Billigere eldre i ytelsesordninger

En avklaring fra Finansdepartementet slår fast at bedriftenes pensjonsutgifter for eldre ansatte kan bli lave. Faktisk kan utgiftene for ansatte over 67 år bli lavere enn for yngre ansatte.

Tradisjonelt har det vært en sammenheng mellom de bedriftsinterne aldersgrensene i et foretak og pensjonsalderen i tjenestepensjonsordningen bedriften har. Etter pensjonsreformen og nylige endringer i arbeidsmiljøloven med hensyn til når arbeidsgiver kan si opp eldre ansatte uten annen grunn enn alder, har imidlertid dette forholdet mellom når en person må slutte å jobbe og hvor lenge pensjonsopptjeningen skal fortsette blitt mer uklart.

Det har de senere årene blitt langt enklere for eldre arbeidstakere å bli stående lenge i jobb. Uklarheter i pensjonsregelverket har sammen med denne økte fleksibiliteten ført til at mange arbeidsgivere og arbeidstakere har vært noe usikre på hvordan tjenestepensjonen skal håndteres for de som fortsetter i jobb etter 67 år, som tidligere var den vanlige alderen for uttak av tjenestepensjon.

I Norge er det obligatorisk for alle foretak å opprette en tjenestepensjonsordning for de ansatte. Alle ansatte skal i utgangspunktet være medlem av den samme ordningen, og alle skal få pensjonsopptjening mens de er ansatt. Et relativt vanlig benyttet unntak fra regelen om at alle ansatte skal være med i samme ordning er at det er tillatt å «lukke» en eksisterende pensjonsordning og opprette en ny ordning for alle nyansatte.

Uklart krav til opptjening for eldre i ytelsespensjon

Det finnes tre ulike typer tjenestepensjonsordninger som gir arbeidsgiver fradragsrett for innbetaling til pensjon i Norge; ytelsespensjon, innskuddspensjon og «hybridpensjon», som er en ny type pensjonsordning som er en mellomting mellom ytelses- og innskuddspensjon.

I innskuddsordninger og hybridordninger er den økte fleksibiliteten med hensyn til avgangsalder for eldre ansatte udiskutabel i og med at det som skal betales inn av arbeidsgiver er en viss prosent av den ansattes lønn til enhver tid. I ytelsesordninger er det imidlertid mer uklart. Her vil pensjonen på et tidspunkt bli «fullt opptjent», det vil si at det er betalt nok midler til å sikre full pensjon.

Det kan stilles spørsmål ved om det er rimelig at de ansatte skal få ytterligere pensjonsopptjening etter at pensjonen er fullt opptjent. Men med innføringen av obligatorisk tjenestepensjon og sett hen til likestilling med innskuddspensjon, er det i  lovverket for ytelsesordninger presisert at også ansatte med full opptjening i en ytelsesordning skal sikres fortsatt pensjonsopptjening.

Under beskrives reglene for pensjonsopptjening for ulike grupper eldre ansatte som er medlem i en ytelsesordning.

Ansatte som ikke har full opptjening

Ansatte som ikke har full opptjening skal fortsette opptjeningen i ytelsesordningen inntil de får full opptjening. Dette innebærer for eksempel at en ansatt med 20 opptjeningsår ved 67 år vil kunne få 23 opptjeningsår ved 70 år dersom vedkommende fortsetter i arbeid. Pensjonen skal likevel beregnes ut fra lønnen og den antatte folketrygden vedkommende ville fått ved 67 år. Det skal med andre ord ses bort fra endringer i lønn og folketrygd etter 67 år. 

Ansatte med full opptjening

For ansatte som har full opptjening ved 67 år har det inntil nylig vært mer uklart hva slags pensjonsopptjening som kreves. Finansdepartementet har imidlertid nylig i et brev til NHO slått fast at ansatte med full opptjening i ytelsesordningen ikke har krav på annet enn pensjonsinnskudd i en innskuddsordning på 2 % av lønn mellom 1 og 12 G (G er grunnbeløpet i folketrygden, p.t. lik kr 90 068), det vil si innskudd i en ordning etter minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Arbeidsgiverne behøver altså ikke å gi et høyere innskudd og behøver ikke vurdere om innskuddet vil være så stort at det gir om lag samme årlige opptjening av pensjon som ytterligere opptjening i ytelsesordningen.

Ansatte som har full opptjening kan likevel være med i ytelsesordningen dersom bedriften ønsker det, men da på andre vilkår enn øvrige ansatte. For eksempel kan de få ytterligere opptjening, for eksempel ved at en ansatt med 30 opptjeningsår ved 67 år vil kunne få 33 opptjeningsår, det vil si 33/30 av full pensjon, ved 70 år.

Alternativt kan disse ansatte altså få opptjening i en innskuddspensjonsordning. En annen mulighet er «engangsbetalt alderspensjon» etter lov om foretakspensjon, men dette produktet er så å si ikke i salg i Norge. Det er ikke åpnet for at det kan gis hybridordning for disse ansatte, noe som kan se ut til å skyldes en forglemmelse ved utformingen av regelverket for hybridordningen.

Finansdepartementets avklaring er åpenbart veldig gunstig for arbeidsgivere som har ytelsesordning og ønsker å betale minst mulig for eldre arbeidstakere. Tabellen under viser eksempler på premienivået for ulike inntektsnivåer i henholdsvis en 66 % ytelsesordning og en innskuddspensjonsordning på lovens minimumsnivå, det vil si et innskudd på 2 % av lønn mellom 1 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (p.t. 90 068 – 1 080 816 kroner).

Forutsetninger: Premie ved 67 år for 1 /30 ytterligere opptjening i ytelsesordningen, antatt uttak av ytelsespensjon fra 68 år, Folketrygden er beregnet etter Finans Norges bransjeavtale med en grunnpensjon som for gifte, ingen lønnsvekst som gir utslag i pensjon etter 67 år, fødselsår 1948, mann, innskudd lik 2 % av lønn mellom 1 og 12 G i innskuddspensjonsordningen, dødelighet lik Finanstilsynets dødelighet K2013, grunnlagsrente lik 2 % i premien for ytelsespensjon.

Det er for øvrig interessant at ansatte med innskuddspensjon eller hybridordning har krav på samme innbetaling som andre ansatte også etter 67 år, mens ansatte i ytelsesordninger ikke har krav på like god opptjening til pensjon som yngre arbeidstakere dersom de har et gitt antall opptjeningsår. Også lønnsvekst etter fylte 67 år behandles ulikt. I ytelsesordninger skal det ses bort fra lønnsvekst, mens dette vil gi økte innskudd i innskudds- og hybridordninger.

Nyansettelse av eldre

Bedriften kan fastsette at nyansatte som er eldre enn 57 år ikke skal meldes inn i ytelsesordningen selv om bedriften har en slik ordning, eventuelt bare meldes inn på særskilte vilkår. Arbeidstakeren skal ellers meldes inn i en innskuddspensjonsordning eller en ordning med «engangsbetalt alderspensjon» som nevnt over.

Billigere eldre – av flere grunner

Avklaringen fra Finansdepartementet fører til at det kan være langt rimeligere å la ansatte fortsette i arbeid etter 67 år enn å få inn yngre ansatte.

Det er imidlertid ikke bare på grunn av mindre pensjonsopptjening ansatte over 67 år blir billigere enn yngre ansatte. De som er over 67 år skal nemlig heller ikke ha premie-/innskuddsfritak (en forsikringsordning som sikrer fortsatt pensjonsopptjening ved uførhet), og de kan heller ikke være med i en eventuell uførepensjonsordning bedriften måtte ha. Dette skyldes at både premie-/innskuddsfritak og uførepensjon opphører ved 67 år.