Fra forsikringsforbund til finansorganisasjon

75 Fra forsikringsforbund til finansorganisasjonNFT 1/2004 Innledning og bakgrunn. Det er nå fire år siden Finansnæringens Ho- vedorganisasjon (FNH) ble dannet. Hensik- ten med denne artikkelen er å gå gjennom fusjonen, prosessen og erfaringene så langt. Både faktautvalg og vurderinger vil nok være påvirket av mine innsidefunksjoner, fra 1991 som administrerende direktør i NFF, og siden fusjonen som viseadministrerende direktør i FNH. Forhåpentligvis vil likevel fremstillin- gen være rimelig dekkende for det som faktisk skjedde og hvorfor. Når det gjelder vurdering av resultatet vil naturlig nok ansatte, ledelsen, medlemsbe- driftene og omverden for øvrig kunne ha noe ulike oppfatninger. Min konklusjon er i alle fall klar: Ut fra de intensjoner som lå til grunn og de mål som ble satt, er FNH en suksess og av Ingvar Strøm Ingvar Strøm ingvar.strom@fnh.no Fra forsikringsforbund til finansorganisasjon Ingvar Strøm er cand.oecon, og var adm. direktør i Norges Forsikringsforbund fra 1991 fram til fusjonen med Den norske Bankforening i 2000 og deretter viseadm. dir. i Finansnæringens Hovedorganisasjon. 1. januar 2000 gikk Norges Forsikringsforbund (NFF) og Den norske Bankforening (BF) sammen i en felles næringsorganisasjon, Finans- næringens Hovedorganisasjon (FNH). I denne artikkelen belyser vise- adm. dir. i FNH, Ingvar Strøm, bakgrunnen for fusjonen, trekk ved fusjonsprosessen og erfaringene med den nye organisasjonen så langt. har nådd det mål som ble formulert i et tidlig prosessdokument: ”FNH skal fremstå som en mer effektiv næringsorganisasjon enn BF og NFF var hver for seg”. Før vi går nærmere inn på hvorfor og hvordan FNH ble dannet, kan det være informativt å gjengi noen avsnitt fra FNHs egen presenta- sjonsbrosjyre som ble utgitt kort tid etter fu- sjonen: ”Den norske Bankforening og Norges For- sikringsforbund er fra 1. januar år 2000 gått sammen i en ny felles næringsorganisasjon under navnet Finansnæringens Hovedorga- nisasjon (FNH). 76 Fra forsikringsforbund til finansorganisasjon Ved tusenårsskiftet betjenes over 80 % av markedet fra finanskonserner. Når brorpar- ten av selskapene opererer på tvers av tradi- sjonelle bransjeskiller i finansnæringen, har de sett det formålstjenlig med en interesse- organisasjon som kan representere med- lemmene i sin fulle bredde. Etableringen av FNH er en naturlig følge av utviklingen i norsk finansnæring. Gjennom Norges EØS-medlemskap og styringen av det indre marked, blir EUs beslutningsorganer av økt betydning for finansvirksomheten i Norge. Med en sterk grad av internasjonalisering blant leveran- dørene i det norske finansmarkedet, setter det nye krav også til den organisasjonen som skal ivareta de næringspolitiske inter- essene. For å kunne få gjennomslag for vitale interesser for norskbasert finansvirk- somhet er det nødvendig å koordinere og effektivisere innsatsen. Dette står sentralt for FNH. I dag står bank og forsikringsvirksomhe- ten sammen i de fleste næringspolitiske saker, dog er det fortsatt noen områder hvor det kan spores interessekonflikter. Vi har søkt å etablere en organisasjon som ikke bare skal samle ulike bransjer innenfor fi- nansnæringen, men også ivareta særinte- resser og løse eventuelle interessekonflik- ter innenfor næringen. FNH er en spennende nykonstruksjon. Norge er, så vidt vi vet, det første landet i verden hvor det etableres en felles nærings- organisasjon for hele finansnæringen. FNH har som ambisjon på sikt å samle alle deler av finansnæringen, og er følgelig åpen også for virksomheter som i dag er medlem i andre næringsorganisasjoner. Med et styrket faglig miljø innenfor et bredere fagfelt og bedre samordning i næ- ringspolitiske spørsmål har vi gode forut- setninger for å oppfylle de ambisiøse mål vi har satt oss. Norskbasert finansvirksomhet er avhengig av at vi lykkes i dette arbeidet.” I disse avsnittene finner vi hovedargumen- tene bak dannelsen av FNH: Strukturen i det norske finansmarkedet, som i forhold til andre land tidlig var dominert av bransjeoverskridende finanskonsern. Felles utfordringer vis-à-vis EUs regelverk og internasjonalisering mer generelt. Stadig sterkere fellesinteresser mellom bank og forsikring i nasjonale næringspolitiske spørsmål. Synergieffekter i form av mindre dobbelt- arbeid, lavere kostnader og sterkere gjen- nomslagskraft overfor myndigheter når næ- ringen opptrer samlet. Markedsstrukturen og regelverksutviklingen I årene like før og etter 1990 hadde lover og regelverk i det norske finansmarkedet under- gått store endringer. Særlig gjaldt det dette for livsforsikring. Parallelt pågikk arbeid innen- for EU som ville legge føringer for Norge dersom dannelsen av EØS, det europeiske økonomiske samarbeidsområdet mellom EU- landene og de gjenværende EFTA-landene, ble en realitet. Norske reguleringsmyndigheter fulgte det som forsikringsnæringen oppfattet som en særnorsk linje som, på sentrale områder, var i strid med toneangivende trekk innenfor EU. Uansett årsak var det et faktum at forsik- ringsnæringen på dette tidspunkt ble stående mye alene i sin kamp mot myndighetene. En viss frustrasjon over manglende gjennomslag overfor myndighetene utløste synspunkter innen næringen om at et bredere organisa- sjonsmessig samarbeid med andre bransjer og andre næringsorganisasjoner kunne være en vei å gå. Allerede rundt 1990 ble således lansert en tanke om å inngå i NHO, Nærings- livets Hovedorganisasjon, som er en interesse- organisasjon for hovedtyngden av industrien samt deler av tjenestesektoren. 77 Fra forsikringsforbund til finansorganisasjon En mer nærliggende og fruktbar tilnærming var imidlertid samarbeid med andre bransjer innenfor finansnæringen, og da spesielt bank- næringen. Utover på 90-tallet skjedde mye som etter hvert skulle legge et konstruktivt grunnlag for et nærmere samarbeid, særlig på to områder. Det ene var markedsstrukturen som raskere, og i større grad enn i andre land, gikk i retning av finanskonsern med både bank- og forsikringsenheter. Det andre var en betydelig liberalisering av regelverket som tillot en produktutvikling i sparemarkedet som mer og mer innebar like vilkår for bank- og forsikringsprodukter. Ikke minst var det vik- tig at skattemessige særfordeler for deler av forsikringssparingen ble redusert samtidig som bankene i stadig større grad kunne tilby spare- produkter innenfor samme skatteregime som forsikringsselskapene. Dermed ble også ban- kenes egeninteresse i å arbeide for et fornuftig regelverk for forsikringsvirksomhet stadig større. De norske myndighetene hadde allere- de for år tilbake sett behov for å ha et felles tilsynsapparat for finanssektoren, og var svært tidlig ute også i internasjonal sammenheng med en slik organisering. For finanskonsernene som betalte med- lemskontingent til flere organisasjoner, lå mu- ligheter for innsparing ved å slå sammen orga- nisasjonene. Avgjørende var nok likevel at konsernene kunne unngå faren for at konser- nets bankdel og forsikringsdel deltok i hver sin næringsorganisasjon som formidlet ulike næringspolitiske standpunkter overfor myn- dighetene. Interessen kunne således konsen- treres mer om mulige rammebetingelser sam- let sett, uten vesentlig bekymring for kryssen- de særinteresser innenfor de respektive bran- sjer. Tilnærmingsprosessen Ut fra denne korte gjennomgangen av mar- keds- og regelverksutviklingen i de siste 10- 15 år, er det lett å tenke seg at spørsmålet om et nærmere formalisert samarbeid etter hvert ble mer aktuelt. På forsikringssiden var det nok noe misnøye med næringens gjennom- slagskraft i årene frem til midt på 90-tallet, selv om det neppe var full enighet om årsake- ne. Medlemmer i en interesseorganisasjon vil normalt fokusere på svakheter i administra- sjonen, mens administrasjonen nok vil ha sine oppfatninger hvorvidt medlemmene bidrar tilstrekkelig konstruktivt eller ikke. Uansett ble det i 1995-96 utredet og gjen- nomført en omfattende strategiprosess i Nor- ges Forsikringsforbund (NFF). Avdelings- strukturen ble lagt fullstendig om, langt større fokus ble lagt på lobbyvirksomheten, og det ble tilført ny kompetanse utenfra i ledende stillinger. Bemanningen ble trimmet, og kost- nadsnivået ble redusert med 20 %. Av utred- ningsmaterialet fremgår det at en Finansnæ- ringens Hovedorganisasjon ble drøftet som et mulig alternativ, men ikke vurdert som ønske- lig på det tidspunkt. Begrunnelsen var både behovet for først å rydde opp i egne rekker, samtidig som skadeforsikringsbransjen så lite synergi i et formalisert samarbeid med bank- næringen. På banksiden har nok interessen for en samorganisering med forsikring vært noe mer levende over noe lengre tid, uten at jeg har noen klar oppfatning av hvorfor. Rent anek- dotisk kan jeg nevne at i et notat jeg utarbeidet som daværende sjeføkonom i DnB i 1990, om forholdet mellom Den norske Bankforening (BF) og medlemsbankene, var jeg inne på tanken om en Finansnæringens Hovedorgani- sasjon. Ideen om en organisasjonsmessig samling av bank og forsikring går altså mange år tilbake. Så selv om den formelle fusjonspro- sessen høsten 1999 kun tok 4 måneder fra de respektive styrevedtak ga klarsignal for for- handlinger til den fusjonerte enhet var etablert og i operativ virksomhet, var det en nær for- historie som hadde lagt forholdene vel til rette. 78 Fra forsikringsforbund til finansorganisasjon Noe av dette kan ha alminnelig interesse, også i ettertid: Høsten 1997 ble det nedsatt en arbeidsgrup- pe på høyt administrativt nivå som fikk i oppdrag å vurdere forutsetninger og alter- nativer for et nærmere formelt samarbeid. Resultatet ble en rapport som inneholdt en vurdering av en Finansnæringens Hovedor- ganisasjon som ett av alternativene. Resul- tatet av styrebehandling i BF og NFF våren 1998 var at inntil videre skulle fokus kon- sentreres om videre utvikling av det løpen- de samarbeid om faglige og næringspolitis- ke spørsmål. I løpet av sommeren 1998 ble det klart at BF fra våren 1999 skulle bli leieboer i Forsik- ringens Hus, etter at huset da ville være renovert og fremstå med tilstrekkelig ledig kontorplass. Uten at det ble åpent prokla- mert, ble det kommende samboerforholdet fra begge sider vurdert som et skritt i retning av nærmere organisasjonsmessig samarbeid. Foranledningen var imidlertid rent tilfel- dig, dvs. en kombinasjon av renovasjon, ledige lokaler og BFs behov for nye lokaler. I juni 1999 ble styrene i BF og NFF enige om å forberede et grunnlag for å kunne innlede forhandlinger om fusjon fra høsten av. Primo september 1999 vedtok styrene å innlede forhandlinger, primo desember ble fusjonsforslaget vedtatt av medlemsmøte- ne i begge foreninger med iverksettelse fra 1. januar 2000. I ettertid kan det nok sies at mye av grunnlaget for styrevedtakene i september 1999 var lagt via de utredninger som var gjennomført helt fra høsten 1977. Fusjonsavtalen med tilhøren- de vedtekter – som utgjorde det formelle, organisasjonsmessige grunnlag for styrings- struktur, bemanning og organisering av den nye organisasjonen – ble i sin helhet utarbei- det i tremånedersperioden frem til medlems- møtet i desember 1999. Som kjent er sparebankene ikke medlem av FNH. Sparebankforeningen ble imidlertid i hele perioden fra høsten 1997 invitert til å være med i alle faser av utredningsarbeidet. De nøyde seg imidlertid med å delta i det løpende samarbeidet av faglig karakter. Sentrale vurderingselementer I det arbeidet som gikk forut for den formelle strategiprosessen høsten 1999, ble en del kri- tiske forutsetninger for en fusjon nøye utredet og vurdert. De viktigste var følgende: a)I hvor stor grad forelå sammenfallende mål og problemstillinger av felles interesse kon- tra mulige motstridende mål og potensielle konfliktområder. b)I hvilken grad forelå et potensial for syner- gieffekter innenfor næringspolitikk og sam- funnskontakt. c)Hva var potensialet for økt kostnadseffekti- vitet. Problemstillingen under pkt. a) var naturlig- vis helt avgjørende for hvorvidt en fusjon ville ha livets rett, og følgelig for hvorvidt det ville være rimelig å forvente oppslutning fra de respektive grupper av medlemsbedrifter. De områder som særlig ble vurdert var følgende: Generell økonomisk politikk. Det syntes klart at fellesinteressene var åpenbare. Det gjaldt synet på den økonomiske politikk, herunder forholdet mellom finanspolitikk og pengepolitikk. Det gjaldt rollefordelin- gen mellom offentlig og privat sektor, og det gjaldt forholdet til internasjonal kon- kurranse og holdninger til EU/EØS. Rammebetingelser for finansmarkedene. Behovet for internasjonale konkurransedyk- tige lover og regelverk var felles. Struktur- spørsmål ble derimot og naturlig nok vur- dert noe ulikt, spesielt synet på gjensidige institusjoner og forholdet mellom små og 79 Fra forsikringsforbund til finansorganisasjon store bedrifter. Etter hvert som regelverket falt på plass (se ovenfor) syntes derimot oppfatninger om sparing og kapitaldannel- se, herunder pensjonssparing og fondsbase- ring av folketrygden, å være sammenfallen- de. Regulering av finansinstitusjonene. Begge foreninger har sittet i Banklovkommisjo- nen og behandlet regelverket på en rekke ulike områder uten at det har oppstått nev- neverdig uenighet. Et tidligere stridsspørs- mål hvor bank gikk mot at forsikring skulle frigjøres fra å være underlagt bankenes ka- pitaldekningsregler, hadde ikke lenger noen aktualitet ettersom ordinære utlån fra for- sikring langt på vei var avviklet. Profil og engasjement utad. Tradisjonelt hadde BF hatt et bredt samfunnsøkonomisk fokus, mens NFF hadde konsentrert seg om forsikringsfaglige og næringspolitiske spørsmål. Oppfølging i tråd med BFs tradi- sjon ble ansett som uproblematisk for NFF. I spørsmålet om synergieffekt, dvs. pkt. b) ovenfor, var konklusjonen enkel ettersom vik- tige elementer var betydningen av felles hold- ninger innenfor hele finansnæringen, felles kontaktforum sett fra myndighetene, potensi- elt økt medieinteresse samt samordnet arbeid vis-a-vis internasjonale organisasjoner og til- svarende økt styrke i internasjonale problem- stillinger her hjemme. Potensialet for økt kostnadseffektivitet, pkt. c) ovenfor, var utvilsomt til stede. Det ville gjelde innenfor utredningsvirksomhet, admi- nistrative fellestjenester, i balansen mellom kompetanse og bemanning samt i bruken av ressurser i medlemsbedriftene. Selv om mål- settingen for og resultatet av fusjonsprosessen var en umiddelbar og direkte kostnadsreduk- sjon på 15 %, var dette aldri noe avgjørende argument for en sammenslutning av BF og NFF. Potensialet for større næringspolitisk gjennomslag overfor myndighetene og om- verdenen for øvrig var trolig av langt større betydning for den endelige beslutning om fusjon enn om potensiell innsparing hadde vært 5 eller 15 %. Ny organisasjon Styringsstrukturen Den nye organisasjonen var altså på plass fra 1. januar 2000. Figur 1 på neste side viser en skisse av styringsstrukturen med hovedstyre og fire bransjestyrer samt underliggende utvalg og styringsgrupper. Intensjonen var en mest mulig integrert organisasjon fra første stund. Bransje- styrene var imidlertid også etablert for å sikre en størst mulig innflytelse for de respektive bransjer. Arbeidsdelingen mellom hovedsty- ret og bransjestyrene er i hovedsak bestemt ved at hovedstyret har delegert alle beslutnin- ger av bransjespesifikk karakter til bransje- styrene, mens større og fremfor alt tversgående spørsmål behandles i hovedstyret. Hovedstyret har ellers naturlig nok det overordnede ansvar for budsjett, administrative og organisatoris- ke spørsmål, men også dette med utgangs- punkt i forslag og innspill fra bransjestyrene. Erfaringene så langt er at styringsstrukturen har fungert rimelig godt, også i forhold til å ivareta de ulike bransjenes særtrekk. Det skyl- des flere forhold. For det første vil konsernbe- driftene ha sin øverste sjef som medlem av hovedstyret, mens de øverste ansvarlige for konsernets bransjevirksomheter er medlem- mer av de respektive bransjestyrer. Dernest er finansieringen delt i to elemen- ter, det ene for det som er definert som basis- virksomhet hvor alle bransjene bidrar iht. fordelingsnøkler som i prinsippet tilsvarer den bransjerelaterte kostnadsfordeling. I til- legg er det etablert prosjektfinansiering for utvalgte områder hvor bransjestyrene har de facto budsjettansvar. Dette er særlig om- fattende innenfor skadeforsikring hvor altså prosjektene finansieres direkte av skadesel- skapene. 80 Fra forsikringsforbund til finansorganisasjon Ledelse Adm. dir. Arne Skauge Viseadm. dir. Ingvar Strøm Administrasjon/IT avd. Adm. sjef Odd Solheim - Regnskap -IT -Arkiv - Fellestjenester Informasjonsavd. Finans og juridisk avd. Næringsøkonomisk avd. Skadepolitisk avd. Prosjektavd. Dir. Preben S. Røe Dir. Sverre Dyrhaug Dir. Alf A. Hageler Dir. Geir R. Trulserud Dir. Jan G. Knudsen - Bankteknisk - Liv - pensjon - Skadejuridisk - Utrederkontoret - Finansmarked - Utredning - Statistikk - Restverdiredning -Juridisk - Skadeforebygging - Bilskadekontoret - Svindel og kriminalitet - Poolkontoret - FG - Trafikkforsikrings-/ Yrkesskadeforsikringsforening Figur 1. Styringsstruktur Figur 2. Ledelsestruktur 81 Fra forsikringsforbund til finansorganisasjon Forøvrig er det etablert to tversgående ho- vedutvalg. Økonomisk-politisk hovedutvalg (ØPU) er rådgivende for hovedstyret og ad- ministrasjonen i saker av mer generell næ- ringspolitisk og samfunnsøkonomisk karak- ter, herunder i noen grad de saker som skal behandles av hovedstyret. Juridisk hovedut- valg (JHU) har en tilsvarende funksjon på det juridiske område, men har i tillegg ut fra sakenes natur også mer direkte samhandling med bransjestyrene enn ØPU. Ellers utgjør en rekke fagutvalg og pro- sjektstyrer en viktig del av styringsstrukturen hvorved eksperter fra medlemsbedriftene trek- kes med både i utredningsarbeidet og i styrin- gen av prosjektene. På dette nivået er spesia- liseringsgraden så vidt høy at bransjeover- skridende områder langt på vei koordineres via administrasjonen. Administrasjonen Figur 2 på forrige side viser den interne organi- sering slik den nå er blitt pr. 1. januar 2004, etter at det er foretatt visse justeringer under- veis, spesielt i forhold til det opprinnelige prinsipp om mest mulig tversgående avdelin- ger. Graden av integrasjon innenfor hvert områ- de er således noe redusert i tråd med de erfa- ringer som er vunnet. Den viktigste endringen er at skadeforsikring nå har to egne avdelin- ger. Skadepolitisk avdeling (SPA) er en tverr- faglig avdeling som består både av skadeaktu- arer, jurister og ulik skadeforebyggende ek- spertise. Prosjektavdelingen (PRO) ble dan- net etter at TFF/YFF (Trafikkforsikringsfor- eningen/Yrkesskadeforsikringsforeningen) gikk inn i FNH. Her administreres dessuten de fleste prosjektene på skadesiden, samt pool- ene, i første rekke naturskadepoolen. Finans og juridisk avdeling (FJA) samler den finansmarkedsrelaterte kompetanse og den generelle juridiske ekspertise. Juristene betjener i tillegg særlig ledelsen i struktur- og selskapsrettslige spørsmål, samt er ressurs- personer for juridiske spørsmål i resten av organisasjonen. Næringsøkonomisk avdeling (NØA) ivare- tar den tidligere bankforeningens markeds- økonomiske utredningsoppgaver samt fagpo- litiske spørsmål innen sparing, liv og pensjon. NØA er således en utpreget tverrbransjefaglig avdeling hvor samfunnsøkonomiske spørs- mål særlig knyttet til bank og livsforsikring blir håndtert under felles ledelse. Informasjonsavdelingen ivaretar alle bran- sjeinteresser, delvis ved å fronte alle typer saker utad, delvis ved å ha ansvaret for kom- munikasjonssystemer både internt og vis-à- vis medlemmene, og endelig ved å ha ansva- ret for årskonferansen, årlige publikasjoner og tilsvarende informasjon utad. Administrasjonsavdelingen står for de fles- te fellestjenester internt, samt utarbeidelse av budsjett og regnskap. Enkelte utviklingstrekk siden 2000 I fusjonsavtalen står det klart at FNH ønsker å være en næringsorganisasjon for alle finans- områder. Spesielt sies det at det er et mål å få Sparebankforeningen inn i et formelt organi- sasjonsmessig samarbeid. Etter at DnB NOR nå er etablert som en fusjon mellom den tidligere største sparebanken og den største forretningsbanken med tilhørende konsern- aktiviteter, er en næringspolitisk samling med sparebankene rykket nærmere. DnB NOR er p.t. medlem både i FNH og i Sparebankforen- ingen hvilket må antas å være lite hensikts- messig over tid. Høsten 2001 flyttet sekretariatet til Norske Pensjonskassers Forening inn i Finansnærin- gens Hus. Foreningen kjøper utvalgte tjenes- ter fra FNH, men har beholdt sin økonomiske og juridiske selvstendighet fullt ut. Fra 1. januar 2004 er Verdipapirforetakenes Forening blitt såkalt foreningsmedlem i FNH, og foreningens sekretariat skal etter planen 82 Fra forsikringsforbund til finansorganisasjon flytte inn i Finansnæringens Hus i løpet av året. Intensjonen er å utvikle et faglig og administrativt samarbeid med sikte på gjensi- dig utnyttelse av hverandres kompetanse både i faglige og praktiske spørsmål. Finansier- ingsselskapenes Forening hadde allerede i utgangspunktet et tilsvarende foreningsmed- lemskap i BF, som er fortsatt i FNH. Det internasjonale området er blitt en inte- grert del av arbeidet for nær sagt alle fagenhe- ter i FNH. Den viktigste kanalen for informa- sjon og samarbeid er de europeiske fellesor- ganisasjonene, CEA på forsikringssiden og EBF på banksiden. Her er FNH som eneste organisasjon i Europa medlem i begge foren- inger. Det gir en større bredde i tilgangen på kunnskap om EU og tilhørende analyser enn BF og NFF tidligere hadde hver for seg. Dette sammen med budsjettsmessige hensyn har gitt foranledning for å melde FNH ut av kre- ditforetakenes europeiske samarbeid, EMF, og derved spare penger og unødig dobbeltar- beid. Som nordisk representant for tiden i CEAs presidium samt som stedfortreder for FNHs administrerende direktør i EBFs ekse- kutivkomité er undertegnede faktisk den eneste representant for finansnæringen i Europa som deltar i styrende organer i begge de store paneuropeiske finansnæringsorganisasjoner. Når det gjelder synergieffekter av faglig art som følge av dannelsen av FNH, bør også nevnes svindel og kriminalitet. Her har FNH kunnet samordne arbeidet på bank- og forsik- ringssiden, her hjemme vis-à-vis politimyn- dighetene og internasjonalt i samarbeidet over landegrensene. Oppsummering – Kan de norske erfaringene være til nytte for andre land? FNH er så vidt vites den eneste nasjonale næringsorganisasjonen som ivaretar interes- sene både for bank og forsikring, om enn foreløpig bare for forretningsbanknæringen. I en del andre land har problemstillingen vært brakt på bane uten at det er blitt noe mer ut av det. Mest konkret har nok tilnærmingsforsø- ket vært i Storbritannia. FNH hadde i 2003 besøk fra det britiske forsikringsforbundet som ønsket å kartlegge forutsetningene for dannelsen av FNH og de etterfølgende erfa- ringer som kunne ha relevans for et eventuelt formelt samarbeid mellom bank og forsikring i Storbritannia. Konklusjonen var at det nok foreligger en del spesielle forhold i det norske finansmar- ked som ikke uten videre var relevante for det britiske markedet. Tilnærmingen endte med et tettere samarbeid mellom den britisk bank- og forsikringsnæring, men uten noen formell overordnet struktur. På den annen side skjer det jo i stadig flere land at tilsynsvirksomheten med de ulike fi- nansbransjene samordnes under en hatt. Ut- viklingen i retning av stadig mer likeartede produkter og konkurransenøytrale rammevil- kår synes å pågå i de fleste land, noe som åpenbart også fremskyndes via den mer og mer omfattende regelverksutviklingen i regi av EU. Våre erfaringer med FNH er i alle fall så positive at det ville være overraskende om ikke andre lands markeder også i en ikke altfor fjern fremtid kommer til å satse på en felles interesseorganisasjon for bank, forsikring og andre deler av finansmarkedet. Men enn så lenge er vi faktisk litt stolte av å være først ute, og dermed være et mulig forbilde for våre søsterorganisasjoner i andre land.