Skal vi bremse uføreveksten i Norge må vi se enkeltmenneskene bak tallene. I samarbeid med arbeidsgivere kan vi faktisk forebygge uførhet.
Av Vivi Måhede Gevelt, konserndirektør for bedriftsmarked i Storebrand og Anne-Line Jorsett ansvarlig lege i Storebrand VEL
Når hele én av fem i arbeidsdyktig alder er utenfor studier eller arbeid, er det lett å glemme enkeltmenneskene bak tallene. Men skal vi få til en sterkt ønsket og høyst nødvendig endring, er det individuell tilnærming som virker, og det må skje tidlig i sykefraværet. Det er grunntanken i den forebyggende tjenesten Storebrand VEL.
Vår erfaring er at de fleste vil jobbe. Flertallet av de som faller utenfor ser at jobben er noe mer enn inntekt. De savner utvikling, det sosiale fellesskapet og muligheten til å bidra i samfunnet. De fleste vi er i kontakt med blir sjeleglade for å bli sett og hørt.
Samfunnet har nå så mye forskningsbasert kunnskap om hva som skaper utenforskap at vi kan skape endring, om vi vil det nok. Vi kan hjelpe folk til å stå i jobb.
Forebygging er i vinden
Forsikringsselskapene har en sterk egeninteresse i å senke risikoen og forebygge skadeutbetalinger, både på hus, bil og person. Derfor sender vi informasjon om oversvømmelser, glatte veier og måking av hyttetak til våre kunder for å hjelpe dem med å ta vare på verdiene sine.
Heldigvis ser vi økt interesse for forebygging innenfor helse i hele Europa,Det er ingen tapere om forsikringsselskapene lykkes med forebygging. Både den enkelte, arbeidsgiverne og samfunnet vinner på dette arbeidet.
De siste årene har vi analysert Storebrands rolle i uføreproblemet, og funnet ut hvor vi har størst påvirkningskraft og hvordan vi kan bruke den.
Nå tilbyr vi Storebrand VEL til nær 400.000 ansatte hos våre bedriftskunder med uføre- eller personalforsikringer. Sykmelding er ikke et krav, og påmeldingen er personlig, ikke avhengig av leder. Vi er tydelige på at det sjelden er en enkeltårsak til sykefravær, og at det er mennesker med sammensatte plager og risiko for lantidssykmelding vi virkelig kan gjøre en forskjell for.
Hensikten med den forebyggende tjenesten er å redusere antallet som blir uføre – som i de aller fleste tilfeller begynner med langvarig sykefravær.
Vårt forebyggende team bruker god tid på å kartlegge hver enkelt persons utfordringer, og har et bredt nettverk av spesialister. Så langt erfarer vi at mange får forbedret livskvaliteten sin betydelig, og vi har allerede hjulpet mange tilbake i jobb.
En annen verktøykasse
Forsikringsselskapene får ikke beskjed om en langtidssykmelding før det er gått 12 måneder, og den sykmeldte går over på arbeidsavklaringspenger (AAP). For å ha best muligheter for å returnere til jobb bør den sykmeldte få arbeidsrettet oppfølging allerede etter 2-3 måneder, og aller helst fra før sykemeldingen er et faktum. Derfor er arbeidsgiverne vår viktigste samarbeidspartner. Ledere vet ofte hvem som er i fare for å bli langtidssykmeldt. Vi er avhengige av at våre kunder, bedriftene med uføreforsikring, informerer om tilbudet som ligger i VEL til sine personalledere og ansatte. Vi håper de oppfordrer de riktige ansatte til å ta det i bruk, og slik kan beholde viktig kompetanse og folk i arbeid.
Å møte enkeltmennesket med en helhetlig tilnærming og tett oppfølging, gir resultater. Vi vet at både arbeidssituasjon og økonomi kan påvirke helsen. I forarbeidet til VEL erfarte vi at mange fikk god hjelp bare av å snakke med en person som var opptatt av å se helheten og hjelpe med å sortere tanker og behov.
Målet er økt arbeidsevne
I dialog med bedriftene og deres ansatte er det viktig for oss å informere godt og unngå misforståelser. Det er ikke slik at den ansatte kan bestille en tjeneste eller en spesiell behandling. VEL er hverken en ny type helseforsikring eller erstatning for fastlegen. Hvor omfattende tilbud den enkelte får, besluttes av det forebyggende teamet.
Målet er økt arbeidsevne, og det er ikke ensbetydende med «helt frisk». Det å være i jobb helt eller delvis, er en viktig del av opplevelsen av å være frisk, og en viktig bestanddel i å leve et godt liv. Målgruppen blir fanget opp gjennom en digital kartlegging og en innledende samtale.
Det er viktig for oss å understreke at vi ikke mener at alle som er på AAP eller er uføre skal tilbake i jobb. Uføretrygd og arbeidsavklaringsperiode er svært viktige goder for de som blir rammet av langvarig sykdom eller skade. Storebrand VEL er et tilbud til den som selv ser at hen har ressurser og motivasjon, men «bare» trenger hjelp i en periode.
Statistisk er diagnosene som oftest fører til uførhet lettere psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager. Vi mener at dette ikke burde være årsaker til å bli holdt varig utenfor, hvis en selv ønsker å finne en vei tilbake, enten i delvis eller full jobb. Vi vet også at den beste medisinen for disse diagnosene er å jobbe. Svært mange av oss vil oppleve helsemessige nedturer i løpet av livet. Samfunnet har mye å tjene på å skape mange flere påkjøringsfiler inn i arbeidslivet.
Vi ønsker drahjelp
Den store drømmen er å få drahjelp fra det politiske systemet, og vi har flere innspill til hva som kan redusere antall uføre.
Vi kunne gjort enda mer med andre rammer, som for lenge siden er foreslått i den politiske debatten om sykefravær. Hvis arbeidsgiver hadde betalt for deler av langtidsfraværet, tror vi at de ville hatt større motivasjon til å følge opp de sykmeldte.
Slik det er i dag, er det NAV som tar hele regningen for langtidsfraværet, og selv om NAV gjør en hederlig innsats, viser forskning at det er få sykmeldte som får tilstrekkelig jobbrettet oppfølging før man har vært borte fra jobb helt eller delvis i 12 måneder. Vi vet fra forskning og egne tall at dersom en er 100% sykmeldt, øker risikoen for varig frafall fra arbeidslivet for hver uke som går.
Vi ser også til våre naboland der forsikringsselskapene med uføredekning blir informert om risikoen mye tidligere. Da kan man i større grad også ta ansvar. Vi bør diskutere om dette kan være god medisin i det norske systemet.
Vil vi det sterkt nok?
Vi innledet med å si at vi kan om vi vil. Vi vet at penger, i form av inntekt eller sparte kostnader er motiverende for både små og store organisasjoner, også i Storebrand. I dette tilfellet bør vi se på samfunnsnytten av å unngå uførhet i rene penger. Summene samfunnet taper på at noen er utenfor kan, grovt regnet, brukes som en pekepinn på hvor mye det lønner seg å få folk tilbake i jobb.
I samfunnsdebatten om uførhet sies det ofte at en ung ufør koster samfunnet ca. 30 millioner, men kildene til dette er litt uklare. Vi har gjort noen egne svært konservative regnestykker på hvor mye som er tapt for hver enkelt ufør som har vært i arbeid før sykmeldingen.
En person som blir ufør som 30-åring med en lønn på 6G (781’), koster i dette regnestykket samfunnet rundt 18 millioner kroner, når man tar med tapt verdiskaping. Det samme tallet for en med dobbelt så høy lønn, er rundt 22 millioner kroner. Da er ikke utdanningskostnad regnet med, og det er ikke lagt inn forventet forfremmelse. Kostnaden for oss som privat forsikringsselskap er i det første tilfellet rundt 1,5 millioner og i det andre rundt 10 millioner kroner.
Vi har ikke råd til å la være
Summene bedriftene sparer på å unngå vikariater, nyrekrutteringer og ekstra belastning på gjenværende ansatte, bør også regnes med. Vi spurte våre bedriftskunder om sykefravær og utfordringer i 2024. Da kom både belastning på gjenværende ansatte og vanskeligheter med nyrekrutteringer høyt på listen over bedriftenes bekymringer.
Og selv om det ikke er målbart i like stor grad er det en sterk motivasjon for oss å vite at mennesker blir friskere av å jobbe, og at verdien for enkeltmenneskene er veldig høy målt i livskvalitet. Utenforskap gir både psykiske plager og skaper en vanskelig sosial arv der forskningen viser at barn av uføre oftere selv blir uføre.
Så er det selvsagt slik at vi ikke klarer å hjelpe alle, og vi kan ikke garantere at de vi hjelper står i jobb til de er 67 år, slik regnestykkene legger til grunn. Likevel mener vi regnestykkene setter innsatsen samfunnet gjør i dag i et godt perspektiv. Det er et enormt gap mellom hva samfunnet, næringslivet, enkeltpersonene og forsikringsselskapene taper og hva vi er villig til å bruke på å få personen tilbake i jobb. Vi vil gjerne bidra til at samfunnet ser på mennesker utenfor arbeid som ressurser i reserve, i stedet for mennesker uten en jobbfremtid.
Fremtidens demografi forsterker disse utfordringene. Med langsiktbrillene på har vi ikke råd til å la så mange falle ut av arbeidslivet nå. Vi trenger at 30-åringen jobber til han er 70 år for å ta vare på de som i dag er i femti og sekstiårene når de blir gamle.
I 2025 feiret Storebrand 30 år med bærekraftige investeringer. For oss handler bærekraft om robusthet på lang sikt, stabilitet som gir solid verdiskaping og grunntanken om å få mer ut av mindre gjennom respekt for råvarer og ressurser. Det handler i bunn og grunn om å ta vare på verdiene man har og sørge for at rammene rundt verdiene er forutsigbare og langsiktige.
Arbeidskraften er den største verdien samfunnet vårt har, menneskene er de viktigste ressursene i norske arbeidsplasser og helsen er den største verdien til hver enkelt av oss. Å sikre arbeidsdeltagelse for flest mulig er med på å skape et mer robust samfunn og en fremtid vi alle kan glede oss til. Det handler om å sikre en solid velferdsstat, fordi det gagner oss alle.
Storebrand mener at ved å bruke mer ressurser på å forhindre at mennesker faller ut, så vil både Storebrand og samfunnet få mye mer tilbake over tid. Med Storebrand VEL viser vi at vi også tør å gjennomføre det.
Slik fungerer Storebrand VEL
• Ansatte som opplever sammensatte helseutfordringer kan melde inn sak. Ledere oppfordres til å anbefale VEL når de tror en medarbeider kan ha nytte av tjenesten.
• Det forebyggende VEL-teamet gjør en vurdering av hva som skal til for å øke den ansattes arbeidsevne. VEL er ikke en helseforsikring der ansatte selv kan bestille behandling.
• Kandidater får en individuelt tilpasset plan, som kan omfatte helsefaglig støtte, økonomisk rådgivning, karriereveiledning eller annen relevant oppfølging.
• All kontakt er konfidensiell, og teamet har taushetsplikt.
• Oppfølging fortsetter også etter at tiltakene er avsluttet, for å sikre varig effekt.
Fordeling av årsaker til sykefravær (2024)
• Psykiske lidelser: 30–35 % (+84 % siste 10 år)
• Muskel- og skjelettplager: 35–40 % (+18 % siste 10 år)
• Allment/uspesifisert (Stress, tretthet, slapphet, utmattelse): 15–20 % (+65 %)
• Luftveissykdommer: 5–10 % (+42 %)
• Andre diagnoser: 10–15 %
