KLPs historie er en del av norsk forsikringshistorie. Og utviklingen av offentlig tjenestepensjon er på en måte en historie om utviklingen av velferdsstaten. I dag er KLP Norges største pensjonsselskap og forvalter over 800 milliarder kroner.
Mens de offentlige tjenestepensjonsordningene har røtter tilbake til 1800-tallet, ble ideen om en kommunal pensjonskasse født på begynnelsen av 1900-tallet. Den gang jobbet tjenestemenn gjerne hele livet i staten. Etter hvert ble det problematisk at embets- og tjenestemenn ble sittende i viktige stillinger i høy alder. Derfor er en viktig del av den historiske bakgrunnen for de offentlige tjenestepensjonsordningene å få de såkalte «Overaaringene» til å gå av med alderspensjon.
Statens Pensjonskasse (SPK) ble etablert i 1917. Det var starten på en statlig tjenestepensjon og utviklingen av kollektive velferdsordninger. Prinsippet om en alderspensjon på 66 prosent av sluttlønn etter 30 års tjenestetid, har vært uendret siden da. Først gjaldt den bare statens tjenestemenn, men senere også arbeidere. I 1967 ble folketrygden innført som en universell ordning. I den forbindelse ble det også vedtatt regler for samordning mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygd.
De to første kommunale pensjonskassene ble opprettet i Aker kommune i 1901, og i Kristiania i 1902. Landkommunene etablerte sitt forbund, Norges Herredsforbund, i 1923. De fleste av disse kommunene var for små til å ha egne kasser. Mange var opptatt av at de kommunalt ansatte skulle ha like gode pensjoner som i de store bykommunene og staten. På landsmøtet i 1946 ble det vedtatt å etablere et gjensidig livsforsikringsselskap, som kunne forvalte pensjonsordninger for kommunene.
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) ble stiftet i 1949. Da var ikke pensjon for alle. I dag er KLP Norges største pensjonsselskap med 495.000 aktive medlemmer, pluss 252.000 pensjonister og 245.000 tidligere medlemmer med pensjonsrettigheter. De fleste kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og kommunale bedrifter er kunder og eiere av KLP.
Et kjønns- og aldersnøytralt premiesystem blir til
Allerede i 1950 etablerte KLP et kjønns- og aldersnøytralt premiesystem, slik at de betaler samme prosentsats i premie uansett ansattes kjønn og alder. Dette var noe nytt den gang. Systemet har tålt tidens tann og fungerer fremdeles.
KLP opplevde en sterk fremgang gjennom 60-tallet. En viktig forklaring er at det skjedde en stor økning i antall kommuneansatte i Norge. Fra 1962 til 1970 økte antall kommuneansatte med 50 prosent. I tillegg var det stadig flere kommuner som sluttet seg til KLP. Dette hang sammen med at partene i kommunesektoren, med fagforeningene i spissen, anså tjenestepensjonen som en del av tariffområdet. Som de sier det: «Pensjon er utsatt lønn!»
I 1962 ble Lov om pensjonsordning for sykepleiere innført. KLP ble og er en stolt administrator av denne ordningen. Pensjonsordningen for sykepleiere har også vært et forbilde når pensjonsordningene for de andre kommuneansatte ble meislet ut
Pensjonsrett for alle
Før 1974 bestemte kommunestyret hvem som skulle være med i pensjonsordningen. Pensjon var ikke for alle. Fra 1974 fikk alle pensjonsrett. Så sent som i 1986 fikk de siste kommunene ordnede pensjonsforhold for sine ansatte. Men fra da av ble det en plikt for en kommune å ha pensjon for de ansatte i orden. Dette gjennombruddet var en milepæl, både for KLP og kommunene.
På denne tiden ble det stor politisk strid om verdijustering av pensjoner. KLP stilte seg på pensjonistenes side overfor staten og fikk etter hvert gjennomslag for at pensjonene skulle reguleres i takt med folketrygdens grunnbeløp. KLPs administrerende direktør fikk refs av myndighetene for å ha gjennomført dette, men historien har vist at det var både riktig og rettferdig med en endring.
Ny strategi og styringsmodell
Fra midten av 90-tallet, i forbindelse med finanskrisen som rammet flere norske finansinstitusjoner, la KLP om sin strategi. Det skulle satses på å bygge opp solide økonomiske buffere for, dermed å kunne øke avkastningen. Det ble sterk konkurranse om kundene. Det som i dag er DNB og Storebrand fikk en betydelig andel av kommunene som kunder.
I 1998 ble så dagens styringsmodell utredet. Den går ut på at det er KLPs kunder som blir invitert til fylkesvise valgmøter for å velge representanter til generalforsamlingen. I 1998 kom også et gode for de som jobber deltid. 3 av 4 av KLPs medlemmer er kvinner. Mange av disse jobber deltid. Fra 1998 klarte arbeidstakerorganisasjonene å forhandle fram at de deltidsansatte som påtar seg ekstraarbeid skal få både sin faste jobb og det som jobbes ekstra som pensjonsgivende i pensjonsordningen. Dette var svært viktig for mange kvinner.
Medlemssatsning og styrket markedsposisjon
Rundt årtusenskiftet begynte KLP å utvikle privat skadeforsikring, banktjenester og fond for privatmarkedet. Målet var å tilby gode produkter til alle som har sin pensjon i KLP. KLP ble også opptatt av hvordan pensjonspengene skulle plasseres. Helseforetakene er KLPs største eier. De stilte spørsmål om deres penger ble plassert i tobakksindustrien. Dette var foranledningen til at det ble tatt en avgjøresele om å ekskludere selskaper som produserer tobakk, atomvåpen, alkohol og pornografi. KLP er åpen om dette arbeidet og offentliggjør selskapenes navn og KLPs begrunnelse for eksklusjon. Målet har vært og er å bidra til en litt bedre verden, noe våre eiere også krever.
Etter hvert som klimautfordringene har blitt allment akseptert så har KLP satset offensivt på å bidra. Verdens klimaendringer kan påvirke verdien av KLPs investeringer. Det er en av mange grunner til at KLP er opptatt av hvordan, vi som selskap, og næringslivet generelt, kan bidra til å møte de store klima- og miljøutfordringene verden står overfor. KLP ønsker å være i førersetet på dette området og tar initiativ både i Norge, i utviklingsland og ellers i verden.
Pensjonsreform og offentlig tjenestepensjon
I privat sektor er det etablert nye tjenestepensjoner og i 2011 trådte pensjonsreformen i folketrygden i kraft. Pensjonsreformen er en helt unik historie i internasjonalt perspektiv – og en radikal reform. Selv om de store kostnadsbesparende tiltakene, som for eksempel leveraldersjustering, også ble innført i offentlig sektor, kom man ikke i mål med en ny offentlig tjenestepensjon.
3. mars 2018 ble en ny milepæl. Da ble partene i arbeidslivet og regjeringen enige om en avtale om ny offentlig tjenestepensjon. Fra 2020 fikk offentlig ansatte den nye tjenestepensjonen. Den nye ordningen gjelder for de som er født i 1963 eller senere. For de som er født i 1962 eller tidligere gjelder den gamle ordningen for alderspensjon og AFP. Ny offentlig tjenestepensjon omfatter alderspensjon og AFP i offentlig sektor. Som i gammel ordning er reglene like for kvinner og menn, og sikrer en livsvarig utbetaling av pensjon. Den nye ordningen er imidlertid utformet som en såkalt påslagspensjon og likner derfor mer på pensjonen i folketrygden og i privat sektor.
KLPs vekst i nyere tid
KLPs markedssituasjon innen offentlig tjenestepensjon endret seg markant i 2012 da Storebrand og DNB besluttet å trekke seg ut av markedet for offentlig tjenestepensjon. Da tok fellesskapet i KLP ansvar ved å ta imot de kommunene som ble stående uten leverandør av offentlig tjenestepensjon.
Storebrand varslet i 2019 at de ville gjeninntre i markedet for offentlig tjenestepensjon, 7 år etter at de valgte å trekke seg ut av markedet. KLP har vært eneste leverandør av forsikret løsning for offentlig tjenestepensjon i denne perioden og ønsket Storebrand og konkurransen velkommen. Denne konkurransen har styrket KLPs formål, som er å tilby attraktive produkter og tjenester, slik at det styrker eiernes evne til å beholde og tiltrekke seg ønsket arbeidskraft
KLP har videreutviklet medlemskonseptet mot de som har sin pensjon i KLP. Denne satsingen har vært rettet mot ansatte og pensjonister hos KLPs kunder og eiere. Formålet er å tilby attraktive produkter og tjenester, slik at det styrker eiernes evne til å beholde og tiltrekke seg ønsket arbeidskraft.
Vi i KLP har hatt fokus på å utvikle gode pensjoner til offentlige ansatte i mer enn 70 år. KLP speiler gjennom sin historie utviklingen av offentlig tjenestepensjon, og har stått side om side med sine eiere og deres ansatte for å gi gode råd slik at de kan ta gode valg når pensjonssystemene skal utvikles. Mer enn en million mennesker i Norge er avhengige av et solid, forutsigbart og veldrevet KLP. KLP og de ansatte er stolte av historien og skal gi gode bidrag til «dagene som kommer».
