Forsikring og likestilling

201 NFT 3/2004 K O M M E N T A R E N Forsikring og likestilling av Kristin Mile Enkeltindividenes rett til å bli behandlet og bedømt uavhengig av kjønn er nedfelt i lov om likestilling mellom kjønnene, forplikten- de EU-direktiver og FNs konvensjoner. På mange livsområder anses dette kravet om individuell behandling nærmest som selv- sagt, mens det på enkelte områder fortsatt treffes beslutninger eller trekkes konklusjo- ner basert på generelle eller statistiske betrak- tinger om kvinner eller menn. På bakgrunn av en rekke henvendelser til Likestillingsombudets kontor fant jeg grunn til å foreta en vurdering av bruken av kjønn som faktor ved beregning av forsikringspre- mie i skade- og sykeforsikringer. I vår under- søkelse blant en rekke forsikringsselskaper fant Ombudet at de fleste forsikringsselskape- ne benyttet kjønn som variabel ved beregning av premie ved motorvognforsikringer. Det vil si at unge menn måtte betale mer for bilforsik- ring enn unge kvinner. I tillegg benyttet enkel- te selskaper kjønn som variabel ved sykefor- sikringer, og i ett tilfelle ble også kjønn benyt- tet ved premieberegning på villaforsikring. Som begrunnelse for å benytte kjønn som faktor viste forsikringsselskapene til at man ønsket å få en så riktig premieberegning som mulig, sett i forhold til risikoen for utbetaling i skadetilfeller. Statistiske opplysninger viser at kjønn i enkelte tilfeller påvirker risikoen. Likestillingsombudet konkluderte med at bruken av kjønn som faktor ved beregning av forsikringspremien ved skade- og sykeforsik- ringer er i strid med likestillingsloven. Ombu- det så ingen grunn til å betvile at statistikken det vises til, er korrekt, men fremhevet at det er et grunnleggende prinsipp i likestillingsjus- sen at det enkelte individ har rett til å bli bedømt uavhengig av statistiske data om det kjønn man tilhører. Forsikringsselskapenes bruk av kjønn som variabel skjærer i praksis alle menn over en kam, uavhengig av den enkeltes faktiske kjøring. Ikke alle menn er grisekjørere, og noen kvinner er det definitivt. Likestillingslovens hovedregel innebærer at differensiering av forsikringspremien på grunnlag av kjønn i utgangspunktet er for- budt, slik at det er unntakene som må begrun- nes. Ombudet kunne ikke se at det forelå tilstrekkelige saklige og relevante argumenter for at kjønn kan tillates brukt som faktor. Ombudet viste også til at like lite som det er politisk eller rettslig korrekt å legge etnisk tilhørighet eller hudfarge til grunn ved bereg- ning av forsikringspremie, er det korrekt å vektlegge kjønn ved beregning av forsikrings- premie. kristin.mile@likestillingsombudet.no Kristin Mile er likestillingsombud i Norge. 202 Forsikringsselskapene påklaget Likestil- lingsombudets avgjørelse til Klagenemnda for likestilling. Klagenemnda for likestilling er et kollegialt organ som fatter bindende vedtak etter likestillingsloven. Nemndas ved- tak kan ikke påklages, men saken kan eventu- elt bringes inn for domstolene. Klagenemnda fattet vedtak i saken om kjønnsdifferensierte forsikringspremier den 21. januar 2004. Nemn- da kom til samme resultat som Ombudet. Det er verdt å merke seg at Nemnda blant annet viste til at nasjonalt og internasjonalt regelverk fastslår individets rett til å ikke bli diskriminert på grunn av kjønn innebærer at hvert menneske skal vurderes individuelt uav- hengig av kjønn. Nemnda viste også til at EU kommisjonen har fremlagt et direktivforslag med forbud mot forskjellsbehandling av kvinner og menn hva gjelder: «…access to and supply of goods and services», COM (2003) 657 final. Der- som direktivet blir vedtatt, vil det blant annet innebære et forbud mot kjønnsdifferensierte forsikringspremier. Direktivforslaget tar sikte på å utvide ikke- diskrimineringsprinsippets anvendelsesområ- de utover arbeidsmarkedet. Den norske like- stillingsloven har allerede et slikt utvidet vir- keområde i det den gjelder på alle samfunns- områder. Det er altså ikke et særnorsk stand- punkt at forbudet mot forskjellsbehandling innebærer et forbud mot kjønnsdifferensierte premier, men tvert i mot et standpunkt som også deles av EU kommisjonen. Forsikringsbransjen argumenterte overfor Klagenemnda med at et forbud mot bruk av kjønn som beregningsgrunnlag vil medføre betydelige konsekvenser for store grupper forsikringstagere. Klagenemnda vurderte der- for også om konsekvensene utgjorde slike saklige grunner at det skulle tilsi at forskjells- behandling likevel kunne være lovlig. Det var flertallet i Nemndas oppfatning at et forbud mot bruk av kjønn som beregningsfak- tor naturligvis vil tvinge frem andre måter å foreta beregningene på. En slik omlegging vil selvfølgelig være noe kostnadskrevende. Fler- tallet var imidlertid ikke i tvil om at en slik omlegging er mulig. Det ble blant annet vist til eksempler som er omtalt i EU-kommisjonens direktivforslag. Det ble også i Nemndas møte opplyst fra forsikringsselskapene at noen selskaper alle- rede opererer med ordninger for bilforsikring slik at kunder må betale en relativt høy premie ved årets begynnelse, basert på statistisk risi- kovurdering for angjeldende alders- og kjønns- gruppe, men hvor en del av premien refunde- res til forsikringstakeren ved årets slutt der- som vedkommende har kjørt skadefritt. Dette viser at forsikringsselskapene er i stand til å finne nye måter å ivareta enkeltindividers rett til å bli vurdert individuelt etter sin egen adferd, og ikke kun basert på generelle vurde- ringer etter kjønnsstatistikk. Flertallet i Nemnda var av den oppfatning at selv om en noe grovere risikoberegning even- tuelt vil føre til noe økte kostnader for forsi- kringstakerne, er dette en kostnad samfunnet må bære i sin bestrebelse for å eliminere forskjellsbehandling direkte begrunnet i kjønn. Forsikringsbransjen ble som nevnt pålagt å bringe den diskriminerende praksisen med kjønnsdifferensierte premier til opphør. Det ble gitt en frist på to år til gjennomføring av Klagenemndas vedtak. Det er ennå ikke klart om spørsmålet om kjønnsnøytrale forsikringspremier vil bli re- gulert i EU-retten. Vedtakelse av det fore- slåtte likestillingsdirektivet krever enstemmig- het i EU, og det er en viss skepsis til direktivet i enkelte av medlemslandene. Men uansett utfallet av den politiske behandlingen av di- rektivet i EU, er det etter min mening klart at norsk lov allerede stiller krav om likebehand- ling av kvinner og menn også når det gjelder forsikring.