Forebygging av skader er god forvaltning av forsikringsselskapenes ressurser. Det kan være like god resursforvaltning å redusere konsekvensene av de skadene som likevel skjer. Derfor gjør vi begge deler.
Et stort, konkret og synlig skadereduserende tiltak, er Restverdiredning (RVR). Forsikringsselskapene finansier RVR og det samarbeides med brannvesenet. Formålet er å redusere følgeskadene etter brann, vannskader eller strømbrudd.
Etter en brann i en butikk, er det viktig å fjerne røyken raskest mulig slik at det ikke blir lukt i salgsvarene. Dersom vannstanden holdes under verdigjenstandene i en vannskadet kjeller, blir skadene mindre. Kyllingene vil overleve i en kyllingfarm dersom midlertidig strøm kan kobles på ved et strømbrudd. RVR bidrar ved sitt arbeid til mindre følgeskader og driftsavbrudd. Dette gir lavere erstatningskrav og høyere tilfredshet fra den skadelidte. Derfor er RVR utrustet med røykvifter, vannsugere, el-aggregat, plast til innpakking og kjemikalier for korrosjonsbeskyttelse.
Fra Alta til Kristiansand
RVR-utrustningen er plassert i 19 utrykningskjøretøyer på brannstasjonene fra Alta i nord til Kristiansand i sør. I tillegg har ytterligere tre brannstasjoner lettere RVR-enheter. Både skadelidt bygningseier og forsikringsselskapene kan rekvirere RVR. Det kan også brannvesenet i nabokommunene. Dermed dekker RVR 85 prosent av landets kommuner. De siste årsrapportene viser at det gjøres ca 1.600 utrykninger hvert år. Brannvesenet utfører arbeidet og fakturerer forsikringsselskapene for innsatsen. I 2009 beløp kostnadene til innkjøp og drift seg til cirka 15 millioner kroner. Reddede verdier er over 50 millioner kroner. Med så god avkastning på investeringene, er det riktig å snakke om god forvaltning av premieinntekten.
FNO i koordinator-rollen
RVR-samarbeidet mellom brannvesenene og forsikringsselskapene med FNO i koordinator-rollen, er et godt eksempel på praktisk samarbeid mellom det offentlige og det private. Brannvesenene er plassert lokalt og kan være raskt tilstede der skadene skjer. Med forsikringsselskapenes behov for å ivareta skadelidtes og egne økonomiske interesser, supplerer de to partene hverandre i RVR-arbeidet. De byråkratiske utfordringene ville imidlertid bli uhåndterlige dersom de 19 brannvesenene skulle inngå driftsavtaler med hvert enkelt forsikringsselskap og forholde seg til selskapene enkeltvis ved hver av de 1.600 utrykningene. Derfor har FNO en helt nødvendig koordinator-rolle. De 19 brannvesenene har en avtale med RVR sentralt i FNO og sender også alle sine fakturaer dit.
På sprinklertoppen i Europa
I følge FNOs brannstatistikk, er det i størrelsesorden 20.000 branner i Norge hvert år. Forsikringsselskapene har hver for seg iverksatt en rekke brannforebyggende tiltak. Det har også selskapene i fellesskap gjennom FNO. Et viktig tiltak er Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG). Det forebyggende arbeidet mot brann skjer gjennom FG-brann og innbruddssiden håndteres gjennom FG-innbrudd.
For Europa sett under ett, er det 23 installerte sprinklerhoder per 1.000 innbyggere. I Sverige er det 37 sprinklerhoder per 1.000 innbyggere. I Norge er tallet 75. Det setter oss på den europeiske sprinklertoppen.
Et stort antall sprinklerhoder er likevel ingen garanti for god slokkeeffekt. Høy kvalitet på sprinkleranleggene er minst like viktig. Kvaliteten sørger FG-brann for ved å sette krav til vannkilde, vannmengde, vanntrykk, pumpekapasitet, plasseringen av sprinklerhodene, anleggstype, skille mellom sprinklet og usprinklet område, kontroll m.v.
Opplysningskontoret for sprinkleranlegg sier at et sprinkleranlegg er en ”brannmann” på vakt 24 timer i døgnet. 100 års erfaring fra hele verden viser at 97 prosent av alle branner slokkes eller kontrolleres i bygninger hvor sprinkleranlegg er installert. Det skadeforebyggende potensialet i sprinkleranlegg er altså meget stort. Det er derfor ingen grunn til å hvile på årene selv om vi er på sprinklertoppen i Europa.
Økning i innbrudd
Mange vinningskriminelle er blitt frekkere, mer profesjonelle og mer voldelige. Det er også sagt at enkelte grupper betrakter Norge som Europas godtebutikk for vinningskriminelle. Økningene i erstatningsutbetalingene for innbrudd de siste to årene, ser ut til å bli cirka 50 prosent. Det betyr at vi er nødt til å sikre våre verdigjenstander bedre, både privat og i næringssammenheng.
På innbruddssiden er det FG-innbrudd som setter kvalitetskravene til låser, alarmer, detektorer, dører, gitter, minibanker og nattsafer. FG-innbrudd setter også krav til de alarmstasjonene som skal motta melding og rykke ut ved innbruddsalarm. I tillegg lager FG-innbrudd forslag til sikkerhetsforskrifter til bruk i forsikringsavtalene. Priskonkurransen mellom selskapene er meget hard. Kvaliteten på innbruddssikringsutstyret er det imidlertid stort sett enighet om å holde på et høyt kvalitetsnivå. Det er en fordel for alle – unntatt de vinningskriminelle.
Forsikring ingen sovepute
Med dagens sterke priskonkurranse mellom selskapene, letes det kontinuerlig etter andre virkemidler enn premieøkning for å sikre et tilfredsstillende forsikringsteknisk resultat. Derfor er det nødvendig å etablere ordninger som gjør forsikring interessant for målgrupper med lav risikoprofil. Samtidig må det etableres ordninger som forbedrer risikoen for målgrupper med høy risikoprofil. Forsikrings egenskaper kan dermed beskrives med følgende setning:
Forsikring skal gi god nattesøvn til de aktsomme,
men skal ikke være en sovepute for de uaktsomme.