Parameterforsikring- En introduksjon

Oväder
Artikkelforfatter: Sigbjørn Larsen, Aksel Jebsen
Name: Sigbjørn Larsen
Position: Head of Energy, Renewables and Complex Risks
E-mail: sigbjorn.larsen@lockton.com
Organization: Lockton Norway AS
Name: Aksel Jebsen
Position: Senior Vice President
E-mail: aksel.jebsen@lockton.com
Organization: Lockton
Udgave:
2, 2025
Språk: Norsk
Kategori:

Innledning

Som følge av en økning i ekstreme værhendelser globalt, har det blitt stadig mer utfordrende å sikre verdier i katastrofeutsatte områder gjennom etablerte forsikringsordninger, det være seg mot jordskjelv i California, haglstormer i Nebraska eller tyfoner på Filippinene.

Noen steder ønsker ikke forsikringsgiverne å tilby forsikring i det hele tatt, mens de andre steder krever høye premier, høye egenandeler, begrensede farefelt, begrensede forsikringssummer eller en kombinasjon av flere ulike dekningsbegrensninger. For å tette dette gapet mellom begrensninger i tradisjonelle forsikringsløsninger og forsikringstakernes behov for dekning har derfor enkelte internasjonale forsikringsgivere[1] begynt å tilby såkalte parameterforsikringer[2] som et alternativ.

Hva er en parameterforsikring?

Mens tradisjonelle forsikringer bygger på en forutsetning om at det er inntruffet en skadehendelse som omfattes av dekningens farefelt med et påvisbart og erstatningsmessig økonomisk tap[3], ser man i parameterforsikring snarere på om visse objektive, forhåndsdefinerte parametere er oppfylt. Dersom så er tilfelle utbetales så erstatning, uten videre krav til at forsikringstakeren må dokumentere noen underliggende fysisk skade eller økonomisk tap. Parameterforsikringen befinner seg således i skjæringspunktet mellom en tradisjonell forsikring og rene finansielle instrumenter som derivater eller katastrofeobligasjoner[4].

Rasjonaler bak parameterforsikringsløsninger

Ønske om å tegne en parameterforsikring kan begrunnes ulikt. De typiske driverne bak behovet for en slik alternativ forsikringsløsning er imidlertid gjerne[5]:

·       Utfordringer med å få dekket risikoen under en tradisjonell forsikring: Enten ved at forsikringsmarkedet anser risikoen som for høy til å dekkes på tradisjonelle vilkår, at kostnaden er for høy, eller at det er snakk om en interesse som de tradisjonelle forsikringsmarkedene ikke har appetitt på, eksempelvis forsinkelsesrisiko.

·       Ønske om dekning av ren finansiell risiko: Tradisjonelle eiendomsforsikringer gir kun dekning ved fysisk skade. Alvorlige værhendelser kan på den annen side påføre næringsdrivende betydelige økonomiske tap i form av nedstengninger og utnyttelsestap, selv om den enkelte næringsdrivende selv ikke utsettes for fysiske skader.

·       Ønske om å tette huller i tradisjonelle dekninger: Tradisjonelle forsikringsløsninger kan ha unntak eller sumbegrensninger som ikke er akseptable for forsikringstaker. Her kan en parameterløsning bidra til å tette gapet mellom hva det tradisjonelle forsikringsmarkedet tilbyr og den dekningen som kunden ønsker seg.

·       Umiddelbar tilgang til kapital i en krisesituasjon: Utbetalingstiden under en parameterforsikring er vesentlig kortere enn under en tradisjonell forsikring. Ved å tegne en parameterforsikring kan forsikringstakeren raskt få tilgang til kapital ved en skadehendelse.

Farefeltet under en parameterforsikring

Farefeltet under en parameterforsikring defineres som regel ved en kombinasjon av følgende parametere:

·       Faren som forsikringen skal beskytte mot (for eksempel jordskjelv, storm eller styrtregn)

·       Et geografisk dekningsområde (for eksempel en kommune, en region eller en omkrets fra et definert geografisk punkt)

·       Intensiteten/Alvorlighetsgraden av faren som forsikringen skal beskytte mot.

Med utgangspunkt i disse parametrene avtales deretter objektive terskelverdier for når dekning under forsikringen trigges. Terskelverdien vil som hovedregel være gjenstand for en objektiv tredjemannsvurderding eller tredjemannsverifisering. Eksempler på en slik objektiv terskelverdi/terskelparameter kan være Saffir-Simpson Skalaen som blant annet National Weather Service i USA benytter for å klassifisere orkaner, eller fargenivåene NVE benytter i sine flomvarsler. Deretter kombineres terskelverdiene med det avtalte geografiske dekningsområde og en dekningsgrad av den avtalte forsikringssummen i en dekningsmatrise, eksempelvis:

 

Fare X

Kategori/Styrke 3

Kategori/Styrke 4

Kategori/Styrke 5

Innenfor 50 km-radius

30%

50%

100%

Radius 50-100 km

0%

25%

50%

 

Tegning av parameterforsikring

Ettersom parameterforsikringen baserer seg på uavhengige , forhåndsdefinerte kriterier og ikke er avhengig av den subjektive risikoprofilen til forsikringstaker som ønsker å tegne dekningen, er man prisigitt å ha tilstrekkelig med objektive data for at dekning skal kunne vurderes. Dette gjenspeiles i det faktum at det så langt kun er store internasjonale aktører med etablerte vær- og klimamodeller som i hovedsak så langt har vært interessert i å tilby denne dekningen. Så lenge risikoen faller innenfor forsikringsgiverens modeller og appetitt, fremstår imidlertid tegningsprosessen som en relativt effektiv prosess.

Fordeler og ulemper ved parameterforsikring

Ved at triggeren under parameterforsikringen knyttes til oppfyllelsen av noen få, objektive kriterier, innebærer dette at forsikringsoppgjøret kan betales ut umiddelbart så snart det er avklart at kriteriene er oppfylt, gjerne i løpet av noen dager eller få uker. Dette i motsetning til tradisjonelle eiendomsskader som ofte krever en omfattende vurdering av både skaden(e)s dekningsmessighet, og kostnads- og avbruddsoppgaver som kan trekke ut i månedsvis og i noen tilfeller i flere år. Parameterforsikringens enkle design og vilkårsstruktur gjør den også mer håndgripelig sammenlignet med vilkårene til en tradisjonell eiendomsforsikring, som ofte kan strekke seg til lengden av en liten roman. Denne enkeltheten har imidlertid en bakside ved at forsikringstakeren må akseptere at det er «enten/eller»; om parameterne ikke er oppfylt vil det ikke komme til noen utbetaling selv om han har betydelige skader og tap i forbindelse med skadehendelsen. At forsikringstakeren enn så lenge i stor grad vil måtte belage seg på forsikringsgiverens proprietære tegningsgrunnlag med begrensede muligheter til påvirkning og innsyn i prissettingen er også en utfordring.

 

Parameterforsikring som tillegg til tradisjonelle dekninger

Etter vår oppfatning vil det på det nåværende tidspunkt være mest hensiktsmessige å anse parameterforsikring som et supplement til tradisjonelle forsikringsløsninger. Parameterdekningens diktome oppbygging gjør at den vanskelig vil kunne fange opp alle skadetyper eller skadescenarioer som verdier i naturskaderisikoutsatte områder kan utsettes for. Vi tror imidlertid at parameterløsninger for kommersielle virksomheter kan være et godt supplement til tradisjonelle forsikringsløsninger, eksempelvis som:

 

·       En løsning for å sikre umiddelbar kontanttilførsel til virksomheten etter en kompleks storskadehendelse.

·       Et verktøy for å forbedre risikoen under en tradisjonell forsikringsløsning, ved at visse farer overføres fra den tradisjonelle avtalen til en parameterdekning.

·       Et instrument til reduksjon/økning av egenandelene under en tradisjonell forsikringsløsning.

Praktiske eksempler på parameterløsninger

·       Delstaten Utah[6]: Parameterforsikring som supplement til delstatens forsikring mot jordskjelvrisiko. Utbetaling av delvis erstatning innen fire uker etter jordskjelv i 2020.

·       Korallrev på Fiji[7]: Parameterforsikringsløsning hvor lokalbefolkningen gjennom en stiftelse vil få utbetalt et beløp til gjenoppbygning av revet dersom dette rammes av en syklon.

·       Ekstremhete i India[8]: Utbetaling av lønnserstatning til kvinner i den uformelle arbeidssektoren i India ved ekstreme temperaturer.

Parameterforsikring i Norge

Oss bekjent har det foreløpig ikke vært plassert noen parameterforsikringer for risikoer i Norge, og gitt den dekningen som tilbys mot naturskader i Norsk Naturskadepool anser vi det heller ikke som sannsynlig at dette vil skje i nær fremtid. For norske forsikringstakere med virksomhet i katastrofeutsatte områder i utlandet kan imidlertid parameterløsninger blir mer aktuelle i årene som kommer, og gitt det presset Naturskadepoolen har vært satt under de seneste årene med stadig høyere utbetalinger anser vi det heller ikke usannsynlig at det kan bli aktuelt for norske kunder å også supplere risikoer i Norge med parameterforsikringer. Vi hilser i den forbindelse velkommen en diskusjon blant de nordiske forsikringsmarkedene om de ser for seg å inkludere parameterløsninger i verktøykassen, sett hen mot den fremtid med hyppigere og mer ekstremvær vi etter alle solemerker går i møte.


[1] Eksempler på forsikringsgivere i det internasjonale markedet som tilbyr  dette er SwissRe, MunichRe og Generali

[2] Engelsk: «Parametric Insurance»

[3] Engelsk: «Indemnity principle»

[4] Engelsk «Cat bonds»

[5] Swiss Re Corporate Solutions: «Comprehensive Guide to Parametric Insurance” (2023)

[8] Eksempelet er hentet fra Generali og FNs Utviklingsprograms Rapport «Parametric Insurance to Build Financial Resilience» som er tilgjengelig i sin helhet her:  https://www.generali.com/doc/jcr:fdefa293-df4e-4919-85c5-9cb62977bca0/GCandC_UNDP_Parametric_insurance_to_build_financial_resilience.pdf/lang:en/GCandC_UNDP_Parametric_insurance_to_build_financial_resilience.pdf .Vi tror også at parameterløsninger kan være et godt utgangspunkt for å tilgjengeliggjøre forsikringsdekning for personer, risikoer og geografier som historisk sett har vært utelatt fra de tradisjonelle forsikringsmarkedene.