Søk Artikkel

156 søkeresultater funnet, viser 61 - 70

Pensjonskassenes stilling i det norske tjenestepensjonsmarkedet

Utgave: 3 / 2015 | Kategori: Tjenestepensjon | Forfatter: Rolf Skomsvold

Vi har hatt pensjonskasser i Norge like lenge som vi har hatt tjenestepensjonsordninger. Av ulike grunner har imidlertid livsforsikringsselskapene dominert dette markedet. En overgang fra ytelsespensjoner til innskuddspensjoner, som i så mange andre land, har vist seg å representere en utfordring for pensjonskassene. Antall kasser i privat sektor har gått sterkt tilbake. Økt omfang og kompleksitet i myndighetenes tilsynsverktøy har likeledes blitt en belastning. Soliditetskrav, som tar sikte på å beskytte arbeidstakernes og pensjonistenes pensjonsrettigheter, har bidratt til i stor grad å flytte all risiko over på disse. Det er imidlertid ikke bare som forvaltere av forsikringsrisiko pensjonskasser kan ha en styrke. De første innskuddspensjonskasser er derfor under etablering.

Verdens vakreste – og farligste? – fjord

Utgave: 3 / 2015 | Kategori: Miljøspørsmål | Forfatter: Carl B. Harbitz

Spillefilmen Bølgen av Roar Uthaug er blitt en gedigen kinosuksess. Den er solgt til over 100 land og valgt som Norges Oscar-bidrag 2016. Handlingen tar utgangspunkt i et tenkt scenario, der et stort skred fra fjellet Åkerneset forårsaker en kjempemessig flodbølge i Storfjorden, Møre og Romsdal. Flodbølgen, eller tsunamien, skyller inn over Geiranger og andre lokalsamfunn – med katastrofale konsekvenser. Med tanke på skadeomfanget er scenariet realistisk. I 1934 omkom 40 personer i Tafjord og Fjøra da et fjellparti raste ut i en annen arm av Storfjorden. Flodbølgen hadde den gang en oppskyllingshøyde på 12 – 18 meter på de to tettstedene. Enda høyere nådde flodbølgen da all bebyggelsen rundt Loenvatnet, Sogn og Fjordene, ble utslettet først i 1905 og deretter i 1936, begge ganger som følge av store skred i Ramnefjell. Til sammen 134 personer omkom. På Åkneskonferansen 2015, i Geiranger sist i august, møttes 170 personer med ulik tilknytning til den norske fjellskred/flodbølgeproblematikken. Målet var å gjøre opp status for 15 års arbeid med risikokartlegging, overvåking og beredskap mot fjellskred og flodbølger. Samtidig ble blikket rettet fremover. En rekke høyt kompetente og erfarne fagpersoner satte søkelys på viktige, aktuelle problemstillinger. Mitt mandat var å redegjøre for arbeidet NGI har gjort med flodbølgeberegninger for myndighetene.

Billigere eldre i ytelsesordninger

Utgave: 3 / 2015 | Kategori: Forbrukerspørsmål | Forfatter: Fredrik Haugen

Billigere eldre i ytelsesordninger En avklaring fra Finansdepartementet slår fast at bedriftenes pensjonsutgifter for eldre ansatte kan bli lave. Faktisk kan utgiftene for ansatte over 67 år bli lavere enn for yngre ansatte. Tradisjonelt har det vært en sammenheng mellom de bedriftsinterne aldersgrensene i et foretak og pensjonsalderen i tjenestepensjonsordningen bedriften har. Etter pensjonsreformen og nylige endringer i arbeidsmiljøloven med hensyn til når arbeidsgiver kan si opp eldre ansatte uten annen grunn enn alder, har imidlertid dette forholdet mellom når en person må slutte å jobbe og hvor lenge pensjonsopptjeningen skal fortsette blitt mer uklart. Det har de senere årene blitt langt enklere for eldre arbeidstakere å bli stående lenge i jobb. Uklarheter i pensjonsregelverket har sammen med denne økte fleksibiliteten ført til at mange arbeidsgivere og arbeidstakere har vært noe usikre på hvordan tjenestepensjonen skal håndteres for de som fortsetter i jobb etter 67 år, som tidligere var den vanlige alderen for uttak av tjenestepensjon.

Opparbeidede rettigheter fra pensjonsavtale i tidligere arbeidsforhold kan nå forvaltes på en moderne måte – til fordel for hvem?

Utgave: 3 / 2015 | Kategori: Forbrukerspørsmål | Forfatter: Knut Dyre Haug

I Norge finnes siden 1917 en pensjonsordning som sammen med folketrygden vil gi arbeidstakeren en bestemt andel av sin sluttlønn som pensjon (ytelsespensjon). Når man slutter får man den oppsparte verdien. Dette kalles en fripolise (fribrev). Nå kan midlene i denne avtalen forvaltes for kundens egen "regning og risiko", Fripolise med Investeringsvalg. Hvorfor har myndighetene åpnet for dette, og hva bør kundene gjøre?

Trafikkforsikringsgebyr reduserer uforsikretproblemet

Utgave: 3 / 2015 | Kategori: Trafikk- og motorvognforsikring | Forfatter: Stein Haakonsen

Forsikringsnæringen griper utfordringen fra norske myndigheter i ønsket om å overføre inndrivningen av dagens årsavgift til næringen. Med sitt forslag til parallell innføring av et nytt regime for trafikkforsikringspremie, tar næringen også ett steg videre i de felles anstrengelser for å redusere det årelange problemet med uforsikrede motorvogner. Med innføringen av en ordning i regi av Trafikkforsikringsforeningen – TFF, som innebærer innkreving av et daglig trafikkforsikringsgebyr til avløsning for nåværende regressordning, påtar næringen seg et betydelig større samfunnsansvar, i følge fagdirektør Roger Stenseth i TFF. Innføringen vil avlaste de lovlydige bileierne fra å måtte betale skader forvoldt av uforsikrede. Nyordningen innebærer dessuten et sosialt ansvar overfor bileiere som ikke har tenkt nøye nok over risikoen ved å kjøre uforsikret. Næringen reduserer videre sine kostnader, noe som til syvende og sist kommer den jevne kunde til gode gjennom reduserte forsikringspremier. Det er planlagt at ordningen skal ha virkning fra 2018, med gradvis innfasing i løpet av 2017.

Godt år for skadeforsikring i Norge

Utgave: 2 / 2015 | Kategori: Skadeforsikring | Forfatter: Kari Mørk

Foreløpig resultat i norske skadeforsikringsselskaper viser et samlet overskudd på 18,6 milliarder kroner før skattekostnad for 2014. Dette er en resultatforbedring på 4,2 milliarder kr i forhold til 2013. Hovedårsaken er noe færre storskader innenfor brann, vann og natur og et godt resultat i motorvognforsikring, ifølge statistikk fra Finans Norge. Det forsikringstekniske resultatet anses som godt. Dette skyldes at forsikringsselskapene fortsatt har fokus på effektiv drift og dynamisk prising. Resultatgraden (resultatet av ordinær drift i forhold til premieinntekten) økte i 2014 hovedsakelig som følge av lavere erstatninger. Netto finansinntektene er på linje med 2013. Soliditetsgraden (egenkapital, sikkerhetsavsetninger og skattefrie avsetninger i forhold til premieinntekten) økte fra året før. Egenkapitalen i 2014 økte fra 47 milliarder i 2013 til 49 milliarder kr. Premieinntektene økte med nesten 5 prosent fra året før, mens netto erstatningskostnadene (etter eventuell reassuranse) ble redusert med 1 prosent. Dette gir noe lavere skadeprosent, fra 69,1 i 2013 til 65,2 i 2014.

Teoretiske og praktiske sider ved erstatningsutmålingen i internasjonale bilskader

Utgave: 2 / 2015 | Kategori: Trafikk- og motorvognforsikring | Forfatter: Patrik Linsbauer

Artikkelen er et bearbeidet utdrag fra studien ”Vei og rett i utlandet – skylddiskusjon, erstatningsutmåling og tvisteløsning etter bilkollisjoner i Europa”, som Patrik Linsbauer leverte til Den norske forsikringsforeningen i juni 2013. Artikkelen er den siste i en rekke av fire, og den bygger på andre del i studiens kapittel 5, ”Erstatningsutmåling”. I forrige artikkel i Nordisk Forsikringstidskrift 1/2015 presenterte forfatteren viktige avgjørelser om tematikken i EU-domstolen, i Storbritannia, i Frankrike og i Menneskerettsdomstolen. I aktuell utgave av Nordisk Forsikringstidskrift avsluttes serien med noen teoretiske betraktninger om generelle erstatningsrettslige prinsipper, og en oppsummering av forfatterens erfaringer med oppgjør i utlandssaker.

Er ordningen for legemiddelansvarsforsikring i Norge EØS-forenlig?

Utgave: 2 / 2015 | Kategori: EU og internasjonal forsikring | Forfatter: Christian Kjellby Nesset, Katrine Lillerud

I 2003 fant EFTAs overvåkningsorgan (ESA) at den norske forsikringsordningen for legemiddelansvar var konkurransebegrensende og følgelig i strid med EØS-avtalens artikkel 53. Ordningen ble avviklet og erstattet med en hasteløsning. 12 år er gått, loven er ikke oppdatert, og den ordning som ble etablert gjennom hasteløsningen i 2004 er fortsatt gjeldende. Selv om det formelt kan se ut som om konkurransen er fri på området for legemiddelansvarsforsikring, kan det stilles spørsmålstegn ved om den gjeldende ordningen i praksis virker mer konkurransedempende enn den tidligere ordningen. Den lovpålagte legemiddelansvarforsikringen gir i dag kun èn forsikringsmulighet. Små justeringer i dagens praksis vil åpne for konkurranse innenfor en lovpålagt ordning som Legemiddelansvarsforeningen i dag har full kontroll over.

Myter om ytelsespensjon

Utgave: 2 / 2015 | Kategori: Tjenestepensjon | Forfatter: Knut Dyre Haug

Jobb i 30 år og få 66 prosent av din sluttlønn som pensjon, resten av livet. Høres ikke det ut som en god avtale? På papiret, ja, men realiteten er ofte en annen. Rundt 180 000 arbeidstakere i privat sektor og alle i offentlig sektor er aktive medlemmer i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Pensjonsløftet i disse ordningene var en viss prosent av sluttlønn i pensjon, som oftest 66 prosent, gitt lang nok tjenestetid i ordningen – som regel minst 30 år. Dessverre er det altfor få som er klar over at den faktiske pensjon ofte vil bli langt lavere enn forespeilet. I 2011 trådte pensjonsreformen i kraft. Som en konsekvens av dette er folketrygden lagt om fra et ytelsesbasert til et innskuddsbasert pensjonssystem. De viktigste prinsippene i reformen er at hvert år i arbeidslivet gir økt pensjonsopptjening, fleksibelt uttak av alderspensjon for å øke yrkesdeltakelsen blant seniorene og at din årlige pensjon reduseres i takt med økende levealder i befolkningen. Disse prinsippene harmonerer dårlig med en ytelsesbasert pensjonsordning, som lover deg et bestemt pensjonsnivå etter en forhåndsbestemt tjenestetid. I sum er det en rekke ulemper ved ytelsespensjon som folk ikke er klar over. Vi kan godt kalle dem myter om ytelsespensjon, og vi bidrar gjerne til å avlive noen av dem.

Sider