Søk Artikkel

156 søkeresultater funnet, viser 41 - 50

Godt år for skadeforsikring i Norge

Utgave: 2 / 2017 | Kategori: Skadeforsikring | Forfatter: Kari Mørk

Foreløpig resultat i norske skadeforsikringsselskaper viser et samlet overskudd på 15,7 milliarder kroner før skattekostnad for 2016. Dette er et resultat på samme nivå som året før. Det forsikringstekniske resultatet anses som godt med en kombinertprosent på 85 (sum av skadeprosent og kostnadsprosent). Dette skyldes at forsikringsselskapene fortsatt har fokus på effektiv drift og dynamisk prising. I 2016 var erstatningene for vannskader i private boliger høyere enn brannerstatningene, noe som er svært uvanlig.

Offentlig utvalg foreslår store endringer i etterlatte- og barnepensjon fra folketrygden

Utgave: 1 / 2017 | Kategori: Folketrygd | Forfatter: Fredrik Haugen, Sissel Rødevand

Et offentlig utvalg foreslår store endringer i den norske folketrygdens ytelser til etterlatte. Utvalget foreslår at etterlatte under 67 år kun skal få en tidsbegrenset omstillingsstønad, at reglene om mulige tillegg i alderspensjon og uføretrygd for etterlatte fases ut, og at ytelsene til etterlatte barn skal forbedres. Denne artikkelen beskriver hovedregler i dagens ordninger for etterlatte i folketrygdens ytelser til etterlatte, og hvordan utvalget foreslår at ordningene bør endres.

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon

Utgave: 1 / 2017 | Kategori: Tjenestepensjon | Forfatter: Runa Kristiane Sæther

En arbeidsgruppe har utredet ulike alternativer for tilpasninger i privat tjenestepensjon. Rapporten fra arbeidsgruppen tar for seg ulike alternativer for såkalt egen pensjonskonto, økt mulighet for individuell pensjonssparing og kriterier for rett til pensjonsopptjening. Arbeidsgruppen har bestått av medlemmer fra Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Finanstilsynet. Det ble også opprettet en referansegruppe med deltakelse fra partene i arbeidslivet, finansnæringen og Forbrukerrådet. Bakgrunnen for utredningen var en henvendelse fra Riksmekleren til statsministeren i forbindelse med meklingen i Frontfaget mellom Fellesforbundet/LO og Norsk Industri/NHO i lønnsoppgjøret 2016. Det fremgikk av henvendelsen at det var enighet mellom partene om at det var ønskelig at det igangsettes et arbeid med sikte på å modernisere pensjonsordningene i privat sektor. Statsministeren besvarte henvendelsen i april 2016, og bekreftet at regjeringen er innstilt på å utrede behovet tilpasninger i regelverket for tjenestepensjon i privat sektor. Brevet fra statsministeren utgjorde mandatet for utredningen.

Solvens II og Naturskadekapitalen

Utgave: 4 / 2016 | Kategori: Miljøspørsmål, Risiko | Forfatter: Jørn H. Hammer

Forsikringsforetakene må ha ansvarlig kapital som også dekker forsikringsrisikoen knyttet til naturskader. Solvens I hadde et helt enkelt system for å fastsette krav til risikokapital. Med Solvens II er det nå innført et moderne risikobasert kapitalkravsystem. Foretakenes ansvar for naturskade speiles tydelig i mengdekravet til solvenskapital. Denne artikkelens formål er å peke på en logisk brist i myndighetenes kvalitetskrav til den ansvarlige kapitalen som kreves i forhold til naturskadeforsikring. Helt konkret er det Naturskadekapitalens rolle som solvenskapital som kommenteres.

Høyere kapitalkrav for pensjonskasser gir store kostnader

Utgave: 4 / 2016 | Kategori: Forbrukerspørsmål | Forfatter: Rolf Røtnes

Våren 2016 ble Jon Hippe fra Fafo og undertegnede presentert for en for meg ny problemstilling. Hva er de økonomiske effekten av å stille høyere kapitalkrav til norske pensjonskasser, i tråd med Solvens II? Oppdragsgiver var Pensjonskasseforeningen, på vegne av en rekke interesserte aktører. Vi kan ikke se at det foreligger beregninger av potensiell realøkonomisk nytte av de foreslåtte reguleringsendringene. Vår vurdering er at gevinster ved reguleringsendringer bør holdes opp mot både argumentene for at pensjonskassene bør forbli langsiktige investorer i aksjemarkedet og de samfunnsøkonomiske tap som følger av forsert salg av aksjer til fordeler for obligasjoner o.a. andre sikre plasseringer. Vår vurdering er at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved forslaget til strengere kapitalkrav for pensjonskostnader er betydelig. Det er vanskelig å se at gevinstene av reguleringsendringen som tilsvarer disse kostnadene.

Ut av språktåka

Utgave: 4 / 2016 | Kategori: Forbrukerspørsmål | Forfatter: Marit Sagen Åstvedt

Pensjon er vanskelig. Saksområdet er faglig sett innfløkt, og næringens og myndighetenes språkbruk gjør det ikke enklere for forbrukerne. Dette var utgangspunktet for Finans Norges språkprosjekt. Prosjektet er et samarbeid med Språkrådet, og hensikten er å gjøre det enklere å være forbruker. Arbeidet bygger på klarspråk-tenkningen som er kjent fra offentlig sektor.

Ny norsk særavgift til staten - trafikkavgift

Utgave: 3 / 2016 | Kategori: Trafikk- og motorvognforsikring | Forfatter: Roger Stenseth

I en pressemelding sommeren 2014 har regjeringen ønsket å erstatte årsavgiften med en forsikringsavgift . Målet er forenklinger for bileiere og en mer fleksibel innkreving av årsavgiften. Forsikringsselskapene som blir avgiftssubjektet, forutsettes å velte avgiften over på kundene. Som en følge av regjeringens ønske om etablering av en forsikringsavgift, har Trafikkforsikringsforeningen (TFF), i samarbeid med sine 31 medlemsselskap og Finans Norge, sett nærmere på konsekvensene.

Vil nye rammebetingelser gjøre investeringer i infrastruktur mer attraktivt?

Utgave: 3 / 2016 | Kategori: Økonomi og kapitalforvaltning | Forfatter: Hilde L. Høksnes

Innføringen av en ny aktivaklasse for infrastrukturinvesteringer i Solvens II og regler om langsiktige investeringsfond, skal bidra til å forbedre rammevilkårene for investeringer i infrastruktur. Mye tyder på at dette er et langt skritt i riktig retning, men 15 prosentgrensen for eierandel i foretak som driver forsikringsfremmed virksomhet kan fortsatt vise seg å ha størst betydning for omfanget av forsikringsforetaks infrastrukturinvesteringer. Finansnæringen har lenge etterlyst behov for bedre tilrettelegging for forsikrings- og pensjonsforetaks investeringer i infrastruktur. Livsforsikrings- og pensjonsforetak forvaltet ved utgangen av 2015 ca. 1 200 milliarder kroner på vegne av kundene. Dette er midler som skal finansiere fremtidige pensjoner og andre langsiktige forpliktelser, og infrastrukturinvesteringer kan være godt egnet til å gi langsiktig og stabil avkastning av denne kapitalen. Samtidig har Norge stort behov for investeringer i infrastruktur, både i form av nye prosjekter og etterslep på vedlikehold av eksisterende strukturer. I 2011 ble det gjort endringer i kapitalforvaltningsforskriften som åpnet for at livsforsikrings- og pensjonsforetak på visse vilkår kunne investere indirekte i infrastruktur. Omfanget av slike investeringer har vært relativt lite, og det er reist en rekke innvendinger mot utformingen av reglene. Etter gjennomføringen av Solvens II for forsikringsforetak, er det bare pensjonsforetak som må forholde seg til aktivaklassene og plasseringsgrensene i kapitalforvaltningsforskriften.

Sider