si at i gjennomsnitt er det omtrent halvparten av forsikringstakerne som i løpet av et år får bruk for denne forsikringen. Det kan selvsagt også si at det er flere som bruker forsikringen sin mer enn én gang.
I 2019 var samlet erstatningsbeløp på 1,3 milliarder kr av en premie på 1,5 milliarder kr.
Hva dekkes vanligvis under barneforsikringen?
I 2019 var det rundt 620 000 barn som var forsikret, og per 1.kvartal 2020 er det nesten 630 000 forsikrede, med en samlet premie på drøye 1,6 milliarder kr. Total anslått erstatning i 2019 var på 1,1 milliarder kr. I figuren nedenfor vises det hvordan erstatningsbeløpet i 2019 fordeler seg, og naturlig nok er det størst konsekvens ved medisinsk invaliditet, med rundt 50 prosent av de totale erstatningene.
Yrkesskadeutvikling – fortsatt gunstig utvikling
Alle bedrifter i Norge, må ha yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Dette ble innført i 1990, og fra og med 1991 ble det innført refusjon til det offentlige (NAV) som utgjør 1,2 av hver utbetalt krone fra yrkesskadeforsikringen. Alle tall i grafen nedenfor er inkludert denne refusjonen til NAV. Yrkesskadeforsikring omfatter skade etter ulykke og sykdom som er inntruffet i arbeidstiden.
Yrkesskader har ofte svært lang avviklingstid, særlig for yrkessykdommer. Det kan ta lang tid fra skade inntreffer til den meldes forsikringsselskapet, og det kan ta lang tid å avklare årsakssammenheng og endelig utmåling av erstatning ut fra hvor varig skaden viser seg å bli. Fortsatt kan det skje endringer på skader som skjedde på tidlig 90-tall; dette kan ofte være gjenopptak av eldre saker hvor skaden har forverret seg vesentlig.
Som figurene nedenfor viser, er yrkesskadeerstatningene mye redusert fra midten på 90-tallet. Dette har sammenheng med flere faktorer som har virket over tid. Blant annet at det er færre sysselsatte i risikoutsatte næringer; særlig i industrien. Det er færre som røyker og kombinert med mindre støv-påvirkning på arbeidsplassen, gir det færre tilfelle av KOLS. Bedre HMS-tiltak i bedriftene generelt, og ikke minst oppfølging av arbeidsmiljøet, har bidratt positivt. Det er i tillegg innført flere tiltak fra det offentlige for å redusere uførhet blant yrkesaktive, slik som innføringen av tidsbegrenset uførestønad i 2004 og arbeidsavklaringspenger fra 2009. Et tilleggsmoment dessverre, kan være mangelfullt eller utelatt forsikring i spesielt risikoutsatte yrker, særlig innen bygg og anlegg. Særlig blant utenlandske arbeidstakere jkna det fortsatt være manglende kjennskap til denne forsikringen, eller at de blir definert som selvstendig næringsdrivende og dermed ikke omfattes av loven.
I takt med erstatningsreduksjonen, har premienivået innen yrkesskadeforsikring de siste tolv årene blitt redusert i gjennomsnitt, men det kan selvsagt være store forskjeller mellom forskjellige yrkesgrupper. I figuren nedenfor vises utvikling av premie og erstatning per forsikret årsverk. Både premiene og erstatningene er justert med G-utvikling (grunnbeløpet i Folketrygden).
Yrkessykdommer utgjør bare 14 prosent av alle meldte skader, mens de utgjør 20 prosent av erstatningsbeløpet. Forsikringsselskapene er pålagt å ha et skaderegister for yrkesskader som skal kunne brukes til skadeforebyggende tiltak. De forsikringsselskapene som er medlem i Finans Norge har blitt enige om et felles register for dette; kalles «DAYSY-registeret» som viser hvilke yrker og næringer som er utsatt for ulike typer av skader og sykdommer.
Mer om dette kan finnes her https://www.finansnorge.no/statistikk/skadeforsikring/Arlige-publikasjoner/yrkesskader---daysy-rapporter/
Forbedret lønnsomhet i 2019 for skadeforsikring totalt
Ifølge innrapporterte tall til SSB, viser foreløpig resultat i norske skadeforsikringsselskaper et samlet overskudd på noe over 17 milliarder kroner for 2019, før skattekostnad. Dette er en kraftig forbedring fra 2018. I stor grad skyldes dette økt premienivå og andre ekstraordinære inntekter (gevinster og verdiregulering). Kombinertprosenten for egen regning (sum av skadeprosent og kostnadsprosent) var 90 i 2018 og 93 i 2019 (foreløpige tall). Fra 2015 til 2017 var premievolumet relativt stabilt, men fra 2018 har premienivået vært økende. Økningen i premie fra 2017 og til 2019 skyldes kombinasjon av volumvekst og behov for bedre lønnsomhet.
**) Etter innføringen av Solvens II i 2016 er ikke lenger den tekniske beregningen av sikkerhetsavsetningen videreført.
Figuren over viser kombinertprosenten (sum av skadeprosent og kostnadsprosent for egen regning). Kostnadsprosenten nådde et foreløpig minimumsnivå i 2015 da den var på 15,5 prosent, mens den nå er rundt 19-20 prosent. En mulig forklaring for veksten fra 2015 kan være økt grad av digitalisering med dyrere arbeidskraft og derigjennom økte kostnader. Samt at det har vært nedgang i premienivået som kan begrunnes med god lønnsomhet og sterk konkurranse i markedet. Dette er snudd nå de siste tre årene med økende premienivå. Se også figuren nedenfor som viser opptjent premie for egen regning (premieinntekten) opp mot kostnadsprosenten i perioden 2009 og fram til 2019.
